Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

Bestandighet Armeringskorrosjon Under normale forhold er armeringen beskyttet mot korrosjon (passivisert) av betongens høye alkalinitet: pH >12,5. Passiviseringen oppheves ved karbonatisering eller for høyt kloridinnhold i betongen. Karbonatisering Luft inneholder ca. 0,03 % kullsyre (CO₂). Kullsyren diffunderer inn i betongen over tid, reagerer med betongens kalsiumhydroksid og danner kalsiumkarbonat. Denne prosessen kalles karbonatisering og fører til at betongens pH-verdi synker fra 12,5 til 9. Betong med pH
Sulfat/nitratsprengning Betong kan utsettes for denne typen nedbrytning fra aggressive grunnforhold (alunskifer) eller fra kjemisk produksjon som gjødningsfremstilling. Nedbrytningen skjer ved at reaksjonen gir en volumvekst i betongen, og det vil dannes et kraftig indre trykk som vil smuldre opp betongen fullstendig over tid. Sulfat/nitratsprengning kan elimineres gjennom anvendelse av sulfatresistent sement eller sement i kombinasjon med en pozzolan som silikastøv. Biologisk nedbrytning Betong kan angripes ved at bakterier skaper grunnlag for utvikling av svovelangrep eller sulfatangrep. Slike angrep er mest kjent fra avløpssystemet. Fra sulfater eller proteiner i kloakken vil det kunne dannes hydrogensulfider, som gjennom oksidasjon vil danne svovelsyre som er sterkt aggressivt for betongen. Dette forhindres best ved at kloakksystemet har god lufting og gjennomstrømming. Brannmotstandsevne Betong er i utgangspunktet et meget godt konstruksjonsmateriale med tanke på branntekniske forhold. Betong brenner ikke, avgir ikke farlige gasser, betong har en høy varmekapasitet og bidrar ikke til brannbelastningen. Men betongkonstruksjoner har sine klare begrensninger ved høye temperaturer i en brannsituasjon. Betongavskalling ved høye temperaturer kan fort føre til blottlegging av armeringen, som igjen kan føre til sammenrasing av konstruksjonen. Det er derfor svært viktig med riktig armeringsoverdekning. Overdekningen sammen med total elementtykkelse er bestemmende for brannmotstanden i en betongkonstruksjon. Betongavskalling skyldes i hovedsak et høyt fuktinnhold i betongen. Avskallingen under et brannforløp kan deles inn i tre typer. - Overflateavskalling skjer på overflaten av betongen i en tidlig fase av brannen, denne type avskalling påvirker fort armeringsoverdekningen - Avskalling av hjørner oppstår i første omgang på søyler/ dragere, og kan redusere betongoverdekningen der - Eksplosiv avskalling skjer ved hurtig oppvarming, er den farligste formen for betongavskalling fordi det da ofte blir forholdsvis ”store” flater som avskalles Ved å brannisolere betong vil man begrense faren for avskalling og blottlegging av armeringen. Brannisoleringen bidrar til å holde temperaturen under ca. 500˚C og man vil ikke få effekten med høy/rask temperaturendring. Ved brannisolering reduseres varmepåvirkningen avhengig av type brannbeskyttelse og tykkelse som benyttes. Beskrivelse av en branns påvirkning på konstruksjoner finnes i NS 3491-2. Når man kontrollerer bæreevne under brann, utnytter man de reservene som ligger i konstruksjonen som er dimensjonert i såkalt normaltilstand. Ved brannteknisk dimensjonering kan en regne disse reservene å være: - å redusere partialfaktorer for last og materialer til 1,0, mens det i normaltilstand regnes med høyere faktorer, - å beregne halve snølasten og regne med svært beskjeden vindlast, - å utnytte armering på ueksponert side av konstruksjonen til å ta en større andel av lasteffekten enn i normaltilstanden. 41
Page 1 and 2: Kompendium i faget BYG1271 MATERIAL
Page 3 and 4: 1 - Konstruksjonsvirke og limtre In
Page 5 and 6: Gode miljøegenskaper Bruk av tre b
Page 7 and 8: Tennarved er en type virkesfeil som
Page 9 and 10: Muggsopp forårsaker vanligvis ikke
Page 11 and 12: med konstant hastighet. Innbrenning
Page 13 and 14: Kramper Forbindelser med kramper om
Page 15 and 16: Trefiberplater Trefiberplater er en
Page 17 and 18: Limtre Fra Tautra kloster, årets b
Page 19 and 20: Råvarene er styrkesortert trevirke
Page 21 and 22: Forbindelsesmidler Vanlige forbinde
Page 23 and 24: Konstruksjonssystemer Limtreselemen
Page 25 and 26: Litteratur: Fokus på tre Treteknis
Page 27 and 28: Ulike prosjekter utført av Spennco
Page 29 and 30: Tilslaget må være fritt for forur
Page 31 and 32: kalium (K) og natrium (Na). Sement
Page 33 and 34: Størkningsretarderende stoffer St
Page 35 and 36: Armering må bindes opp i forskalin
Page 37 and 38: Den viktigste faktoren som innvirke
Page 39: Fiberarmering Fiberarmering er arme
Page 43 and 44: Betongens arbeidsdiagram Tøyningsk
Page 45 and 46: Noen betongprodukter Betongelemente
Page 47 and 48: Murtegl benyttes når veggen skal p
Page 49 and 50: Laboratorieøvelser i betong Følge
Page 51 and 52: 3 - Stål og aluminium Innhold Stå
Page 53 and 54: Stål i bygninger Typiske stålbygg
Page 55 and 56: typer og deler av bygg. I Veilednin
Page 57 and 58: Beregningsprinsipper Ved dimensjone
Page 59 and 60: Eksempel på overflatebehandling av
Page 61 and 62: Aluminium Aluminiumskonstruksjoner.
Page 63 and 64: Egenskaper Aluminium er et sølvfar
Page 65 and 66: Strekkprøving For å finne forhold

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?