Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

Recommendations

Info

dannelser i hulenes overflater. Når den relative luftfuktigheten synker, kan fordamping av dette vannet føre til at hvite salter utfelles langs sprekkene. Slike utfellinger er karakteristiske for hulemiljøet. De varierer atskillig med hensyn til størrelse, hardhet, tykkelse og tekstur. Med tiden kan de spre seg utover bergflatene. Utfellinger av kalsiumkarbonat (kalsitt) kan oppnå en tykkelse på 2-3 cm, mens overflaten får et knudret, nærmest blomkålsaktig preg. Det finnes eksempler på figurer som er blitt malt på slike utfellinger. Her er de riktignok godt synlige, men underlaget er problematisk fordi det før eller siden løsner fra bergflaten slik at maleriene går tapt. Utfall i selve berget bidrar også til at figurer blir ødelagt. Det er tre typer av slike utfall. Den mest dramatiske er ras. Hovedårsaken er vannoverskudd og krystallvekst i sprekksystemer. Rasene utløses ved kraftige regnperioder og når snø og is tiner, men også ved seismisk aktivitet. Den andre typen utfall forekommer i området mellom kryssende sprekker. Her vil stykker løsne når det oppstår en spalte bak som skiller dem fra resten av berget. Den tredje typen har vanligvis en liten målestokk, men er den mest alvorlige fordi den er så utbredt. Dette utfallet består i at den ytre, relativt porøse forvitrings- 26 NIKU Tema 18 – Minner Figur 9. Menneskeliknende figur med tre ”antenner” på hodet. Den inngår i en stor gruppe menneskefigurer på østveggen i Solsemhula. Konturene er utvisket av kondensfukt. Foto: Arve Kjersheim 1999. huden løsner på grunn av krystallvekst inne i strukturen, like under overflaten. Krystallene kan bestå av is og salter, og skaper et press innenfra fordi de krever et større volum enn vann. De aller fleste maleriene viser tegn på denne typen nedbrytning (se for eksempel figur 4). Malingen i hulene har en relativt svak bindevne. Så godt som alle figurer har – i større eller mindre grad – vært i kontakt med fuktighet. Når dette skjer, svekkes pigmentpartiklenes binding til hverandre og til berget, slik at de sakte spres utover bergflaten (figur 9). En god del vil sige tregt nedover. Dette er årsaken til at figurenes konturer ofte er helt eller delvis oppløst. Denne utflytende formen er typisk for et stort antall malerier og bidrar til at de er vanskelige å oppfatte, dokumentere og tolke. Endringen skyldes først og fremst kondensfukt som legger seg oppå bergflatene og omslutter maleriene. Vannsig fra sprekker gir en mer dramatisk virkning fordi det kan føre til at figurene, eller deler av dem, bli helt utvasket. På flater som er fuktige i store deler av året, ligger pigmentet helt ubeskyttet. Dette gjelder de aller fleste maleriene og betyr at figurene ikke tåler å røres. Sårbarheten er eksepsjonell. Berøring gir avsmitting av pigment
NIKU Tema 18 – Minner og fører til at malingens fargetone svekkes. Vi har dokumentert flere tilfeller av figurer som er nesten utvisket fordi besøkende har berørt dem ufrivillig eller med hensikt. Det kan være vanskelig å unngå kontakt med malerier i trange passasjer, og situasjonen blir ikke bedre når folk ikke vet hvor figurene befinner seg. Sårbarheten omfatter hele hulemiljøet. Besøkende har satt spor etter seg som vanskelig lar seg utslette. Følgende kategorier av menneskeskapte skader er blitt dokumentert: 1. Dype stier etter tråkk ved åpningen og innover i hulas ytre del. 2. Sotflekker etter bål og fakler, søl av stearin. 3. Forsettlig eller ufrivillig kontakt med overflatene som har forårsaket tap av pigment. 4. Graffiti (bruk av fargestifter og kull eller innrissing) på og nær figurene. 5. Konturering med kritt som skyldes gamle dokumentasjonsmetoder. Faktorer som påvirker tilstanden 26 Hulene og deres nærmeste omgivelser inkluderer mange ustabile faktorer. Årsaken til at mange figurer likevel er ganske godt bevart, skyldes gunstige, lokale forhold. Endringer i tilstanden har i de fleste tilfellene foregått uhyre sakte. Enkelte dramatiske forandringer er blitt utløst av brå hendelser i miljøet, for eksempel ras eller et plutselig vannsig fra en sprekk. Vår tids besøkende kan, som vist i det foregående, også forårsake dramatiske endringer. Menneskeskapte skader vil vanligvis eskalere naturlig nedbrytning. Hulene kan gi inntrykk av å være et lukket, stillestående miljø. Dette er slett ikke tilfellet. De er kontinuerlig påvirket av klimaet utenfor. Graden og typen påvirkning er avhengig av åpningens størrelse og dens orientering i forhold til rådende vindretning, men også av hulas indre topografi. Dens dimensjoner og aksiale form er viktige for virkningen av luftstrømmene som formidler årstidenes skiftende klima. Når temperaturen ute er høyere enn inne i hula, strømmer lufta innover oppe under taket inntil den kjølner. Luftbevegelsen utover finner sted langs golvet. Denne luftstrømmen er rikere på karbondioksid enn lufta som kommer inn. En annen, viktig miljøfaktor er sprekk- og poresystemet i berget. Sprekkene bidrar lite til utveksling av lufta, men er desto viktigere for transport av vann. Fuktighet er den viktigste nedbrytningsfaktoren i hulemiljøet. Fukten opptrer som vanndamp i lufta, som kondensfukt på bergflatene og som infiltrasjonsvann (porevann) i berget. Infiltrasjonsvann er overflatevann som har trengt inn i berget, der det siver kontinuerlig gjennom porer og sprekker. Mengde og hastighet er avhengig av nedbør og snøsmelting samt av bergets porøsitet og sprekksystem. Infiltrasjonsvannet skaper med tiden en utvidelse av både sprekker og porer. Hvis det når fram til flatene inne i hula, vil det ofte sive ut fra enkelte riss og sprekker. Dersom dette skjer kontinuerlig og i små mengder, vil vannet spre seg som en tynn hinne over bergflaten. Hvis det skjer akutt som følge av snøsmelting eller kraftig regnvær, vil det sige nedover bergflaten i faste “løp”. Vannsig fra sprekker er en vesentlig årsak til at enkelte malerier er gått helt eller delvis til grunne. Infiltrasjonsvannet består i realiteten av svake saltløsninger. De fleste saltene er produkter av reaksjoner (ionedannelser) mellom vannet og de lettest løselige mineralene i berget. Saltene består hovedsakelig av karbonater og kalsiumsulfat (gips). Når en saltløsning når fram til hulas overflater, vil de klimatiske forholdene være viktige for hva som skjer. Hvis den relative luftfuktigheten er lav, vil vann fordampe fra løsningen som dermed nærmer seg metningspunktet. 27 Hvis dette nås, utfelles krystaller. Tungt løselige salter har et lavt metningspunkt og vil utfelles først. Dette kan i verste fall skje inne i den porøse forvitringshuden og forårsake utfall. Dannelse av iskrystaller kan gi samme resultat. Kondens kan også gi utfellinger. Kondensen skyldes at varm forsommerluft strømmer inn i den kjølige og fuktige hula og kommer i kontakt med de kalde bergflatene. Dette fører til at deler av luftas vanndampinnhold kondenserer og fukter flatene. Vannet viser seg på overflatene først etter at noe er blitt absorbert i forvitringshuden, hvor det omdannes til en svak saltløsning. Når denne presses ut til overflaten ved lavere luftfuktighet om vinteren, kan det dannes tynne, hvite utfellinger. Disse løses ofte ved ny kondensfukting om sommeren, men kan også bli permanente. Da vil de danne et lyst slør på bergflaten. Overskudd av kondensfukt samler seg ofte i dråper som siger nedover i samme løp, år etter år. Mørke spor etter dråpene er ofte synlige i kondensutfellinger og bidrar til å gjøre figurene utydelige. En overvåking som kan kartlegge miljøfaktorenes påvirkning, er på et innledende stadium. Til nå har den hovedsakelig bestått av klimalogging som har foregått over en toårsperiode. Men dokumentasjonen har inkludert en vurdering av hvilke miljøfaktorer som har forårsaket ma- 27
Page 1 and 2: Kultur - Minner og Miljøer Strateg
Page 3 and 4: NIKU Tema 18 - Minner Hulemaleriene
Page 5 and 6: NIKU Tema 18 - Minner Figur 1. Kart
Page 7 and 8: NIKU Tema 18 - Minner kunst - betra
Page 9 and 10: NIKU Tema 18 - Minner Det kaotiske
Page 11 and 12: NIKU Tema 18 - Minner maleriene fø
Page 13 and 14: NIKU Tema 18 - Minner Figur 4. To f
Page 15 and 16: NIKU Tema 18 - Minner Maleriene på
Page 17: NIKU Tema 18 - Minner fortsettelser
Page 21 and 22: NIKU Tema 18 - Minner te blokker. M
Page 23 and 24: NIKU Tema 18 - Minner Figur 12. Kol
Page 25 and 26: NIKU Tema 18 - Minner Figur 14. Den
Page 27 and 28: NIKU Tema 18 - Minner les. Den brat
Page 29 and 30: NIKU Tema 18 - Minner Konsolidering
Page 31 and 32: NIKU Tema 18 - Minner Konservering
Page 33 and 34: NIKU Tema 18 - Minner maleriene med
Page 35 and 36: NIKU Tema 18 - Minner Figur 20. Dim
Page 37 and 38: NIKU Tema 18 - Minner Viñas, Salva

Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?