Forposten nr 2 -2012

48
meninger
”At Forsvaret skal kunne drive maksimal styrketrening
forsvarlig og effektivt er på ingen måte
uoverkommelig, og utvilsomt verdt innsatsen”
behovet for instruktører øvelsene forårsaker. Et slikt
kompetansekrav bør ikke være en avgjørende hindring
i Forsvaret, en organisasjon som legger beundringsverdig
mye innsats i å effektivisere alle prosesser ved
hjelp av kunnskapsøkning. I forlengelse av siste poeng
er det betenkelig å merke seg at Krigsskolen, Hærens
kompetansesenter for fysisk fostring, har ett av Forsvarets
dårligste styrkerom målt ut ifra forholdet mellom
isolerende treningsmaskiner og utstyr og areal for
frivektøvelser. Kostnadene til et par løfteplattformer
med tilhørende olympisk stang og vektskiver er små i
forhold til de fleste treningsmaskiner, og den potensielle
effekten er langt større. I tillegg har Krigsskolen lang
erfaring med å utnytte kompetanse og erfaringer fra
olympiatoppen, så hvorfor ikke utnytte denne samme
ressursen på styrkefronten? Man kan undre på hvor en
bevissthetsendring i Hæren skal komme fra hvis ikke
fra det aktuelle kompetansesenter.
Når en god grunnstyrke er bygget opp, kan mye av
styrketrening gjennomføres under mindre enn optimale
forutsetninger, på samme måte som man gjør med utholdenhet
(løping og svømming i all slags vær) og lokal
utholdenhet (felthinderbaner, rifle-gymnastikk mm.).
Eksempler kan være å flytte svært tunge, uregelmessige
gjenstander korte distanser eller over hindringer.
Strongman-trening er en god modell som ofte blir oversett
fordi det er lett å glemme at det er treningsmengden
og ensidig fokus som gir strongman-utøvere deres
karakteristiske fysikk. Essensen i denne treningsformen
er ikke annet enn at maksimal styrke skal utfordres av
motstand i form av dagligdagse gjenstander (flytte tønner,
løfte tømmerstokker eller dra biler).
Ser en på utholdenhetstreningen i Forsvaret, er denne
preget av relevante tester, herunder marsjmerket, andre
pakningsløp og infanteriløp, og basistrening som har
mye til felles med toppidretten, herunder forskjellige
intervallformer. Forskjellen i kvalitet blir dermed påfallende
når en ser på maksimal styrketrening. Ferdigheten
blir ikke testet; de kjente styrketestene måler egentlig
lokal utholdenhet, som unektelig er en viktig ferdighet,
forposten
men som likefullt ikke dekker samme behov. Den
maksimale styrketreningen som Forsvaret i stor grad
legger opp til med det utstyret som anskaffes til leirenes
styrkerom er av en form sterkt preget av bodybuilderprinsipper
som fra 1970-tallet fikk økende innflytelse i
den da fremvoksende kommersielle treningsindustrien.
Denne treningsformen er kjennetegnet av fokus på
isolasjonsøvelser ved bruk av maskiner og stativer som
tillater én spesifikk bevegelse. Bodybuildere foretrekker
slike øvelser fordi hovedeffekten av disse er muskelvekst.
I kommersielle treningssenters syn har de også
den bonusen at de krever lite eller ingen opplæring å
bruke, noe som sparer utgifter til instruktører. Ulempen
med isolasjonsøvelser er imidlertid at den resulterende
muskelveksten ikke medfører en proporsjonal økning
i faktisk styrke. For bodybuildere er dette uviktig, men
for soldater bør det bety noe at de blir tyngre (mer
oksygen- og næringskrevende) uten en tilsvarende,
rettferdiggjørende styrkeøkning.
Forsvaret har vært flinke til å utnytte lærdom fra norsk
toppidrettsmiljø når det gjelder trening av de andre
fysiske ferdighetene, og det er ingen grunn til ikke å
gjøre det samme med styrketrening. Et påfallende trekk
ved Olympiatoppens basistreningsprinsipper er den utstrakte
bruken av frivektøvelser og andre funksjonelle
bevegelser, samt et like påfallende fravær av maskiner.
Kompetanseløftet som kreves for at treningsledere i
At Forsvaret skal kunne drive maksimal styrketrening
forsvarlig og effektivt er på ingen måte uoverkommelig,
og utvilsomt verdt innsatsen.
For sivile firma der resultat måles i profitt kan vi
unnskylde at de tar den letteste løsningen. Det samme
gjelder ikke i Forsvaret, der resultat måles i utført oppdrag
og levende kamerater.
Kilder: 1: Effect of leg strength on the incidence of
lower extremity overuse injuries during military training,
The, Hoffman, Jay R, 1999.