Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

More documents

Recommendations

Info

Massivtre-konstruksjoner Massivtreelementer er treplanker som er lagt ved siden av hverandre eller i kryss lagvis og sammenføyd med lim, dybler eller stålstag. Treplankene danner et byggelement som <strong>no</strong>rmalt er 120 cm bredt og fra 3-4 meter og opp til 13-14 meter langt. De krysslagte elementene er de vanligste og blir levert som 3-9 lags elementer avhengig av bruksområde. Massivtre kan brukes i alle typer bygg som boliger, næringsbygg skolebygg, barnehager og helsebygg. Elementene kan brukes som veggelement, dekkeelement, takelement, balkonger og svalganger. Bygging med massivtre er utviklet i Mellom-Europa siden midt på 90-tallet. Det er nå også økende interesse for denne byggemåten i Norden. Flere entreprenører har begynt å ta dette i bruk og de foreløpige resultatene viser at dette er en konkurransedyktig og kvalitetsmessig god måte å bygge på. En <strong>no</strong>rsk håndbok for bygging med massivtreelementer er utarbeidet av Treteknisk i samarbeid mellom en rekke FoU-miljøer og leverandører. Tømmer til lafting Det er ulike tradisjoner når det gjelder formen på tømmeret som brukes i tømmerbygg rundt omkring i landet. Klimatiske forskjeller, materialtilgang og lokale håndverkstradisjoner har ført til at det finnes et stort antall varianter av lafteteknikken. I tillegg benyttes i dag både maskinlaft og håndlaft. Selv om disse to teknikkene innebærer betydelig forskjell i produksjon og utseende, er de tekniske detaljløsningene og kravene i hovedsak de samme. Laftingen blir enkelt sagt laget av stokker som blir lagt vannrett og stablet oppå hverandre. Stokkene blir lagt i kryss, så de ligger i samme nivå i to parallelle vegger. Stokkene i de to tversgående veggene ligger en halv stokkhøyde høyere. I laftet blir stokkene hogd sammen med underhogg og overhogg som låser disse til hverandre. De mest utsatte stedene for fuktighet er de nederste laftestokkene, kalt svillstokker. Det er svært viktig at svillstokkene kommer godt klar av bakken. Det anbefales en minimumsavstand på 0,3 m over bakken. De ytre målene på grunnmuren bør være slik at ytterkanten på svillstokken ligger ca. 30 mm utenfor grunnmuren. Det bør også benyttes grunnmurspapp mellom stokk og grunnmur. Når svillstokkene velges ut, er det vanlig å benytte de største stokkene. De statiske forholdene i en laftevegg gjør at NS-EN 1995-1-1, 1. utgave februar 2005 Eurocode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner ikke kan anvendes til dimensjonering. Taket og laftestokken over lysåpninger kan imidlertid dimensjoneres etter denne standarden. 16
Limtre Fra Tautra kloster, årets bygg 2006, Moelven Limtre. Fra hjemmesiden www.moelven.com Innledning om limtre Historikk Limtreteknikken ble utviklet i Norden rundt 1900. Limtreproduksjonen ved Moelven Limtre AS ble etablert i 1959. Bruk Limtre blir mest brukt i bygninger, som industri-, lager- og idrettshaller, skoler, barnehager, parkeringshus, driftsbygninger i landbruket og bolighus. Limtre til gangbruer har vært brukt i mange år, men i de siste 20 til 30 årene har limtre blitt vanlig brukt også i kjørebruer med aksellast opp til 60 tonn, og i enkeltilfelle også 120 tonn (militære kjøretøyer). Dekket i kjørebruer lages av limtre i kjøreretningen spent sammen med stål på tvers, såkalt tverrspent dekke. 17
Page 1 and 2: Kompendium i faget BYG1271 MATERIAL
Page 3 and 4: 1 - Konstruksjonsvirke og limtre In
Page 5 and 6: Gode miljøegenskaper Bruk av tre b
Page 7 and 8: Tennarved er en type virkesfeil som
Page 9 and 10: Muggsopp forårsaker vanligvis ikke
Page 11 and 12: med konstant hastighet. Innbrenning
Page 13 and 14: Kramper Forbindelser med kramper om
Page 15: Trefiberplater Trefiberplater er en
Page 19 and 20: Råvarene er styrkesortert trevirke
Page 21 and 22: Forbindelsesmidler Vanlige forbinde
Page 23 and 24: Konstruksjonssystemer Limtreselemen
Page 25 and 26: Litteratur: Fokus på tre Treteknis
Page 27 and 28: Ulike prosjekter utført av Spennco
Page 29 and 30: Tilslaget må være fritt for forur
Page 31 and 32: kalium (K) og natrium (Na). Sement
Page 33 and 34: Størkningsretarderende stoffer St
Page 35 and 36: Armering må bindes opp i forskalin
Page 37 and 38: Den viktigste faktoren som innvirke
Page 39 and 40: Fiberarmering Fiberarmering er arme
Page 41 and 42: Sulfat/nitratsprengning Betong kan
Page 43 and 44: Betongens arbeidsdiagram Tøyningsk
Page 45 and 46: Noen betongprodukter Betongelemente
Page 47 and 48: Murtegl benyttes når veggen skal p
Page 49 and 50: Laboratorieøvelser i betong Følge
Page 51 and 52: 3 - Stål og aluminium Innhold Stå
Page 53 and 54: Stål i bygninger Typiske stålbygg
Page 55 and 56: typer og deler av bygg. I Veilednin
Page 57 and 58: Beregningsprinsipper Ved dimensjone
Page 59 and 60: Eksempel på overflatebehandling av
Page 61 and 62: Aluminium Aluminiumskonstruksjoner.
Page 63 and 64: Egenskaper Aluminium er et sølvfar
Page 65 and 66: Strekkprøving For å finne forhold

Kompendium Materiallære 2010.pdf - Ansatt.hig.no - Høgskolen i ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?