Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

Recommendations

Info

24 NIKU Tema 18 – Minner Figur 7. Hellemaleri på Teksdal i Bjugn. Over fremstillingen av laksen er det en smal hylle, og der hvor denne ender, er den videreført med en malt linje (skimtes ytterst til høyre). Denne markeringen kan symbolisere en grense mot underverdenen. Foto: Terje Norsted, NIKU 2003. Figur 8. Hellemaleri på Honnhammerneset, Tingvoll. Fra toppen av bergveggen går det en åre av rødlig feltspat, og der denne ender, er den blitt videreført som malte linjer. Disse går mellom laksene og ned til marken. Markeringen kan symbolisere verdensaksen. Foto: Terje Norsted, NIKU 2003.
NIKU Tema 18 – Minner fortsettelser ned til en gruppe av fire lakser og videre nedover til marken. Denne kombinasjonen av naturlig og menneskeskapte, vertikale linjer kan oppfattes som fiskesnører, men kan også betraktes som et metaforisk bilde på verdensaksen. Dermed er det mulig at kombinasjonen av de to linjene i Solsemhula skal betraktes som en symbolsk fremstilling av sjamanismens verdensbilde. Figurens viktighet understrekes av den eksepsjonelle størrelsen og de brede linjene. Menneskefiguren som berører korset, ser ut til å spille en fremtredende rolle. Malerienes materialer og teknikker Alle de norske hulemaleriene er røde (figur 9). Pigmentet er et jernoksid. 24 Vanligvis består dette av det naturlige mineralet hematitt, men det kan også opprinnelig ha vært det gule goethitt eller det brunlige limonitt. Disse to jernhydroksidene må varmes opp til temperaturer på 500- 600 °C for å frigjøre bundet vann og oppnå den ettertraktede, røde fargen. Alle disse mineralene kunne utvinnes av berget eller samles i myrer. Som pigmenter tilhører de en gruppe som ofte betegnes “okre”. I rå form må de renses for urenheter og pulveriseres. Hvis de skulle oppbevares en tid før bruk, ble de ofte blandet med vann, formet til klumper og satt bort for å tørke. Når pigmentet skulle brukes i maling, ble klumpen pulverisert ved å rive den mot en flat stein. Deretter ble pigmentet blandet med et bindemiddel i væskeform. Funn av drypp i flere huler viser at malingen var flytende ved påføring. 25 Bindemiddelsanalyser utført ved Nationalmuseet i København har vist at det finnes mye kalsiumkarbonat i prøver av maling fra hulene. Kalken har en bindende evne. Dette kan tyde på at pigmentet ble blandet med det kalkholdige dryppvannet fra taket. Bruken av dryppvann kan ha hatt en symbolsk betydning, basert på forestillingen om at det kom ut fra underverdenen i likhet med en kilde. Også de klassiske mayaene samlet opp dryppvann i hulene. Dette vannet ble ansett som kraftfullt og ble brukt i ritualer (Stone 1995:19). Det er ikke kjent om mayaene også brukte dryppvannet som bindemiddel i maling. Sannsynligvis var det å tre inn i hula, samle opp dryppvannet, blande det med pigmentet og utforme figurene, trinn i en egen rituell prosess. Denne kan i så fall ha hatt til hensikt å gi malingen som materiale en særegen kraft. Troen på at bildets materialer har en hellig kraft har for øvrig vært opprettholdt blant gammeltroende ikonmalere i Russland helt til begynnelsen av 1900-tallet. Det røde pigmentet er dominerende i bergmalerier over nesten hele verden, men forekommer også som funnmateriale blant rester av boplasser og i graver. Det har trolig vært en handelsvare allerede i eldre steinalder. I etnografisk kildemateriale er rødfargen assosiert med hellige gjenstander og rituell kroppsmaling. Den har åpenbart hatt en sakral betydning, antakelig på grunn av sin likhet med blod. Denne antagelsen bygger på følgende resonnement: Rødfargen likner blod. Blodet er essensielt for menneskenes og dyrenes liv. Levende dyr og mennesker er, ifølge animistisk verdensanskuelse, tilført ånd. Det åndelige finnes i alle verdener. Hulenes minste figurer har en enkel form og består hovedsakelig av rette linjer. Dette tyder på at de ble malt med fingertuppen. Strekbredden, 12-15 mm, tilsvarer sporet etter en finger. Større figurer har atskillig bredere linjer. De har ofte en viss kurvatur. Når disse linjenes konturer er tydelige, ser vi at bredden varierer med en jevnhet som tyder på at det har vært brukt et redskap, trolig en “klassisk” pensel av dyrehår som var festet til et rørformet skaft (figur 4). I Solsemhula ble det brukt en særlig bred pensel til å male den store, korsformede figuren (figur 6). Dens vertikale linje er godt bevart og viser tydelige skifter i strøket som markerer når penselen måtte dyppes i malingen og arbeidsstillingen endres. Bevaring av hulemaleriene i <strong>Lofoten</strong> Lokalitetenes tilstand i dag Takket være Riksantikvarens Bergkunstprosjekt (1996- 2005), er samtlige hulemalerier undersøkt og <strong>dokument</strong>ert. Dette arbeidet har vært preget av vekten på materialene og hvordan disse skal sikres. Kontekst og tolkning har vært forholdsvis lite fokusert. Men oppmerksomheten som har vært rettet mot materialene, er uansett viktig fordi den har bidratt til å bygge opp kunnskaper om hulenes og malerienes tilstand. Det følgende er en gjennomgåelse av karakteristiske trekk som har med tilstanden å gjøre. Malerienes bunnmateriale – bergflatene – har en svært varierende karakter. Overflaten er sjelden helt jevn. Den omfatter gradvise eller brå nivåskifter samt riss og sprekker med ulik lengde og bredde. Kraftige sprekker er ofte forbundet med dype, omfattende sprekksystemer inne i bergstrukturen. I tillegg dekkes mange bergflater av hvite, krystallinske utfellinger (salter). Vann er en sentral miljøfaktor i hulene. Fra tid til annen dreneres vannet fra bergets indre ut gjennom sprekk- 25
Page 1 and 2: Kultur - Minner og Miljøer Strateg
Page 3 and 4: NIKU Tema 18 - Minner Hulemaleriene
Page 5 and 6: NIKU Tema 18 - Minner Figur 1. Kart
Page 7 and 8: NIKU Tema 18 - Minner kunst - betra
Page 9 and 10: NIKU Tema 18 - Minner Det kaotiske
Page 11 and 12: NIKU Tema 18 - Minner maleriene fø
Page 13 and 14: NIKU Tema 18 - Minner Figur 4. To f
Page 15: NIKU Tema 18 - Minner Maleriene på
Page 19 and 20: NIKU Tema 18 - Minner og fører til
Page 21 and 22: NIKU Tema 18 - Minner te blokker. M
Page 23 and 24: NIKU Tema 18 - Minner Figur 12. Kol
Page 25 and 26: NIKU Tema 18 - Minner Figur 14. Den
Page 27 and 28: NIKU Tema 18 - Minner les. Den brat
Page 29 and 30: NIKU Tema 18 - Minner Konsolidering
Page 31 and 32: NIKU Tema 18 - Minner Konservering
Page 33 and 34: NIKU Tema 18 - Minner maleriene med
Page 35 and 36: NIKU Tema 18 - Minner Figur 20. Dim
Page 37 and 38: NIKU Tema 18 - Minner Viñas, Salva

Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?