UFS 116 versjon 1.91 - Uninett

FAGSPESIFIKASJON FRA UNINETT
- Høyttalerløsning for talelyd må utformes slik at den akustiske koblingen mot mikrofoner på podiet
reduseres. Dette innebærer i praksis å tilpasse direktivitet (dekningsområde) og plassering for
høyttalerne slik at talelyd i størst mulig fokuseres mot amfiet/tilhørerne.
- I tillegg må det monteres en ekstra høyttaler for forelesers kontakt med fjern part. Denne skal kun
gjengi talelyd fra fjern part. I rom der det benyttes en egen fjernundervisningskonsoll foran første
rad i amfiet (se kapittel 8.3.1) integreres en aktiv høyttaler i konsollen. Alternativt monteres en
høyttaler innfelt i himling over podiet. Dette er den mest aktuelle løsningen i mindre rom.
- Foreleser benytter samme mikrofonløsning som for det øvrige talelydanlegget. Det anbefales å
primært benytte trådløse hodebøylemikrofoner i forbindelse med fjernundervisning.
- Spørsmål fra salen formidles ved hjelp av en trådløs håndholdt mikrofon eller ved at foreleser
gjentar spørsmålet. Det anbefales ikke hengemikrofoner over amfiet, da dette erfaringsmessig gir
problemer med bakgrunns-/aktivitetsstøy fra studentene.
- Ekkokansellering kan enten løses ved hjelp av DSP eller innebygget funksjonalitet i videokonferansekodek.
Det vil være opp til tilbyder/leverandør å tilpasse tilbudt løsning til tekniske og funksjonelle
systemkrav gitt i UFS 119.
I forbindelse med romakustisk regulering er det viktig å unngå sterke refleksjoner fra talelydhøyttalerne
mot podiet/forelesningsposisjonen. Det er også viktig å unngå såkalt flutterekko eller andre sterke refleksjoner
fra foreleser tilbake mot podiet. Generelt bør etterklangstiden være noe lavere enn i rom som kun
benyttes for lokal undervisning. Se for øvrig kapittel 3.4.2 Akustikk.
8.3 Bildeanlegg
Bildeløsningene må oppgraderes og tilpasses slik at både studenter i rommet og studenter som følger forlesningene
fra andre steder opplever god kommunikasjon med foreleser og funksjonelle presentasjoner.
For å ivareta dette er det spesielt to aspekter som må ivaretas:
1. Rommet bør utstyres fleksible, elektroniske presentasjonsløsninger som egner seg for ekstern overføring.
2. Løsninger for forelesers kontakt med fjern part (støttemonitorer) bør utformes slik foreleser beholder
fokus mot salen samtidig som han følger med på bilde av fjernstudenter.
Tekniske og funksjonelle systemkrav til videokonferansekodek, kamera, osv er beskrevet i UFS 119 kapittel
4.14-4.18.
8.3.1 Støttemonitorer for foreleser
Det er normalt behov for to støttemonitorer for forelesers kontakt med fjern part. Den ene monitoren viser
utgående bilde, mens den andre viser bilde av fjern part (innkommende bilde). Eventuelt kan det benyttes
en enkelt skjerm med bilde-i-bilde-løsning (PIP), eller bilde-ved-bilde-løsning (PAP). PAP egner seg
spesielt godt for bredformat (16:9).
I mindre auditorier og seminarrom anbefales støttemonitorer plassert på bakvegg. Disse bør plasseres så
lavt som mulig, men høyt nok til at foreleser får fri sikt mot skjermene. Størrelse tilpasses avstand til podiet.
For avstander opp til 10 meter anbefales to flatskjermer på ca. 50”. For avstander mellom 10 og 12
meter bør størrelsen økes til ca. 60”.
I større rom kan det enten plasseres en fjernundervisningskonsoll foran første rad i amfiet med to flatskjermer
på ca. 32”, eller det kan monteres en ekstra prosjektør med motorisert lerret eller fast visningsflate
på bakvegg. Det siste alternativet gjør det lettere for foreleser å beholde fokus mot salen samtidig
som han følger med på bilde av fjernstudenter, men er ofte praktisk vanskelig å integrere i rommet. Utgående
bilde kan enten vises med PIP-/PAP-løsning på bakvegg eller på monitor i undervisningsbord.
31