Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag

mensformene fra Udir utgjør en blanding
av hjemmeoppgaver, bestilte konsulentuttalelser,
gruppearbeid med familien,
med venner og med internettbasert tekst.
Ordningen med forberedelsesdager
hjemme favoriserer elever som har gode
hjelpere i sin nærhet. Det er ikke uvanlig
at foreldre tar seg fri fra jobben for
å hjelpe de håpefulle med eksamensforberedelsene.
Vi har også eksempler på
at elever i videregående skole betaler
studenter for å lage gode sammendrag
og notater til å ta med på eksamensdagen.
Forberedelsestid hjelper heller
ikke på elevenes vilje til å arbeide jevnt
gjennom hele skoleåret. Ikke få elever
tror at det meste kan ordnes på forberedelsesdagene.
Her får de også litt
hjelp av den nye karakterforskriften som
fastslår at det er siste karakter i skoleåret
som teller. Altså finnes det ingen
grunn for elevene til å slite seg ut før jul.
Noen pedagoger og politikere er bekymret
for at lekser kan fremme sosiale
forskjeller. Da er det pussig at Udir får
holde på i ro og fred med å sette faglig
hjemmehjelp i system ved å innføre
hjelpemidler til eksamen. Ordningen
med hjelpemidler til eksamen virker
ikke gjennomtenkt i forhold til forskjellige
elevgrupper. Informasjonsmengden
rundt eksamen har blitt stor for elever
i videregående skole etter at Udir har
slått seg løs. Et eksamenssett i fremmedspråk
kan bestå av ti sider, og i tillegg
kommer en forberedelsesdel på ytterligere
noen sider. Antagelig er det bare
de flinkeste elevene som kan håndtere
denne informasjonsmengden fordi de
arbeider jevnt gjennom hele skoleåret.
Mange av de middels flinke satser på
forberedelsesdag(ene) og arbeider ikke
jevnt over tid. De lesesvake har uansett
problemer med slike papirmengder. Men
i byråkratiet synes papirmengder å være
selve livsinnholdet, så hvorfor skulle
ikke skolen også få del i slike velsignelser?
Muligheten til å ta med seg alle
hjelpemidler har redusert lærernes kon-
trollmuligheter til nærmest null. Elever
kan levere parafraser av fagartikler,
lærerbøker og oppslagsverk eller tilmed
lærerens egen forelesning. Graden av
selvstendighet blir umulig å vurdere.
”Den årelange kampen
Udir har ført for å svekke
betydningen av eksamensordninger
i skolen, er et godt
eksempel på et ideologisk og
politisk kampanjebyråkrati.”
Eksamen ved stedfordtreder
Utdanningsdirektoratet har muligens
blitt inspirert av den eksamenskritikken
som hevder at eksamen bare fremmer
pugg og oppgulp. Men paradoksalt
nok har de nye «eksamensformene»
skapt en arena for avskrift, uselvstendighet
og skippertak. Byråkratiets nye
eksamensformer er i stor grad blitt en
eksamen ved stedfortreder. Også den
pålagte digitaliseringen av norske skoler
og eksamen har bidratt til å undergrave
eksamen som en tillitvekkende
kunnskapsprøve. Pc-er har fått stadig
bedre muligheter til å kommunisere med
omverdenen. Datatilsynet nekter skolene
å gjennomføre en effektiv kontroll
av elevenes egne maskiner, og selv om
det skulle være mulig å bryte forbindelsen
mellom elevmaskiner og skolens
trådløse forbindelser, blir det flere
og flere kontaktpunkter mot Internett.
I denne situasjonen prøver Utdanningsdirektoratet
å overse den teknologiske
utviklingen, og pålegger skoleeiere store
økonomiske utlegg for å løse en umulig
oppgave, å forhindre elever i å kommunisere
med utenverdenen. Også IT-sjefer
i fylkene har sagt det mange lektorer
og lærere tenker: papir, penn og eget
hode er tilstrekkelig for å holde eksa-
men. Udir har vært på kollisjonskurs
med erfarne lektorer og lærere ikke
bare i eksamensspørsmålet, men også
om elevens rett til karakter og vurdering
uten hensyn til fravær som ble
fremmet i fjor. Den gang måtte Udirs
forslag om elevenes rett til karakter
uten hensyn til fravær modifiseres. Den
nye gradvise innføringen av mappeeksamen
er et nytt skritt i retning av å
frata elevene ansvar for egen eksamen.
Det går en linje i byråkratiets årelange
kamp for å utvanne eksamensordninger
i norsk skole. De pedagogiske konsekvensene
er svekket motivasjon hos
elever og en økende usikkerhet om landets
høye utdanningsnivå er basert på
usikkert fundament. Det må ikke være
tvil om skolens eksamenssystem faktisk
holder det som læreplanene og karakterene
lover. Det tungt bemannede Udir
går i fotsporene til sin eldre forgjenger
Forsøksrådet. Til dette «forsøket» velges
det ut skolemiljøer som er velvillig innstilt,
og slik sikres et positivt resultat på
forhånd. Udir ønsker også å sortere ut
fagmiljøer ved høyskoler og universiteter
som kan
evaluere forsøket. Fra SVs kunnskapsministre
er det tradisjonelt liten hjelp å
få i spørsmålene om eksamen i skolen og
nedbygging av statlig byråkrati. Kanskje
1970-tallets idealer om den eksamensfrie
skolen fortsatt frister? Det er uansett
grunn til å kalle inn Udir til en slutteksamen
– med eksterne sensorer – om
direktoratets årelange rolle i svekkelsen
av eksamensordningene i norsk skole.
Dette debattinnlegget
sto opprinnelig på trykk i
Klassekampen, der det startet
en lengre debatt. Les Norsk
Lektorlags kommentar til saken
på www.norsklektorlag.no
(NLL mener- kommentarer)
Lektorbladet nr. 3-10 25