Forposten nr 2 -2012
Forposten nr 2 -2012
Forposten nr 2 -2012
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
60<br />
ETTER endt tjeneste<br />
Om å faktisk TA ansvar<br />
Lyden av Whiskyflaskene som klirret vekket Sersjant<br />
Steiner. Hvor lenge hadde han sovet? Det føltes som en<br />
evighet. Begynte han å dra på årene? Han hadde vondt<br />
i hodet, minner om nachspielet hvor ei lokal dame med<br />
navn Ivica hadde gitt han to tette fløy passerte i revy.<br />
Flaskene klirret mer en før, kroppen føltes noe tyngre<br />
enn vanlig og damen fra nachspielet virket ekstra sliten<br />
nå. Dette på tross av at Steiner hadde opplevd utallige<br />
nachspiel på både Maukstadmoen, Gimlemoen og enkelte<br />
avarter av nachspiel på Balkan tidlig 90-tall. Han<br />
veltet seg ut av sengen og fikk kommet seg over i ferdigstilling,<br />
100 pushups var måten han likte å starte dagen<br />
på. Det hadde det alltid vært. Om nå bare Balle Klorin<br />
hadde vært i nærheten så kunne han fått ut noe av det<br />
fysiske ubehaget ved å gi en menig en skikkelig strekk.<br />
Bare tanken på det fikk Sersjanten til å rikke på smilebåndet.<br />
Det kjentes rart, men litt godt også. Å smile var<br />
ikke hverdagskost for Steiner.<br />
Sersjant Steiner hadde akkurat fått svelget unna den<br />
første biten Snurring han pleide å nyte som variasjon fra<br />
sin daglige RSP da han på radioen hørte at Norge skulle<br />
trekke seg ut av Faryab og satte nesten maten i vrangstrupen.<br />
”HVA!?” tenkte han. Steiner kjente et ubehag<br />
i magen, og at magesekken krympet sammen og ville<br />
kvitte seg med Snurringen. Skulle Norge virkelig atter<br />
en gang gi slipp på nok et stykke lende? Var ikke tilbaketrekningen<br />
fra Tyskland, Libanon og Balkan nok?<br />
forposten<br />
Sersjant Steiner<br />
Skulle Forsvaret nok en gang bli nødt til å oppgi en av<br />
sine nyervervelser? Steiner bannet stille og stappet prisen<br />
under leppa og gikk ut for bøye noen spett mens han gav<br />
strekk til en tilfeldig vernepliktig i forsøk på å roe seg.<br />
Han gikk mot Stripa, kjente tyngden, forventningene<br />
og presset ved være underoffiser dukke opp igjen. Han<br />
måtte møte Obersten. Det var på tide å ta ansvar igjen.<br />
Mens han gikk i den friske vinterluften kom det til stadighet<br />
små flashback fra tidligere operasjoner som involverte<br />
hugging av raier, utskjelling av korporaler og<br />
sjanseløse vernepliktige som kavet i snøen. ”Gode tider,<br />
det,” tenkte han. Et og annet stormangrep mot fiendtlige<br />
panserdivisjoner flakket over netthinna. Gode minner.<br />
Noen vemodige også. Hans beste venn, AG3, som hadde<br />
lidt en skjebnesvanger pensjonering til fordel for plastikk<br />
og gassdrevet automatikk. ”Hva er galt med rekyl?”<br />
tenkte han i et ømt øyeblikk mens han løftet en M113<br />
ut av veien.<br />
Steiner meldte seg korrekt for Obersten, selv om han<br />
egentlig hadde svært lite til overs for Krigsskoleutdannede<br />
Oberster som ”ledet” fra et kontor. Obersten pratet om<br />
at Steiner manglet flere kurs i FOP som var innført mens<br />
Steiner hadde vært på ”permisjon”. Han ble bedt om å<br />
ta Krigens folkerett del 1 og 2, introduksjon i FIF og siste<br />
utgave av HMS-kurset i FOP´en. Da var nok til slutt nok<br />
for Steiner. Han kjørte neven i skrivebordet så eikeplaten
Change language