26.07.2013 Views

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Massivtre-konstruksjoner<br />

Massivtreelementer er<br />

treplanker som er lagt ved<br />

siden av hverandre eller i<br />

kryss lagvis og<br />

sammenføyd med lim,<br />

dybler eller stålstag.<br />

Treplankene danner et<br />

byggelement som <strong>no</strong>rmalt<br />

er 120 cm bredt og fra 3-4<br />

meter og opp til 13-14 meter langt. De krysslagte elementene er<br />

de vanligste og blir levert som 3-9 lags elementer avhengig av bruksområde. Massivtre kan brukes i<br />

alle typer bygg som boliger, næringsbygg skolebygg, barnehager og helsebygg.<br />

Elementene kan brukes som veggelement, dekkeelement, takelement, balkonger og<br />

svalganger. Bygging med massivtre er utviklet i Mellom-Europa siden midt på 90-tallet. Det er nå<br />

også økende interesse for denne byggemåten i Norden. Flere entreprenører har begynt å ta dette i<br />

bruk og de foreløpige resultatene viser at dette er en konkurransedyktig og kvalitetsmessig god måte<br />

å bygge på. En <strong>no</strong>rsk håndbok for bygging med massivtreelementer er utarbeidet av Treteknisk i<br />

samarbeid mellom en rekke FoU-miljøer og leverandører.<br />

Tømmer til lafting<br />

Det er ulike tradisjoner når det gjelder formen på tømmeret<br />

som brukes i tømmerbygg rundt omkring i landet. Klimatiske<br />

forskjeller, materialtilgang og lokale håndverkstradisjoner har<br />

ført til at det finnes et stort antall varianter av lafteteknikken. I<br />

tillegg benyttes i dag både maskinlaft og håndlaft. Selv om<br />

disse to teknikkene innebærer betydelig forskjell i produksjon<br />

og utseende, er de tekniske detaljløsningene og kravene i<br />

hovedsak de samme.<br />

Laftingen blir enkelt sagt laget av stokker som blir lagt vannrett og stablet oppå hverandre. Stokkene<br />

blir lagt i kryss, så de ligger i samme nivå i to parallelle vegger. Stokkene i de to tversgående veggene<br />

ligger en halv stokkhøyde høyere. I laftet blir stokkene hogd sammen med underhogg og overhogg<br />

som låser disse til hverandre.<br />

De mest utsatte stedene for fuktighet er de nederste laftestokkene, kalt<br />

svillstokker. Det er svært viktig at svillstokkene kommer godt klar av bakken.<br />

Det anbefales en minimumsavstand på 0,3 m over bakken. De ytre målene på<br />

grunnmuren bør være slik at ytterkanten på svillstokken ligger ca. 30 mm<br />

utenfor grunnmuren. Det bør også benyttes grunnmurspapp mellom stokk og<br />

grunnmur. Når svillstokkene velges ut, er det vanlig å benytte de største<br />

stokkene.<br />

De statiske forholdene i en laftevegg gjør at NS-EN 1995-1-1, 1. utgave februar<br />

2005 Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner ikke kan anvendes til<br />

dimensjonering. Taket og laftestokken over lysåpninger kan imidlertid<br />

dimensjoneres etter denne standarden.<br />

16

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!