Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

av taggingen, og ikke minst den som dekker mye av felt
1, er svært deprimerende. Siden maleriene er fuktige det
meste av året, kan selv den minste berøring gi synlige
skader.
Helvete er ikke egnet til å være inkludert i den vanlige turismen
som foregår i området. Denne er godt innarbeidet
og omfatter utfart til fuglefjellene og Skomvær fyr.
Grunnen til at hula er uegnet er:
• Det er vanskelig å overvåke besøkende med mindre de
kommer i små grupper som ledes av autorisert guide.
• Sårene i terrenget ved inngangen blir svært skjemmende
ved mye besøk.
• Taggingen oppfattes som et negativt kulturtrekk fra vår
tid, og malerienes tilstand gir dem en begrenset appell.
• Siden øya er fredet og har et uberørt preg, vil en fysisk
tilrettelegging for turisme være uakseptabel.
Dette betyr at adgangen bør begrenses til bare å omfatte
små grupper av tilreisende som uttrykker en spesiell
interesse. De må følges og orienteres av en lokal guide
som er autorisert av fylkeskommunen. Dette opplegget
vil ikke være helt ulikt det som følges for Kollhellaren.
Selv med en begrenset adgang, bør det legges vekt på at
de besøkende får en bedre opplevelse av maleriene enn
de får i dag. Effekten av rissede innslag bør reduseres, slik
at figurene kan oppfattes tydeligere (se s. 34). I tillegg kan
gode fotografier av felt 1 anvendes som underlag for en
digital billedbehandling som reduserer de svarte innslagene
og får rødfargen til å tre tydelig fram. Denne tydeliggjøringen
er av stor interesse for tolkningen og bør anvendes
som illustrasjon i en informativ brosjyre som
distribueres av guiden. Dette betyr at all skilting er unødvendig.
Det forutsettes at alle fremtidige besøk skjer i
kontrollerte former.
For å hindre spredning av slitasje i terrenget, bør det velges
en fast trasé opp til hula. Den merkes diskret og på en
måte som ikke virker negativt inn på fuglelivet. Siden det
er lett å skli og falle i den bratte skråningen ned til hula,
bør det monteres et tau som de besøkende kan holde seg
i. Dette bidrar også til å begrense spredning av slitasjen.
Kollhellaren i Moskenes er den eneste hula som gir inntrykk
av å være egnet som alminnelig turistmål. Den ligger
i et dramatisk landskap og har dimensjoner som gjør
et sterkt inntrykk på alle (figur 20). Ferden inn og ut av
hula gir ikke skjemmende spor. Dessuten er det lett for
turistene, under ledelse av en guide, å følge en fastlagt,
umerket rute.
42
Som nevnt har fylkeskommunen nedlagt besøksforbud,
men dispensasjon gis til små grupper (maksimum 10
personer) i følge med autorisert guide. Fylkeskommunen
har utarbeidet en instruks som guiden er forpliktet til
å følge. Disse organiserte turene har pågått hver sommer
i ti år. Gruppene transporteres i en zodiac, fortrinnsvis
fra Å, til et skjermet landingssted som ligger et par km
nord for reisens mål. Fotturen til hula byr på mange flotte
naturinntrykk. Ved inngangen gir guiden en innføring
før han tar gjestene inn til felt 1. De fleste figurene her
er tydelige og enkle å oppfatte (figur 4). Det er ikke tillatt
å gå lenger inn i hula, men de besøkende får se maleriene
i vestre sidegang fra gangens åpning. Etter returen
til landingsstedet får turistene et lett måltid før ferden
går tilbake.
Denne formen for organisert turisme virker forbilledlig.
Men som nevnt får hula mange ukontrollerte besøk av
lokalkjente båteiere og deres gjester. Det er til og med
fare for kommersiell utnyttelse utenom det autoriserte
opplegget siden hula er helt åpen. Dermed er det påkrevd
å vurdere alle tiltak som kan bidra til å dempe risikoen
for skader og uakseptabel slitasje. Det er aktuelt å drøfte
om det er viktig og nødvendig å satse på informativ
og restriktiv skilting. Er fysiske sperrer foran maleriene
inne i hula påkrevd? Kan det til og med være nødvendig
å sette opp et gjerde med låsbar port i åpningen? Slike installasjoner
vil utvilsomt virke forstyrrende på det sensitive
miljøet og redusere lokalitetens opplevelsesverdi.
Dette er et eksempel på hvor vanskelig det er å realisere
forebyggende løsninger som tar hensyn til alle interesser.
Ett tiltak som bidrar til å skape forståelse for Kollhellarens
verdi, sårbarhet og konservering, er produksjonen av
en god og faglig oppdatert informasjonsbrosjyre om hula
og maleriene. Den må ha en attraktiv og forståelig form,
og hvis den blir lett tilgjengelig, kan den bidra til å redusere
behovet for forstyrrende installasjoner på stedet.
Litteratur
NIKU Tema 18 – Minner
Bjerck, Hein B. 1995. Malte menneskebilder i “Helvete”.
Betraktninger om en nyoppdaget hulemaling på
Trenyken, Røst, Nordland. - I Universitetets Oldsaksamling
Årbok 1993/94 (Oslo): 121-150.
Bang-Andersen, Sveinung. 1982. Om okerbruk blant forhistoriske
jeger/samler-grupper i Sør-Norge. - I
AmS-Skrifter, 9: 57-73
Brunet, Jacques & Jean Vouvé. 1996. La conservation
des grottes ornées. - Paris : CNRS Éditions
Bäckman, Louise. 1975. Sájva. Föreställningar om hjälpoch
skyddsväsen i heliga fjäll bland samerna. -