Fagbladet 2011 08 KIR

TEMA: Valg
FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og
økt eiendomsskatt.
– Det er ikke bare moro å overta en kommune
med et stort akkumulert underskudd.
Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning
for å lykkes er å spille på lag med de ansatte
og fagforeningene. Det er tvingende
nødvendig, sier Krogsvold.
Året de overtok sto blant annet to av byens
skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som
ble foreslått fra borgerlige side, var å selge
kommunale eiendommer.
– Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift,
påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende
at tjenestetilbudet ville blitt kraftig
redusert om ikke eiendomsskatten var økt.
I debatten den gang ble det også stilt spørsmål
om hvilke eiendommer de borgerlige
ønsket å selge. Det skal selges mange
borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på
700 millioner kroner.
– Må unngå sovepute
I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt,
mot 26 millioner i 2003. Eien -
domsskatten har gått litt opp og ned i
perioden. Ved valgåret 2011
er den på 4,4 promille av
mar kedsverdi med et bunnfradrag
på 40 prosent og med
et oppjustert verdigrunnlag
på ti prosent. De med mini -
mums inntekter er skjermet fra
eien doms skatten. Den utgjør
2623 kroner per inn bygger i
året, og er blant landets
høyeste.
12 < Fagbladet 8/2011
Valgskiftene
1995–2003: Borgerlig
flertall og Høyre-ordfører.
2003–2007: Ap får flertall
sammen med SV og Rødt.
2007–2011: Ap kraftig
fram. SV tilbake. Beholder
flertallet med hjelp fra
Pensjonistpartiet.
Nå går debatten på ny. Venstresida er
splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eien -
domsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler
og redusert drift. Argumentet er at
det utgjør svært få kroner per innbygger.
Arbeiderpartiet er imot.
– Eiendomsskatten skal ikke være høyere
enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en
drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold.
Blir det borgerlig flertall i år, senkes den
tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om
løftene skal innfris.
– Jeg kan ikke på noen måte se hvordan
det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet
kraftig, kommenterer den sittende ordføreren.
Mye luftpenger i omløp
Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det
er 40 år siden han ble valgt inn i Moss
bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har
han sett mye kreativ bruk av penger som
ikke finnes. Han kaller det luftpenger.
– Det er mye luftpenger i
omløp. En gjenganger er å
vedta at overføringene til
kommunene øker selv om
det ikke foreligger signaler
om det, eller å vedta økt
skattegrunnlag. Det blir som
å vedta at månen er en gul
ost. Den blir ingen ost, uansett
hvor stort flertall
vedtaket får.
Vanskelig å øke
inntektene
Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke
løse problemene i fattige kommuner,
sier økonomiprofessor Bjarne Jensen.
Kommunenes muligheter for å øke inntektene
er svært begrenset, sier Bjarne
Jensen, professor ved Høgskolen i
Hedmark.
− Eiendomsskatt er ikke noe som
monner på de store utgiftspostene i en
kommune, for eksempel skole eller helse.
Bare to prosent av norske kommuners
inntekter kommer fra eiendomsskatt,
sier Jensen.
Staten bestemmer
− Kommunene får i hovedsak de inntekter
som staten har bestemt at de skal
få, påpeker han.
Sett under ett har norske kommuner
inntekter på 320 milliarder, åtte av disse
milliardene kommer fra eiendomsskatt.
Den største potten, 50–60 prosent,
kommer fra det statlige overførings -
systemet der tilskuddet i hovedsak styres
av innbyggertallet.
Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde
for kommunene. Denne utgjør
i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter.
Mange kommuner har også store
inntekter fra salg og utleie, og mange,
men flest store kommuner, har dessuten
store formuesinntekter. Totalt utgjør disse
12–14 milliarder.
De ansatte betaler
Mange kommuner setter ut tjenester til
private aktører. Begrunnelsen er ofte at
det er penger å spare, men økonomi -
professoren sier at det ikke er dokumen -
tert at det er penger å spare på å konkurranseutsette
kommunens tjenester.
− Det som derimot er dokumentert, er
at private aktører som leverer tjenester til
det offentlige, sparer penger fordi de
ansatte der får lavere pensjon, sier
Bjarne Jensen.
Tekst: SIDSEL HJELME