Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NS-EN 1995-1-1 Eurocode 5 vil gjelde parallelt med NS 3470-1 fram til 2010. NS 3470-1 vil bli trukket<br />
tilbake som <strong>no</strong>rsk standard senest mars 2010.<br />
Overføring av enkle krefter, strekk og trykk<br />
De enkelte bestanddelene av trevirke har forskjellig innvirkning på trelastens styrke. Enkelte deler<br />
har svært stor styrke, mens andre deler har lav styrke eller svært negativ innvirkning på de sterke<br />
delene. Trevirkets lange, hule cellulosefibre har svært stor strekkfasthet. Trykkfastheten til trevirke er<br />
mye lavere enn strekkstyrken.<br />
Dette kommer av at fibrene presses fra hverandre når man trykker i lengderetningen. Ved trykk har<br />
lignin stor betydning. Ligninet hindrer at fibrene kollapser og presses ut. Dermed er lignin med på å gi<br />
trevirke forholdsvis stor trykkfasthet. Forenklet kan en si at i trevirke er cellulosen armeringen, og<br />
ligninet er limet. Ved dimensjonering av trelast er det ofte snakk om bøyestyrke. Bøying er en<br />
kombinasjon av både strekk og trykk. Bøyefastheten vil derfor ligge mellom strekk- og trykkfastheten.<br />
Når en bjelke presses ned, vil det oppstå trykk i overkant og strekk i underkant.<br />
Trykk- og strekksone i en belastet bjelke. Fokus på tre.<br />
Egenskaper i ulike fiberretninger<br />
Vi kan dele treets fiberretninger i tre; langs fibrene og tvers på fibrene i tangentiell og radiell retning.<br />
Prøveresultater viser at trevirke har ulike egenskaper i ulike fiberretninger.<br />
Størst fasthet har trevirke utsatt for strekk parallelt med fiberretningen. Strekkfastheten vinkelrett på<br />
fibrene er <strong>no</strong>e er <strong>no</strong>e høyere i tangentiell enn i radiell retning.<br />
Trykkfastheten tvers på fibrene er ca 1/6 av trykkfastheten parallelt med fibrene, og minst<br />
trykkfasthet av de tre har den tangentielle retningen. Bøyefastheten ser ut til å være uavhengig av<br />
årringenes plassering i forhold til tverrsnittets x- og y-akse.<br />
Mekaniske forbindelsesmidler<br />
Norsk Standard (NS) og Europeisk Norm (EN)<br />
Ved beregning av treforbindelser vil Håndbok: Mekaniske<br />
treforbindelser – dimensjonering, utarbeidet av Treteknisk være til<br />
god hjelp. Håndboka er basert på dimensjoneringsprinsippene<br />
angitt i EN 1995-1-1:2004 Eurocode 5. Regler for dimensjonering<br />
av mekaniske forbindelsesmidler er gitt i Eurocode 5 kapittel 8,<br />
Connections with metal fasteners.<br />
En forbindelse består <strong>no</strong>rmalt av flere forbindelsesmidler. Ved<br />
flere forbindelsesmidler på rekke kan det i en del tilfeller ikke<br />
regnes full kapasitet på samtlige forbindelsesmidler. Når en<br />
forbindelse består av ulike typer forbindelsesmidler, kan<br />
forskjellige stivhetsegenskaper medføre at forbindelsens kapasitet<br />
blir lavere enn summen av de enkelte forbindelsesmidlenes kapasitet. Når krefter veksler mellom<br />
strekk og trykk, skal det tas hensyn til dette ved å korrigere dimensjonerende last.<br />
Ulike forbindelsesmidler<br />
Spiker<br />
Spikrete forbindelser omhandles i Eurocode 5 kapittel 8.3.<br />
Reglene gjelder for rund- og firkantspiker.<br />
Det gis regler for tverrbelastet spiker, aksialbelastet spiker og kombinert belastet spiker.<br />
12