Finansnæringens fremtid - Finansforbundet

1. Innledning
Som innledning til sin strategiprosess har Finansforbundet bedt Econ Pöyry og Fafo bistå i
utvikling av omverdenscenarioer for Finansnæringen i Norge i 2020. Formålet med å ta
utgangspunkt i finansnæringens omverden (og ikke Finansforbundets) er å sikre at
Finansforbundet tar grunnleggende endringer i finansnæringen på alvor. Basert på generelle
erfaringer er det lett å undervurdere drivkrefter som kan representere en trussel mot egen
forretnings- eller virksomhetsmodell.
Prosessen har vært gjennomført i et nært og interaktivt samarbeid mellom en intern prosjektgruppe
i Finansforbundet, Econ Pöyry og Fafo, og i en atmosfære hvor partene har stimulert
hverandre til å utfordre tradisjonelle rammer.
Denne rapport er sluttproduktet av prosessen i form av tre scenariofortellinger og en
overordnet beskrivelse av scenariometodikkens formål, natur og form. Rapporten kan
således tjene som veiledning til forståelse og bruk av scenarioene. I tillegg til dette notat er
det utarbeidet et mer omfattende materiale i PowerPoint-format, som inneholder
presentasjoner, vurderinger og konklusjoner foretatt gjennom hele prosessen.
2. Metodikk, prosess og kilder
Generelt om scenarioer
Scenariometodikken er egnet til å skape helhetlig forståelse av en omverden med reell og
kompleks usikkerhet, slik at usikkerheten blir forståelig for den enkelte deltaker og
kommuniserbar til andre. Et felles rammeverk i form av gode framtidsscenarioer kan da bidra
til mestring av usikkerhet, ved at det stimulerer til å klargjøre hva som kreves for å lykkes i
hvert av scenarioene.
Et omverdenscenario er en fortelling om hvordan (finansnæringens) omgivelser er (les: kan
bli) i framtiden, og om hvordan/hvorfor omgivelsene ble slik. Et sett av scenarioer
representerer således ulike fremtidsbilder som resultat av ulik endringsdynamikk og ulike
utviklingsretninger.
Gode scenarioer er tydelig forskjellige, troverdige og konsistente, utfordrende og
provoserende. De stimulerer til kreativ tenkning, og inneholder både trusler og muligheter.
For å virke etter hensikten skal et sett scenarioer representere ytterkanten av rommet for
mulige utfall. Spørsmålet er derfor ikke om et scenario er sannsynlig, men om scenarioet er
mulig, og eventuelt hva som skal til for at scenarioet kan bli realisert. ”Mulig” kan forstås slik
at en ansvarlig leder ikke våger å ”vedde” sin virksomhet på at scenarioet ikke blir realisert.
Prosessen for å utvikle scenarioene
Prosessen startet med å klargjøre sikre og usikre drivkrefter og utviklingstrekk. De to
viktigste usikkerhetsdimensjonene, definert som både usikre og utslagsgivende, dannet
deretter aksene i et scenariokryss for posisjonering av 3 scenarioer. Andre viktige, sikre og
usikre drivkrefter og utviklingstrekk ble deretter spunnet inn i scenariofortellingene, slik at ulik
dynamikk driver scenarioene lengst mulig i hver sin (ulike) retning. Scenariofortellingene
beskriver hvor langt utviklingen er kommet innenfor den valgte tidshorisont, som i dette tilfelle
3