Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

Recommendations

Info

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA•NIKU. Fra 1. januar 2003 er instituttet en selvstendig stiftelse og del av det nyopprettede aksjeselskapet Miljøalliansen som består av seks forskningsinstitutter og representerer en betydelig spesial- og tverrfaglig kompetanse til beste for norsk og internasjonal miljøforskning. NIKU skal være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. Vår oppdragsvirksomhet er rettet mot så vel kulturminneforvaltningen som andre relevante brukere i samfunnet, både offentlige og private. Instituttet utfører forskning og oppdrag innen følgende områder: • Arkeologi i middelalderbyene • Arkeologiske registreringer og overvåkinger • Bygningsundersøkelser • Fargeundersøkelser (bygninger) • Humanosteologi • Konservering og restaurering • Landskap og kulturminner • Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer • Miljøovervåking • Oppmålinger • Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Publikasjoner Som selvstendig stiftelse har vi valgt å avslutte tidligere serier og etablerer fra 2003 to nye serier som hver nummereres fra 1 og oppover. • NIKU Rapport er den rapportering som overleveres oppdragsgiver etter fullført prosjekt. Serien kan ha begrenset opplag og distribusjon. • NIKU Tema omfatter det vide spekter av kulturminnefaglige områder som instituttet arbeider med og henvender seg i hovedsak til forsknings- og fagmiljøer samt forvaltning. Egenberg, I. M., Skar, B. & G. Swensen (red.) 2006. Kultur – Minner og Miljøer. Strategiske instituttprogrammer 2001-2005. – NIKU Tema 18: 1-354 Oslo, september 2006 NIKU Tema 18 ISSN 1503-4909 ISBN 82-8101-036-3 Rettighetshaver ©: Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Redaksjon: Grete Gundhus Design og grafisk produksjon: Elisabeth Mølbach Opplag: 600 Trykk: Signatur AS, Oslo Trykt på miljøpapir Publikasjonens artikler er også tilgjengelige som pdf-filer på www.niku.no. Kontaktadresse: NIKU Storgata 2, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: 23 35 50 00 Faks: 23 35 50 01 Internett: www.niku.no Prosjekt nr.: 156 1260 Oppdragsgiver: Norges forskningsråd og NIKU Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur:
NIKU Tema 18 – Minner Hulemaleriene i Norge Egenart, kontekst, mening og konservering Terje Norsted Innledning Hulemaleriene i Norge er antakelig 3-4000 år gamle. De utgjør en bemerkelsesverdig gruppe kulturminner. Beliggenheten inne i mørket skiller dem ut fra andre former for bergkunst i landet vårt. Videre er de norske hulemaleriene de eneste kjente eksemplene på denne typen kulturminner i den nordlige halvdelen av Europa. Dessuten er malerier i dype huler en stor sjeldenhet på verdensbasis. I likhet med vår øvrige bergkunst, gir hulemaleriene uttrykk for erfaringer og forestillinger som er fjerne fra vår egen opplevelse av tilværelsen. Den kulturelle forskjellen, først og fremst skapt av den store avstanden i tid, betyr at bergkunstens budskap, dens mening, langt fra er enkel å forstå. Men relevante, etnografiske analogier fra vår nære fortid tyder på at bergkunst stort sett var knyttet til rituelle handlinger, og at budskapet i bildene først og fremst var av sakral karakter. Riktignok er motivene ofte konkrete og lett gjenkjennelige, selv i dag, men det antas at de viser til en bakenforliggende, opphøyd virkelighet. Dette betyr at bildene trolig fungerte som religiøse metaforer. Det dreier seg kort sagt om materielle kulturminner med et høyst immaterielt budskap. Det er med hulemaleriene som med mye annen bergkunst i Norge: Vi kjenner en begrenset andel av det som fantes. Dessuten er en stor del ufullstendig bevart. Dette er viktige årsaker til at det ofte er vanskelig å oppfatte bildenes budskap. Samtidig er det vanlig at bergkunsten gir inntrykk av å opptre som isolerte fenomener i landskapet. Forbindelsen med annet arkeologisk materiale som bidrar til å klarlegge dens kulturelle kontekst, kan ofte savnes eller virke mangelfull. Siden bergkunsten forholder seg nært til sine fysiske omgivelser, kan forholdet til landskapet – den topografiske konteksten – bidra til å belyse bergkunstens mening. Selv i dag er denne fysiske sammenhengen mellom bergkunst og landskap ofte intakt. Dette er en stor hjelp, selv om visse deler av landskapet kan ha endret seg noe etter at bergkunsten ble skapt. En annen sak er at vi neppe fornemmer landskapet mentalt på samme måte som våre fjerne forfedre gjorde. Uansett – jo bedre vi forstår bergkunstens plassering i topografien i forhold til hvordan landskapet ble oppfattet av menneskene som skapte den, desto bedre er vi i stand til å forme hypoteser om hva disse bergbildene uttrykker. Seriøse forsøk på å fatte bergkunstens betydning i det forhistoriske samfunnet som lagde og brukte den, fordrer et tverrvitenskapelig teamwork. I slike team er den arkeologiske fagkunnskapen svært viktig; mange vil si at den er den viktigste. Men alle parter som har et engasjert forhold til disse kulturminnene, ønsker å forstå dem for bedre å kunne verdsette dem. Derfor er vår oppgave å sikre så mye som mulig av det mangfoldet av informasjon som bergkunsten kan gi. Dypest sett er det meningen, slik den ble uttrykt i materialene og slik den oppfattes av oss, som skal konserveres. Konteksten legger viktige føringer i enhver konserveringsprosess, men det er bergkunstens særegne evne til å formidle et budskap – dens kommunikasjonskraft – som gir det viktigste grunnlaget for hvordan den skal sikres og presenteres. Vi må innse at konserveringen som fag ikke råder over løsninger som gir permanente resultater. Bergkunstens materialer vil endre seg, uansett hva vi gjør, som følge av naturlige prosesser i miljøet. Fysiske inngrep som tar sikte på å bremse denne endringen, kan – når det ikke tas tilstrekkelig hensyn til naturens gang – medføre uønskede og kanskje fatale bivirkninger. Konservering er en langsiktig prosess, og faget preges av troen på at kommende generasjoner finner bedre løsninger enn de vi har til rådighet i dag. Denne artikkelen representerer et forsøk på å se konservering av norsk bergkunst – og hulemaleriene spesielt – på bakgrunn av en kontekst som omfatter både forhistorien og vår egen tid. Det legges vekt på å vise hvordan hulemalerienes mening og verdi har endret seg fra rituell bruk til dagens anvendelse som for eksempel mål for turisme. Denne radikale endringen setter høye krav til hvordan disse kulturminnene skal sikres og presenteres i dagens virkelighet. 11
Page 1: Kultur - Minner og Miljøer Strateg
Page 5 and 6: NIKU Tema 18 - Minner Figur 1. Kart
Page 7 and 8: NIKU Tema 18 - Minner kunst - betra
Page 9 and 10: NIKU Tema 18 - Minner Det kaotiske
Page 11 and 12: NIKU Tema 18 - Minner maleriene fø
Page 13 and 14: NIKU Tema 18 - Minner Figur 4. To f
Page 15 and 16: NIKU Tema 18 - Minner Maleriene på
Page 17 and 18: NIKU Tema 18 - Minner fortsettelser
Page 19 and 20: NIKU Tema 18 - Minner og fører til
Page 21 and 22: NIKU Tema 18 - Minner te blokker. M
Page 23 and 24: NIKU Tema 18 - Minner Figur 12. Kol
Page 25 and 26: NIKU Tema 18 - Minner Figur 14. Den
Page 27 and 28: NIKU Tema 18 - Minner les. Den brat
Page 29 and 30: NIKU Tema 18 - Minner Konsolidering
Page 31 and 32: NIKU Tema 18 - Minner Konservering
Page 33 and 34: NIKU Tema 18 - Minner maleriene med
Page 35 and 36: NIKU Tema 18 - Minner Figur 20. Dim
Page 37 and 38: NIKU Tema 18 - Minner Viñas, Salva

Åpne dokument - Lofoten Verdensarv

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?