Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Gode miljøegenskaper<br />
Bruk av tre bidrar til å motvirke drivhuseffekten. Når trær vokser, omdannes CO2 til biomasse<br />
gjen<strong>no</strong>m fotosyntesen. Positiv tilvekst i skogen bidrar til at CO2 fjernes fra atmosfæren. Eldre trær<br />
bidrar mindre enn yngre, skogplanting er derfor et positivt bidrag til å motvirke drivhuseffekten.<br />
Produksjon av trematerialer og treprodukter krever lite energi ved fremstilling, og dette gir lavt<br />
utslipp av CO2. Når treet etter endt levetid enten brytes ned biologisk eller brennes, går CO2 tilbake<br />
til karbonsyklusen.<br />
Når bygget står ferdig starter bruksfasen. Miljøbelastningen vil da være mer avhengig av<br />
energiforbruket, som utgjør ca 75 % av byggets totale miljøbelastning. Utviklingen av stadig mer<br />
energieffektive bygg vil øke betydningen av miljøegenskapene ved de materialene som velges.<br />
Da tre er et relativt lett materiale, bidrar dette til mindre transportutgifter og mindre energibehov på<br />
byggeplassen.<br />
Tre og treprodukter kan gjenbrukes og gjenvinnes. Når bruksperioden for trematerialene er over, og<br />
materialene ender som rivingsavfall, kan materialet fortsatt benyttes på ulike måter. Gjenbruk er<br />
avhengig av god styrkesortering. Avfallet kan benyttes til nye konstruksjoner eller produkter, til<br />
plateindustrien eller som råstoff i bioenergiproduksjon.<br />
Energiforbruk<br />
Produksjon av treprodukter krever generelt mindre energi enn alternative produkter med andre<br />
materialer, og en stor del av energien som forbrukes, blir produsert ved å brenne bark og<br />
sekundærprodukter. Selv om energiforbruket i denne industrien er lav, vil det fortsatt være behov<br />
for å utnytte den bedre for å kunne konkurrere med andre materialer.<br />
Det er vanskelig å gi <strong>no</strong>e eksakt tall for energibehovet fordi produksjonssystemene varierer ganske<br />
mye fra bedrift til bedrift.<br />
Materiale Primær energibehov<br />
kWh/kg kWh/m3<br />
Skurlast 0,7 350<br />
Limtre 2,4 1200<br />
Sponplater 3,4 2210<br />
Betong 0,3 700<br />
Stål 5,9 46000<br />
PVC 18,0 24700<br />
Aluminium 52,0 141500<br />
Energibehovet ved fremstilling av ulike byggematerialer<br />
5
Change language