Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag
Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag
Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
norsk LektorLag mener<br />
taper vi kompetansekampen?<br />
Hva kan Norge friste i med i kampen om de beste hodene? Blant Norges fremste fortinn nevnes ofte velferdsstaten.<br />
Den norske skolemodellen og resultatene i internasjonale undersøkelser derimot, gjør landet mindre<br />
attraktivt for utdanningsbevisste foreldre.<br />
Både før og etter finanskrisen har vi<br />
sett en økende bevissthet om hvor viktig<br />
utdanning og forskning blir i den fremtidige<br />
kunnskapsøkonomien. For <strong>Norsk</strong><br />
<strong>Lektorlag</strong> er det meget positivt at utdanningsspørsmål<br />
får større oppmerksomhet.<br />
At utdanningspolitikken inngår i<br />
den økonomiske politikken, gir den høyere<br />
status. Det er heller ikke tvil om at<br />
norsk skole trengte korreksen fra internasjonale<br />
målinger som PISA, PIRLS<br />
og TIMSS som viser faretruende faglig<br />
nedgang <strong>på</strong> viktige områder. Målingene<br />
gjør det litt pinlig for Norge å kalle<br />
seg kunnskapsnasjon. Når hver femte<br />
elev verken kan lese eller regne etter ti<br />
års skole, ringer også varselklokkene i<br />
Finansdepartementet, og det er bra. Det<br />
store frafallet i videregående skole vekker<br />
bekymring blant dem som regner <strong>på</strong><br />
fremtidig produktivitet og trygdeytelser.<br />
En rent instrumentell tilnærming<br />
til skole og opplæring kan<br />
lett føre til overforenkling og til tiltak<br />
som gir negativ effekt <strong>på</strong> lang sikt.<br />
Opplæring i fag og i ferdigheter som<br />
næringslivet etterspør, er nødvendig og<br />
derfor viktig. Det samme er oppdragelse<br />
til kunnskapsrike og myndige samfunnsborgere<br />
og gode medmennesker. Man<br />
har forsøkt å balansere disse aspektene<br />
i oppbygningen av skolesystemet. I det<br />
velstående Norden har vi hatt anledning<br />
til å utvikle sjenerøse velferdsordninger<br />
for befolkningen. Skolesystemet, ikke<br />
minst i Norge, har hatt tilsvarende sjenerøse<br />
ordninger, med økte <strong>rett</strong>igheter<br />
og færre tunge plikter. Slik sett er den<br />
norske skolemodellen et speilbilde av<br />
2 Lektorbladet nr. 3-10<br />
den norske samfunnsmodellen. Vi registrerer<br />
nå en viss uro for hvordan det skal<br />
gå med de nordiske velferdsstatene i<br />
fremtidens globale kunnskapsøkonomi.<br />
Norden som region hører til blant verdens<br />
ti største økonomier og scorer<br />
høyt <strong>på</strong> internasjonale rangeringer innen<br />
demokrati, styringseffektivitet og individuell<br />
frihet. Den nordiske samfunnsmodellen<br />
regnes som vellykket, også<br />
sett fra et næringspolitisk og økonomisk<br />
ståsted. Men verden er i rask forandring:<br />
”Konkurransen er i gang; lavkostnadsland<br />
som Sør-Korea og Kina mangedobler<br />
investeringene i FoU og ligger allerede<br />
i verdenseliten innen flere teknologiområder.<br />
USA synker <strong>på</strong> rangeringene<br />
- kunnskapsmakten flyttes fra vest til øst.<br />
Så hva kan vi høytlønte, late og selvgode<br />
nordboere friste med, i konkurransen om<br />
de aller flinkeste hodene? Og hva skjer<br />
om vi taper?”<br />
Sitatet ovenfor er hentet fra en invitasjon<br />
til et seminar i regi av Nordisk<br />
Ministerråd i Oslo. Sitatet taler for seg<br />
selv og er symptomatisk for den økende<br />
bekymringen for hvordan de nordiske<br />
velferdsstatene skal overleve.<br />
Hva kan Norge tilby folk med<br />
ettertraktet og spesialisert kompetanse<br />
innen ulike fagområder? Akademikerlønningene<br />
i Norge er relativt lave og<br />
levekostnadene høye. Hvordan kan<br />
vi da få etterspurt arbeidskraft til å<br />
komme hit? Arbeidsbetingelser og fagmiljøer<br />
innen en del fagfelt er nok<br />
konkurransedyktige, men vi vet at ikke<br />
Foto: Morguefile<br />
”Vi registrerer nå en viss<br />
uro for hvordan det skal<br />
gå med de nordiske<br />
velferdsstatene i fremtidens<br />
globale kunnskapsøkonomi.”<br />
alle forskingssteder kan tilby moderne<br />
utstyr, laboratorier og bygningsmasse.<br />
Boligstandard og natur regnes som<br />
attraktive mange steder i Norge, mens<br />
kulturtilbudet er kanskje noe mer varierende<br />
sett med kresne, internasjonale<br />
øyne. Blant Norges fremste fortinn nevnes<br />
ofte velferdsstaten og god internasjonal<br />
rangering når det gjelder helse,<br />
levealder, trygghet og fellesgoder. Slikt<br />
kan veie tungt for akademikere som vurderer<br />
å flytte hit med egen familie. Den<br />
norske skolemodellen og resultatene i<br />
internasjonale undersøkelser derimot,<br />
gjør landet mindre attraktivt for utdanningsbevisste<br />
foreldre. De svake norske<br />
skoleresultatene kan føre Norge inn i en<br />
vond sirkel der vi verken klarer å utdanne<br />
nok egne fageksperter eller klarer å<br />
tiltrekke oss mobile fageksperter. Det er<br />
derfor urovekkende at det ser ut til å gå<br />
meget tregt med Kunnskapsløftet.
Change language