Forposten nr 2 -2012

I uken før vi tok sommerferie ble det gjennomført en
frivillig underskriftkampanje angående befalsordningen
for kadettene på Krigsskolen. 150 av de daværende
kadettene sa seg enig i skrivet som ble sendt til GIH
og befalsorganisasjonene. Bakgrunnen for at dette ble
gjennomført var i forbindelse med en brief kull Eriksen
hadde med Rune Wenneberg. I etterkant av briefen ble
det stilt spørsmål angående status på arbeidet med ny
befalsordning. Det kom da frem at GIH følte det var
mange engasjerte befal og offiserer i sin Hær, men at
han hadde få konkrete skriftlige meninger å ta med
videre i sitt arbeid. Vi ønsket å vise at kadetter har
meninger og synspunkter i denne saken, og håpet med
dette at saken ville få noe mer fortgang. De kjernepunktene
vi valgte å ta med i skrivet vårt var:
- At aldersgrensen på 35 år må fjernes. Dette mener
vi er viktig for at en kan sikre seg forutsigbarhet for
befalet som ikke ønsker å ta akademisk utdannelse. I
tillegg vil det være med på å sikre at kritisk kompetanse
forblir i organisasjonen.
- Et tilpasset grads – og lønnssystem må etableres:
Vi må få på plass et system som ivaretar utvikling og
vekst gjennom hele karrieren til spesialistbefalet. Disse
skal ha muligheten for en vertikal karriere, med grads
– og lønnsopprykk som følger med. Et godt alternativ
her er NATO OR 1-9 systemet. Dette vil forenkle samarbeidet
med andre land, samt gi spesialistbefalet den
anerkjennelsen de fortjener også internasjonalt.
- Et tilpasset akademisk utdanningsløp:
Med et nytt befalskorps må det også følge et akademisk
utdanningsløp som ivaretar befalets profesjonsmessige
kunnskaper og gjør han/henne i stand til å samvirke
med offiserer på respektive nivå. Det kan ikke være
slik at selv om spesialisten skal arbeide på et lavere
akademisk nivå enn de som er krigsskoleutdannet så
Kadettene
om
underoffiserskorpset
Av: Tom Erik Holmen og Lars Tørudstad
holder det med 1 år befalskole. Vi mener at det skal
være mulighet for å forbli på respektivt nivå over
lengre tid, men det må være en utdanningspakke som
følger med, slik at man sikrer at befalet utvikler seg
hele tiden. Samtidig som man etter hvert beveger seg
oppover i systemet så vil man få mer og mer ansvar.
En bataljonsersjant må ha kompetanse som gir han
mulighet til å samarbeide med offiseren på samme nivå.
En slik sersjant må også vite mye om ledelse, strategi og
taktikk. Dette må han/hun utdannes i.
Vi skal heller ikke glemme grenaderene og de vervede
soldatene i organisasjonen vår. Det må også legges
til rette for at det skal være mulig å være soldat over
lengre tid enn det er nå. I Telemark bataljon er allerede
er mye av kompetansen fra Afghanistan borte, fordi
grenaderen ikke ser en fremtid i det å være soldat over
flere år. Å være soldat i Norge gir deg ingen kvalifisert
kompetanse eller utdanning som kan nyttes i det sivile.
Muligheten per i dag er å være soldat i maksimalt 6-9
år, deretter har ikke Forsvaret ”bruk” for deg mer. Derfor
blir det som å sette livet på pause i årene du er inne
som grenader. Hvis ikke Forsvaret gjør noe med dette i
form av økonomiske, utdanningsmessige eller mulighet
for lengre tjeneste, er vi redd for at tjenestetiden for den
enkelte grenader vil bli enda kortere.
Det er flere stillinger i de andre bataljonene som også
har blitt vervede, rett og slett fordi det er et stort behov
for å holde på kompetanse over tid. Prosessen med å
få på plass et helhetlig godt fungerende system krever
både stor vilje fra ledelsen i Forsvaret og sentrale politikere.
Vi ser frem til å følge arbeidet med å holde på
kompetansen i Forsvaret videre. Og håper at flere blir
med på dra lasset mot et samlet syn, som reflekterer
forposten
45