Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

tema: krItIsk bLIkk på norsk skoLe kunnskapsløftet en tung bør for små skoleeiere av: kommunikasjonsrådgiver Wenche bakkebråten rasen Kunnskapsløftet er en for tung bør å bære, spesielt for de små skoleeierne. Det viser andre delrapport av en større evaluering av Kunnskapsløftet som styringsreform. Rapporten ser nærmere på forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. Spesialrådgiver Tine Sophie Prøitz ved NIFU STEP presenterte nylig resultater fra evalueringen for Norsk Lektorlags fagutvalgsledere 8 Lektorbladet nr. 3-10 Første delrapport (Sandberg og Aasen 2008) fokuserte på grunnlaget for reformen. Rapporten konkluderte med at sentrale myndigheter ikke har tatt et helhetlig strategisk grep om reformimplementeringen. Den store uklarheten rundt Kunnskapsløftet som styringsreform gjenspeiles også i materialet fra skoleeiernivået og skolene som presenteres i andre delrapport i evalueringsprosjektet. Spesialrådgiver Tine Sophie Prøitz ved NIFU STEP presenterte nylig resultater fra evalueringen for Norsk Lektorlags fagutvalgsledere. Prøitz har sammen med professor Jorunn Møller og professor Petter Aasen redigert den andre evalueringsrapporten ”Kunnskapsløftet – tung bør å bære?”, som kom ut i desember 2009. skoleeierne stilles ansvarlig Kunnskapsløftet som styringsreform innebærer høye ambisjoner om å endre systemet. Systemskiftet skal gi mer lokal handlefrihet og en tydelig ansvarsplassering, der skoleeier får ansvaret. Skolefaglig kompetanse i mange kommuner har vært bygget ned over tid. Samtidig forutsetter reformen at denne kompetansen er i kommunene, sier Prøitz. store forventninger Utdanningsadministrative ledere i kommunesektoren uttrykker store forventninger til reformen. En viktig forventning er at reformen gjennom skjerpede krav til undervisningen og elevenes resultater vil bidra til å stille nye krav til lærernes kompetanse. Det forventes videre at reformen vil styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, gi bedre tilpasset opplæring og øke den enkelte lærers frihet i yrkesutøvelsen. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført i 2008, viser at forventningene øker med kommunestørrelsen. grunnleggende ferdigheter tolket som Ikt-satsing Grunnleggende ferdigheter er et sentralt element i reformen. Spørreundersøkelsen viser at mange ikke har egne planer for grunnleggende ferdigheter. - Svarene på spørsmålene om arbeid med de grunnleggende ferdigheter gir grunnlag for å sette spørsmålstegn ved i hvilken grad de grunnleggende ferdighetene er en forstått og prioritert aktivitet, skriver forskerne i evalueringsrapporten. - Det er forskjell på å satse på IKT og bruke penger på infrastruktur og det å jobbe med digitale ferdigheter, og ingen snakker om at de jobber konkret med digitale ferdigheter. Noen informanter peker på at IKT-satsing i skolen kan ha tatt ressurser fra de andre grunnleggende ferdighetene, forteller Prøitz. Uklar rolle- og ansvarsfordeling Skoleeierne mener skolelederne har kommet nærmere politikerne lokalt som en følge av Kunnskapsløftet. - Vi ser at enhetslederne trekkes inn mot
politikerne gjennom deres nye roller, og vi hører om en sterkere direkte dialog enn tidligere, forteller Prøitz. - Skoleeierne er usikre på hva systemskiftet i Kunnskapsløftet skal innebære. Mange anser Kunnskapsløftet som en naturlig forlengelse av andre endringer i kommunesektoren og den forvaltningsmessige utviklingen med tonivå-styring. Informantene er opptatt av motsetningene, spesielt spenningsforholdet mellom økt frihet og handlingsrom på den ene siden, og økt sentral styring med rapportering og tilsyn på den andre siden, sier Prøitz. Intervjuene viser også at de utdanningsadministrative lederne har ulike syn på hvem skoleeier er. Noen av informantene mener at det er politikerne lokalt, andre mener at det er både politikerne og administrasjonen. En informant mener at skoleeierbegrepet ikke passer, men at både politikere og administrasjon heller burde omtales som ”skoledriftere”. Det kvantitative materialet viser at litt under halvparten av skoleeierne oppfatter rolle- og ansvarsdelingen i styringen av skolesektoren som uklar. Fylkeskommunene synes å ha et langt mer avklart forhold til Kunnskapsløftet som styringsreform enn kommunene tungt for små kommuner - Vi ser en stor variasjon i kommunenes muligheter til å gjennomføre reformen, og størrelse synes å ha betydning. Hvor beredt er de ulike kommunene egentlig til å ”ta imot” reformen? Generelt ser det ut til at jo mindre kommunene er, jo færre tilbud om kompetanseutvikling har de, og jo sjeldnere vurderer de sin egen kompetanse som god nok. Vi ser også at mindre kommuner mener at det pedagogiske støtteapparatet de har, ikke er godt nok, forteller Prøitz. I rapporten fremheves det at gode systemiske forbindelseslinjer er en avgjørende suksessfaktor i implementeringen av utdanningsreformer. Et viktig funn er imidlertid at forbindelseslinjene mellom styringsnivåene i Kunnskapsløftet ikke er gode: ”Sett fra skolenivå kommuniserer verken skoleeiere eller nasjonalt nivå tydelig nok hvordan Kunnskapsløftets elementer tenkes å virke sammen for å styre kvaliteten i skolen. Våre data så langt i evalueringen av reformen viser at Kunnskapsløftet som styringsreform synes å svikte. På denne bakgrunn har Kunnskapsløftet blitt er en tung bør å bære. For mindre og til dels også for mellomstore kommuner synes den å være for tung å bære.” Evalueringsprosjektet fortsetter ut 2012. Det kommer en ny evalueringsrapport med fokus på skolen som nivå i 2010, og prosjektet forsetter med en ny datainnsamling i januar 2011. kilder: Jorunn Møller, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (2009,red.)”Kunnskapsløftet – tung bør å bære?” Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon.” NIFU-STEP rapport 42/2009. Sandberg, N. & P. Aasen (2008) ”Det nasjonale styringsnivået. Intensjoner, forventinger og vurderinger. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet.” NIFU STEP Rapport 42/2008. kan kunnskapsløftet bli en suksess? Gode systemiske forbindelseslinjer er i følge forskning avgjørende for implementering av utdanningsreformer. Funn i evalueringen av Kunnskapsløftet til nå viser imidlertid: • At dialogen mellom nivåene ikke synes å fungere etter intensjonene. Et eksempel er at kommunesektoren har klare forventninger til skolens arbeid med de grunnleggende ferdighetene, mens rektorene ikke opplever at disse forventningene har blitt kommunisert til dem. • At det er store mangler i gjennomføringen av kompetanseutviklingsstrategien. Kommunesektoren foretrekker praksisbasert og erfaringsbasert yrkesutøvelse, mens lærerne etterspør faglige etter- og videreutdanningstilbud som går mer i dybden. Skoleeierne ser på lokalt læreplanarbeid som kompetanseutvikling, men denne oppfatningen deles ikke av lærerne • At styringsreformen har etablert et incentivsystem som skal belønne skoleeiere som viser til gode planer for kvalitetsutvikling og oppfølging av skoleutvikling lokalt, men at det i kommunesektoren er mye frustrasjon over hvor arbeids- og tidkrevende søknadsarbeidet knyttet til ulike programmer og prosjekter er. • At selv om Kunnskapsløftet understreker skoleeiers ansvar, viser informantene at systemet her svikter på kort sikt uten at det har fått noen videre konsekvenser. Det er også lite som tyder på at lærerne og skolelederne føler seg ansvarliggjort. Lektorbladet nr. 3-10 9
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: 10 Norsk skole - ei hengemyr? Forsi
Page 5 and 6: legger enda mer av arbeidstiden, bl
Page 7: Undervisningsevaluering i skolen No
Page 11 and 12: for ikkje å fokusere på kunnskap,
Page 13 and 14: til at det dei driv med, skal kunne
Page 15 and 16: enstenkende. Som Thomas Nordahl nev
Page 17 and 18: vurdering”, er for det første ko
Page 19 and 20: todelt eksamen fortsetter, men den
Page 21 and 22: klimabevissthet klimaendringene - W
Page 23 and 24: ndrespråk? svarer etter mønsteret
Page 25 and 26: mensformene fra Udir utgjør en bla
Page 27 and 28: den akademiske Lærerstands underst
Page 29 and 30: Undervisningspersonalet har hatt en
Page 31 and 32: Fornyet samarbeidsavtale mellom aka
Page 33 and 34: dokumentasjon. Det hadde vært flot
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 O

Er skolen på rett kurs? - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?