Forposten nr 2 -2012

“Vi må faktisk demonstrere at vi har vilje til å stå løpet ut
og at kostnadene blir for store for motstanderen dersom han
trosser vår vilje.”
Jernkraft mot hjernekraft
Den tyske militærteoretikeren Clausewitz ser på vilje
og ressurser som to faktorer som ikke kan skilles fra
hverandre. Mange krigshistoriske eksempler understreker
historien om at Goliats fysiske kapasitet ikke
var nok til å beseire David (f.eks. Napoleon mot spanjolene,
USA versus Viet Cong og NATO versus Taliban).
En sentral del av utdanningen ved Krigsskolen dreier
seg derfor om å trene opp viljen til den enkelte kadett.
Denne viljetreningen følger to akser. For det første jobber
vi med forståelsen av hva krig er (og ikke er). For
det andre trener vi på den enkelt kadetts vilje til seier,
også under ekstreme situasjoner.
Men hva har forståelse for krig å gjøre med vilje? Svaret
er like enkelt som det er komplisert. Vi kan enkelt si at
alle væpnede konflikter består i bunn og grunn av kampen
mellom viljer. Som militær leder skal du true med,
og om nødvendig bruke militær makt for å påtvinge
motstanderen din vilje. Men, siden du som militær leder
ikke opererer i et vakuum må du ha klart for deg hva det
er din sjef vil at du skal oppnå som en del av en større
plan. For å få dette til må du forstå intensjonen og viljen
til din nærmeste sjef og sjefen to nivå over deg. Men du
må også opparbeide en forståelse for motstanderens intensjon
og vilje. Hva vil motstanderen oppnå og hva skal
til for å bryte ned denne viljen? Disponeringen av militære
styrker og trusselen om bruk av vold mot motstanderen
er derfor først og fremst rettet mot hjernekraften
og viljen til motstanderen, ikke ”jernkraften.” Konflikter
og krig oppstår mellom mennesker og folk, men det er
vanskelig å peke på en enkelt fellesnevner for årsaken til
krig og væpnet konflikt. Den ene partens (over)vurdering
av sin egen styrke i forhold til motparten ser ut til å
gå igjen som utløsende faktor for en eskalering fra konflikt
til konfrontasjon eller krig. Militære ledere må derfor
forstå at ord og handling må henge sammen. Offisielle
uttalelser må følges opp av konkrete handlinger som
blir forstått av motstanderen. Vi må faktisk demonstrere
at vi har vilje til å stå løpet ut og at kostnadene blir for
store for motstanderen dersom han trosser vår vilje.
En inngående forståelse av krig og konflikt som kamp
mellom viljer er imidlertid ikke nok. Den militære lederen
må også ha en personlig viljestyrke til å tvinge organisasjonens
vilje igjennom. Til det kreves det personlig
mot og utholdenhet, ja viljestyrke.Ved opptak til og i
begynnelsen av sin utdanning, får alle kadettene samme
spørsmål. Hvorfor er du her, hva er det du vil, hva er det
du ønsker og hva tror du at du kan bidra med? Hva er
meningen med det du nå vil begynne på? Hensikten er
å bevisstgjøre kadettene på sine egne holdninger til det
valg de har tatt og hva de ønsker å få til. Spørsmålene gir
samtidig Krigsskolen en sjanse til å gjøre våre forventninger
og krav klare. Dette er begynnelsen på en utdanning
som skal utvikle kadettene til offiserer som er gode
nok for Forsvaret. Kadettene skal, gjennom utdanningen,
bli mer klar over hvem de er. Identitet og selvinnsikt
styrer viljen og handlingene.
Idrettspsykologene snakker gjerne om viljens fire deler:
besluttsomhet, utholdenhet, anstrengelse og glede. Skal
kadettene komme så langt som til å lede seg selv og andre
med glede, på tross av alle anstrengelser og farer,
må de kunne si som stemmen i Ibsens skuespill Keiser
og Galilæer: «Friheten og nødvendigheten er ett» og
kadetten må i sin offisersgjerning «ville det han må».
En Blindernstudent, som tok et semester på Krigsskolen,
forposten
27