Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Fukt<br />
I nyskåret trelast av for eksempel furu, vil fuktigheten variere fra 35 % til 130 %. Det største<br />
tverrsnittet i figuren vil ha en midlere fuktighet på 80 %. Det andre uttaket nærmest margen vil kun<br />
ha midlere fuktighet på 60 % på grunn av en større andel kjerneved. Trefuktigheten beregnes som<br />
forholdet mellom vekten av vannet i trevirket og vekten av trevirket i absolutt tørr tilstand uttrykt i<br />
prosent. Absolutt tørt trevirke har dermed 0 % fuktighet, mens fuktig yteved har over 100 %<br />
fuktighet. Kjerneveden har 35 - 40 % fuktighet og yteveden 110 -130 %.<br />
Typisk tørkesprekk i kvist, Fokus på Tre.<br />
Celleveggen begynner å tørke når det frie vannet i cellehulrommet er tørket ut. Fra ca. 28 %<br />
fuktighet, som tilsvarer fibermetningspunket, og ned til 0 % fuktighet vil bartre gjen<strong>no</strong>msnittlig<br />
krympe etter følgende verdier: tangentielt 8 %, radielt 4 %, lengde 0,3 % og volum 12 %.<br />
I praksis sier man at under fibermetningspunktet vil 1 % endring i trefuktigheten tilsvare ca. 0,25 %<br />
endring i tverrsnittsdimensjonen. Det kan være store individuelle forskjeller.<br />
Les mer om Tre og fuktighet i Teknisk småskrift 35 fra Treteknisk.<br />
Sopp og råte<br />
Halvparten av boligene i Norge vil i løpet av levetiden få<br />
byggskader, svært oftest forårsaket av fukt.<br />
Fukt vil i første omgang ofte kunne medføre utvikling av<br />
muggsopp innendørs, <strong>no</strong>e som kan gi helseplager og<br />
sykdom. Byggskader fremkommer for eksempel ved feil<br />
utførte byggdetaljer i klimaskjermingen, innebygd fukt<br />
fra byggeperioden samt taklekkasjer og vannskader i<br />
bruksperioden. Fuktutsatte bygningskonstruksjoner i tre<br />
kan lett utsettes for råtesopper. Den mest alvorlige av<br />
disse er ekte hussopp, som sprer seg raskt og bryter ned<br />
trematerialene. Angrep av ekte hussopp i bjelkelag. Foto: Mycoteam as<br />
Utbedring av en bygning med hussoppskader kan skje ved å<br />
fjerne angrepet trevirke og behandle omkringliggende<br />
materialer med soppdrepende midler, eller varme opp<br />
angrepne konstruksjoner da ekte hussopp dør ved<br />
temperaturer over 40 °C. Det er også mulig å drepe ekte<br />
hussopp med mikrobølgeteknikk. Over tid kan fukt i<br />
bygninger gi konstruktive skader som følge av fremvekst av<br />
råte- og fargeskadesopp. Ordet råte betyr i denne<br />
sammenheng en svekkelse av konstruksjonen på grunn av<br />
soppangrep.<br />
Omfattende, innvendig brunråteskade i bjelke. Foto: Mycoteam as<br />
Råtesopp er sopper som kan gi råte. Råtesoppen kan spre seg til friskt trevirke nær det råtne virket.<br />
Vanlige råtesopper er brunråtesopp, hvitråtesopp og gråråtesopp.<br />
8