Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Massivtre-konstruksjoner<br />
Massivtreelementer er<br />
treplanker som er lagt ved<br />
siden av hverandre eller i<br />
kryss lagvis og<br />
sammenføyd med lim,<br />
dybler eller stålstag.<br />
Treplankene danner et<br />
byggelement som <strong>no</strong>rmalt<br />
er 120 cm bredt og fra 3-4<br />
meter og opp til 13-14 meter langt. De krysslagte elementene er<br />
de vanligste og blir levert som 3-9 lags elementer avhengig av bruksområde. Massivtre kan brukes i<br />
alle typer bygg som boliger, næringsbygg skolebygg, barnehager og helsebygg.<br />
Elementene kan brukes som veggelement, dekkeelement, takelement, balkonger og<br />
svalganger. Bygging med massivtre er utviklet i Mellom-Europa siden midt på 90-tallet. Det er nå<br />
også økende interesse for denne byggemåten i Norden. Flere entreprenører har begynt å ta dette i<br />
bruk og de foreløpige resultatene viser at dette er en konkurransedyktig og kvalitetsmessig god måte<br />
å bygge på. En <strong>no</strong>rsk håndbok for bygging med massivtreelementer er utarbeidet av Treteknisk i<br />
samarbeid mellom en rekke FoU-miljøer og leverandører.<br />
Tømmer til lafting<br />
Det er ulike tradisjoner når det gjelder formen på tømmeret<br />
som brukes i tømmerbygg rundt omkring i landet. Klimatiske<br />
forskjeller, materialtilgang og lokale håndverkstradisjoner har<br />
ført til at det finnes et stort antall varianter av lafteteknikken. I<br />
tillegg benyttes i dag både maskinlaft og håndlaft. Selv om<br />
disse to teknikkene innebærer betydelig forskjell i produksjon<br />
og utseende, er de tekniske detaljløsningene og kravene i<br />
hovedsak de samme.<br />
Laftingen blir enkelt sagt laget av stokker som blir lagt vannrett og stablet oppå hverandre. Stokkene<br />
blir lagt i kryss, så de ligger i samme nivå i to parallelle vegger. Stokkene i de to tversgående veggene<br />
ligger en halv stokkhøyde høyere. I laftet blir stokkene hogd sammen med underhogg og overhogg<br />
som låser disse til hverandre.<br />
De mest utsatte stedene for fuktighet er de nederste laftestokkene, kalt<br />
svillstokker. Det er svært viktig at svillstokkene kommer godt klar av bakken.<br />
Det anbefales en minimumsavstand på 0,3 m over bakken. De ytre målene på<br />
grunnmuren bør være slik at ytterkanten på svillstokken ligger ca. 30 mm<br />
utenfor grunnmuren. Det bør også benyttes grunnmurspapp mellom stokk og<br />
grunnmur. Når svillstokkene velges ut, er det vanlig å benytte de største<br />
stokkene.<br />
De statiske forholdene i en laftevegg gjør at NS-EN 1995-1-1, 1. utgave februar<br />
2005 Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner ikke kan anvendes til<br />
dimensjonering. Taket og laftestokken over lysåpninger kan imidlertid<br />
dimensjoneres etter denne standarden.<br />
16