Forposten nr 2 -2012

28
meninger
“Noen har gått Norge på langs og ser ikke på fysiske prøvelser som de
største utfordringene, men kan for eksempel oppleve engelsk diktanalyse,
interkulturell kommunikasjon eller kurset “takt og tone” som mye mer
krevende.”
satte ord på noe vi innenfor ikke så lett ser: ”Som mange
andre steder handler utdanningen her om å lære seg
kunnskaper og ferdigheter, men å uteksamineres som
offiser innebærer å tilegne seg holdninger og identifisere
seg med den militære profesjon.” En militær leder identifiserer
seg med profesjonen gjennom sin innsikt knyttet
til profesjonens krav og utfordringer, men også gjennom
evnen og viljen til å møte disse kravene. En slik innsikt
og identifisering blir dermed brobyggeren mellom friheten
og nødvendigheten.
Etter hvert skal kadettene gjennom møte med ulike utfordringer
utvikle noe mer enn et kognitivt forhold til
sine personlige forventninger og skolens utviklingsmål.
Utfordringene utdanningen gir er kombinasjoner av fysiske
og psykiske utfordringer. Kadettene er, som folk
flest, forskjellige. Noen har gått Norge på langs og ser
ikke på fysiske prøvelser som de største utfordringene,
men kan for eksempel oppleve engelsk diktanalyse, interkulturell
kommunikasjon eller kurset “takt og tone”
som mye mer krevende. Forberedelser, gjennomføring og
evaluering av læringsaktivitetene er transparente prosesser.
Innsatsen er synlig for medkadetter og lærekrefter.
Det skal skapes relasjoner mellom individ og kollektiv
og kadettene skal gradvis se seg selv i praksisfellesskapets
perspektiv.
Det er viktig for kadettenes identitetsutvikling at de kan
få oppleve deltakelse og inkludering i det militære profesjonsfellesskapet.
Opplevelsen av identitet gjennom
møte med utdanningens utfordringer gir kadettene en
første erfaring med hvordan fellesskapet responderer
på deres engasjement og vilje til innsats. Det er selve
grunnlaget for kadettenes tilknytning til og forpliktelser
overfor fremtidige praksisfelleskap. Et fellesskap
hvor den enkeltes vilje først og fremst vil være koblet
til en identitet som offiser. Men kadettenes vilje skal ha
effekt på andre, ikke bare kadetten selv. En gammel,
men anerkjent metode for å gjøre synlig ens vilje for de
en leder, er eksempelets makt. Eksempelets makt i kommunikasjonen
av egen vilje til de du leder, er total. Vis
vei. Å tilfredsstille den militære profesjonens normer,
krav og forventninger blir etter hvert en viktig del av
kadettenes opplevde profesjonsidentitet.
Kadettene forteller selv at mestring er noe de føler står
sentralt når de skal skape seg en identitet. Det å kunne
håndtere de situasjonene de kan bli utsatt for og stå løpet
ut, gjør dem spesielle og skaper identitet. Mestring-
forposten
saktiviteter som Krigsskolen gjennomfører viser kadettene
behovet for samarbeid, der kollektivets innsats er
avgjørende. Aktivitetene lar også kadettene erfare at når
usikkerheten blir stor er det lite som blir gjennomført
uten tydelig og godt lederskap. Ledelse som fenomen, og
fokuset på lederrollen, blir hyppig debattert av kadettene
i utdanningsløpet. Ledelse og lederen som ideal står
sterkt i kadettenes bevissthet.
De ulike mestringsarenaer som skimarsjer, fjellkurs og
stridskurs gir skolen en spesiell mulighet til å la kadettene
erfare og reflektere over lederen som ideal, også i
ekstremsituasjoner. Da får de se hvor godt forberedt de
er på de ledelsesutfordringene som oppstår når soldater
blir slitne, kalde, rådville, usikre og føler frykt? Når selv
de selvsagte gjøremål ikke blir gjort uten tydelig og godt
lederskap. Kadettene får også kjenne på konsekvensene
av en eventuell likegyldighet som rådde da de pakket utstyret
sitt. Det er kleint å stå på Hardangervidda i mars
med utilstrekkelige klær og en primus som ikke virker.
Som ledere blir kadettenes valg og føringer -, eller mangel
på valg og føringer, - en tydelig konsekvens av, og uttrykk
for ikke bare deres kunnskaper og ferdigheter, eller
mangel på sådanne, men like mye deres vilje til å lykkes
og deres manglende aksept av å mislykkes. Da synliggjøres
og trenes viljen til å gjøre det som er nødvendig.
Men kadettene må også kunne lære av det som gikk
galt. Viljen til å unngå å gjenta feil er en forutsetning for
viljen til suksess, og en god påminnelse om viktigheten
av å være tro i det små og gjøre seg umak i detaljer som
ikke nødvendigvis synes så viktige før det går galt.
All trening tar nødvendigvis fatt i deler av helheten. Slik
er det også med viljetreningen. Uten forutgående trening
på enkle øvelser blir ofte effekten av sammensatte øvelser
dårligere, noe som kan gi lav følelse av det å mestre.
Derfor har de små hyppige treningsøktene av viljen
større verdi enn vi kanskje ser der og da.
I vår iver etter å trene viljen er det lett å glemme to viktige
forhold. For det første er et klart ja til et alternativ
eller en utpekt retning samtidig et klart nei til et annet
alternativ eller annen retning. I tillegg kan ikke en leder
uttrykke sin vilje om alle forhold. Det er verken ønskelig
eller mulig. Derfor må trening av viljen ta inn over seg at
hva du velger å ikke gi føringer på også er et valg og en
del av det å ville noe – med de konsekvenser det måtte få
for om du løser oppdraget.