Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

tema: krItIsk bLIkk på norsk skoLe Morguefile kampanjebyråkratiet I fjor varslet SV-kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell foran et begeistret elevting at eksamen nå skulle erstattes av en samling hjemmeoppgaver. aV: kaare skagen, professor ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, hio 24 Lektorbladet nr. 3-10 Fra høsten 2010 foreslår Utdanningsdirektoratet (Udir) i samråd med Kunnskapsdepartementet å prøve ut en fjerning av skoleeksamen til fordel for såkalt mappeeksamen blant annet i engelsk og norsk i grunnskolen, kombinert med en muntlig prøve. Også fag i videregående skole skal være med i forsøket. Ordningen innebærer i disse fagene å gå bort fra skriftlig skoleeksamen under kontrollerte forhold. Bakgrunnen for forsøket skal være «nye former for undervisning og læring» – mystiske størrelser som må ha oppstått i Departementet og Udir. Med dette fortsetter departementet å starte opp forsøk som ikke bidrar til verken arbeidsro eller bedre resultater i skolen. I mange år har hundrevis av lektorer, lærere og skoleledere sukket tungt over nye pålegg i Udirs omstendelige og lange rundskriv. Den årelange kampen Udir har ført for å svekke betydningen av eksamensordninger i skolen, er et godt eksempel på et ideologisk og politisk kampanjebyråkrati. Ordningen med hjelpemidler under eksamen har de siste årene blitt bygget trinnvis ut til å tillate alle hjelpemidler og forberedelsesdager hjemme for elevene. Når vi legger til digitaliseringen av eksamen, har det i virkeligheten blitt innført en helt ny form for eksamen i norsk skole. De nye eksa
mensformene fra Udir utgjør en blanding av hjemmeoppgaver, bestilte konsulentuttalelser, gruppearbeid med familien, med venner og med internettbasert tekst. Ordningen med forberedelsesdager hjemme favoriserer elever som har gode hjelpere i sin nærhet. Det er ikke uvanlig at foreldre tar seg fri fra jobben for å hjelpe de håpefulle med eksamensforberedelsene. Vi har også eksempler på at elever i videregående skole betaler studenter for å lage gode sammendrag og notater til å ta med på eksamensdagen. Forberedelsestid hjelper heller ikke på elevenes vilje til å arbeide jevnt gjennom hele skoleåret. Ikke få elever tror at det meste kan ordnes på forberedelsesdagene. Her får de også litt hjelp av den nye karakterforskriften som fastslår at det er siste karakter i skoleåret som teller. Altså finnes det ingen grunn for elevene til å slite seg ut før jul. Noen pedagoger og politikere er bekymret for at lekser kan fremme sosiale forskjeller. Da er det pussig at Udir får holde på i ro og fred med å sette faglig hjemmehjelp i system ved å innføre hjelpemidler til eksamen. Ordningen med hjelpemidler til eksamen virker ikke gjennomtenkt i forhold til forskjellige elevgrupper. Informasjonsmengden rundt eksamen har blitt stor for elever i videregående skole etter at Udir har slått seg løs. Et eksamenssett i fremmedspråk kan bestå av ti sider, og i tillegg kommer en forberedelsesdel på ytterligere noen sider. Antagelig er det bare de flinkeste elevene som kan håndtere denne informasjonsmengden fordi de arbeider jevnt gjennom hele skoleåret. Mange av de middels flinke satser på forberedelsesdag(ene) og arbeider ikke jevnt over tid. De lesesvake har uansett problemer med slike papirmengder. Men i byråkratiet synes papirmengder å være selve livsinnholdet, så hvorfor skulle ikke skolen også få del i slike velsignelser? Muligheten til å ta med seg alle hjelpemidler har redusert lærernes kon- trollmuligheter til nærmest null. Elever kan levere parafraser av fagartikler, lærerbøker og oppslagsverk eller tilmed lærerens egen forelesning. Graden av selvstendighet blir umulig å vurdere. ”Den årelange kampen Udir har ført for å svekke betydningen av eksamensordninger i skolen, er et godt eksempel på et ideologisk og politisk kampanjebyråkrati.” Eksamen ved stedfordtreder Utdanningsdirektoratet har muligens blitt inspirert av den eksamenskritikken som hevder at eksamen bare fremmer pugg og oppgulp. Men paradoksalt nok har de nye «eksamensformene» skapt en arena for avskrift, uselvstendighet og skippertak. Byråkratiets nye eksamensformer er i stor grad blitt en eksamen ved stedfortreder. Også den pålagte digitaliseringen av norske skoler og eksamen har bidratt til å undergrave eksamen som en tillitvekkende kunnskapsprøve. Pc-er har fått stadig bedre muligheter til å kommunisere med omverdenen. Datatilsynet nekter skolene å gjennomføre en effektiv kontroll av elevenes egne maskiner, og selv om det skulle være mulig å bryte forbindelsen mellom elevmaskiner og skolens trådløse forbindelser, blir det flere og flere kontaktpunkter mot Internett. I denne situasjonen prøver Utdanningsdirektoratet å overse den teknologiske utviklingen, og pålegger skoleeiere store økonomiske utlegg for å løse en umulig oppgave, å forhindre elever i å kommunisere med utenverdenen. Også IT-sjefer i fylkene har sagt det mange lektorer og lærere tenker: papir, penn og eget hode er tilstrekkelig for å holde eksamen. Udir har vært på kollisjonskurs med erfarne lektorer og lærere ikke bare i eksamensspørsmålet, men også om elevens rett til karakter og vurdering uten hensyn til fravær som ble fremmet i fjor. Den gang måtte Udirs forslag om elevenes rett til karakter uten hensyn til fravær modifiseres. Den nye gradvise innføringen av mappeeksamen er et nytt skritt i retning av å frata elevene ansvar for egen eksamen. Det går en linje i byråkratiets årelange kamp for å utvanne eksamensordninger i norsk skole. De pedagogiske konsekvensene er svekket motivasjon hos elever og en økende usikkerhet om landets høye utdanningsnivå er basert på usikkert fundament. Det må ikke være tvil om skolens eksamenssystem faktisk holder det som læreplanene og karakterene lover. Det tungt bemannede Udir går i fotsporene til sin eldre forgjenger Forsøksrådet. Til dette «forsøket» velges det ut skolemiljøer som er velvillig innstilt, og slik sikres et positivt resultat på forhånd. Udir ønsker også å sortere ut fagmiljøer ved høyskoler og universiteter som kan evaluere forsøket. Fra SVs kunnskapsministre er det tradisjonelt liten hjelp å få i spørsmålene om eksamen i skolen og nedbygging av statlig byråkrati. Kanskje 1970-tallets idealer om den eksamensfrie skolen fortsatt frister? Det er uansett grunn til å kalle inn Udir til en slutteksamen – med eksterne sensorer – om direktoratets årelange rolle i svekkelsen av eksamensordningene i norsk skole. Dette debattinnlegget sto opprinnelig på trykk i Klassekampen, der det startet en lengre debatt. Les Norsk Lektorlags kommentar til saken på www.norsklektorlag.no (NLL mener- kommentarer) Lektorbladet nr. 3-10 25
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: 10 Norsk skole - ei hengemyr? Forsi
Page 5 and 6: legger enda mer av arbeidstiden, bl
Page 7 and 8: Undervisningsevaluering i skolen No
Page 9 and 10: politikerne gjennom deres nye rolle
Page 11 and 12: for ikkje å fokusere på kunnskap,
Page 13 and 14: til at det dei driv med, skal kunne
Page 15 and 16: enstenkende. Som Thomas Nordahl nev
Page 17 and 18: vurdering”, er for det første ko
Page 19 and 20: todelt eksamen fortsetter, men den
Page 21 and 22: klimabevissthet klimaendringene - W
Page 23: ndrespråk? svarer etter mønsteret
Page 27 and 28: den akademiske Lærerstands underst
Page 29 and 30: Undervisningspersonalet har hatt en
Page 31 and 32: Fornyet samarbeidsavtale mellom aka
Page 33 and 34: dokumentasjon. Det hadde vært flot
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 O

Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?