Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

Fasthetsklasser og kvaliteter Limtre skal være produsert og merket i henhold til regler gitt i NS-EN 14080. Fasthetsklassene for limtre er definert i NS-EN 1194, evt. NS 3470-1. Norsk limtre produseres <strong>no</strong>rmalt i fasthetsklasse L40, GL32 og GL28. Lameller skal sorteres i henhold til NS-EN 14081. Ofte benyttes følgende kombinasjoner: For visuelt sortert virke: styrkeklasse C18 (innerlameller) og C30 (ytterlameller) (tilsvarer limtreklasse GL28c) For maskinelt sortert virke: styrkeklasse LS15 (innerlameller) og LS22 (ytterlameller) (tilsvarer limtreklasse GL32c) Limtre kan leveres i tre kvaliteter: Konstruksjonskvalitet: Limtre i gran eller furu, ingen visuelle krav til overflate og med vannfast mørkt eller lyst lim. Standardkvalitet: Høvles på fire sider. Ved synlige virkesfeil skal disse utbedres. Spesialkvalitet: Høvles på fire sider. Kvaliteten må være så god at kun to mindre virkesfeil pr. løpemeter kan forekomme og skal utbedres. Kontroll og merking Fabrikken kontrollerer kvaliteten daglig, i tillegg til ekstern stikkprøvekontroll fra eksternt kontrollorgan som er akkreditert av myndighetene. Limtre merkes med fasthetsklasse, for eksempel L40, produksjonsnummer, limtype I eller II (i henhold til EN 301)og produksjonsstandarden EN 386. Styrke og stivhet Limtre har omtrent samme fasthetsegenskaper som konstruksjonsvirke: - fastheten varierer med vinkelen mellom kraft og fiberretning - fastheten avtar med økende fuktighetsinnhold - fastheten avtar med økende belastningstid Konstruksjonselement av limtre har imidlertid høyere styrke og mindre spredning i styrkeegenskapene enn tilsvarende element i konstruksjonsvirke. For konstruksjonsvirke vil virkesfeilen være det svake punktet som kan gi brudd. Risikoen for at grove feil skal havne i samme snitt i enkeltlamellene i det sammensatte limtreelementet er liten. Når lamellene i limtretverrsnittet har omtrent samme styrke, betegnes dette homogent limtre. Siden bjelker får størst påkjenning i øvre (trykk) og nedre (strekk) del av tverrsnittet, benyttes best mulig kvalitet der. Ved bøyeprøving av limtresbjelke vil ofte stukning inntreffe på bjelkens trykkside først, men det endelige bruddet kommer på strekksiden ved en virkesfeil eller ved fingerskjøt i de nederste lamellene. Sannsynligheten for at en slik defekt finnes i de avgjørende lamellene blir større dess større tverrsnitt limtresbjelken har, dette kalles volumeffekten. 20
Forbindelsesmidler Vanlige forbindelsesmidler er spiker, treskruer, bolter, spikerplater, tømmerforbindere og stavdybler med stålplater innslisset. Tømmerforbinder, tosidig bulldogg Spikerplater Forbindelsesmidlene kontrolleres for aksialbelastning eller uttrekk, tverrbelastning og hullkanttrykk. Dette gjøres både for enkeltforbindelsesmidler som spiker, bolter og treskruer, og for grupper som i spikerplater, tømmerforbindere og stavdybler. Dimensjoneringsreglene tar hensyn til om det er tre til tre forbindelse eller for eksempel stål mot tre forbindelse osv. Håndbok Mekaniske treforbindelser - dimensjonering (Treteknisk) gir en rekke regler og tallverdier for kapasiteten på en rekke treforbindelsesmidler, og er basert på dimensjoneringsprinsippene angitt i NS-EN 1995-1-1, 1. utgave februar 2005 Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner. Treskrue Knutepunkt med innslissede stålplater og stavdybler Tverrsnitt Rektangulære tverrsnitt er det vanligste, men det produseres også I, L og T-tverrsnitt. Rørtverrsnitt som er rektangulære eller mangekantede kan også produseres, og de kan benyttes for eksempel til søyler eller master. Lamellene i limtre av gran er vanligvis 40 mm tykke, med bredder fra 80 til 220mm (med 20 mm sprang). I limtre av furu og trykkimpregnert furu er lamelltykkelsen 33mm. For krumme elementer med radius mindre enn 5 m, må lamellene være tynnere. En kan produsere bredere limtreselementer enn 220 mm ved å lime sammen flere elementer. Største høyde begrenses av høvelutstyret og er sjelden høgere enn 2 m. Lengden begrenses av praktisk håndtering under frakt og montasje. Vanlig lastebil kan ta med elementer opp til 10m, med semitrailer opp til 15 m, og med spesialbil og særskilt tillatelse av myndighetene opp til 30 m. 21
Page 1 and 2: Kompendium i faget BYG1271 MATERIAL
Page 3 and 4: 1 - Konstruksjonsvirke og limtre In
Page 5 and 6: Gode miljøegenskaper Bruk av tre b
Page 7 and 8: Tennarved er en type virkesfeil som
Page 9 and 10: Muggsopp forårsaker vanligvis ikke
Page 11 and 12: med konstant hastighet. Innbrenning
Page 13 and 14: Kramper Forbindelser med kramper om
Page 15 and 16: Trefiberplater Trefiberplater er en
Page 17 and 18: Limtre Fra Tautra kloster, årets b
Page 19: Råvarene er styrkesortert trevirke
Page 23 and 24: Konstruksjonssystemer Limtreselemen
Page 25 and 26: Litteratur: Fokus på tre Treteknis
Page 27 and 28: Ulike prosjekter utført av Spennco
Page 29 and 30: Tilslaget må være fritt for forur
Page 31 and 32: kalium (K) og natrium (Na). Sement
Page 33 and 34: Størkningsretarderende stoffer St
Page 35 and 36: Armering må bindes opp i forskalin
Page 37 and 38: Den viktigste faktoren som innvirke
Page 39 and 40: Fiberarmering Fiberarmering er arme
Page 41 and 42: Sulfat/nitratsprengning Betong kan
Page 43 and 44: Betongens arbeidsdiagram Tøyningsk
Page 45 and 46: Noen betongprodukter Betongelemente
Page 47 and 48: Murtegl benyttes når veggen skal p
Page 49 and 50: Laboratorieøvelser i betong Følge
Page 51 and 52: 3 - Stål og aluminium Innhold Stå
Page 53 and 54: Stål i bygninger Typiske stålbygg
Page 55 and 56: typer og deler av bygg. I Veilednin
Page 57 and 58: Beregningsprinsipper Ved dimensjone
Page 59 and 60: Eksempel på overflatebehandling av
Page 61 and 62: Aluminium Aluminiumskonstruksjoner.
Page 63 and 64: Egenskaper Aluminium er et sølvfar
Page 65 and 66: Strekkprøving For å finne forhold

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?