Velkommen til akademia - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 10/2002 

Velkommen til akademia 

Nyhet: Krever erstatning fra HiST 

Kultur: Platekompaniet jukser

LEDER 

Åpne studier 4 Gratis vekttall på Dragvoll? 

6 Finner ikke frem på www.ntnu.no 

Flere åpne studier på NTNU er åpenbart vekttallsmaskiner der 

studentene blir tilbudt to forelesningstimer og minimalt med 

seminarer og kollokvier. Det er ingen tvil om at det finnes 

studenter som melder seg opp i slike «massefag» for å sikre seg 

lette vekttall samtidig som de tilfredsstiller Lånekassen. Og det 

er liten tvil om at NTNU tjener rått på disse fagene. 

Under Dusken mener de åpne studiene bør forbli åpne, men 

innser samtidig at stadig økende studenttall skaper store 

problemer både for universitetet og studentene selv.Likevel burde 

alle få muligheten til å ta høyere utdanning. Selv om det finnes 

folk som aldri burde blitt studenter, er det flere studenter som 

fatter interesse for akademia underveis i studiet. Disse bør fortsatt 

ha muligheten til å ta universitetsfag. Men vi mener også at NTNU 

børta større ansvar for studentene som tross alt tar disse fagene. 

Samtidig må universitetet stille større krav til studentene, kreve 

flere innleveringer og terskelen for å kunne ta eksamen kan med 

fordel bli høyere. 

Dessverre har ikke NTNU råd til å gjennomføre slike tiltak, 

og det er her utdanningsminister Kristin Clemet og hennes 

departement bør vise at de mener alvor når de ønsker seg bedre 

studenter. Kvalitetsreformen kan bidra positivt i arbeidet med 

å øke kvaliteten på åpne studier. Men dersom ikke NTNU og 

de andre universitetene får midler til å gjennomføre den kostbare 

reformen, avslører politikerne at det skjuler seg lite handlingsvilje 

bak store flotte ord. 

Hyblene – igjen 

Det er på sin plass å rose samfundetleder Håvard Hamnaberg 

og finansstyreleder Jens Otto Larsen for måten de har håndtert 

den såkalte skjenkesaken. 

Før Hamnaberg hadde rukket å bli varm under 

cordfløyelsjakken, eksploderte nyheten om at juridisk avdeling 

i Trondheim ville nekte gjengmedlemmene å drikke øl på 

Samfundets mange hybler. Støttet av den ikke direkte uerfarne 

Larsen frontet de saken på en tillitsvekkende måte, og bidro til 

at Samfundets hevdvunnede rett fikk fortsette som før. 

Under Dusken mener saken ville hatt godt av en politisk 

behandling. Da ville et samlet politikerkorps slått fast – 

forhåpentligvis en gang for alle – at Samfundet vil gå ad dundas 

uten hybellivet. Nå lever det runde huset ennå i uvisse – skjønt 

hardtarbeidende dugnadsfolk får lov til å slappe av med en pils 

på hybelen inntil endelig avgjørelse faller i saken. 

Og for det fortjener topplederne en takk. 

Nettopp 

Alle organisasjoner som lever i tiden og forlanger effektivitet 

må ha nettsted. Helst et kult et – som ikke fungerer. NTNU er 

intet unntak. 

Alle som har besøkt universitetets nettsted på verdensveven, 

vet at de nyoppussede sidene ikke holder mål. For å si det 

forsiktig. 

Prøv for eksempel å finne informasjon om faget 

Kretsmekanikk. Under Dusken ba to studenter gjøre nettopp det, 

men etter 50 minutter gav de opp. Det er ikke vanskelig å forstå. 

Men infosjefen ved NTNU er såre fornøyd med sidene, og 

sier andre informasjonsfolk har gitt dem gode tilbakemeldinger. 

Dem om det. 

Nettsidene er elendige, og nettopp det burde NTNU ha 

innsett for lenge siden. 

INNHOLD 10/2002 

NYHETER 

10 Kvalitetsreformen: Bachelor 

11 Refser student.no 

12 Nedtur for kjemisk prosessteknikk 

13 Vanskelig studenttilværelse 

14 3.5 millioner kroner til SAIH 

6Sparket ut av ISFiT 

Tidligere ISFiT-leder Uzma Sattar og økonomisjef Per Kristian Strutz 

er sparket ut av organisasjonen. Nåværende leder Øystein Mørch 

begrunner avskjedigelsen med samarbeidsproblemer internt i styret. 

26 En fremragende pedagog 

29 Faddervorspiel – type Gløshaugen 

30 Faddervorspiel – type Dragvoll 

34 Eva Bratholm har også studert en gang 

34 En historie om flaks og ærlig arbeid 

21 

Arbeidere i alle land – forén eder 

Sa Karl Marx og Friedrich Engels i 1848. Klassekampen er lagt mer eller 

mindre død siden den gang, men arbeiderne finnes der fortsatt. Også 

på universitetet. Hver dag er det noen som ordner og rydder opp, etter 

akademikere, etter studenter – etter deg. Din dritt. Deres jobb. 

KULTUR 

41 Solos «kreative» markedsføring 

42 Kunstfilm på tiende året 

44 Platon var engelsk 

45 Anmeldelser 

48 Bølgeblikk: Pakkeløsningen IKEA 

REPORTASJE 

38 

Kjedenes klamme favntak 

Platekompaniet selger plater som aldri før. Men i Trondheim er det likevel 

plass til smale nisjer.


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

reportasjeredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

internettansvarlig 

sivilarbeider 

Morten Bertelsen 

Sæba Bajoghli 

Karen Moe Møllerop 

Erlend Langeland Haugen 

Eivind Yggeseth 

Elisabeth Svik 

Fredrik Dæhli 

Johannes Daleng 

Jonlaug Stavnes 

Harald S. Klungtveit 

Eirik Bjørsnøs, 

Richard Susegg 

Journalister 

Margrethe Assev, Joakim Ziegler Gusland, Jan-Banan Hansen, 

Tommy J. Halvorsen, Anniken Eid Kjeserud, Jonas 

Skybakmoen, Beate Løwald Solberg og Torgeir Sæveraas. 

Fotografer 

Siv Dolmen, Anniken «Hun er sint nå» Mohr og Anders Aasbø. 

Grafiske medarbeidere 

Per Anda, Ola Huseth og Solveig Vist. 

Tegnere 

Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. 

Annonser 

Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. 

Data 

Anna Dvergene, Petter Eide, Andreas Fredhøi, Øystein 

Handegard, Magnar Sveen. 

Omslag 

Eivind Byggesett (foto) 

og Solveig Spist (grafisk utforming) 

Korrektur 

Jørn Haabeth, Kjersti Nipen og Morten Volan. 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefaks 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 89 96 71 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for livsnytere med 

kriminell seksuell legning, utgitt i Trondheim av AS 

Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder 

i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under 

Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 

10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på 

politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. 

Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle 

linje redaktøren er valgt på. 

Ligg unna brødene våre! 

NYHETER 

SOMMERFERIEN I VASKEN: Steinar Kjerpingseth gikk glipp av ferie og 

inntekt etter eksamenssurr fra HiST. (Foto: Anniken Christina Mohr) 

HiST spolerte sommerferien 

To dager før konteeksamen fikk 

Steinar Kjerpingseth vite at den var 

utsatt. Nå krever han reisepenger 

og erstatning for tapt arbeidsinntekt 

fra Høgskolen i Sør- 

Trøndelag. 

AV BEATE LØWALD SOLBERG 

solberg@underdusken.no 

9. august skulle Høgskolen i Sør-Trøndelag 

(HiST) avholdt eksamen i mekanikk. To 

dager før fikk de oppmeldte studentene 

beskjed om at den ville bli utsatt til 26. 

august. Da hadde de fleste av studentene 

sittet inne og lest i det beste sommerværet 

på 70 år. For Steinar Kjerpingseth betød det 

mer enn tap av sommersol. Han hadde 

brukt to tusen kroner på reise, samt tapt 

seks tusen kroner i planlagt inntekt fra 

sommerjobben. Nå krever han at HiST 

dekker utgiftene. 

Penger i vasken 

– Jeg sluttet i sommerjobben før kontrakten 

gikk ut og reiste til Trondheim for å lese. 

Jeg kunne tjent seks tusen mer i sommer 

hvis jeg hadde fått vite om flyttingen før. 

Dessuten hadde jeg planlagt å reise på ferie 

etter eksamen. Det gikk også i vasken på 

grunn av rotet på høgskolen, forteller 

Kjerpingseth. 

Han mener han bør få dekket kostnadene 

ved reisen fra Sund-Hordaland til 

Trondheim, samt det han tapte på ikke å 

jobbe. Nå har han sendt bekreftelse fra 

arbeidsgiveren og reiseregning til Høgskolen. 

Legger seg flat 

HiST erkjenner tullet rundt avviklingen av 

eksamen, men lover ingen erstatning til 

Kjerpingseth. 

– Vi legger oss flate for rotet rundt 

eksamensdatoen. Slike ting skal åpenbart 

ikke skje. Det er surr i administrasjonen 

som er årsaken. Erstatningskravet til 

vedkommende student kan jeg derimot 

ikke si noe om, ettersom saken er under 

behandling, sier høgskolens rådgiver, Marit 

Skrødal. 

Rotet rundt eksamensdagene ble ikke 

oppdaget før noen få dager før eksamen 

skulle avholdes. Skrødal forteller at årsaken 

til at datoene ble flyttet sytten dager fram 

i tid, var at samme eksamen, med like 

oppgaver, var planlagt tre dager etter 

hverandre. Og ettersom studenter fra ulike 

linjer var oppmeldt, ville en oppsamling en 

av dagene ført til kollisjon med andre fag. 

HiST fikk panikk 

– Vi fikk nærmest panikk da vi oppdaget 

hva som hadde skjedd. Det har aldri hendt 

noe liknende. Derfor tar vi også selvkritikk. 

Men jeg vil påpeke at det bare er én student 

som har klaget. De fleste er faktisk glade 

for at de fikk mer tid til å lese. Det er 

riktignok ikke et argument for fadesen, 

fortsetter Skrødal. 

Hvordan tabben kunne skje, kan heller 

ikke hun forklare. 

– Vi kan ikke gjøre annet enn å beklage. 

Nå gjør vi alt for at dette ikke skal gjenta 

seg, sier Skrødal. 

Steinar Kjerpingseth håper klagen hans 

går gjennom. Han ønsker ikke å gi seg, men 

venter på svar før han gjør mer med saken. 

– Man får ta ett steg av gangen. Akkurat 

nå har jeg en eksamen som skal gjøres 

unna, avslutter Kjerpingseth.UD 

Nyheter 

3

Medievitenskap - bare billige vekttall? 

– Medievitenskap grunnfag er en 

utdanningsmaskin, sier student 

Nils Fredrik Lysebo. Han mener 

faget bør adgangsbegrenses for å 

luke ut vekttallsjegerne. 

AV MARGRETHE ASSEV OG SÆBA BAJOGHLI 

assev@underdusken.no og bajoghli@underdusken.no 

Nils Fredrik Lysebo kom selv godt ut av 

grunnfaget i vår, men er ikke overrasket 

over vårens stryktall på 16 prosent. 

Lysebo mener medievitenskap grunnfag 

bør adgangsbegrenses, slik at studentene 

står bedre rustet i konkurranse 

med Oslo- og Bergensstudentene. Han 

føler at vekttallene hans er mindre verd, 

og hevder at arbeidsgivere prioriterer 

folk fra Bergen og Oslo. 

– Jeg tror mange melder seg opp i 

faget fordi det oppfattes som lette 

vekttall. Mye av undervisningen dreier 

seg om ting folk uansett er interessert 

i, som film og aviser, sier studenten. 

Lite eksklusivt 

Nils Fredrik Lysebo understreker at det 

å være mediastudent gir ham en følelse 

av å være lite eksklusiv. Han sammenligner 

undervisningen i grunnfaget med 

et nettkurs. 

– Vi har null personlig kontakt med 

foreleserne. Ingen gidder å spørre dem 

om ting de lurer på, fordi vi må stå i 

meterlang kø for å få kontakt. 

Medievitenskap grunnfag er det store 

trekkplasteret til Historisk-filosofisk 

fakultet. I vår meldte 426 studenter seg 

opp i faget. Førsteamanuensis Stig 

Kulset ved Institutt for Kunst- og 

medievitenskap er i prinsippet mot å 

lukke faget, men ser også fordelene 

med det. Blant de 358 eksamensresultatene 

fra vårens undervisning i 

Visuell kommunikasjon, kan foreleseren 

telle 16 prosent stryk, mens 13 prosent 

av studentene som bestod fikk 

karakteren E. 

– Det er en enorm strykprosent og 

svake resultater på faget, sier Kulset og 

rister på hodet. 

– Det er klart det er mange studenter 

som ikke burde vært her. Men lukking 

av faget kommer til å innsnevre 

studentenes valgmuligheter enormt. 

Selv om det er stor pågang på faget er 

det ikke forelesningene i seg som er 

problemet, hevder han. 

– Ikke lette vekttall 

Direktør Ivar Østerlie ved Historiskfilosofisk 

fakultet mener spørsmålet om 

lukking av studier vil bli aktuelt å 

vurdere i forbindelse med opptaket 

høsten 2003. Da gjør den såkalte 

Kvalitetsreformen sitt inntog på NTNU. 

– Dette spørsmålet må vurderes etter 

at Styret har gitt fakultetet bevilgninger 

for 2003, og må ses i lys av de krav som 

skal innfris ved innføringen av Kvalitets- 

4 Nyheter 

ØNSKER TETTERE KONTAKT: Da Nils Fredrik Lysebo(t.v) studerte medievitenskap savnet han bedre oppfølgning fra forelseren. 

Både Lysebo og foreleser Stig Kulset ser fordelene med å lukke store fag som medievitenskap grunnfag. (Foto: Anders Aasbø) 

reformen, sier Østerlie. 

Fakultetsdirektøren avviser også at 

medievitenskap grunnfag gir studentene 

lette vekttall. 

– Vårens sensurresultater avkrefter 

disse påstandene. Av de 426 studentene 

som meldte seg til eksamen i vår var det 

kun 358 som møtte til eksamen. Det 

viser jo at ikke faget er så lett som 

ryktene sier. 

Men student Nils Fredrik Lysebo 

tror likevel sensorene ofte er for snille 

når eksamenskarakteren skal fastsettes. 

– Jeg kjenner noen som leste to uker 

før eksamen og endte opp med en A. 

Slik bør det ikke være, fastslår han. 

Lysebo tror selv han kunne lest tre 

uker og endt opp med en god karakter, 

uten å følge undervisning i løpet av 

semesteret. 

Ingen eliteskole 

Stig Kulset avviser at studenter kan 

bestå eksamen med minimal innsats. 

Han mener de svake resultatene skyldes 

dårlige oppfølgingsmuligheter fra 

universitetets side. Førsteamanuensen 

mener det ideelle ville vært kollokvier 

med 20 studenter per gruppe, noe det 

ikke er romkapasitet til i dag. Han ser 

imidlertid lysere på vårsemesteret neste 

år, når mappeevaluering blir innført 

som ny evalueringsform, men kun for 

et utvalg av mediestudentene. Mappeevaluering 

er et ledd i den såkalte 

Kvalitetsreformen, og går i hovedsak ut 

på tettere kontakt mellom student og 

foreleser. I stedet for at karakteren blir 

satt på bakgrunn av én avsluttende 

eksamen, blir studentene vurdert ut fra 

oppgaveinnleveringer og innsats gjen- 

nom hele semesteret. 

– Men er det vits i å ta et fag som 

medievitenskap grunnfag slik studiet 

er i dag? 

– Absolutt. Det er viktig å huske på 

at man ikke går på en eliteskole, men 

et masseuniversitet som bestreber seg 

på å holde fagtilbudene åpne så lenge 

som mulig, svarer Stig Kulset. 

Lysebo er av en annen oppfatning, 

og mener faget bør forbeholdes de som 

virkelig er interesserte i media 

– Alle som tar media grunnfag 

drømmer om å få en jobb i NRK eller 

Dagbladet. Det er viktig å forberede 

folk på at ytterst få har denne 

muligheten, mener studenten.UD

FAKTA MEDIEVITENSKAP GRUNNFAG 

Grunnfaget er delt i tre moduler: Visuell 

kommunikasjon (10 vekttall), Mediesosiologi 

(5 vekttall) og Medienes publikum (5 vekttall) 

Ble åpnet for alle i 1997. Siden har studentene 

strømmet til. 

Mediesosiologi høst-01: 286 kandiater møtte 

Medienes publikum høst-01: 314 kandidater 

møtte 

Visuell kommunikasjon vår-02: 358 

kandidater møtte 

Kilde: Studieavdelingen og Institutt for kunstog 

medievitenskap 

Ønsker færre studenter 

– Vi trenger ikke flere 

medievitere, sier NTNUstudentenes 

talsmann 

Christian Fjellstad. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

«Bedre studenter inn, er bedre 

studenter ut». Dette sa NTNUstudentenes 

talsmann til InnsidaUT 

da han ble valgt til Studenttingets 

leder for 2002. I dag, åtte måneder 

senere, moderer Fjellstad seg noe. 

Først skal saken behandles av 

Ingen registrerer om du møter 

opp på forelesninger, og i pausene 

drikker du kaffen alene. 

Ikke alle takler en studiehverdag 

på åpne universitetsfag. 



Studenter som går på høyskole eller 

lukkede universitetetsfag føler en større 

tilhørighet til sine medelever. De har 

bedre karakterer og er mer motiverte. 

– Studentene kommer ofte rett fra 

videregående. Hele livet sitt har de hatt 

en strukturert hverdag med faste 

aktiviteter. For de fleste er overgangen 

til friheten på universitetet veldig 

spennende og bra i starten, men 

samtidig er det en konflikt mellom 

denne friheten og behovet for 

tilhørighet, forklarer cand.polit. Tove 

Steen-Olsen ved NTNU. 

Anonym studietilværelse 

Hun har forsket på emnet og viser til 

at studenter på frie fag ikke har den 

samme tilgangen på et miljø som 

studenter på lukkede fag. 

– Det å komme til et studiested der 

ingen kjenner deg og savner deg kan 

være vanskelig. Man føler ingen 

tilhøriget, og det er ingen som registrer 

om en møter på forelesning eller ei, 

forteller forskeren. 

Selv stiller hun seg negativ til å 

lukke dagens åpne universitetsfag, 

men hun mener dagens system med 

flere hundre studenter på ett fag ikke 

holder mål. 

Studenttinget, noe som ifølge 

studentlederen vil skje i nærmeste 

fremtid. 

– Ved de åpne studiene er de for 

fokuserte på det kvantitative, men 

NTNU trenger pengene og derfor tar 

de inn mange studenter for å øke 

vekttallsproduksjonen, sier Fjellstad. 

Han legger til at han gikk til valg på 

lukking av studier for å få en debatt 

om temaet. 

Opptaksprøver og intervju 

NTNU-studentenes talsmann foreslår 

også at universitetet bør vurdere 

opptak på bakgrunn av realkompe- 

Større trivsel på lukkede fag 

– Det er feil å la studentene 

strømme til faget og ta opp studielån 

uten å sette inn tilstrekkelige ressurser 

i undervisningen, kritiserer Steen- 

Olsen. 

Hun mener universitetene må sette 

inn gode lærekrefter allerede fra starten 

av studiet. 

– Man kan ikke forvente at alle skal 

klare seg gjennom et universitetsfag. 

I hvert fall ikke når de mangler den 

samme drahjelpen som studentene 

får på lukkede fag. 

Vanskelig frihet 

Tove Steen-Olsen har samlet inn data 

fra 700 studenter på Høgskolen i Sør- 

Trøndelag og NTNU. Studentene var 

tanse. Realkompetanse vil si at folk 

med yrkes- eller organisasjonsbakgrunn 

får større mulighet til å søke 

høgskole- og universitetsstudier. 

– Andre alternativer for å sikre 

kvalitet er opptaksprøver og intervju 

før man kommer inn på universitetet, 

mener Fjellstad. 

– Hva med ideen om lik rett til 

utdanning? 

– Man må veie opp individets rett 

til utdanning mot samfunnets behov. 

Vi trenger ikke flere sosialantropologer 

og medievitere. Det er viktigere 

å sikre kvalitet på studiene, hevder 

Christian Fjellstad.UD 

fordelt over fem studieretninger på 

HiST, samt tre lukkede og to åpne fag 

på NTNU. 

– Det er ingen tvil om at studentene 

ønsker tilhørighet. Det blir nok en 

forbedring når Kvalitetsreformen trer 

i kraft. Den er et steg i riktig retning. 

For selv om Steen-Olsen følger 

tankegangen om at universitetsstudenter 

skal være voksne nok til å 

håndtere ansvar for egen læring på 

åpne fag, mener forskeren dette 

ansvaret kan bli vanskelig å takle. 

– Ikke alle har lært å stå på egne 

ben før de blir studenter. For disse kan 

den store friheten bli ekstra vanskelig 

å takle, avslutter Tove Steen-Olsen.UD 

FORSKER: – Man kan ikke forvente at alle studenter mestrer friheten man får på 

universitetet, sier Tove Steen-Olsen.(Foto: Eivind Yggeseth.) 

Nyheter 

5

Skuffet Uzma mener Mørch var usaklig 

– Jeg skulle ønske at konflikten 

var mer saklig, sier Uzma Sattar 

etter å ha blitt kastet ut fra den 

internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim (ISFiT). 

AV EIRIK BJØRSNØS 

bjorsnos@underdusken.no 

Sattar ble valgt til festivalleder i fjor høst, 

men via diverse degraderinger ble hun 

tirsdag i forrige uke sparket fra den 

frivillige festivalen etter lengre tids 

samarbeidsproblemer. Med seg på veien 

fikk hun økonomisjef Per Kristian Strutz. 

Sattar er skuffet og lei seg over 

utfallet, men tror ikke problemene er 

over for ISFiT ennå. 

– Det har vært turbulent i styret, og 

det er det nok fortsatt. Det som skjedde 

var trist, men jeg skulle ønske at 

konflikten hadde hatt en mer saklig 

karakter. Nå håper jeg at ting roer seg, 

sier Sattar. 

– Er det fortsatt konflikter i styret? 

– Det vil jeg ikke kommentere, sier 

Sattar, som nå tar fatt på et prosjektarbeid 

for IAESTE, organisasjonen hun 

ledet før ISFiT-valget. 

Ville utfordre oss, ble sparket 

Ind.øk.-studenten Uzma Sattar ble i 

november i fjor valgt av Storsalen i 

Stundersamfundet til ny ISFiT-leder 

med temaet «Challenging Attitudes». 

Da stemmene var talt opp, viste det seg 

at hun vant valget med kun én stemmes 

overvekt. 

– Nytt blod gir nye tanker og nye 

ideer, sa en lykkelig valgvinner til Under 

Dusken i fjor høst. 

– En trist sak 

Drøyt 100 dager senere sa hun uventet 

fra seg vervet til nestleder Øystein 

Mørch. 

– Ingen dramatikk ligger bak 

avgjørelsen, hevdet Mørch da han 

overtok ledertrøya. Sattar utdypet 

avgjørelsen på denne måten til Adresseavisen: 

– Jeg følte at lederjobben hindret meg 

fra å fordype meg i festivalens tema, sa 

Sattar, som samtidig avviste at rollebyttet 

skyldtes en konflikt innad i styret. 

Men tirsdag ble Sattar og økonomisjef 

Per Kristian Strutz kastet på dør av 

Mørch og nestleder Harris Utne etter 

nettopp «lengre tids samarbeidsproblemer». 

Øystein Mørch, som ble utpekt av 

mororganisasjonen Stiftelsen ISFiT til å 

6 Nyheter 

lede festivalen etter Sattar, sier i en 

pressemelding at Sattar og Utnes avgang 

er «en trist sak for både dem det gjelder 

og for ISFiT som organisasjon». 

Sattar ser imidlertid fremover, og 

sier til Under Dusken at hun ønsker ISFiT 

hell og lykke på den videre ferden. 

– Jeg er skuffet og lei meg for at jeg 

ikke får fulgt opp det jeg startet med. 

Men jeg ser på det som en erfaring og 

prøver å legge det bak meg. Men jeg 

håper ISFiT-03 blir en suksess, sier 

hun.UD 

SER FRAMOVER: Etter at ISFiTstyret 

avskjediget Uzma Sattar 

har ind. øk.-studenten tatt fatt 

på et prosjekt for IAESTE. 

ISFiT vurderer ny valgordning 

Storsalen i Studentsamfundet 

kan ha valgt sin siste ISFiT-leder. 

Moderorganisasjonen til den 

internasjonale studentfestivalen 

vurderer nå å innføre 

jobbintervjuer. 

AV EIRIK BJØRSNØS OG MORTEN BERTELSEN 

bjorsnos@underdusken.no og mortenb@underdusken.no 

– Vi vurderer å organisere valget på 

andre måter. Det kan bety intervju av 

søkerne, sier styreleder Lars Haakon 

Søraas i Stiftelsen ISFiT. 

Det er stiftelsen som formelt velger 

festivalleder, men i praksis er det valget 

i Storsalen som avgjør. Men frykt for 

at valget kan bli kuppet er grunnen til 

at stiftelsen nå overveier å intervjue 

kandidatene før de får toppjobben. 

– Noe av årsaken er lavt oppmøte 

til valget. Noen ganger har det vært så 

få som 150 personer i salen. Det har 

aldri skjedd, men vi innser at valget lett 

kan bli kuppet, sier Søraas. 

Han hevder at planene ikke har 

sammenheng med balladen i ISFiT det 

siste halvåret. 

– Stiftelsen har ingen synspunkter 

på Sattars avgang. Hvis festivallederen 

mener dette er til det beste for ISFiT, 

har vi tiltro til hans beslutning, mener 

han. 

Lite rot på Samfundet 

Jens Otto Larsen leder Finansstyret på 

Samfundet, og forteller at det er lenge 

mellom hver gang konfliktene topper 

seg slik at folk må trekke seg fra 

stillingene sine. 

– Der har nok vært oppstyr tidligere, 

men her på Samfundet er det tradisjon 

for at slikt ordner seg, sier Larsen. 

I Storsalen velges lederen av 

Samfundet, UKA samt redaktørene i 

studentmediene. 

– Hva kan gjøres for å unngå denne 

typen problemer? 

– Det viktigste er at mange møter 

opp på valgene. 

Valgordningen som ISFiT vurderer 

har vært praktisert i årevis av 

Mediastud, organisasjonen som eier 

studentmediene i Trondheim. Redaktørkandidatene 

må gjennom et intervju 

med styret i Mediastud. Dessuten 

trykkes søknadene i god tid i Under 

Dusken, og man kan ikke komme med 

benkeforslag i Storsalen, slik tilfellet 

er med valgene på ledere for ISFiT, 

UKA og Samfundet. 

Men Jens Otto Larsen mener heller 

ikke dette er en garanti for å sikre at 

gode kandidater vinner. 

– Den beste garanti er at mange 

møter opp for å stemme, og at det er 

et godt utvalg kandidater, avslutter 

Larsen.UD 

kommentar 

Sæba Bajoghli 

Sviktet av sine egne 

Jubelen sto i taket da Uzma Sattar stakk 

av med seieren under ISFiT-03-valget 14. 

november i fjor. Med full støtte fra 

medlemmene i IAESTE-Trondheim, 

organisasjonen Sattar tidligere var leder 

for, kapret hun 85 av 168 stemmer fra 

Studentersamfundets storsal. Ind.øk.studenten 

fikk grønt lys til å lage verdens 

største internasjonale studentfestival 

under parolen «Challenging Attitudes». 

– Det aller viktigste nå blir at jeg får 

satt sammen et bra styre, sa Sattar til 

Under Dusken vinnerkvelden. Nå har 

personene hun selv valgte, sparket 

henne. 

Allerede i april kom den første ISFiToverraskelsen 

da Sattar overlot 

sjefsstolen til Øystein Mørch. Selv tok 

hun stillingen som prosjektkoordinator, 

og forklarte rollebyttet med at hun fikk 

bedre tid til å jobbe med temaet. Både 

Sattar og Mørch var påpasselige med å 

avdramatisere rollebyttet. Men når Sattar 

fire måneder senere blir utestengt fra 

organisasjonen tyder det på at 

konfliktene har preget ISFiT- styret over 

svært lang tid. Når begge ISFiT-lederne 

hele tiden har dysset ned lederskiftet i 

det som skal være verdens største 

internasjonale studentfestival, kan man 

bare forestille seg hvor sterkt de interne 

stridighetene har preget styret når de ser 

seg nødt til å sparke to styremedlemmer. 

Til tross for at Uzma Sattar både har 

vært leder av IAESTE-Trondheim og 

ISFiT, har ikke mediehåndtering vært 

hennes sterkeste side. Flere ganger har 

Under Dusken prøvd å komme i kontakt 

med henne - uten hell. Ved siste 

henvendelse ønsket hun å trekke tilbake 

sitater der hun sa det fortsatt hersket 

konflikter i styret. Sattar ønsket heller 

ikke å bli fotografert i forbindelse med 

saken. Men i det øyeblikket Uzma Sattar 

sa ja til å påta seg ledervervet, satte hun 

seg selv i medienes søkelys. Dette burde 

den mediesky studenten ha innsett 

tidligere. 

ISFiT-styret står nå foran en utfordring 

før de erstatter Sattar og økonomisjef Per 

Kristian Strutz. Før styret tar opp en ny 

økonomisjef og prosjektkoordinator må 

de feie for egen dør. Det er på tide å slikke 

sårene og bli venner igjen. For før den 

store studentfestivalen kan gjøre verden 

til et bedre sted å leve i, bør de skape 

fred i egne rekker.UD

Refser NTNUs nettsider 

For under ett år siden fikk NTNUs 

nettsider ny design. Nå har både 

studenter og universitetets 

ansatte sett seg lei på de nye 

nettsidene. 

AV BEATE LØWALD SOLBERG 

solberg@underdusken.no 

For nye studenter byr web-sidene på 

ekstra store utfordringer. De ferske 

studentene Trine Melsether og Lars 

Lydersen brukte rundt femti minutter 

på å finne fram til eksamensdatoer, 

studiehåndboka og forelesningsnotater. 

– Som fremmed er det så godt som 

umulig å finne fram på disse sidene. 

Trikset mitt er å tippe grovt, og hvis jeg 

finner det jeg er ute etter, er det ren flaks. 

Når det gjelder studiehåndboka, fant jeg 

den ganske greit første gangen jeg lette. 

Men nettutgaven er så dårlig at jeg måtte 

kjøpe den, sier Lydersen. 

Savner fast mal 

Lydersen mener det enkleste er å styre 

unna hovedsiden og heller gå direkte inn 

på instituttsiden. 

– Hovedsiden på ntnu.no er mest 

forvirrende. Det som er gjennomgående 

når jeg leter etter informasjon om faget 

mitt er at jeg kommer direkte inn på 

reklamesider for universitet. Det burde 

vært to ulike pekere i hovedportalen: én 

for de som vurderer å studere, og én for 

oss som allerede er NTNU-studenter, 

fortsetter han. 

Trine Melsether sier seg enig med 

Lydersen. For hennes del er problemet 

at ingen av sidene på universitetets 

nettsider har samme mal. 

– Har jeg først funnet ut hvordan det 

fungerer på én side, kan jeg være sikker 

på at det ikke er det samme et annet sted, 

mener Melsether. 

Hun har aldri vært inne på NTNUs 

nettsider tidligere. Selv etter femti 

minutter på datasalen vet hun ikke hvor 

Kommunen har gitt Samfundet 

amnesti fram til en endelig 

avgjørelse i «skjenkesaken» blir tatt. 

Dermed kan arbeiderne på 

Samfundet igjen nyte en pils etter 

endt arbeidstid. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

8 Nyheter 

faget Kretsmekanikk er å finne. 

– Det er bare å gi opp. Nå må jeg gå 

til en forelesning, så jeg får nok fortsette 

senere, sier hun oppgitt. 

Trendy og upraktisk 

– Da den nye designen ble planlagt, ble 

det lagt mest vekt på at nettsidene skulle 

se fancy ut, og mindre på brukervennligheten, 

innrømmer avdelingsingeniør Knut 

Harald Nilsen ved Institutt for datateknikk 

og informasjonvitenskap. 

Han innser nå at de valgte feil, 

ettersom over 20 000 studenter skal prøve 

å finne frem på nettsidene. Nilsen mener 

Juridisk kontor i Trondheim kommune har 

vedtatt at Samfundet kan drives som 

normalt foreløpig, med drikking av øl på 

de private områdene. 

Under Dusken skrev i forrige utgave at 

samtlige partier i formannskapet vil støtte 

Samfundet dersom saken blir tatt opp der. 

Et forbud mot øl på de såkalte hyblene ville 

med andre ord bli nedstemt av et samlet 

formannskap. Alt tyder nå på at utfallet 

tilgjengeligheten ikke er stort bedre nå 

enn de tidligere nettsidene. 

Han er enig med studentene som 

klager over at hvert institutt har ulike 

måter å presentere seg på. 

– At det ikke finnes noen mal er 

hovedårsaken til vanskelighetene, mener 

Nilsen. 

Infosjefen er fornøyd 

Informasjonssjef Anne Katharine Dahl 

ved NTNU forteller at de er meget 

fornøyde med nettsidene. 

– Tilbakemeldingene fra det profesjonelle 

web-miljøet har også vært gode, 

av saken vil bli svært små endringer i 

dagens praksis, og at juristene unngår 

politisk behandling av den svært ømtålige 

disputten. 

Strengere restriksjoner 

Det kan imidlertid ta lang tid før det røde, 

runde Huset i Elgsetergate 1 får en endelig 

avklaring av om det skal være lov å drikke 

øl bak låste dører etter stengetid. 

hevder Dahl. 

Hun presiserer at hennes avdeling 

kun har ansvaret for stukturen på 

nettsidene, ikke for studentinformasjonen. 

– Innholdet på de ulike sidene har 

ikke vi noe ansvar for. Det er det opp til 

hvert fakultet å styre. Men hvis 

studentene har problemer med 

strukturen, er det beklagelig. Derfor 

oppfordrer vi alle som ikke er fornøyde 

til å ta kontakt med oss, for vi jobber 

kontinuerlig med å forbedre nettsidene, 

avslutter informasjonsdirektøren.UD 

50 MINUTTER VAR NOK: Studentene Trine Melsether og Lars Lydersen synes ntnu.no er et håpløst nettsted å finne fram 

på. I 50 minutter lette de informasjon om faget Kretsmekanikk – uten å finne det de lette etter. (Foto: Anders Aasbø) 

Jubelbrus på Samfundet-hybler 

– Vi snakker i hvert fall om flere uker, 

sier leder Erik Helgesen ved juridisk kontor. 

Helgesen ønsker ikke å tidfeste 

avgjørelsen nærmere, og vil ikke si noe om 

hva som til slutt kan bli utfallet av den 

omstendelige prosessen. Etter det Under 

Dusken erfarer forventer Samfundet enda 

strengere restriksjoner på hybeldriften, 

men med en fullstendig opphevelse av 

alkoholforbudet.UD

Radar Reklame og Rådgivning AS Foto: Erik Jalland 

HAPPY HOUR! 

Smarte studenter betaler bare halv pris på toget. Fordi smarte studenter ser etter avganger 

merket med eller med o eller søker etter grønne priser på internett. 

• 

Smarte studenter har oppdaget at de også får rabatt på reiser under 150 km*. De vet at antall 

billetter til grønn pris på fjerntogene varierer, og at de får 10% rabatt hvis halvprisbillettene er 

utsolgt. Derfor bestiller de tidlig eller unngår å reise når alle andre gjør det. 

Smarte studenter sparer penger når de tar toget. Og det gjør både reisen og studentlivet 

mer happy. 

* Denne rabatten gjelder ikke for reiser innen Stor-Oslo lokaltrafikk, på Trønderbanen og Jærbanen. 

www.nsb.no - NSB Kundesenter 815 00 888 

NSB

10 Nyheter 

kvalitetsreformen 

Er du bachelor, kanskje? 

Allerede om et halvt år kan en del 

studenter skryte av at de har blitt 

bachelor. Men få studenter vet helt 

hva det nye gradssystemet 

innebærer. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG JOAKIM 

ZIEGLER GUSLAND 

klungtve@underdusken.no, gusland@underdusken.no 

Skissen som nå ligger på bordet til den nye 

bachelorgraden er langt fra lett å forstå. 

Det som er helt klart er at det blir et treårig 

studium i stedet for cand.mag.´ens fire år, 

og at det blir et skille mellom programmerte 

og mer frie studieløp. Fagkombinasjonen 

i en programmert bachelorgrad vil være 

mer eller mindre fastlagt fra fakultetet. 

Samtidig vil du som fersk student bli nødt 

til å legge opp hele eller store deler av 

studieløpet allerede i ditt første semester 

ved NTNU. 

Dårlig informasjon 

Anette C. Pettersen og Ane Hammervoll 

Bjørsvik sitter på News med en flaske 

rødvin. De to er henholdsvis på vei mot 

cand.mag. og hovedfag. Eller bachelor og 

master som det vil hete fra neste høst. Etter 

en kort diskusjon om hva som faktisk er 

forskjellen på de to gradene, sukker 

Hammervoll Bjørsvik oppgitt. 

– Vi hadde alt klart helt til dere kom! 

Jeg tror jeg kan velge mellom cand.mag. 

og bachelor. Men hvis jeg tar bachelor, så 

har jeg tatt flere unødvendige vekttall. 

Som jeg i tillegg fikk en latterlig dårlig 

karakter på. Instituttet har lovet oss at vi 

kan velge mellom de to, men jeg vet ikke 

helt om jeg tør tro på at alt går så glatt. 

På spørsmål om hvem de to ville spurt 

for å finne ut hvilken tittel de ender opp 

med, ramser de opp fra studiedirektør til 

institutt og studentservices internettsider. 

– Men da ville vi vel endt opp med 

minst fem forskjellige versjoner, tror 

studentene. 

Strukturen fremdeles ikke klar 

Dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet 

for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 

innrømmer imidlertid at informasjonen 

fra NTNU langt fra har vært perfekt. 

– Den har nok vært alt for dårlig, 

vedgår Dyrstad. 

Han forklarer at kravet til bachelor 

graden i utgangspunktet kun er normert 

studietid i 3 år: avlagte eksamener i 180 

studiepoeng. Det normale vil imidlertid 

være at minst 75 av disse er fordypning, 

for eksempel mellomfag. (Tre studiepoeng 

tilsvarer ett av dagens vekttall.) 

BACHELOR ELLER CAND.MAG? Anette C. Pettersen og Ane Hammervoll sitter igjen med mange spørsmål. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Ølbrillene virker! 

Nå er det endelig vitenskapelig bevist: 

Det motsatte kjønn blir penere når vi er 

brisne. 25 prosent penere, faktisk. 

Ølbrillene slår seg på etter to halvlitere. 

Det ølhunder har hevdet i årevis har 

psykologer fra Glasgow University endelig 

klart å bevise. 

Psykologene skjenket studentene fulle, 

og viste dem 120 fargebilder av studenter 

fra nabouniversitetet. 80 studenter var med 

på undersøkelsen, og da de fikk se på 

bildene hadde halvparten av dem drukket 

mellom en og fire halvlitere. 

Forskerne fant ut at de som hadde 

drukket en moderat mengde alkohol syntes 

ansiktene til det motsatte kjønn var 25 

prosent mer attraktive enn sine edrue 

medstudenter. Det fantes ingen tilsvarende 

effekt når studentene så på bilder av 

mennesker med samme kjønn som dem 

selv. 

Og ikke nok med det: Studien avslørte 

også at kvinner ikke har svakere ølbriller 

enn menn. Og brillene virker like sterkt på 

Utdannings- og forskningsdepartementet(UFD) 

vedtak om at alle må legge 

opp til en «studiekontrakt» der du forplikter 

deg til å ta fagene du har valgt, ser ut til 

å bli litt mer fleksibelt. 

Men NTNU har altså fremdeles ikke 

utarbeidet en klar struktur for 

bachelorgraden. Dyrstad er svært frustrert 

over tregheten i systemet. 

– Nå må NTNU bestemme seg for en 

struktur. Det haster veldig!, sier han. 

Professoren mener resultatet bør bli en 

ordning som fremmer utveksling av 

siv.ing.-studenter og frie fag, og en mulighet 

for å ta to fordypninger. 

Optimistisk fagmiljø 

Til tross for uklarhetene er Dyrstads 

inntrykk at endringene har blitt positivt 

mottatt i fagmiljøene. 

– Men her var vi ganske tidlig ute med 

å diskutere overgangen til ny gradsstruktur, 

og i starten var det en del motstand. 

Personlig er jeg ikke i tvil om at ordningen 

med kortere studieløp er veien å gå. 

Han har liten forståelse for at 

studentene som oppfyller dagens krav til 

cand.mag. løper til studentservice for å få 

utskrift av vitnemålet. 

– Det er en misforståelse at cand.mag. 

ser bedre ut på papiret enn en bachelor. 

Man må se på fagsammensetningen bak 

en grad. Mange med bachelor vil ha et 

bedre innhold enn dagens cand.mag.’er, 

og det blir alt for enkelt å se på tre versus 

fire år, understreker professoren.UD 

FAKTA CAND.MAG. VS BACHELOR 

Bachelor er en treårig grad (180 studiepoeng) 

som skal erstatte dagens fireårige cand.mag.grad 

Sammensetningen av cand.mag. var minimum 

to grunnfag, et mellomfag og resten frie vekttall. 

Bachelor blir trolig enten et helt fastlagt 

studieløp, eller en fri struktur med krav til 80 

studiepoengs fordypning, avhengig av fag 

De første ekte bachelorgradene blir påbegynt 

fra høsten 2003, men studenter som allerede 

oppfyller kravene i graden kan hente den ut 

allerede neste vår 

pene som stygge mennesker. 

Det er hjernens nucleus accumbens 

som blir stimulert av alkohol, hevdet 

professorene Barry Jones og Ben Jones, 

som ledet studien, på International 

Congress om Behavioral Medicine i Finland 

i forrige uke.UD

Tusen studenter i boligkø 

Opptar du fremdeles seks av de 

tolv kvadratmetrene hos kompisen 

din i påvente av noe bedre? 

Det kan du bli nødt til fram til jul. 



– Vi har inntrykk av at færre studenter 

har panikk nå enn tidligere år. Vi hadde 

200 hybler til loddtrekning, og dette løste 

boligproblemet for mange. Vi tror 

studentene startet med å finne seg bolig 

tidligere i år enn i fjor, sier leder Cathrine 

Kristiansen i SiTs utleieavdeling. 

Totalt er det omlag 1 000 studenter 

som i disse dager står på venteliste for å 

få bolig hos SiT. Det finnes imidlertid ikke 

et nøyaktig antall søkere, da de bare 

opererer med «ønsker», som hver enkelt 

kan ha flere av. Situasjonen er omtrent 

Sjonglering med tall i student.no 

Studentsamskipnaden i Trondheim 

(SiT) tvinger deg til å registrere deg 

på student.no hvis du skal søke 

bolig på nettet. Dermed fikk den 

omstridte nettsiden dobbelt så 

mange brukere. 



– Hvis det var det som skulle til for å skaffe 

meg bolig, så hadde jeg registrert meg på 

alle websider i hele verden, sier Ivar 

Munch Claussen i SiTs konsernstyre. Han 

stiller seg svært kritisk til at boligsøkere 

bevisst blir framstilt som faste «brukere» 

av student.no. 

Selger luftslott 

I april hadde internettportalen omlag 3500 

registrerte brukere. I juni ble all 

boligformidling overført fra SiTs egne 

hjemmesider til student.no, og det ble 

obligatorisk å være student.no-bruker for 

å søke bolig på nettet. Plutselig har den 

ambisiøse nettportalen passert 8000 

registrerte brukere. 

– Dette er en farlig vei å gå. Man vet 

ikke om dette er reelle brukere. Det blir 

litt som å selge et luftslott, mener Munch 

Clausen, som tidligere vært svært kritisk 

til at SiT i det hele tatt skulle involvere seg 

i student.no. Inntrykket av prosjektet har 

ikke blitt bedre de siste månedene. 

– Når de tvinger folk som vil bruke de 

vanlige SiT-tjenestene til å bli brukere i 

student.no, blir det helt feil hvis de senere 

bruker tallene i markedsføring, 

understreker studentrepresentanten. 

Oppkonstruerte tall 

Daglig leder Eirikur Ingolfsson i student.no, 

som også er boligdirektør i SiT, vil ikke gå 

med på at oppkonstruerte brukertall kan 

villede sponsorer og andre. 

– Vi er ikke forskjellige fra andre 

nettsteder som oppgir brukertall, mener 

han. 

– Er den direkte koblingen mellom 

sit.no og student.no årsaken til det plutselige 

hoppet i antallet brukere? 

– Det kunne man kanskje tro i starten. 

Men selv nå, etter at boligrushet er over, 

får vi cirka 50 nye brukere hver dag, 

hevder Ingolfsson. 

Han innrømmer imidlertid at linkingen 

har hatt en vesentlig effekt. 

Nedjusterte ambisjoner 

Det er fremdeles smått med penger i det 

ambisiøse internettprosjektet. Per i dag er 

Oslo Energi den eneste eksterne sponsoren 

av student.no, og det dreier seg kun om 

en prøveavtale. 

– Vi jobber kontinuerlig med større avtaler, 

og har god dialog med to-tre store firmaer. 

– Når går student.no i balanse? 

– Vi håper det blir i 2003-2004, men 

det blir i hvert fall ikke i år. 

– Dere har altså justert ambisjonene dere 

hadde i februar om å få store sponsorer i 

løpet av året? 

– Ja, vi må se på hvordan situasjonen 

er i markedet til en hver tid. Dessuten 

sparer samskipnadene en del penger bare 

ved å legge tjenester som «boligtorget» til 

student.no, sier Ingolfsson til Under 

Dusken.UD 

FAKTA STUDENT.NO 

student.no skulle lanseres ved studiestart 

høsten 2002, men ble preget av tekniske 

problemer og manglende funksjoner 

I november 2001 nektet flere sentrale 

aksjonærer å betale nye emisjoner. SiT, SiO (Oslo) 

og selskapet Cell Network måtte da gå inn alene 

med mer penger for å redde prosjektet 

I januar 2002 gjorde total mangel på 

sponsorer at alle fast ansatte fikk sparken. 

Daglig leder Rune Kibsgaard Sjøhelle sa opp 

Samskipnadene tok da selv over styringen. 

Adm.dir Per Ivar Maudal i SiT er styreleder, mens 

boligdirektør i SiT Eirikur Ingolfsson er daglig 

leder 

SiT har alene investert omlag 4,7 milloner 

kroner i student.no 

som i fjor. 

– Mange av disse bor allerede hos oss, 

men ønsker å bytte bolig. Mange vil også 

ha bolig på nyåret eller til neste sommer, 

sier Kristiansen. 

18 måneders ventetid 

387 studenter ventet i forrige uke på å få 

hybel på Moholt, den største av SiTs 

studentbyer. En fjerdedel av disse er i 

følge SiT gamle studenter som vil bytte 

hybel, eller folk som har fått reservert 

hybel som ennå ikke er innflyttingsklar. 

Kristiansen forteller at ventetiden varierer 

fra studentby til studentby, og er 

vanskelig å forutsi. 

– Vi regner med å komme oss 

gjennom ventelistene for Moholt og 

Steinan til jul, mens de som nå søker på 

hybel eller leilighet på Lerkendal 

studentby må regne med å vente i ett og 

et halvt år, sier hun.UD 

KRITISK: Ivar Munch Clausen er svært skeptisk til student.no, og lover å følge saken tett 

som konsernstyremedlem i samskipnaden. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Nyheter 

11

Studentene svikter kjemi 

Søkertallet til faget kjemisk 

prosessteknikk synker drastisk, 

noe som kan ha store konsekvenser 

for norsk industri. Den 

lave oppslutningen har fått studenter 

og professorer til å skylde 

på hverandre. 

AV MARGRETHE ASSEV 

assev@underdusken.no 

Kun elleve av 70 plasser ved kjemisk 

prosessteknikk er besatt i år. Tillitsrepresentant 

Ida Vassmo er svært 

bekymret over utviklingen. 

– Næringslivet trenger 60 prosessingeniører 

hvert år, fastslår Vassmo. 

Produksjonssjef Sverre Storebråten i 

treforedlingskonsernet Södra er sjokkert 

over de lave tallene og støtter seg til 

Vassmo. 

– Industrien har stadig bruk for nye 

prosessingeniører, og det er skummelt 

hvis vi ikke har tilgang til folk med slik 

kompetanse, sier Storebråten. 

Han peker på at dette kan ha store 

konsekvenser for den norske industrien, 

og å importere arbeidskraft er et dårlig 

alternativ. 

Skremmes av teori 

Kjemisk prosessteknologi er et fag som 

velges etter andre klasse kjemi. Ida 

Vassmo tror studentene blir skremt vekk 

fra å søke faget allerede etter første 

klasse. 

– Matematikken er altfor teoretisk, 

og vi trenger flere øvinger. Labøvingene 

er også lite relevante, og flere av 

fagemnene vi har de tre første årene er 

for vanskelige, hevder Vassmo, og legger 

til: 

– Nå hersker det en forestilling om 

at de flinkeste går videre til kjemisk 

prosessteknikk, og mange velger seg til 

I vår utlyste innovasjonsgruppa 

Start NTNU en logokonkurranse, 

men vinneren ble aldri offentliggjort. 

Seierherren var nemlig en 

av Start NTNUs egne. 



– Det er veldig lite profesjonelt at 

arrangørene stikker av med seieren i en 

konkurranse de selv har utlyst, mener 

Maiken Braarud. 

Hun studerer teknisk design og var en 

12 Nyheter 

«enklere» fag som bioteknologi, sier 

hun. 

Kjemistudenten har inntrykk av at 

foreleserne ikke ønsker forandringer, 

og legger noe av skylden på dem. 

– De mener at opplegget deres 

fungerer slik det er nå. De mottar gjerne 

forslag fra studentene, men kommer 

ikke med alternativer selv. 

Dette bekrefter professor og 

instituttleder Sigurd Skogestad. Men 

han legger også ansvaret på studentene. 

av mange studenter som ble oppfordret 

til å delta i logokonkurransen. Etter å ha 

levert fra seg bidraget hørte hun ikke mer 

fra innovasjonsgruppa Start NTNU. 

– Misbruk av tid 

Det var da Braarud skulle sjekke 

konkurransens resultat på organisasjonens 

hjemmeside hun fikk seg en 

overraskelse. Vinneren var Start NTNUs 

PR-medarbeider Audun Kollstad, samme 

person som oppfordret produktdesignstudentene 

til å delta i logokonkurransen. 

– Prinsipielt mener jeg det er feil at 

han som medlem av Start NTNU vinner 

Skogestad tror frafallet fra faget først og 

fremst skyldes svingningene i industrien, 

og viser til at antall søkere ble betraktelig 

redusert etter at Statoil og Aker sa opp 

flere tusentalls ansatte for fire år siden. 

– Studentene er usikre og lett 

påvirkelige, og de styres ofte av det 

som er bra i øyeblikket. Etter 

nedskjæringene i industrien spredte 

usikkerheten seg. Dette har ført til at vi 

ikke har fått inn alle de studentene vi 

burde, de som er teknisk interesserte. 

konkurransen. Dessuten er det misbruk 

av folks tid å oppfordre dem til å delta 

på en slik konkuranse, mener Braarud. 

Audun Kollstad ser selv ikke problemet 

med å vinne konkurransen som ble 

arrangert av hans egen organisasjon. 

– Jeg hadde ingenting med avgjørelsen 

å gjøre. Generalforsamlingen i Start 

NTNU valgte vinneren, og ingen av 

medlemmene ble premiert, sier Kollstad. 

Fikk ikke premie 

Audun Kollstad avviser også at 

kjennskap til studentene i generalforsamlingen 

var utslagsgivende på 

Gode jobbutsikter 

Sverre Storebråten oppfordrer likevel 

kjemistudenter til å søke, trass store 

svingninger i arbeidsmarkedet. 

– Med en slik utdanning har du alltid 

muligheter til å få en spennende jobb 

innen industrien, sier han, men 

framhever at han forventer gode resultater 

og pågangsmot fra studentene.UD 

LAR SEG IKKE SKREMME: Ida Vassmo er en av 11 studenter som har valgt kjemisk prossessteknologi. Tillitsrepresentanten 

er svært bekymret for utviklingen, og mener professorene bør endre deler av studiet. (Foto: Anders Aasbø) 

Arrangør vant egen konkurranse 

resultatet. 

– Logoene i konkurransen ble 

presentert uten navn på deltakerne, 

avslutter Kollstad. 

Maskinteknikk-studenten understreker 

at han ikke fikk utdelt premien, et 

kamera, ettersom han er medlem av 

organisasjonen. Til gjengjeld ble logoen 

hans sendt til designbyrået Hitman 

Creative Bureu, som skal videreutvikle 

maskinstudentens vinnerlogo.UD

Møtet med høyere utdanning kan 

komme som et sjokk på de fleste. 

Man skal lete lenge for å finne 

kvalitetsreformens ideelle 

«turbostudent». 

AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND 

gusland@underdusken.no 

forskning 

Hjørdis Helsø 

50 år 

Sosiolog, hovedfag i Sosialt arbeid 

Tema:«Studentilværelsens uutholdelige letthet» 

Studenter møter veggen 

Steget fra hjemmets varme barm til 

universitetets prestasjonsfokuserte 

virkelighet krever mye av alle. For 

noen er trinnet for høyt. Hjørdis 

Helsøs forskningsundersøkelse setter 

søkelyset på hva de høye faglige og 

sosiale kravene til en student kan 

gjøre med mennesker i en vanskelig 

livssituasjon. Blir man inkludert, eller 

føler man seg ekskludert? 

Ingen livskriser i studieplanen 

Hun forklarer at alle mennesker opplever 

dødsfall i familien, økonomiske 

vanskeligheter og andre større eller 

mindre kriser i livet. 

– Men universitetet tar ikke hensyn 

til at faren din skal begraves på torsdag. 

Eksamen er da og da, og den må du ta, 

sier Helsø. 

Gjennom arbeidet med undersøkelsen 

og etter flere år med klinisk 

arbeid, har Helsø erfart at møtet med 

universitetsmiljøet kan være tøft for 

mange. Det akademiske språket, 

væremåten og konkurranse- og 

prestasjonsmentaliteten ser ut til å kreve 

at studenten kjenner mye av dette fra 

før. Hvis ikke kan studenten få store 

problemer med å tilpasse seg. Dette 

kan igjen føre til isolasjon, fremmedgjøring 

og at man ikke makter å 

gjennomføre studiene. I undersøkelsen 

har hun brukt dybdeintervjuer av fem 

studenter med bistandsbehov, som har 

søkt hjelpeapparatet om bistand. 

Stigmatisering og sykeliggjøring 

Helsø har også forsket på disse 

studentenes opplevelser inne i hjelpeapparatet. 

Hun mener at hjelpeapparatet 

i seg selv kan virke veldig hemmende 

på en student. Mange er redd for bli 

stigmatisert, å få en merkelapp på seg 

som annerledes. 

– Bildet av en god student har 

ingenting med bildet av en pasient å 

gjøre, forteller hun. Studentene som 

oppsøker hjelp opplever ofte å bli 

behandet som syke, selv om deres 

situasjon er helt normal. Sykeliggjøringen 

i hjelpeapparatet er et stort 

problem, som nører opp under 

studentenes følelse av ikke å passe inn. 

Faktisk skjuler mange for omverdenen 

at de er pasienter eller klienter. For 

pasienter passer nemlig ikke inn i vårt 

bilde av en student. Man får en slags 

feil ballast i forhold til sine medstudenter. 

– Er det snakk om mennesker med 

psykiske lidelser som faller utenfor? 

– Nei. Veldig ofte ikke. Jeg legger stor 

vekt på at man ikke må kalle alle 

problemer en sykdom. Ofte er det snakk 

om oppdragelse, traumer eller rett og 

slett helt normale livskriser. Mange 

kommer fra problematiske familieforhold 

og rett inn i studenttilværelsen. 

Alt dette er helt normalt. Og likevel 

kan overgangen til et helt nytt sosialt 

system virke veldig fremmedgjørende. 

Frykter kvalitetsreformen 

Helsø mener at universitetet må ta høyde 

for at mange studenter trenger lang tid 

på å tilpasse seg kravene som følger med 

høyere utdanning. Man trenger rom for 

å lære seg kodene. Forskeren frykter at 

kvalitetsreformen skal stramme inn 

kravene såpass mye at det bare er «A4turbostudenten» 

som fyker gjennom 

studiet på normert tid som blir godtatt. 

– «Normert tid» har ikke lagt inn 

noen livskrise, og dét er jo helt unormalt! 

sier hun. 

– Men er høyere utdanning en 

menneskerett? Er det ikke slik at de som 

faller utenfor rett og slett ikke «har det 

som trengs»? 

– Det er helt klart en menneskerett, 

og derfor bør den også tilrettelegges for 

alle! avslutter Helsø.UD 

STORE KRAV: Mange studenter har vanskeligheter med å mestre universitetets krav og konkurransepregede miljø.(Foto:Anniken Mohr) 

Nyheter 

13

Hvert år får SAIH inn 3,5 millioner i 

tjuekroninger fra norske studenter. 

Trondheimsstudentene står for en 

stor del av denne summen, men vet 

du noe om hvor pengene dine 

havner? 



Norske studenter kan velge om de vil 

betale tjue kroner til SAIH gjennom 

semesteravgiften. De fleste betaler, men få 

vet hva pengene går til. 

– SAIH er en bistandsorganisasjon 

drevet av og for studenter, sier Dina Nilsen, 

leder for SAIH Trondheim. 

Hun opplyser at organisasjonen ikke 

har egne program, men støtter prosjekter 

som er drevet av lokale krefter. Prosjektene 

må dreie seg om høyere utdanning, men 

også kvinnesentre og AIDS-forebyggende 

arbeid mottar midler fra organisasjonen. 

Politivold og knebling 

Som eksempel på et av SAIHs 

samarbeidsprosjekter fremhever Nilsen 

ZINASU, som er Zimbabwes nasjonale 

studentorganisasjon. 

– Regjeringen i Zimbabwe er redd for 

studentenes innflytelse og prøver å presse 

dem ut av universitetet ved å øke 

semesteravgiften med 3000 prosent, 

forteller hun og legger til at SAIH hadde 

besøk av studenter fra Zimbabwe i vår. 

Flere av de tilreisende studentene hadde 

opplevd politivold og frarøving av 

ytringsfriheten. 

1 0+1 0=100 

Av de 3,5 millionene SAIH råder over, 

kommer 650 000 fra trondheimsstudentenes 

lommebøker. I tillegg til de tjue 

kronene fra hver student, femdobler 

departementet for utviklingssamarbeid 

(NORAD) beløpet. Dette utgjør en 

svimlende sum på 16,7 millioner kroner. 

Men kan SAIH garantere oss at alle 

disse pengene kommer fram? 

– Ja, mener Signe Aanby, leder for SAIH 

14 Nyheter 

aktivistsidene 

Tjue kroner gjør underverker 

VELGJØRENDE KRONER: SAIH-leder Dina Nilsen ønsker seg en bedre verden, 

og synes 20 kroner til SAIH er en god start. (Foto: Anders Aasbø) 

sentralt. Hun forteller at organisasjonen har 

fire ansatte som er ansvarlige for 

henholdsvis Sør Afrika, Zimbabwe, 

Nicaragua og Bolivia. Disse følger opp 

prosjektenes regnskapsrutiner, som etter 

krav fra NORAD er svært strenge. 

– Dersom prosjektene ikke kan stille 

med budsjett eller regnskap, får de heller 

ikke noe utbetalt, fastslår hun. 

Studenter kan påvirke 

Signe Aanby innrømmer at noen prosjekter 

har vært vanskelige å gjennomføre, og at 

utbetalingen har stoppet opp som følge av 

det. Hun framhever at studentene som 

bidragsytere har muligheter til å påvirke 

hvilke prosjekter som skal støttes, og 

ramser opp alle organisasjone som er 

tilknyttet SAIH. Blant dem er Norsk 

Studentunion, som representerer 65 000 

studenter. 

– Dessuten er det høyeste studentdrevne 

organet ved hvert lærested, i 

NTNUs tilfelle Studenttinget, medlem. 

Studentene har store muligheter til å 

legitimere aktiviteten vår, mener hun. 

Aanby understreker likevel at SAIHs 

sentrale styre til syvende og sist bestemmer 

prosjektene. 

Etterlyser engasjement 

SAIH Trondheim er et lite lokallag på tjue 

medlemmer. Nilsen forteller at de har 

åpne møter der de jobber med ulike temaer. 

I vår har aktiviteten dreid seg om 

markedsføring av rettferdig handel, 

overføring av penger fra oljefondet til FNs 

fond for HIV og AIDS og opprettelsen av 

et vennskapsuniversitet i Sør-Afrika. Dina 

Nilsen har inntrykk av at engasjementet 

blant studenter er økende, men etterlyser 

flere aktivister. 

– Det krever så lite, både tid og penger. 

Verden er for liten til at vi bare skal bry 

oss om våre egne problemer, avslutter 

hun.UD

Ingen informasjon til studentene 

For andre semester på rad har 

NTNU glemt å informere studentene 

om SAIH når giroen til 

semesteravgiften ble sendt ut. 



Det eneste du får vite er at tjue kroner av 

beløpet til semesteravgiften går til 

organisasjonen, og at du kan velge ikke å 

betale. Seksjonssjef Anne Sølberg Ellingsen 

ved studieavdelingen, sier dette er en glipp 

og beklager feilen. 

Full forvirring og dårlig info 

– Jeg forstår at studentene trenger mer 

informasjon om SAIH, slik at de blir i bedre 

stand til å bestemme om de vil betale 

tjuekroningen eller ikke, sier hun. 

Hun hevder å ha bedt Velferdstinget 

(VT) om en brosjyre før giroen ble sendt 

ut, men dette avfeier VT-leder Torbjørn 

Øverland Amundsen. 

– Vi fikk denne beskjeden to uker etter 

at giroene ble sendt ut, og da var det 

allerede for sent, hevder Amundsen. 

Han innrømmer at det har vært forvirring 

rundt hvem som har ansvaret for 

informasjonen om SAIH. 

– Studenttinget (STi) har som NTNUs 

øverste studentorgan prinsipielt ansvaret, 

men vi har ikke hatt klare retningslinjer på 

dette, sier han, og lover å få orden i rotet 

til neste semester. 

Amundsen understreker at det til 

syvende og sist er SAIH som har ansvar for 

å distribuere brosjyrene. SAIH rykker tilbake 

til start og legger skylda på administrasjonen. 

Forvirrede studenter 

Mens administrasjonen, studentpolitikere 

og SAIH er opptatt med å skylde på 

hverandre, er de fleste studentene 

intetanende om hva tjuekroningen deres går 

til. Ex phil.-student Silje Benedikte Sandnes 

har aldri hørt om SAIH, mens venninnen 

Anna Synnøve Hovsten visste litt. Begge har 

betalt de tjue kronene og håper at pengene 

går til noe bra. 

– Jeg betalte alt uten å tenke noe videre 

over det. Jeg så at SAIH var nevnt i en 

setning på slutten, men det sto ingenting 

om hva det dreide seg om, sier Sandnes, 

som synes det er sløvt av NTNU å ikke gi 

ut mer informasjon.UD 

FAKTA SAIH 

SAIH står for Studentenes og Akademikernes 

Internasjonale Hjelpefond 

Organisasjonen ble opprettet i 1961 

Den består av SAIH sentralt og 14 aktive lokallag 

ved Norges universiteter og høgskoler 

Har ikke individuelle medlemmer, men 

medlemsgrupper som består av blant annet 

studentparlamenter, kollegier og 

akademikerorganisasjoner 

Finansieres av studenter via semesteravgiften. Tjue 

kroner kommer som et tillegg til avgiften, og 

studentene kan velge ikke å betale 

Tjuekroningen femdobles av NORAD, som er 

direktoratet for utviklingssamarbeid 

Støtter utdanningsprosjekter i Sør-Afrika, 

Zimbabwe, Nicaragua og Bolivia med et formål om 

å bidra til politisk, økonomisk, sosial og kulturell 

frigjøring 

75 år siden 

25 år siden 

10 år siden 

under dusken for... 

Liv, Livet og Jeg. Av Kåre 

P. – H. Aschehoug & co.s 

forlag. 

«..Det er forfriskende 

lesning, en bok absolutt 

fri for litterært støv. Det 

er en bok om dem som 

bor på billige hybler og 

har morer som begynner 

med kne-korte skjørter 

og vil skilles, – som turer 

med simple og fine piker 

og vin, som går på kino og leser til eksamen, – det 

er en bok om svært mange av dem som var halvsmå 

mens krigen stod på og som nu er voksne og 

tyveårige.» 

«Vi ligg framleis litt etter 

på lekkasjefronten, diverre. 

Men det er i vår 

omgangskrets sett fram 

ein teori om at ein av dei 

tilsette i overvakningspolitiet 

heiter Hansen. 

Minst ein, Vi trur teorien 

held.» 

«Sivil ulydighetsaksjoner 

er et aktuelt tema: resten 

av rettsakene i etterkant 

av Rotvollaksjonen kommer 

snart opp, og aksjonene 

mot giftlageret på 

Dovre er under planlegging. 

Dusken har snakket 

med Vebjørn Brækken 

(19), en av Rotvollakjonistene 

som benyttet 

denne aksjonsformen. 

–Vi har en plikt å forsøke å forandre, mener han, 

men vil få fram at dialogen med motparten er den 

viktigste fremgangsmåten.» 

Nyheter 

15

✃ 

Gratis kladdeark til deg som ikke kjøpte billige pensumbøker på 

Leo Burnett I:D RRA 13

Pensumbøkene er 

billigst hos oss 

Noen priseksempler: 

Du sparer 84,- 

Årsregnskapet, Fagbokforlaget 

Ord.pris: 419,- Vår pris: 335,- 


335,- 

517,- 

Generell sykepleie 1, Gyldendal 


STUDERE HER? 

PERTH 


348,- 

Hvordan organisasjoner fungerer, 

Fagbokforlaget. Ord.pris: 435,- Vår pris: 348,- 


318,- 

Filosofihistorie, Universitetsforlaget 


ADELAIDE 

MELBOURNE 

CAIRNS 

TOWNSVILLE 

BRISBANE 

GOLD COAST 

NEWCASTLE 

SYDNEY 

AUCKLAND 

DUNEDIN 

International Education Centre (IEC) 

har i over 7 år tilrettelagt studier i 

utlandet for studenter på universitetsnivå. 

IEC representerer 29 universiteter 

i Australia, New Zealand, USA, 

Canada, England og Irland, og har 20 

medarbeidere. Vi har sentrale lokaler i 

Oslo, Trondheim og Bergen, og jevnlig 

representasjon i Stavanger og Tromsø. 

Vi tilbyr gratis informasjon og veiledning 

om bachelor-, master- og delstudier. 

For mer informasjon kontakt oss på 

73 52 26 11 eller trondheim@iec.no 

Fra 5. - 10. september arrangerer IEC studiemesser i 8 byer med representanter fra 16 universiteter 

i Australia og New Zealand. Det blir holdt seminar om hvert universitet, se www.iec.no/messe.htm 

KOM PÅ STUDIEMESSEN! FRI ENTRÉ! 

TIRSDAG 10. SEPTEMBER KL. 14.00 - 18.00 

BRITANNIA HOTEL, DRONNINGENSGT. 5 www.iec.no/messe.htm 

TrønderBanen 

…hver time 

Steinkjer-Lerkendal 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

RASKT OG BILLIGST MELLOM 

NORD-ØSTERDAL OG TRONDHEIM 

(Daglig unntatt lørdager) 

Følgende universiteter deltar: New Zealand: UNITEC, University of Auckland, University of Otago Australia: Bond University, Griffith University, James Cook University, La Trobe University, 

Macquarie University, Monash University, Murdoch University, Newcastle University, QUT, University of South Australia, University of Technology Sydney (UTS), University of Western Australia, 

University of Western Sydney. Mer informasjon om messer i Oslo, Kr. sand, Bergen, Sandefjord, Fredrikstad, Trondheim, Tromsø og Stavanger på www.iec.no/messe.htm 

Du kan nå søke online: www.iec.no/logon.htm 

STUDENT- 

50% 

RABATT 

Se vår rutetabell 

eller webside 

NORD-ØSTERDALEKSPRESSEN 

www.osterdalbillag.no • tlf. 62 48 39 50 

www.iec.no 

MED VERDEN SOM STUDIEPLASS

– Kvalitetsreformen gir visse muligheter, 

men innebærer også store farer. Hvis det 

virkelig var meningen å gi Norge et 

bedre universitetssystem, er det noe 

som må bygges opp over lang tid. 

Spesielt må man legge vekt på å bedre 

forholdstallet mellom lærer og student. 

Dette er ekstremt mye dårligere i Norge 

enn for eksempel i USA. 

– Hvilke praktiske konsekvenser 

vil reformen få for NTNU? 

– Overgangen til vektallsprøving vil 

vel føre til at små fag kommer under 

press, og kan altså føre til at NTNU, som 

er stolt av å være et fullverdig 

universitet, i løpet av kort tid kan bli 

mye mindre fullverdig. At reformen 

innebærer innføring av mappeevaluering 

og nye undervisningsformer, 

er i og for seg svært bra, som intensjon. 

Men dette forutsetter tilstrekkelige 

ressurser, altså bedring av forholdstallet 

mellom lærer og student, for at det 

virkelig skal kunne gjøre en forskjell 

som monner. 

– Er det grunn til å tro at 

politikerne vil følge opp fyndordene 

med penger? 

– Nei, det virker ikke sånn. På en 

måte kan man si at Stortinget har tatt 

seg vann over hodet, og at man ikke har 

tatt fullt innover seg hva reformen vil 

innebære av kostnader. 

– Er det mulig å se Kvalitetsreformen 

i sammenheng med markedsrettingen 

som har pågått i det 

norske samfunnet siden 1990-tallet? 

– Helt klart. Tenkningen rundt 

universitetet har i altfor stor grad dreid 

seg om universitetet som bedrift. Man 

synes å glemme at universitetet ikke er 

en økonomisk bedrift, men en 

forsknings- og utdanningsinstitusjon. 

Et forsknings- og utdanningssystem er 

noe annet enn en økonomi, noe annet 

også enn politikk, rett, massemedier, 

kunst og religion, selv om det har viktige 

forbindelser til disse andre sfærene i 

samfunnet, blant annet gjennom 

behovet for politisk og økonomisk støtte. 

18 Debatt 

betenkningstid 

I Betenkningstid snakker vi denne gangen med Helge 

Høibraaten, 56 år, førsteamanuensis ved Filosofisk institutt 

ved NTNU. 

Den store Kvalitetsreformen? 

– Innebærer reformen et brudd 

med det tysk/kontinentalske universitetssystemet? 

– Det norske universitetssystemet 

står i prinsippet i en tyskpreget tradisjon, 

selv om det også har et visst forhold til 

den anglo-saksiske tradisjonen. Nå skal 

det sies at det tyske universitetssystemet 

i dag er svært langt fra verdenstoppen, 

og i prinsippet ville en overgang mer i 

retning av det anglo-amerikanske på sitt 

bedre vært av det gode. Problemet blir 

finansieringen av denne ordningen. Det 

man risikerer å sitte igjen med er at den 

enkelte lærer arbeider mer uten at man 

får noe mer igjen for det. Studentene får 

rett og slett ikke den oppfølging som 

systemet krever. Man sitter igjen med 

et REMA 1000-system, som garanterer 

for enkelte basisvarer, uten å servere de 

luksusvarene som samfunnet virkelig 

trenger. Norge er et rikt samfunn, på 

flere måter, men forsknings- og 

undervisningssystemet bør absolutt bli 

rikere, i betydningen vitenskapelig og 

utdanningsmessig bedre. Også norsk 

økonomi trenger dette, slik vi leser 

overalt. Men da er det farlig med en 

kvalitetsreform som ender opp som 

REMA 1000. 

– Etter en nærmest merkverdig 

stillhet da Mjøsutvalget kom med sin 

innstilling, har kritikken mot 

reformen kommet til overflaten etter 

at reformen har blitt vedtatt. Er det 

noen spesielle grunner til dette? 

– Da Mjøs-utvalgets innstilling kom, 

ble den med en gang fulgt opp av en 

hard kritikk fra Rune Slagstad. Debatten 

etter Slagstad hadde etter mitt syn et par 

overfokuseringer. Blant annet på 

problematikken rundt hovedfag, som jo 

er ulik for mange fag, selv om jeg 

skjønner historiefagets bekymring. Tross 

alt var det jo reduksjonen av studietid 

til ett år for lavere grad som var 

hovedinngrepet, selv om daværende 

minister Giske foreslo en intensivert 

tresemesterordning. 

– Kvalitetsreformen fokuserer 

veldig på tid, med vekt på kortere 

studieløp og flere studenter gjennom 

studiet på normert tid. Kan det tenkes 

at dette tidspresset vil ødelegge for den 

såkalte «frie tanke»? 

– Det blir en klisjé å si det slik. Men 

det er klart at kortere tid kan føre til at 

studentene får mindre tid til å 

konsentrere seg. Likevel kan jo 

resultatet av reformen vise seg å bli bra, 

for eksempel ved at reformen i større 

grad åpner for grader på tvers av 

fakultetene. Samarbeid mellom ulike 

institutter kan også vise seg å bli et 

fruktbart resultat av reformen. 

– Likevel, er det ikke grunn til å 

stille spørsmål ved om tilrettelegging 

av et mer amerikansk system, med 

stadige innleveringer og så videre 

kan føre til at studentene får mindre 

tid til refleksjon? 

– I utgangspunktet er jeg for mer

kontinuerlig evaluering. Dette blir et taog-gi 

forhold mellom student og lærer. 

Det er klart at ensomhet og frihet kan 

være vel og bra mens man studerer, 

men feedback-intensitet i seg selv er 

ikke noe galt om ressursene er der. 

Forøvrig må jeg påpeke at det 

amerikanske systemet opererer med 

fire års studier til lavere grad, ikke tre, 

som vi får her. 

– Spesielt på hovedfag er det 

mange som bruker langt over normert 

tid. Departementet har nå sagt at 

arbeid med hovedoppgaven skal 

begrenses til to semestre. Er dette 

positivt, eller vil det føre til en 

rasering av hovedfaget? 

– Historisk institutt ved Universitetet 

i Oslo har hatt innvendinger mot dette, 

og jeg forstår deres syn. Hovedargumentet 

er at mye av den viktigste 

historieforskningen i Norge skjer på 

hovedfagsnivå. Likevel er det klart at 

en hovedoppgave som en student 

bruker for eksempel fire år på vil 

komme over i et leie mellom hovedfag 

og Ph.D., og at man kanskje vil komme 

heldigere ut av dette som student hvis 

man kaller denne graden Ph.D. Det er 

derfor klart at endringene vil kunne 

være relevante, og at enkelte studenter 

vil kunne gjøre det bedre. Hovedinnvendingen 

blir at man ikke sikrer 

dette prosjektet tilstrekkelige midler, 

slik at det nærmest legges opp til ren 

dugnad, i sedvanlig norsk-maoistisk 

stil, innført ovenfra og departementalt. 

– Hvordan vil forskerutdanningen 

bli berørt av reformen? 

– Selv har jeg vært med på å 

gjennomføre Norges Forskningsråds 

Etikkprogram, et av de første mer 

intensive doktorgradsprogrammene. 

Hvordan selve forholdet mellom 

hovedfag og doktorgrad vil bli berørt 

av reformen, vet jeg ikke. Men det er 

klart at hvis ordningen gikk seg til, 

med flere forskerutdannede på kortere 

tid, er det klart at dette hadde vært et 

gode. Det er innlysende at å ta tak i dette 

koster mye, og at hvis man ikke stiller 

de nødvendige ressursene til rådighet, 

kan man risikere at hele forskerutdanningen 

blir skadelidende. 

– Det har vært mye fokus på at 

reformen vil minske forskjellene 

mellom høyskoler og universitet. Har 

du noen synspunkter på dette? 

– Jeg synes det var svært uheldig av 

Giske å gå tilbake på Gudmund Hernes 

sin tanke om fire universiteter. Det er 

ikke grunnlag for mange flere 

universiteter i Norge, og jeg håper 

inderlig at dette ikke blir noe av. 

Allerede distriktshøyskole-systemet fra 

70-årene innebar en stor fare for 

utvanning av nasjonal kompetanse, 

selv om det jo selsvagt ikke bare har 

vært en hindring for universitetene. 

– For å generalisere litt kan man 

kanskje si at norske politikere 

mangler utdannelse, mens norske 

professorer blir spesialister på et 

snevrere og snevrere fagområde. Er 

egentlig noen av disse to gruppene 

egnet til å reformere universitetet? 

– Å få øye på utdannings- og 

forskningssystemets egenart når man 

holder til i politikk, økonomi eller 

religion, er krevende. Å heve blikket fra 

sitt eget vitenskapelige fagfelt og se 

utdannings- og forskningsystemets 

viktigste problemer innenfra, er også 

krevende, trass i at man vel vil merke 

noen av problemene på kroppen. Om 

man da er i stand til å lytte til den, noe 

spesialister ikke alltid er. 

– Aftenpostens Arnhild Skre kaller 

Kvalitetsreformen ironisk for «den 

såkalte Kvalitetetsreformen». Er det 

noen grunn til å tro at reformen 

virkelig vil innebære et kvalitetsløft? 

– Som sagt, vi får håpe det ikke blir 

REMA-RIMI-reformen vi får. Den som 

studerer får se. 

Av Torgeir E. Sæveraas 

og Ingvill Stensheim (illustrasjon) 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til 

meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å 

forkorte og redigere. 

Privatisere Lånekassen? 

Den 27. Juli uttaler statssekretær Helge Ove Bergesen at det skal sees 

nærmere på muligheten for å la deler av Lånekassens drift utføres av 

private banker. Hensikten skal være å effektivisere driften, og å spare 

penger på oppdatering av Lånekassens IKT-system. 

Norsk Studentunion er skeptisk til å privatisere Statens Lånekasse 

for Utdanning. Vi ser ikke for oss at det kan være noen god løsning hverken 

for studentene eller den banken som eventuelt skulle overtatt Lånekassens 

funksjoner. En privateid bank vil åpenbart ha som hovedformål å tjene 

penger, og dette ser NSU som uforenlig med å ivareta de mange gode 

tiltakene som Lånekassen består av. 

En stor del av poenget med Lånekassen er nettopp at den ikke skal 

være noen vanlig bank. Lånekassen ble opprettet i 1947 med ett eneste 

formål: å gi alminnelige mennesker mulighet til å skaffe seg en utdanning, 

dette igjen for å oppnå et høyere utdanningsnivå i befolkningen. Dette 

skulle oppnås ved å låne ut penger til livsopphold, med gode betingelser. 

Lånene er rentefrie så lenge man studerer, og de skal ikke gjøre folk til 

gjeldsslaver fordi de ønsker å ta en utdanning. 

Når man ser på statistikkene i dag, er det klart at den gode intensjonen 

man hadde for over 50 år siden har gitt strålende resultater. En stadig 

større del av befolkningen har gjennomført videregående skole, og 

stadig flere går inn i høyere utdanning. Dette ville ikke vært mulig uten 

Lånekassen, og de store reformene vi har hatt i løpet de siste 40-50 

årene. 

Utdanning dreier seg om en investering i nasjonens fremtid. Statlig 

studiefinansiering er en investering som skal sikre at alle har mulighet 

til å tilegne seg kunnskap både til individets og samfunnets beste. 

Studiefinansiering er ikke noe som bør overlates til private aktører og 

markedskonjunkturenes lunefulle vinder. 

I forhold til utspillet fra Regjeringen om å privatisere Statens 

Lånekasse for Utdanning for å spare penger, har ikke NSU noen 

forståelse overhodet. NSU mener at Lånekassen fortsatt bør være til 

for å fremme lik rett til utdanning, og vi mener at dette best kan ivaretas 

ved at Staten beholder kontrollen. Lik rett til utdanning går ut på at alle 

skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av bosted, 

familieøkonomi og framtidige yrkesutsikter, da må det ikke koste skjorta 

å ta opp lån! 

I Lånekassen finnes det også en del sosialt utjevnende tiltak. En kan 

for eksempel nevne fødselsstipend, omgjøring av lån til stipend ved 

sykdom, rentefritak mens man studerer eller er arbeidsledig, og mye mer. 

NSU har vanskeligheter med å se for oss at en privateid bank i samme 

grad vil legge vekt på disse tiltakene. 

Staten må sies å være til for befolkningens beste. Hovedformålet 

med å ha både Lånekassen, Trygdevesenet og alle andre statlige etater 

er jo at den norske befolkning skal få glede av det. Man har ikke skatter 

og avgifter for at en eller annen skal sitte på toppen og tjene penger, 

men for at alle vi som bor i Norge skal ha det så godt som mulig. 

Lånekassen er til for studentene, studentene er ikke til for Lånekassen, 

akkurat som Trygdeetaten er til for folket, ikke motsatt. Dette er et 

grunnleggende prinsipp for velferdsstaten, og studentene kan ikke sitte 

stille og se på at Regjeringen raserer de tilbudene vi har kjempet så hardt 

for å innføre og beholde. 

Kristin Sten, 

Velferdsansvarlig, 

Norsk Studentunion 

Debatt 

19

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til 

meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å 

forkorte og redigere. 

NTNU har eit ansvar 

I Adresseavisen 8. august skriv Julie Feilberg, 

prorektor på NTNU, om framtida til norsk 

språk og det språklege mangfaldet i verda. 

Studentmållaget i Nidaros ser positivt på at 

Feilberg konkluderer med at norsk språk har 

ein verdi og at det er viktig at norsk språk 

overlever i framtida. Diverre kjem ho ikkje 

med eit einaste ord inn på kva NTNU kan 

gjera for å tryggja framtida til norsk språk. 

Dei siste åra har me sett ei utvikling innan 

høgare utdaning i Noreg der engelsk tek over 

for norsk som forskingsspråk, og på nokre 

En ørkenvandring 

Da spanjolene trakk seg ut av sin siste koloni 

– Spansk Sahara i 1975, sto den 

marokkanske hæren på grensen til det lille 

ørkenlandet, klare til å videreføre 

okkupasjonen av Vest-Sahara som landet 

nå heter. Saharawiene som bodde der gjorde 

motstand, men måtte flykte ut i saharaørkene. 

160 000 av dem slo seg ned i fire 

flyktningleire – der de bor fortsatt. 

Hvorfor skal så norske studenter bry seg 

om hva som skjer med konflikten i Vest- 

Sahara? Og er dette en sak Studentenes 

Landsforbund (StL) skal jobbe med? Jeg 

mener at StL og norske studenter også har 

et ansvar for å sette fokus på andre saker 

enn studiefinansiering og kvalitet i 

utdanningen. Vi bør vise solidaritet med 

studenter og unge mennesker som ikke har 

de samme mulighetene som oss. Dette er en 

tosidig prosess. Vi bør støtte saharawiene 

i deres frigjøringskamp for et fritt Vest- 

Sahara. Samtidig kan vi også lære mye av 

dette selv. 

Studentenes Landsforbund, Norsk 

Studentunion og SAIH vil den nærmeste 

tiden sette fokus på situasjonen i Vest- 

Sahara og for de saharwiiske flyktningene 

som bor i den Algeirske delen av 

saharaørkenen. I 1991 inngikk frigjøringsbevegelsen 

til saharawiene, Polisario, og 

Marokko en fredsavtale. Fredsavtalen 

innebar blant annet at det skulle 

gjennomføres en folkeavstemning blant 

saharawiene om landet skulle bli en egen 

suveren stat eller om det skal bli en del av 

Marokko. Prinsippet i folkeretten om at det 

er folket selv, og bare de, som har rett til å 

ta en slik avgjørelse ligger til grunn. Dette 

prinsippet bryter Marokko hver dag de 

forlenger okkupasjonen av Vest-Sahara. 

Dette kan ikke verdenssamfunnet akseptere. 

Eller kan de det? 

Norge sitter i FNs sikkerhetsråd. Der ble 

20 Debatt 

fagfelt har engelsk òg vorte nytta meir og 

meir som undervisningsspråk. Studentmållaget 

i Nidaros vil difor utfordra NTNU 

og spørja kva tiltak som er tenkt ut for å auka 

bruken av norsk som fagspråk på NTNU. 

Serleg vil me høyra korleis NTNU vil vera 

med og utvikla norske fagomgrep til bruk på 

fagfelt der studentane og dei tilsette i dag 

nyttar engelske fagomgrep. 

Ingvild Aursøy Måseide 

Studentmållaget i Nidaros 

denne saken behandlet i slutten av juli. USA 

og Frankrike hadde fremmet et forslag til 

resolusjon som innebar at Vest-Sahara 

skulle bli en del av Marokko. Mange land 

støttet denne. Det norske utenriksdepartementet 

ville ikke fortelle hva de mente 

om saken, og svarte unnvikende på alle 

henvendelser fra StL og SAIH. Heldigvis 

tok den norske delegasjonen til orde mot 

USAs forslag. Resultatet av vedtaket i 

sikkerhetsrådet innebærer at situasjonen fra 

1991 fortsatt er gjeldende. Hvilket vil si at 

160 000 saharawiere blir boende i 

flyktningleirene i Algerie. 

Polisario har siden fredsavtalen i 1991 

arbeidet for en fredlig utvikling i Vest- 

Sahara. I frigjøringskampen har de valgt å 

ikke bruke våpen men i stedet jobbe for en 

fredlig løsning med fokus på helse, utdanning 

og kultur. Polisario jobber nå ikke bare for 

å frigjøre landet, men for å frigjøre 

menneskene. Dersom Marokko får gjennomslag 

for sine ønsker i FN viser verdenssamfunnet 

at fredelig motstandskamp ikke 

fører til resultater. Deres eneste løsning blir 

da å ta opp våpnene igjen for å kjempe for 

et fritt Vest-Sahara. 

Det er vår klare oppfatning at Norge har 

en plikt til å forsvare folkeretten og de 

prinsipper, normer og regler vår egen nasjon 

er bygget opp på. I denne sammenhengen 

mener StL at norske studenter bør gi både 

symbolsk og aktiv støtte til et folk som er 

blitt fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter. 

Saken om Vest-Saharas fremtid 

er ikke avgjort. Norge har med sin plass i 

sikkerhetsrådet en mulighet til å fjerne de 

siste restene av kolonitiden. Vår jobb er å 

overbevise og påvirke de norske myndighetene 

til å ta den riktige beslutningen. 

Johannes Fjose Berg, 

leder Studentenes Landsforbund 


Under Dusken er studentavisa i Trondheim, og har et 

opplag på 10 000. Vi har gjengstatus på Samfundet, og 

som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt 

sosialt miljø. Sakene våre blir lest av studentene, 

kommentert av akademikerne og brakt videre av andre 

medier. Du kan godt si at vi setter dagsorden hver 14. dag. 

REPORTERE (KULTUR OG NYHET) 

Under Dusken trenger engasjerte og kritiske studenter som kan 

ta for seg saker og problemstillinger som angår studenter og 

deres hverdag. Vi leter etter journalister med visjoner og ideer 

som kan jobbe frem egne saker uavhengig av andre medier. Du 

må være villig til å bruke tid og krefter på jobben, men til 

gjengjeld får du nyttige erfaringer og unik innsikt i det som rører 

seg blant studentene i byen. Journalistisk erfaring er ingen 

forutsetning, men en fordel. Send med arbeidsprøver eller skriv 

noe for anledning. 

LAYOUTMEDARBEIDERE 

Under Dusken trenger grafiske medarbeidere med kjennskap til 

QuarkXpress, Photoshop og Illustrator for Mac. Vi ønsker oss 

personer som har sans for grafisk utforming, er kreative og 

interessert i de tekniske sidene ved magasinproduksjon. 

FOTOGRAFER 

Under Dusken trenger engasjerte pressefotografer. Du bør være 

kreativ og lærevillig. Erfaring med digital bildebehandling er en 

fordel, men ikke et krav. Du må ha eget fotoutstyr. Legg ved 

fotoprøver i søknaden. 

D A T A 

Er du datainteressert, og har lyst til å jobbe i avis? Vi trenger 

maskinansvarlig («maskinist») som kan drifte våre Mac- og Linuxmaskiner 

samt nettverk. Vi søker også webutvikler og programmerer 

til vårt redaksjonelle system. Kjerneteknologier er Java, 

PHP og XML. Kontakt Johannens (daleng@underdusken.no) eller 

Øystein (handegar@underdusken.no) for nærmere informasjon. 

ANNONSE 

Lyst på en spennende jobb i et kreativt miljø? Annonseavdelingen 

søker ny annonseselger med ansvar for markedsføring. Vi leter 

etter en idérik og engasjert medarbeider som kan sørge at navnet 

vårt fester hos annonsørene. Kontakt Jonlaug 

(jonlaugm@underdusken.no) for mer info. Spørsmål om 

stillingene kan rettes til redaktør Morten Bertelsen (91 84 18 93, 

mortenb@underdusken.no). Søknaden sendes til Under Dusken, 

postboks 6855 Elgeseter, 7433 Trondheim. 

Søknadsfrist 25. august. 

trenger deg!

REPORTASJE 

Hverdagsliv 

Din daglige dritt. Deres daglige jobb. 

Har du noen gang tenkt på det? Ikke vi heller. 

Før nå. 

▲

– PFØY, utbryter vaskehjelpen. Klokken er sju om 

morgenen. Aina Hesla står utenfor et av dagens 

mange oppdrag; et toalett på Dragvoll. 

– Altså, når vi kommer inn på de store toalettene... 

vel, de kan se jævlige ut. Med sånn som, ja, splæsja 

utover det hele. Og spy også. Mye gørr og skit, sukker 

hun. 

– Det er greit å vaske toaletter som blir normalt 

brukt, fortsetter hun og plukker opp en melkekartong, 

en halvfull iskaffe og en bunke papirer fra gulvet. 

– Men når det ser ut som det har vært krig... 

Hun sukker igjen og vrir opp moppen. Sammen 

med drøyt tjue andre har Aina Hesla stått opp grytidlig 

for å vaske Dragvoll denne dagen. Hele Dragvoll. De 

ivrigste møter opp klokken seks for å få gjort unna 

mest mulig før studentene begynner å gå av bussene. 

– Vi har et rush fra seks til åtte. Da tar vi gatearealet 

og undervisningsrom og de store doene. 

Hesla legger ut om auditorier og lesesaler der det 

flyter av søppel: kaffekopper, brusflasker og papir. 

Områdene rundt oppslagstavlene på gata er de verste. 

– Det virker som studentene har glemt alt dette 

om å forlate rommet slik du ønsker å finne det. 

Oppdragelsen hjemmefra har de i hvert fall ikke tatt 

med hit. 

Hun bøyer seg ned og plukker opp mer papir. 

« F O R ÆRLIG ARBEID, KLASSEN OG PARTIET.» 

De er limet som holder universitetet sammen. Bak både 

studenter og akademikere står de, proletarene, og 

sørger for at de daglige tingene er som de skal være. 

Universitetet har cirka 390 ansatte som jobber med 

drift, vedlikehold, byggeprosjekter og eiendomsforvaltning. 

«Hvem er de? Hvor kommer de fra? Hvor 

skal de?» 

Under gata på Dragvoll og stripa på Gløshaugen 

finnes det et enormt areal med korridorer, lagerrom 

og tekniske rom. Fyrkjellere og ventilasjonsanlegg. Der 

råder driftsgjengen. 

– Jeg fikser også tette sluk, toalett, kraner, sånne 

ting, sier Gunnar Winter idet han sjekker målerne i 

et av fyrrommene under gata på Dragvoll. 

– Men først og fremst drifter jeg disse. Varme- og 

ventilasjonsanleggene. 

Winter forklarer at røykeforbudet ved inngangene 

skyldes at røyken siver inn i ventilasjonsanlegget – 

og filterne fjerner dritten, men ikke lukta, som han 

sier. Han legger ut om folkemengde, luftmasse, 

filterkvalitet og enøksystemer som må stemme overens 

for at lufta skal bli, vel, ålreit å puste i. 

– Nå høres det kanskje ut som jeg gjør alt, men 

nei. Det hadde ikke vært mulig for meg å gjøre min 

del av det daglige arbeidet uten hjelp fra andre 

seksjoner. Så vi er en sammensveisa gjeng, skryter 

han. 

Mobilen ringer. Det er problemer med et kjøleanlegg 

på Biologisk institutt. Også de ansatte nyter 

godt av driftgjengens daglige slit. 

– DE TENKER IKKE OVER jobben vi gjør, studentene, 

men hadde vi slutta hadde de merket det ganske kjapt. 

Sammen med resten av vaktmestergjengen har 

22 Reportasje 

A WORKING CLASS HERO... Bak enhver akademiker og student står en proletar. For vaskehjelp 

Aina Hesla består mye av arbeidsdagen i å rydde opp etter slappe studenter.

...IS SOMETHING TO BE: Når du sitter på lesesalen løper Gunnar Winter rundt i korridorene 

i etasjen under deg og sørger for at varme- og ventilasjonsanlegg fungerer. 

Freddy Bekken de siste dagene flyttet bortimot tre tusen 

stoler frem og tilbake i forbindelse med immatrikuleringen. 

Han er sliten nå, men småløper likevel 

mellom nye studenter på vei mot ett av de mindre 

toalettene. Et par lyspærer har tatt kvelden. 

– På det meste skifter vi femti av disse om dagen, 

sier han og klatrer opp på klosettet. 

Freddy Bekken begynner dagen med å sope sneiper 

og plukke søppel rundt klokken halv åtte – for å gjøre 

det litt skikkelig ved inngangene, som han sier. 

Deretter begynner rundene: plukke søppel, sjekke 

belysning, sørge for at toaletter og fellesrom er utstyrt 

og i orden. 

– Vi driver med alt. Fra flytting av kontormøbler 

til resirkulering, forklarer han. 

Men alt er ikke like hyggelig. 

– Det var en gang for ikke så lenge siden at doen 

var stengt, tilsynelatende uten grunn. Så jeg låste meg 

inn, og der lå det, vet du – oppå ringen, oppover sidene. 

Rommet var fullt av dritt. 

Han bruker armene til å antyde et nokså stort 

område. 

– Altså, voksne folk som ikke klarer å treffe skåla... 

Mobilen ringer og Bekken får ikke fullført setningen. 

Han sjekker displayet før han svarer. Det er sjefen. 

Han tar den. 

– Ja. Jeg har skifta der, ja. Mm. Møbler til møterom 

åtte, jaha. Kommer. 

Driftsleder Ivar Mentsen trenger hjelp til å flytte 

en talerstol og et titalls stoler opp i fjerde etasje. Bekken 

småløper ned mot kjelleren. 

– Det blir mye gåing, hele dagen, mumler han idet 

vi passerer flokken av myldrende førsteårsstudenter 

på gata. Han stanser og ser seg litt rundt. 

– Men det er mye fint å se på, hehe. 

VEL NEDE PÅ VAKTMESTERKONTORET venter 

driftsleder Ivar Mentsen. Trente hender stabler utstyret 

inn i heisen på få sekunder. 

– Det hender heisen stopper mellom etasjene, og 

da er det noen som får panikk, men det er bare å trykke 

en gang til på etasjeknappen så bærer det videre, smiler 

Bekken. 

Halvtimen senere står innsamling og tømming av 

resirkulertbart søppel på timeplanen. Bekken valser 

gjennom korridorene i undergrunnen. 

– Det beste med jobben er allsidigheten. Og det gode 

samholdet – vi er én gjeng. Felles spiserom, felles 

vitser. Dét er unikt for Dragvoll – det er flere klikker 

på Gløshaugen, tror han. 

Bekken er ansatt på prøvetid, og får vite først i 

september om han får fast stilling eller ei. 

– Sjefen er forresten en utrolig grei fyr. Det må du 

skrive, sier han og ler godt. 

Reportasje 

23

FOR ÆRLIG ARBEID, KLASSEN OG PARTIET: I tretti år har gartner Hørde hold utearealet på 

campus rent og velfrisert. Mens kvasiintellektuelle studenter gir faen og forsøpler i hytt og vær. 

PER BELSAAS ER DRIFTSLEDER for Gløshaugen Syd. 

Det inkluderer Realfagbygget, Lerkendalbygget, kjemi 

og Perleporten. Han har over 60 medarbeidere, hvorav 

40 er vaskedamer. Han samkjører innsatsen mellom 

vaktmestere, elektrikere og snekkere. Arbeidsplassen 

hans er landets tredje største bygg, og det reneste 

universitetet i Norge. Tidligere ville han sagt vaktmester, 

men nå om dagen ynder han å kalle seg en koordinator. 

Vaktmesterne og rengjøringspersonellet hans starter 

klokken seks om morgenen og gjør klar auditoriene for 

dagens dyst. Hver dag skal kritt og svamper være på plass, 

sneiper skal plukkes og søppel skal tømmes. Flere tonn 

hver dag. 

– Jeg bruker mer mobiltelefon enn skiftenøkkel, sier 

Belsaas. Og påstår at han bruker to tredjedeler av dagen 

på kontoret. Men mannen er så brun og svær at han 

minner mer om en syd-europeisk bryggesjauer enn en 

midtnorsk kontorrotte. Sett bort fra den geografisk 

påkrevde barten. 

Hvis du lurer på hvem som åpner dørene for deg, 

eller hvem den irriterende behagelige stemmen som 

agerer brannalarm er, kan Belsaas fortelle at alt er 

automatisert. Fra ventilasjonsanlegg til varme og de 

mystiske lydfontenene. 

– Alle vet jo hvorfor vi er her, sier han. 

– Hadde det ikke vært for alle studentene, så hadde 

ikke vi hatt dette stedet. Men her, som alle andre steder, 

finnes det noen slabbedasker. Det er verst nå, rundt 

immatrikuleringstid. En masse studenter som har kommet 

bort fra mamma for første gang. Hahaha! 

Han godter seg litt over de svimete studentene, men 

skynder seg å si at det blir bedre utover høsten. 

Professorene derimot, er en annen sak. 

– De har jo sine skylapper, ler han. 

– Veldig dyktige på sine felt, men på det praktiske 

er de ofte sjanseløse. Vi snakker litt over og under 

hverandre. Du vet, de snakker stort sett fag seg i mellom. 

Men det går an å ta en prat med dem over en røyk, så 

lenge de ikke blir for mange. 

BAK LERKENDAL STADION sitter Roar Øverli. Han er 

bokstavelig talt den som smører hjulene som holder 

24 Reportasje 

universitetssystemet i gang – som driftsleder for 

transportavdelingen. 

– Skrive om de «usynlige hjula», ja. Det er vi, det. 

Avdelingen har 27 ansatte, 60 kjøretøy fra traktor til 

lastebil, nesten 60 gressklippere av ymse størrelser, et 

postkontor med tre ansatte og nok en travel driftsleder. 

– Vi har over fire tusen kjøreoppdrag i året, og to 

lastebiler kommer hit med post daglig. Vi sorterer 

omtrent ett tonn post her hver dag, sier Øverli stolt. 

– Og likevel har han ikke tilbudt seg å hjelpe meg! 

roper en svett postdame idet hun haster forbi. 

– Vi har litt for mye å gjøre, ja, sukker Øverli. 

– Men på fredag slutter jeg til lunsj og stikker på hytta. 

Da gir jeg faen! 

I en av avdelingens biler på vei til IT-seksjonen 

filosoferer han over studentlivet: 

– Ja, de drikker så ille mye, de studentene. Men man 

er nå bare ung én gang, hehe. 

PÅ NTNUS IT-SEKSJON er gjennomsnittsalderen 

adskillig lavere enn ellers på bruket. Her sitter de som 

sørger for at nettverket, programvaren og maskinene 

fungerer som de skal. 

«De gledesløses stilling» kaller Knut Carlsen det. 

Han er egentlig en nettelsker, men har blitt forvist til 

stillingen som serversjef. 

Carlsen drar frem en haug med grafer og skjemaer 

for å forklare hvordan nettverket på NTNU fungerer. 

– Dette er altså nettet, gestikulerer han. 

Carlsen innser at han må trå til med litt pedagogikk 

og legger ut med en rekke med metaforer: Nettet er som 

veiene og trafikklysene, de systemansvarlige er som 

fabrikker, og noe annet er som salgskontor og 

konsulenter, søppeltømmere og sykepleiere. 

– Jepp. Du skjønner sikkert, såpass omløp har du vel? 

Vel. Etter en omvisning i Lerkendalbyggets 

katakomber blant servere, fibre, kjøleanlegg, terrabytes 

og roboter er Carlsen blank i øynene. 

– Se der! sier han rørt. 

– En fiberkveil til Moholt! Det er sånt jeg brenner 

for! 

Litt bortenfor, på et kontor med navnet «Drift@Stud», 

sitter en gjeng studenter foran dataskjermer. De har 

stillingen enhver dataguru ville drept for – de leker seg 

med et av Norges barskeste systemer, og får betalt for 

det. 

– Vi sørger for at studentene får lest sin mail og skrevet 

ut sin hovedoppgave, sier de med et bredt glis. På 

dataskjermene kryr det av mp3-filer, og et par digre 

høretelefoner ligger like ved. Men det er ingen spøk, skal 

vi tro studentene: 

– Nei. Det er et utrolig komplisert system, og det krever 

en god del jobb. 

UTE, UNDER SKYFRI HIMMEL, står gartner Hørde og 

fjerner visne blomster. Han har ansvaret for blant annet 

å vanne, gjødsle, rense blomsterbed og slå gresset på 

Gløshaugen, og klager over at sommeren har vært for 

varm og tørr – for plantene, vel å merke, selv er han 

brun og blid. Om vinteren er det å strø og måke. I tillegg 

plukker han søppel på uteområdene. 

– Nå ved studiestart er dét et spesielt problem – det 

er enormt med drikkebeger, papir og plastposer som flyter 

rundt på området, sier han idet de mindre pene blomstene 

går en sikker død i møte. Hørde har drevet på i godt og 

vel tretti år, og legger ut om utviklingen: 

– Studentene har forandret seg, begynner han. 

– Det er blitt mer folkelig – mer vanlig, om du vil – 

å studere. I gamle dager følte de seg litt priviligerte, og 

syntes nok de var noen divisjoner over oss andre, 

humrer han. 

I dag er ikke hovne studentpamper et problem på 

jobben. 

– Nei, bevares. Det er tvert imot en artig arbeidsplass. 

Et pulserende miljø. Liv og røre; det er alltid noe som 

skjer. Det eneste som er litt ekkelt er å finne sprøytespisser 

og sånt. Men det tror jeg ikke studentene står for, sier 

Hørde. 

Men legger studentene merke til ham og jobben han 

gjør? 

– De tenker nok ikke over det, nei. Men jeg tror 

studentene, som alle andre, setter pris på å ha det rent

og pent rundt seg. 

Han bøyer seg demonstrativt ned og plukker opp litt 

søppel. 

SAMTIDIG, PÅ DRAGVOLL, spiser driftsgjengen lunsj. 

– Dere burde heller komme på narrefredag – det er 

da vi drar de råeste historiene, ler de. 

Vaktmester Bekken sniker seg inn og dasker til 

Winter med en stokk. Latteren runger, og fotjakta i 

korridorene er et faktum. Ved lunsjbordet diskuteres 

dagens hendelser, og det er tydelig at ikke alt foregår 

like prikkfritt på universitetet. 

– Det er en del folk som passer på institusjon, 

forklarer en. 

– Men NTNU er ikke alltid rett institusjon, hehe. 

Blikkene som sendes forteller at det er samme person 

de snakker om, men de vil ikke røpe hvem. 

– Det forundrer meg ikke om det er han som driver 

og pisser i søppelkassene! roper en fra hjørnet. 

– Han drev vel og vifta med kniv her om dagen? sier 

en annen. 

– Ja, mot en hovedfagsstudent, ikke sant? 

Men akkurat dét hører riktignok til unntakene, 

beroliger de. Litt senere er det dags for den obligatoriske 

røykepausen. Da kommer historiene frem, til ære for 

journalistene. 

– Husker du da du tok danskebåten? sier en til 

sidemannen. 

– Våkna på Ørlandet og var sikker på du var i 

Danmark – du hadde jo tatt ferge! 

Latteren runger ute på røykeplassen. 

– Jeg husker den morgenen noen lå og hadde seg 

ved flaggstanga. Jeg bare skrevet over og hang opp 

flagget, jeg, hehe. 

– Fortell om den gangen da du skulle måke! sier en 

GUTT PÅ GØLVET: Vaktmester Freddy Bekken er en av mange som holder universitetshjulene 

igang. Han har lite til overs for studenter som ikke klarer å treffe skåla, blant annet. 

og krafser seg i barten. 

– Ja, det var nå sånn at det stod en bil på plassen og 

gynga fælt. Så jeg måkte rundt så godt jeg klarte, men 

til slutt måtte de flytte seg. Jeg tuta og blinka litt med 

lysene. Da ble det et fælt strev inni der, bilen kjørte ti 

meter bort, og så satte den i gang å gynge igjen. Hehe. 

En ung blond studine går forbi med mobiltelefon. 

Bekken dunker Winter i sida og mumler noe. Begge ler 

godt. 

– Du, nå skal du høre om den hytteturen... 

Det er imidlertid ikke alle historier som egner seg på 

trykk. 

ARBEIDSDAGEN NÆRMER SEG SLUTTEN for 

vaskehjelp Aina Hesla. Hun er i gang med gulv og 

toaletter i en av de mer bortgjemte krokene på Dragvoll. 

– Jeg savner litt respekt, sukker hun. 

– Det studentene ikke tenker over er at en professor, 

eller en foreleser, kan de unnvære i uker. Men hvis vi 

ikke gjør jobben vår... 

Hun tenker seg om et øyeblikk før hun svarer selv: 

– De store doene hadde blitt stengt etter en og en 

halv dag. På grunn av lukt og søppel – og ikke minst 

diverse andre saker som vi finner både her og der og 

oppetter veggene. 

Hesla lager en grimase idet hun vrir opp moppen. 

– Vel, jeg håper det er enkelte som får opp øynene 

for jobben vi gjør. 

Døren inn til toalettet åpnes og vaskevognen trilles 

inn. 

– Pføy, roper hun idet døren lukkes bak henne. 

Av Erlend Langeland Haugen (tekst), 

Joakim Ziegler Gusland (tekst) 

og Eivind Yggeseth (foto) 

Reportasje 

25

26 Portrett 

portrettet 

Jostein Halgunset 

52 år 

Førsteamanuensis og leder ved Institutt for 

laboratorieteknologi 

Medisinmannen 

Jostein Halgunsets filosofi er å få studentene 

til å le. Minst én gang per forelesning. 

Det tjente han 25 000 kroner på. 

– DET VAR VEL I 1974, begynner han rolig. 

Universitetet i Bergen, 1974. Sedvanlig bergensk regn 

preger denne septemberdagen, da Jostein Halgunset på 

vei ut fra forelesning såvidt nevner at, jo, patologi, det 

høres litt interessant ut. Medstudinen som passerer ham 

tenker ikke mer over det da. Årene går. I 1975 starter 

medsinstudiet opp i Trondheim. Fem år senere er det 

fortsatt et skrikende behov etter forelesere innen 

patologi. Og da kommer hun på det, studinen, at det 

finnes en person der ute, et eller annet sted, som en 

eller annen gang uttalte at patologi var interessant. 

Noen dager senere mottar daværende militærlege 

Halgunset en telefon fra Trondheim. 

– Så sånn var det. Du kan godt si jeg ble shanghaiet, 

smiler han. 

“ 

Studentene bestemmer i stor 

grad selv hvor mye de får ut av 

undervisingen 

D E T F Ø R S T E H A N G J Ø R er å slenge fra seg 

legefrakken. Under har han en svett t-skjorte – mannen 

er varm og sliten. Halgunset lener seg godt tilbake i stolen 

på pauserommet ved Institutt for laboratoriemedisin. 

På bordet ligger en blomsterbukett – en gave fra noen 

studenter, i anledning høstens første forelesning. For 

en uke siden mottok førsteamanuensen Sintefs pris for 

fremragende pedagogisk virksomhet av en enstemmig 

jury. Grundig, tydelig og pedagogisk god, sa de. To 

ganger tidligere har studentene selv kåret ham til årets 

lærer ved Det medisinske fakultet. Og forklaringen? 

– Jeg husker hva jeg selv syntes var vanskelig, sier 

Halgunset. 

De to første årene på medisinstudiet er han den 

studentene møter oftest. Han foreleser blant annet i 

anatomi, histologi og embryologi. Og virker ikke lenger 

sliten. Når han begynner å snakke, våkner kropp og 

hjerne til liv. 

– Studentene bestemmer i stor grad selv hvor mye 

de får ut av undervisningen. Når foreleseren får følelsen 

av at det foregår noe bak pannebrasken til de som sitter 

foran, da kommer motivasjonen. 

– Og så har jeg som mål å få forsamlingen til å le 

minst en gang. 

– Klarer du det? 

– Som oftest, hehe. 

Halgunset snakker engasjert om pedagogiske metoder. 

Dialog i undervisningen. At læring er det essensielle. 

Læring er målet, undervising bare middelet. 

– Jeg liker at studentene svarer tilbake. Sånne som 

møter forelesningen med oppriktig undring og interesse 

– og aller best, de som stiller spørsmål jeg aldri selv 

har tenkt på. 

Selv oppfører han seg akkurat slik. Møter blikket 

ditt, virker oppriktig engasjert og interessert. 

– Studenter som viser at de er med, enkelt og greit. 

– Er det mange av dem? 

– En del, sier han kjapt. 

Han grubler litt, og bøyer seg frem. 

– Men det kunne godt vært flere. 

– Og i den andre enden av skalaen? 

– Vel. Jeg har store problemer med studenter som 

sover. Men jeg lar dem sove i fred. 

– Gjelder dét mange? 

– Noen. Det er litt frustrerende. 

JOSTEIN HALGUNSET ble født i Meråker, i umiddelbar 

nærhet av svenskegrensa. Den ubestemmelige dialekten 

bekrefter at han har flyttet en del rundt, fra Oslo til 

Raufoss til Trondheim. Gymnaset tok han i Frankrike. 

Opprinnelig var det matematikk som stod på 

timeplanen, men det ble for livsfjernt. Halgunset ville 

gjøre noe som stod mer i sentrum for menneskelig 

aktivitet, som han selv sier. Mikroskopet ble en naturlig 

løsning. 

– Det gir et relativt direkte inntrykk av sykdom. Du 

ser rett inn i hjertet av sykdomsprosessen, celler og 

vev som er skadd av, ja, det går stort sett i 

kreftdiagnostikk. 

– Men så veldig livsnært er det ikke? 

– Vel, jeg har jo en undervisningsjobb, der jeg treffer 

mange levende og oppegående studenter. Og det synes 

jeg er stas. 

Han har ikke noe svar på hvorfor det ble 

undervisning fremfor praktisering, lærerlønn fremfor 

legelønn. Det bare ble sånn. Litt tilfeldig, som han selv 

sier. En periode vurderte han riktignok å gå over til 

kirurgi, men mer for interessen enn lønnen. 

– Har du angret siden? 

– Hm. Jeg sier som Kjell Aukrust da han ble spurt 

om det var noe han ville gjort annerledes hvis han fikk 

leve livet om igjen. Jo, det var én ting, sa han: Jeg ville 

hatt midtskill. Hehe. 

– Og hvor er du om ti år? 

▲

▲ 

Han blir stille. Kikker bort mot kontoret, og tilbake igjen. 

– Nei, sannsynligvis sitter jeg vel her. Eller forresten, det er sant. Vi er de 

første som flytter inn i det nye sykehuset. Så det blir der borte, peker han. 

I tillegg til en oppriktig interesse for medisinfaget, er Halgunset lidenskapelig 

interessert i språk. Han skriver latin, snakker fransk, brukbart italiensk og litt 

mindre brukbart russisk. I høst blir det forøvrig en tur til Egypt, og i den anledning 

har han lært seg å lese arabisk. 

– Det blir mye fag, dette. Hvordan slapper du av? 

– Tja, jeg har bygd et hus, det gikk jo noen år med der. 

Fotografen stusser over de velpleide hendene. 

– De duger nå til snekkerarbeid, smiler han. 

– Jeg slapper ikke så mye av, nei. Og nå... vel, kona sier jeg gjør for lite. 

Han ler godt. 

Kona er forøvrig også medisiner, og sammen har de to voksne barn. 

Begge studerer her i byen. Ingen følger foreldrenes fotspor. 

– Han skal bli filosof og hun sosiolog. Men bevares, det er bare gøy, det. 

EN MEGET KUNNSKAPSRIK FYR, sier en kollega. Han er levende – gjør 

ting spennende, venter med poengene, pirrer nysgjerrigheten. Og han bruker 

tegneserier, visstnok en god del Asterix, i lysbildeseriene sine. Studentene 

har også bare skryt å komme med. Direkte, sier de. Litt morsom. Utrolig dyktig. 

Student og tillitsvalgt ved fakultetet, Erik Madssen, synes Halgunset utstråler 

«sannheten»: 

– Du stoler på ham. Når han forteller noe er det ikke tvil – sånn er det, 

liksom. Veldig bra faglig. Og så virker det som om han bryr seg og er interessert 

i hva vi driver med, legger han til. 

– Sannheten. Det er store ord, Halgunset? 

– Hehe. Joda. 

“ 

Jeg har store problemer med 

studenter som sover. Men jeg lar 

dem sove i fred. 

Det kan faktisk se ut som om førsteamanuensen rødmer. Litt. 

– Når sånne spørsmål kommer pleier jeg å fortelle studentene om Galenos 

fra Pergamon, antikkens store medisiner. Da han døde, det var vel tidlig på 

200-tallet, sa kollegene hans at nå hadde medisinen oppnådd fullkommenhet. 

Alt som var å oppdage var gjort. Det var bare å lese Galenos, ler Halgunset. 

Det fortalte de forresten også, studentene hans. Sansen for humor og de 

mange historiene han med stor innlevelse bringer inn i auditoriet. 

– Sannheten er relativ. Det jeg ønsker å formidle, er en genuin interesse 

i studentene, for det tror jeg faktisk at jeg har. Samt en rimelig bra sannhet, 

da. 

Og sannheten er blant annet at prisvinneren har noen sleivspark å rette 

til mindre pedagogiske kolleger ved Det medisinske fakultet. Før i tiden tok 

medisinstudentene de første to årene og vel så det i Bergen, før de kom til 

Trondheim for å lære klinikk. 

– Nå kommer studentene rett fra gymnaset. Det er ikke alle lærerne ved 

fakultetet som har tatt den overgangen inn over seg. Forkunnskapen hos 

studentene er en helt annen, mens undervisningsopplegget deres er det 

samme gamle, sukker han. 

De kunne nok lært litt av Halgunset. Eller Asterix. 

INSTITUTT FOR LABORATORIETEKNOLOGI har en kjeller med en 

rimelig makaber samling døde mennesker. Døde mennesker kuttet opp som 

salami, rammet inn i plastikk – også kjent som tverrsnitt. Av kropper, hele 

og halve hjerner, blodårer og ymse annet som kan få enhver mage til å vrenge 

seg. Men dagligdags for Halgunset, som under omvisningen totalt upåvirket 

av omgivelsene legger ut om Galenos’ fire kroppsvæsker, som igjen spiller på 

Aristoteles’ fire elementer. Til slutt står han med en logisk forklaring på ordet 

«melankoli». 

Medisinsk historie har i det hele tatt en bemerkelsesverdig stor plass hos 

Halgunset. I et antikvariat i Oslo kjøpe han nylig de fire første volumene av 

Acta medica et philosophica. Det ble ikke billig. 

Originalverkene stammer fra midt på 1600-tallet, og i de står blant annet 

en rapport der en nederlender forteller om små kuler i blodet som han ser i 

mikroskopet. 

– Det er antagelig første gang beskrivelsen av røde blodlegemer ble 

presentert for den nordiske legestanden, forklarer Halgunset begeistret. 

– Så det er det prispengene går til? 

– Ja. Og de dekker ikke alt, engang. 

– De har vel noe ved seg, da, de bøkene? 

– Tja. Det står jo om fordøyelsessystemet til ørn, også. Hehe. 

Av Erlend Langeland Haugen 

og Anniken C. Mohr (foto) 

31.08. Samfundsmøte: Farvel til Universitetet 

Lat oss heller kalle det Studentfabrikken. 

Kvalitetsreformen lovar betre utdanning, men kva med evna til å 

tenkje kritisk? Er målet er lage betre komponenter til 

samfunnsmaskineriet? Skal vi alle bli Gløshaugen-studentar? 

Studentersamfundet inviterer til debatt om kva Kvalitetsreformen har 

for følgjer for Universitetet som arena for uavhengig, kritisk 

samfunnsdebatt. 

Storsalen kl.1900 

Samfundsmøter 

«Eg skal aldri 

gå på fylla meir. 

Trur eg.» 

07.09. Festmøte: Fyllesyk. Nå. 

Det finnes kun en medisin. Cola, Grandis og fire timer Formel 1 på 

TV. Ikke Pepsi. Fy. 

Festtaler: (Bare) Are Sende Osen 

Storsalen kl. 1900 

konstruktiv? 

kreativ? 

kritisk? 


Kritiske journalister, kreative fotografer, konstruktive 

annonseselgere, krevende grafikere og kunnskapsrike 

datamedarbeidere søkes. 

Spørsmål? Kontakt Morten Bertelsen (918 41 893 eller 

mortenb@underdusken.no). Søknaden sendes til 

Under Dusken, postboks 6855 Elgseter, 

7433 Trondheim. 

SØKNADSFRIST: 24 timer fra nå! 

trenger deg!

Ulv i fadderklær 

HOW YOU DOIN’? Fadderbarn Anne Serine og fadder Håkon har funnet tonen på vorspiel. 

Hva skjer når åtte blodferske maskinstudenter og to faddere møtes på vorspiel? 

Klinings og slovensk sprit. I den rekkefølgen. 

– DAHLS ER FOR JÆVLIG. 

– Jeg vet. Men du venner deg fort til det. Jeg savnet 

Dahls hele sommeren. 

Det er fadder Jørgen Aamodt som lærer påtroppende 

maskinstudent Tore Mollan et og annet om trondheimsstudentenes 

drikkevaner. Tore, populært kalt Bærum, er 

strålende fornøyd med fadder Jørgen som svarer på 

spørsmål om alt fra øl til ex.phil. til trafikketikette i 

Trondheim. Håkon Thingstad har stilt leiligheten til 

disposisjon, der faddergruppa samles før turen går til 

Moholtkjeller’n. Fire gutter og fire jenter som møttes 

for første gang for noen timer siden. En gjeng til 

forveksling lik en gammel skoleklasse. 

– Dette er utrolig bra folk, skryter Tina Skare Pryde. 

Anne Serine Ognedal nikker enig. 

– Jeg var litt nervøs i begynnelsen, men etter noen 

minutter følte jeg at jeg kunne være meg selv hele tiden, 

sier hun. 

Det var verre for fadder Jørgen, som røper at han 

var den mest nervøse av alle. 

– Det var dødsskummelt. Da jeg skjønte at dere var 

fadderbarna mine hadde jeg plutselig ingenting å si. Til 

slutt måtte jeg bare be en av dere fortelle et eller annet, 

ler Jørgen. 

Han får oppmuntrende tilrop og en rungende skål: 

– O store fadder! 

– Jeg var litt skuffa over kroppsbygningen til Jørgen, 

fniser Anne Serine. 

Hun hadde sett for seg at fadderordningen fungerte 

omtrent som på barneskolen, da det viktigste var at den 

store, sterke fadderen kunne slå mobberne. 

– Men jeg trenger deg til helt andre ting, legger hun 

til. Anne Serine er oppgitt over situasjonen som ny 

student. Hun plaprer i vei om de første nervepirrende 

dagene på Gløshaugen og utbryter: 

– Det mest frustrerende er ikke å ikke vite hvor du 

skal, men at alle andre tydeligvis vet nøyaktig hva som 

skjer hvor! 

Resten av gjengen ler gjenkjennende og skåler for 

utbruddet. Kanskje ikke «alle andre» er så sikre likevel. 

SELV OM STEMNINGEN ER LØSSLUPPEN, er festen 

lenge delt på midten mellom jenter og gutter. Noen pils 

senere bryter Håkon barriéren og legger en mer eller 

mindre diskrét arm rundt Anne Serine. Er det noe i disse 

ryktene, som sier at å være fadder er et påskudd til å 

sjekk damer? 

– Definitivt, fastslår Håkon som egentlig ikke er 

fadder. Han forsov seg nemlig på første møte. 

– Det er veldig få jenter på maskin, så det lønner 

seg å være tidlig ute. 

Det kan han skrive under på. Det ble klining allerede 

på immatrikuleringsfesten kvelden før. Håkon prøver 

å kline litt til, men Anne Serine har fått kalder føtter. 

Reportasje 

29 

▲

▲ 

Flere har bitt seg merke i den skjeve kjønnsfordelingen 

på maskin. Anne Serine snapper opp bilprat fra 

guttehjørnet og vurderer å studere bilmotorer for å 

imponere gutta. 

– Det er vel ikke nødvendig, prøver Håkon seg. 

Jørgen løper bort til platesamlingen for å finne noe 

«løøøv». 

Ettersom all dahlspils er fortært kommer Håkons 

slovenske sprit på bordet. Merket bærer det treffende 

navnet «Alkohol» og har en prosent på 96. 

– Trance er helt ut, sett på noe dub istedet, mener 

Tore, som for anledningen drikker sprit av champagneglass. 

Gutta danser i stolen mens fnisefrekvensen øker. I 

god tid før Moholtkjeller’n erobres har gjengen blitt 

bestekompiser. 

– Skål for nye venner! 

– Jævli godt øl, Dahls, smeller det fra Tore. 

Velkommen til Trondheim. 

Sosiologi og singelliv 

Av Margrethe Assev 

og Anders Aasbø (foto) 

På sosiologivorspiel handler det om sex. Og litt Britney. 

VORSPIELGITARIST: Fadder Tore Hofstad drar i gang 

Britney Spears på kassegitaren, til stor glede for 

tilhørerne. 

STUDENTERSAMFUNDET, NÅ: Når øl, vin og sprit er fortært haster 

jentene videre til immatrikuleringsfest i Elgesetergate 1. 

– JEG HAR ALDRI HATT SEX med en jente. 

Blondinen i stuehjørnet begynner, og én jente reiser seg 

og skåler sammen med gutta. I stua sitter rundt tjue jenter 

og tre gutter – en helt normal kjønnsfordeling til sosiologi å 

være, skal vi tro fadderne – og utleverer sexerfaringer mens 

de forsyner seg flittig av øl, vin, vodkabattery og snacks fra 

stuebordet. Et sendebud er på vei for å hente gitar. På 

faddervorspielet skal skjelettene ut av skapet. En håndfull har 

vært utro – intime hemmeligheter røpes flittig under 

drikkeleken. 

– Jeg har aldri stått telemark, prøver en jente seg, men 

fadderne griper kjapt ordet: 

– Men da går vi videre, folkens – og sexspørsmål, takk. 

– Jeg har aldri hatt sex på et offentlig sted, avslører 

nestemann. 

– Hvordan definerer du det? lurer jentene i sofaen. 

– Teller det hvis det er med seg selv? spør sidemannen. 

Forvandlingen er total. Tre timer tidligere så ti jenter, tre 

gutter og to faddere mest i bordet. Britney Spears i 

bakgrunnen var det eneste som brøt stillheten, sporadisk 

akkompagnert av ringeklokka. 

– Hvordan har de første dagene vært? spurte fadderen 

da. 

– Forvirrende, svarte en. 

– Ja, veldig, mumlet en annen. 

Så ble det stille igjen. 

– JODA, DET STARTET NOKSÅ TRAURIG, medgir 

fadder Tore Hofstad. 

Men trykket stemning og pinlig stillhet måtte snart vike 

for sexprat og musikkdiskusjoner etter hvert som alkoholen 

gjorde seg gjeldende. Vitser fortelles og vennskap etableres.

NY I BYEN: Tom, Hanne og Ida Malen er 

ferske sosiologistudenter. De påstår at de er på 

faddervorspiel for å bli kjent, ikke for å sjekke. 

Og kanskje noe mer. Det er torsdag kveld, 

immatrikuleringsfesten på Studentersamfundet er kveldens 

naturlige endestasjon og flørtingen har såvidt begynt. 

– Nå går det veldig bra. Stemningen er god, nikker Tore 

bak halvliteren. 

– Folk har fått litt innabords og føler seg friere – og det 

merkes, sier medfadder Marianne Tjøstheim. 

En av ferske jentene er i full gang med å sende signaler til 

en av gutta. Kveldens eneste to erfarne studenter er imidlertid 

kjappe til å slå fast at de ikke ble faddere for sjekkingens del 

(skjønt, Tore drar litt på det). 

– Det er for å bli kjent med nye mennesker, og for å gi 

de en bra start på studenttilværelsen, fastslår han til slutt. 

Marianne supplerer: 

– Vi hadde dårlige faddere selv, og vil gjerne gi de nye et 

bedre inntrykk av byen, studentene og studiet. 

TRE AV FADDERBARNA har slått seg ned på kjøkkenet 

for å stagge nikotinsuget. Hanne Belsvik og Ida Malen 

Gabrielsen er begge nitten år og blodferske som studenter, 

mens tre år eldre Tom Knudsen pløyde gjennom ex.phil. og 

ex.fac. før valget falt på sosiologi. 

– Stemningen har definitivt vært stigende, begynner 

Hanne, men blir avbrutt av et voldsomt leven fra stua. Fadder 

Tore kjører showet som vorspielgitarist, og akkurat nå er det 

allsang på kvalitetslåta Baby one more time. 

– Nå går det veldig bra, samtykker Ida Malen og Tom. 

Dagene som ny i byen har vært stressa, sukker de. Mye 

informasjon på veldig kort tid. Mange mennesker. Vanskelig 

å orientere seg. 

– Det er bra vi får en rolig begynnelse gjennom 

fadderordningen. Du slipper å stresse, får vite det du trenger 

og blir kjent med andre studenter, sier de mellom slurkene. 

– Akkurat hvor godt kjent? 

– Nei, jeg har ikke tenkt på sjekkemulighetene, påstår Ida 

Malen. 

– Ikke jeg heller, sier Hanne. 

– Vel, fadderordningen er viden kjent som en formidabel 

sjekkearena. 

– Høres bra ut, hehe. 

Det er Tom som svarer. 

Med skral stemme timen senere setter faddergruppa kursen 

mot Studentersamfundet. I fullt firsprang ned trappene 

oppsummerer fadder Tore kveldens foreløpige begivenheter 

med ordene «et særdeles vellykket vorspiel». 

– Men det ble litt mye Britney, kommenteren sidemannen 

tørt. 

– Øyh! Britney er bra musikk, lissom, sier en tredje i et 

animert øyeblikk. 

Det er nok alkoholen som snakker. Og den skal ikke 

holde kjeft på en god stund ennå. 



Reportasje 

31

Team Utvikling AS 

Går bussen snart, eller? 

• Send en SMS-melding til 1939. 

• Start alltid meldingen med TEAM, feks; 

TEAM når går neste buss fra «holdeplass» til «holdeplass»? 

TEAM når går bussen fra «holdeplass» hvis jeg skal være 

i sentrum kl 20.00? 

TEAM når går neste nattbuss fra sentrum til «holdeplass»? 

• Du kan skrive hele setninger og du kan også forkorte ord; 

«b» er buss, «t» er til, «f» er fra. 

God tur med Team! 

Bussrutene er nå tilgjengelige på din mobiltelefon. 

Tjenesten koster kr. 3,-. Feilmeldinger blir ikke belastet av kunden.

konstruktiv? 

kreativ? 

kritisk? 

STUDENTMÅNEDSKORT 

www.team-trafikk.no 

«Det blir en fryd å reise 

så billig til forelesning» 

1. august sank 

prisen på studentmånedskortet 

helt 

ned til 365* kroner! 

* Gjelder innen 2 soner. 

Innen 3 soner 405 kroner. 

Reiser du tur/retur f.eks. 

22 dager pr. mnd., betaler 

du kun kr. 8,30 pr. tur. 

(30 tur/retur pr. mnd. 

koster kun kr. 6,08 pr. tur.) 

Ny og bedre studentrabatt! 

Om du reiser tur/retur mer enn 8 ganger pr. måned 

er det allerede lønnsomt med månedskort for deg. 

1. august sank prisen på studentmånedskortet helt ned til 365* kroner! 

Reiser du tur/retur f.eks. 22 dager pr. mnd., betaler du kun kr. 8,30 pr. tur. 

(30 tur/retur pr. mnd. koster kun kr. 6,08 pr. tur.) 

* Vi gjør oppmerksom på at studentmånedskortene gjelder for studenter t.o.m. 29 år. 

Prisen gjelder innen 2 soner. Innen 3 soner 405 kroner. 

Kortet kjøpes første gang på salgskontoret i Dronningens gt. 40 eller 

hos Trafikanten Midt-Norge på Trondheim Sentralstasjon. Gode åpningstider. 

Månedsmerkene er tilgjengelig for salg en uke før månedsskifte. 

Når du skal fornye kortet får du kjøpt nye merker på følgende steder: 

Postkontorene, Fokus Bank på Heimdal, Lade (Østmarkvn. 4) og 

Gløshaugen. Repr. fra Team Trafikk betjener Dragvoll også ved hvert 

månedsskifte f.o.m. august/september t.o.m. februar/ mars. Husk å ta 

med grunnkortet ved fornyelse. 

www.team-trafikk.no

min studietid blekksprut 

Navn: Eva Bratholm 

Stilling: Avtroppende 

kulturredaktør og påtroppende 

USA-korrespondent i Dagbladet 

Alder: 49 år 

Utdannelse: Spredte studier fra 

universitetet i Trondheim – noen 

fullførte og noen ufullførte 

– Hvordan var studietiden? 

– Jeg hadde en strålende studietid i Trondheim. 

– Hvorfor det? 

– Trondheim er den perfekte by å studere i. Nå er 

jo jeg fra Trondheim, men... kombinasjonen av 

Samfundet, en passe stor by, mange studenter og et 

studentmiljø , synes jeg er helt uovertruffen. Jeg har 

bodd i Oslo en del år senere, og de er ikke nærheten 

her nede. 

– Var du en flittig student? 

– Nei, det må jeg si at jeg ikke var. Jeg var veldig 

engasjert i alt mulig, studentpolitikk, aksjoner, grupper, 

alt sånt. Jeg tok romersk historie fordi det var så lett, 

og husker at jeg droppa noen pensumbøker og leste 

Asterix og illustrerte klassikere istedet. Og jeg stod på 

eksamen. 

– Hva engasjerte du deg i? 

– En del studentting, jeg var med i bymiljøaksjoner, 

som det var mye av den gangen, kvinnegrupper... you 

name it, egentlig. 

– Hva med Samfundet og UKA? 

– Jada. Jeg var med på UKEsenderen i to UKEr. 

Og så brukte jeg mye tid til festing på 

Forsterkerkomiteen. Det var ikke uviktig, det. 

– Hva har forandret seg siden du studerte? 

– Jeg tror det er blitt mer seriøst. Studentene 

arbeider mer, og konkurransen om jobber er større. 

– Er det bra? 

– Ja, på mange måter er det bra, men det blir jo 

mer strevsomt, så du får mindre tid til andre ting. 

– Men skal studietiden være en «jobb»? 

– Nei. Studietiden skal ha et element av 

almenndannelse og refleksjon, oppbygging av vennskap 

og kontakter – det skal være noe annet enn en jobb. 

Dannelse og kunnskap for livet. Derfor er jo sånn som 

UKA og Samfundet viktig – for å bringe kulturelementet 

inn i studietida. De bedriver en kulturformidling som 

studenter har godt av å få med seg. 

– Hva er de beste minnene? 

– UKA og dugnadsarbeidet er det jeg husker best. 

Jeg synes også at universitetet var fint. Likte i det hele 

tatt det å studere veldig godt. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Vel, jeg hadde stor glede av å engasjere meg i 

mange ting, og tror nok at det er positivt i forhold til 

læring, yrke... jeg ble jo journalist. Det å engasjere seg 

og interessere seg utenom studiet – følge med i politikk, 

samfunnsnyheter og så videre – er viktig. 


Let, og du skal ikke finne 

En historie om lotto, Onkel Skrue og tilværelsens uutholdelige tilfeldighet. 

EN GANG FOR MANGE ÅR SIDEN, i en tid da barn 

var barn og mastergrad noe eksotisk man kunne få 

utenlands, leste jeg en dag mitt sedvanlige donaldblad. 

En ukentlig syssel og et høydepunkt for et godt oppdradd 

barn som kunne lese lenge før skolealder, som fant sted 

hver tirsdag rundt klokka tre, i god tid før potetene kokte 

og gaflene klirret mot respatexen. Mine glemte sjelden 

bladet under handlerunden, for den ene gangen det 

skjedde låste helvetesungen seg inne på toalettet med 

forrige ukes nummer og leste hele bladet høyt for seg 

selv nitten ganger, og kom ikke ut før det ble lokket med 

krokanis, tre hundre prosent økning i ukelønna i en hel 

måned og en times ekstra fjernsyn før leggetid resten 

av uka, men det er en helt annen historie. Denne 

tirsdagen var ikke noe annerledes enn andre tirsdager, 

bortsett fra at mamma hadde bestemt seg for å putte 

eple i råkosten, noe som fikk meg til å spise seibiffen 

og de istykkerkokte potetene i en sabla fart, og spare 

råkosten til slutt, nesten som en dessert i middagen. Jeg 

kjente igjen kadetten på motorduren lenge før den kom 

rundt svingen, og gikk umiddelbart inn i blodhundmodus, 

mens jeg klatret opp på hylla i gangen, klar til å kaste 

meg over kolonialvarene. Før mamma og pappa hadde 

fått av seg regnjakkene lå jeg allerede på gulvet med hodet 

lang nedi posene, og mellom brunost og margarin fant 

jeg donaldbladet, nytt, blankt og framdeles luktende av 

trykkfarge. Oppe i stua kolbøttet jeg over armlenet på 

tippekampstolen til pappa og landet i vant lesepositur. 

DET VAR DEN FØRSTE HISTORIEN i akkurat dette 

bladet som skulle feste seg i hjernebarken og som senere 

skulle få meg til å undres over menneskets jag etter lykke 

og bankkonti. Den foregår omtrent slik. Onkel Skrue får 

høre om en mann bosatt i et land langt langt borte, en 

mann som angivelig skal sitte inne med tidenes 

forretningsfilosofi. Gjetordet har Skrue fått nyss i fra en 

overhørt samtale i Andeby millionærklubb. Mannens 

visdomsord lyder: «Let, og du skal ikke finne, Bli 

hjemme, og det vil komme til deg». Skrue klarer ikke 

helt å skjønne hvordan man kan tjene penger på den 

måten, og tar med seg Donald og nevøene for å finne 

denne sagnomsuste mannen. Han vil få ham til å forklare 

hvordan Skrue kan øke formuen sin, bare ved å sitte på 

kontoret og pusse lykkeskillingen. Derfor reiser de med 

fly, tar båt, rir på esler og leier jungelguider for å finne 

mannen, som visstnok bor alene i en hule langt inne i 

de bortgjemte skogene. Langt om lenge finner de 

mannen, og Skrue spør ham hvordan det er mulig at alt 

vil komme til deg, bare du holder deg hjemme og venter 

på rikdommen. Jo, sier mannen, det har seg nemlig slik 

at helt siden du gikk ut av pengebingen for å finne meg, 

har du og dine nevøer reist med mitt flyselskap, mitt 

rederi, leid mine jungelguider, spist min turmat og brukt 

utstyr laget i mine fabrikker. Slik har du brukt pengene 

dine på å øke min formue, og derfor har jeg nettopp tjent 

akkurat nok penger til å bli verdens rikeste mann, sier 

han. I stedet for å dra ut i verden for å tjene penger, har 

jeg sittet her og nytt min frokost i fred, mens pengene 

bare har strømmet inn. Skjønner du visdomsordet nå, 

Skrue, spør han, og Skrue skjønner at han har blitt lurt 

og besvimer i gresset. 

FLERE ÅR SENERE, i en tid nærmere vår, når barn 

har blitt motedyr og mastergrad er noe alle snart kan få 

på nærmeste universitet, husker jeg framdeles dette 

visdomsordet, ikke det at jeg lever etter det eller synes 

det er verken en brukbar rettesnor eller en særlig god 

basis for høye inntekter. Jeg spiser ikke lenger råkost 

med eple, og kjøper ikke donaldblad mer enn et par 

ganger i året. Jeg har ikke spist seibiff siden heimkunnskap 

i niende klasse, og vet med sikkerhet at ingen kan bli 

så rik som Onkel Skrue. Men én ting som framdeles 

forundrer meg er den finurlige tilstedeværelsen av 

sannhet i de to setningene. «Let, og du skal ikke finne. 

Bli hjemme og det vil komme til deg». Dette høres 

umiddelbart ut som latskap og er noe som bare en dåre 

ville finne på å gjennomføre. Men i enkelte tilfeller er 

det heller motsatt. For jeg har altså en kamerat som, 

uavhengig av donaldfilosofien jeg ervervet meg som 

sjuåring, har gjort dette merkverdige utsagnet til sitt 

personlige mantra. Mannen er en helt normal 

tjueseksåring, bosatt i Trondheim, lever på studielån, 

og er med på holde det gjennomsnittlige antall halvlitere 

per trondheimsstudent over normalen. Han har brukt 

fem år på framdeles å være to år unna en 

sivilingeniørtittel, og er så glad i kaffe og snus og sin 

egen stue at han snart går i ett med sofatrekket. Og han 

bruker våren på å manne seg opp til å gå på aetat for å 

skaffe den sommerjobben han så sårt trenger, men går 

selvsagt aldri dit. Istedet skofter han forelesningene og 

sitter heller hjemme og bekymrer seg over en tom 

konto, telenorpurringer, konteeksamener, singellivet, 

alderen, bilringen, den grånende leverposteien og resten 

av sin altfor innholdsløse, skrivebordsfilosofiske og 

inaktive tilværelse som utilstrekkelig telematikkstudent. 

Og mens han sitter slik, og pakker pris etter pris av 

generalsnusen, som tørket inn for en uke og flere dager 

siden, tikker de inn, alle de tallene han trenger for å vinne 

andrepremien sammen med tippelaget han nesten hadde 

glemt eksisterte. 

24687 KRONER. I slutten av mai, og sommeren ser 

lysere ut enn på lenge. Kvintessensen av visdomsordet 

lever videre i min kjære venn, som senere, etter den 

lørdagen da seks av tallene var de riktige tallene, 

tilfeldigvis skulle skumme gjennom den riktige sida i 

boka han ikke en gang ante var pensum og stod på 

konteeksamen med et nødsskrik. Og med ett fatter jeg 

det. Min kjære venn, den halvhjertede telematikkstudenten, 

skofteren og unnasluntreren, heldiggrisen 

som vant, ungkaren som kunne drikke sitt fredagsøl 

med god lottosamvittighet, er mannen i hulen. Han er 

mannen som fikk Onkel Skrue til å besvime i gresset, 

rederen som tjente penger på å nyte sin frokost i fred. 

Og jeg, jeg er Onkel Skrue, pengebingeeieren og 

lykkeskillingspusseren som jobber hele sommeren, som 

sparer på brunosten, som drikker mitt øl med visshet 

om kommende nedgangstider, som tipper mine lottotall 

når jeg er helt sikker på aldri å vinne en eneste krone. 

Jeg er Onkel Skrue som leser til eksamen i oktober, 

som står med sikker margin og som aldri i hele mitt 

liv vil komme til å sitte lenge nok i sofaen min til å gå 

i ett med den. 

Så, kjære venn, bli sju år igjen og nyt din frokost 

i fred og drikk ditt øl med glede. Lever kupongen og 

glem at du sikkert ikke vil stå på konten, kjøp ditt 

donaldblad og les det med god samvittighet. Sann mine 

ord; Let, og du skal ikke finne, bli hjemme, og det vil 

komme til deg. 

Av Karen Moe Møllerop 

og Margarida Paiva (illustrasjon)

Så rart, denne passer akkurat rundt IKEA katalogen.

29. august åpner vi på Leangen. Gjør rom for IKEA. 

© Inter IKEA Systems B.V. 2002

KULTUR 

Platekompaniets listelureri 

Platekompaniets «Topp 15»-liste er ikke basert på salgstall, men såkalt «forventet salg». 

- Villedende markedsføring, sier saksbehandler Frode Elton Haug i Forbrukerombudet. 

Platekompaniet har i alle sine butikker en egen vegg 

for «Topp 15»-lista. Det er lett for kunden å tro at 

denne lista er basert på antall solgte plater i 

forretningen, men dette er en sannhet med 

modifikasjoner. Gründeren bak kjeden, Rolf Kristian 

Presthus, sier at lista fungerer som en slags annonse. 

Daglig leder Thomas Ingebrigtsen ved Platekompaniet 

i Trondheim bekrefter dette. 

– Lista er ikke bare basert på salg, men også 

forventet salg – men dette er spørsmål jeg ikke vil 

svare på, sier han til Under Dusken. 

Saksbehandler Frode Elton Haug i Forbrukerombudet 

har ikke erfart noe liknende tidligere. 

– Vi kan sjekke dette opp mot to lover; loven om 

villedende markedsføring, eller loven om god 

markedsføringsskikk. Slik problemstillingen er 

presentert vil jeg vel tro at Platekompaniet utfordrer 

begge områder her, sier Elton Haug, som lover å se 

nærmere på saken. 

– Det er ikke noe nytt at butikker gir uttrykk for 

at en vare er veldig populær, med det for øye å selge 

flere produkter. Men jeg har aldri tidligere sett noe 

liknende tilfelle, både hva gjelder Platekompaniet 

spesielt eller platebutikker generelt, fortsetter Elton 

Haug, 

Rolf Kristian Presthus ved Platekompaniets 

hovedkontor i Oslo avfeier kritikken. 

– Jeg tror de fleste forstår at «Topp 15»-lista ikke 

er en salgsliste. Vi har aldri hevdet at lista er basert 

på salg. 

– Men dere opplyser heller ikke om at det motsatte 

er tilfelle? 

– Nei, men slike lister er et svært vanlig fenomen, 

bare se på engelske platebutikker. 

– Hvordan fungerer lista? 

Lista består av det vi faktisk har solgt de siste syv 

dagene, og det vi tror vi kommer til å selge fremover. 

Vi justerer lista for nyheter og tendenser i markedet. 

Vi samarbeider altså med butikksjefene i de ulike 

filialene, og finner ut hva kundene etterspør i 

butikken. Lista er en slags annonse, kan du si. 

Presthus holder fast ved at plateselskapene ikke 

har en rolle i sammensetningen av listene. 

BESTSELGERE?: Tov Giezendanner synes 

det er underlig at «Topp 15»-lista ikke viser 

til hvilke plater butikken har solgt mest av. 

- Det var rart, jeg føler meg litt lurt, sier 

Giezendanner til Under Dusken. 

Av Jonas Skybakmoen 

og Siv Solberg Dolmen (foto)

Gourmet-forhandlerne 

Platekompaniet er landets ledende musikkjede. Samtidig opplever 

Trondheim stor tilvekst av små og uavhengige plateforretninger. 

– Det er kjempeflott at genuint musikkinteresserte 

mennesker starter platebutikk, og litt konkurranse 

er bare sunt, sier daglig leder Thomas Ingebrigtsen 

på Platekompaniet til Under Dusken. Etter det Under 

Dusken erfarer eksisterer det per dags dato åtte 

selvstendige platebutikker i byen. 

Arvid Hernes driver butikken Opus på Byhaven 

sammen med sin far. De spesialiserer seg på klassisk 

musikk og jazz. 

– De store platekjedene er dårlige på klassisk 

musikk. De mangler kompetanse og kunnskap på 

området. Vår misjon er å presentere et produkt 

ingen andre har! Samtidig ser vi at klassisk og jazz 

har blitt populært blant ungdom, det har blitt litt 

trendy for de som vil ha noe annet enn listepopen, 

fortsetter han ivrig. Opus har ingen innkjøpsavtaler 

med plateselskapene, sier Hernes. 

– Det billigste er da heller ikke alltid best. Vi satser 

på kvalitet og service overfor kundene, og da blir 

ikke pris så viktig. Vi tilbyr informasjon og bistår 

dersom noen har spesielle ønsker, sier Hernes, som 

selv samler på klassisk musikk. 

Daglig leder Petter Sellisett på Rockin´ i Nordre 

gate trekker også fram spesialiseringaspektet. 

KLASSISK KOMPETANSE: Opus i Byhaven satser på god informasjon til kundene. 

– Vi er en nisjebutikk og en spesialforretning. Vi 

har mye i butikken som Platekompaniet ikke har - 

vi opererer på et annet marked og driver med en 

annen type musikk. Mange av Sellisetts kunder er 

studenter, men kundegruppa er sammensatt. 

– Alt fra småknotter til 60-åringer kjøper platene 

sine hos meg, sier Sellisett, som hevder at Rockin´ 

har god økonomi. 

Butikken Fatback/Shine er ikke ment som en 

tradisjonell platebutikk. 

– Det skal være en møteplass, ellers hadde vi ikke 

giddet å drive med det her. Her kan DJ-er og clubbere 

møtes for å høre den nyeste musikken, lese designblader 

og drikke gratis kaffe. Vi er spesialister på 

hip-hop, men dette er ikke en ren hip-hop-butikk. 

Du finner alt fra Led Zeppelin til house, men alt er 

på vinyl. Innehaver Torstein Holen og vennene 

hans driver butikken på ideell basis. 

– Butikken går økonomisk fint, akkurat slik vi 

hadde håpet. Det er heldigvis ingen av oss som har 

basert livet vårt på dette, humrer Holen. 

Av Jonas Skybakmoen 


kommentar 

Torgeir E. Sæveraas 

Hvor har det blitt av 

alle platesjappene? 

Er det noen bra platesjapper igjen i dette landet? 

Det er veldig nærliggende og fristende å svare 

et klart og rungende NEI! Og det er faktisk, stort 

sett i hvert fall, ikke platesjappene sin feil. 

Problemet er rett og slett at det har blitt mye 

mindre plater i platesjappene, i hvert fall slik 

jeg husker det fra min ikke altfor fjerne 

ungdomstid, da jeg hver eneste lørdag dro med 

toget fra mitt lille hjemsted utenfor Oslo for å 

bla i det Tigerstaden hadde å by på av skiver. 

Det er ingen tvil om at utvalget var mye bedre 

før, i hvert fall kunne jeg ofte dra hjem igjen med 

såre fingertupper. Poenget er selvfølgelig at 

det fantes flere ulike formater, det var LP, maxi 

og singel, i tillegg til picture discs og andre 

finurligheter, og var du hekta skulle du ha alt 

sammen. 

Nå er ikke poenget mitt å skue nostalgisk 

tilbake til vinylens dager, men jeg må innrømme 

at det er med skadefryd jeg registrerer at 

platesalget stadig synker. For en ting synes 

nemlig å ha gått platebransjen hus forbi, nemlig 

at vinylutgivelsene hadde en verdi ut over å spille 

dem på platespilleren. De hadde en håndfast 

verdi i seg selv, de gav deg rett og slett noe bare 

du fikk noe nytt og bra mellom hendene. I tillegg 

var de rett og slett mye tøffere utformet, noe 

bare størrelsen i seg selv sørget for. Dessuten 

fantes det ulike formater og andre kvaliteter med 

vinylen, for eksempel postercover, farget vinyl 

og picture disc, noe som gjorde at man som regel 

«måtte» kjøpe en bra skive. Det holdt liksom ikke 

å ta opp på kassett. 

Med CD’ens inntog har alt dette blitt 

annerledes. Selv er jeg så lite teknologisk 

avansert at jeg aldri har fått somlet meg til å 

brenne en eneste CD, men jeg skjønner meget 

godt dem som gjør det. For hva er egentlig 

vitsen med å betale i dyre dommer for noe du 

egentlig bare kan laste ned fra nettet? Med 

mindre platebransjen tar hintet og skjønner at 

de må gjøre noe med hele produktet sitt, det 

vil si både innhold og form, så er det ikke altfor 

dårlig tippet at platesalget vil fortsette sin ferd 

mot bånn. 

Et eksempel fra min egen tid som fanatisk 

platesamler; Da AC/DC kom ut med The Razors 

Edge i 1990, måtte jeg ha alt. Jeg kjøpte det jeg 

kom over i Norge og bestilte resten fra utlandet. 

Det var snakk om LP’en selvsagt, samt tre 

singler og maxi-singler, i tillegg til alle 

spesialutgavene: Thunderstruck på 10» 

picturedisc, postercover av Moneytalks, 

nummerert og forseglet utgave av Are you 

ready med sy-på merke. Det var radiopromoer 

fra Spania og obskure utgaver fra Polen. 

Selvsagt har jeg blitt eldre, men med hånden på 

hjertet - jeg hadde gjort det samme igjen. Faktisk 

prøvde jeg å gjøre det forrige gang AC/DC ga 

ut plate, Stiff upper lip i 2000. Det var rimelig 

fort gjort, og selve albumet og de tre CDsinglene 

står i hylla og tar opp mye mindre 

plass enn de egentlig fortjener.

NYHETER 

ENGELSK-NORSK TEKNISK ORDBOK og NORSK-ENGELSK TEKNISK ORDOK 

av Jan E. Prestesæter er generelle fagordbøker beregnet på alle som 

beskjeftiger seg med teknisk terminologi. Bøkene dekker hele spekteret 

av tekniske fagområder, fra datateknikk og telekommunikasjon 

til grafisk teknologi, energiteknikk, jernbaneteknikk og bygg 

og anlegg. Sentrale emner er elektronikk og informasjonsteknologi, 

som griper mer og mer inn i de fleste fagområder. 

• www.kunnskapsforlaget.no 

Avgiftsfritt i 100 forbi fotoboksen 

– med toget! 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

• 105 000 oppslagsord 

• ISBN 82-573-1313-0 

• 125 000 oppslagsord 

• ISBN 82-573-1312-2 

Bøkene 

foreligger også i 

elektronisk utgave under 

tittelen Norsk-engelsk 

teknisk ordbok med 

iFinger/Engelsk-norsk 

teknisk ordbok med 

iFinger. 

Kr 498,- per bok 

TrønderBanen 

…hver time

Skjortekjøpere lurt av Solo 

Hvis du tror du kler deg i et klenodium tar du feil. 

Soloskjortene på Fretex er splitter nye, 

og ledd i Solos markedsføring. 

Du har kanskje sett den på Fretex, gul med røde striper 

på skuldrene. Faktum er at skjorta er helt ny. 

– Skjortene er ikke nye, de er skjorter som Solo laget 

i gamle dager, og som vi har trykt et nytt opplag av. Vi 

kontaktet Fretex og spurte om de hadde lyst til å selge 

dem, og det hadde de, sier produktgruppesjef Knut 

Ladegård i Solo AS: 

– Så dette et ren markedføring fra deres side? 

– Ja. 

Kule klær 

Det er ikke en overdrivelse å si at retrodesign er inn for 

tiden. Det har Solo også oppdaget. Men Ladegård holder 

fast ved at de ikke er ute etter at en spesiell gruppe 

mennesker skal bære skjorta og gi Solo et navn.. 

GAMMELT NYTT: Retroskjorta er det nyeste trikset i markedsføringen av Solo. 

Cato A. Bjørkli og Line C. K. Olsen betrakter den i en av Fretex´ butikker. 

– Hvis vi gir skjortene direkte til forbrukeren vet vi 

ikke om de blir brukt. Hvis Fretex selger dem, vet vi at 

de blir kjøpt av folk som ønsker å bruke dem. Det er 

Fretex-butikker over alt, og det er kule klær der. Samtidig 

kan Fretex tjene penger på dette salget. Vi vil vel ikke 

nå fram til en spesiell gruppe mennesker, det er mange 

grupper mennesker som handler på Fretex. T-skjorten 

er ganske kul, og relativt moderne, mener Ladegård. 

– Men forbrukerne som kjøper skjorta hos Fretex tror 

at de kjøper er en original? 

– Det er bevisst at skjorta ser ut som den gjør. Vi 

oppdaget den i et bilde av Røyksopp, og derfor lagde 

vi den på nytt. 

– Forbrukerne må vel tro at de går rundt med et 

klenodium. Hvorfor opplyser dere ikke om dette? 

– Det har jeg ikke noe godt svar på. Fretex kan jo 

opplyse om det. Vi har ikke oppfordret verken den ene 

eller andre veien. 

Kreativ markedsføring 

Forbrukerrådet i Sør-Trøndelag mener at Solo har sitt 

på det tørre, men kaller det kreativ markedsføring. 

Kjøpsloven kommer derimot inn i bildet hvis Fretex selger 

plagene som noe annet enn det de er, nye skjorter med 

retro-trykk. Kjøper du for eksempel et eksklusivt Rolexur 

forventer du å få akkurat det, ikke en billig kopi, 

meldes det fra Forbrukerrådet. 

Av Karen Moe Møllerop, Jan-Are Hansen 


Kultur 

41

Kunstfilm 

på tiende året 

Stiftelsen Arthaus har som mål å bedre villkårene for 

kunsterisk film i Norge. Hovedsakelig gjennom filmklubbene. 

Du har kanskje lagt merke til det. Når kinomørket har 

senket seg, og filmen skal begynne, dukker det noen 

ganger opp en fiffig figur på lerretet. Strekmannen 

snurrer inne i en globe, litt underlig musikk høres i 

bakgrunnen og så en logo: Arthaus. 

Mandag 19. august var det ti år siden Stiftelsen for 

filmkunst, også kjent som Arthaus, ble etablert av 

Norsk filmklubbforbund. Målet var å skaffe til veie 

kunsterisk film og sørge for at denne type film ble vist. 

I tillegg skulle Arthaus jobbe for å spre kunnskap og 

informasjon om film som kunstnerisk og kulturelt 

uttrykk gjennom trykksaker, studiehefter og seminarer. 

Arthaus sier selv at de er Norges fremste leverandør 

av filmkunst og kvalitetsfilm til landets kinoer og 

filmklubber. Selskapet, som ikke er profittdrevet, har 

en portefølje som strekker seg over ca 160 filmer på de 

FILMPORTEFØLJE: Arthaus har stått for både kjente og sære filmer gjennom 10 år. 

42 Kultur 

ti årene Arthaus har holdt det gående. Omtrent 

halvparten av de 200 000 billettene Arthaus selger i året, 

finner sin kjøper i Oslo. I fjor sto Arthaus bak om lag 

ti prosent av filmene som ble satt opp på kino i Norge, 

men kun èn prosent av billettsalget. 

«Kunst, kvalitet og kamp for ytringsfrihet» 

Arthaus’ merittliste er imponerende lesning for enhver 

filmfantast. De står bak filmer som blant annet La 

Strada, Man Bites Dog, Løp Lola Løp, Funny Games, 

Eraserhead, Buena Vista Social Club, Requiem for a 

Dream, samt de kino-aktuelle Krigeren og Keiserinnen 

og Kroppen Min. Likevel er det ikke alle disse filmene 

som har nådd ut til det jevne publikum. Mange av 

Arthaus sine filmer har gjort det stort på landets 

filmklubber. 

Arthaus har også skapt filmhistorie ved å få 

gjennomslag for visning av tidligere sensurerte filmer. 

Som i tilfellet med Sansenes Rike; Nagisha Asimas film 

fra 1976 var totalforbudt i Norge siden utgivelsen, men 

ble satt opp på kino i fjor etter at Arthaus anket vedtaket. 

Jubiléet skal markeres med en utstilling på Filmens 

Hus fra 16. august til 13.september med Egil Haraldsens 

filmplakater laget for Arthaus. I tillegg slippes en egen 

jubileumsbok «Filmen ifølge Arthaus», der blant andre 

Harry Guttormsen, Kjartan Fløgstad, Arne Næss og 

Margreth Olin skriver om sitt møte med en helt spesiell 

film. 

Av Anniken Eid Kjeserud

Mange om beinet 

Enhver stor by med respekt for seg selv har minst én filmklubb. 

I Trondheim er det tre. Samtlige viser filmer fra Arthaus - stiftelsen for filmkunst. 

Arthaus sier selv at de er Norges fremste leverandør 

av kunstfilm til landets filmklubber. I anledning 

Arthaus sitt 10-års jubileum har vi spurt byens fire 

største filmklubber om deres forhold til stiftelsen. 

Cinemateket 

Opprettet 1993 av Trondheim Filmklubb, Trondheim 

Kino, NTNU og Kunstakademiet i Trondheim. 

Visninger i Prinsen sal 1; mandag, tirsdag, torsdag 

og lørdag. Medlemskort kr. 100,- per semester som 

kan brukes både på Cinemateket og Trondheim 

Filmklubb. Billetter kr. 35,-. Har egen Arthaus-serie 

i høst, samt japansk film, finsk film, Ingmar Bergman 

og Billy Wilder. i Mulighet for å kjøpe A-kort til 400,som 

gir fri tilgang til alle filmer på Cinemateket og 

Trondheim Filmklubb. 

Svein Inge Sæther, daglig leder Cinemateket: 

Hva har Arthaus betydd for norske filmklubber? 

– Arthaus har betydd veldig mye. De har alltid 

satset på å skaffe kvalitetsfilm til filmklubbene, men 

også for vanlig kinovisning. 

Er Arthaus blitt synonymt med kunstfilm og 

filmklubb? 

– Det har kanskje blitt sånn at Arthaus har mye 

filmer som kanskje er for smale for vanlige 

kinogjengere. Selv om det alltid er bra med 

allsidighet. Arthaus jobber for et filminteressert 

publikum. De er ikke avhengig av å tjene penger 

og gå i balanse. Så de tør å satse på filmene sine. 

Hvordan anser du forholdene for å drive filmklubb 

i en by som Trondheim med to andre 

«konkurrerende» filmklubber? 

– Det går bra for samtlige foreløbig. Vi tar nok 

litt kunder fra hverandre, i og med at vi har noen 

likelydende tilbud. Vår profil på Cinemateket er å 

vise endel museal film; eldre film fra Norsk Film 

Institutts arkiver. Der har vi en fordel. 

Trondheim Filmklubb 

Opprettet 1960, landets eldste filmklubb. Visninger 

på Filmhuset Rosendal hver onsdag og søndag. 

Medlemskort kr.100,- per semester som kan brukes 

både på Trondheim Filmklubb og Cinemateket. 

Billetter kr.30,-. Kan i høst blant annet by på egen 

lokal kortfilm kveld i samarbeid med Cinemateket, 

tillegg til blant annet fransk nybølge, David Lynchaften, 

satanfilm-aften. matfilm-uke og nazi-film. 

Mulighet for å kjøpe A-kort til 400,- som gir fri tilgang 

til alle filmer på Trondheim Filmklubb og 

Cinemateket. 

Bente Maalen, pr-ansvarlig Trondheim 

Filmklubb: 


– Arthaus har hatt stor betydning for oss. Vi har 

fått mulighet til å vise film som ikke vanligvis ville 

fått distribusjon i Norge. 


filmklubb? 

– Arthaus har en del smalere film som ligger 

mellom det kommerse og kunstfilmen. Den type 

smalere film drukner lett i kampen mot de store 

Hollywood-produksjonene. Dessuten bruker ikke 

Arthaus de enorme summene på markedsføring. 




– StudenterSamfundets Filmklubb og Trondheim 

Filmklubb har ganske lik profil. Men jeg tror vi har 

ganske forskjellig publikum. Vi har en 

samarbeidsavtale med Cinemateket, så vi prøver å 

ikke legge opp til konkurrerende visninger. 

StudenterSamfundets Filmklubb 

Visninger i Storsalen onsdager og torsdager. I tillegg 

er det Bijou, med «smalere» filmer på tirsdager 

utenom Excenteraften. Medlemskort kr.30,- per 

semester. Billetter kr. 25,-. Har i høst innledning 

foran enkelte av filmene, for å sette filmopplevelsen 

i et annet lys.Viser blant annet japansk film, 

Hitchcock-film, Rocky Horror Picture Show og A 

Nightmare Before Christmas. 

Ingrid Losnegaard, filmansvarlig i KulturUtvalget: 


– Arthaus har gitt mye bedre utvalg av filmer. 

Også bedre tilbud av smalere filmer som er litt mer 

spennende, som gir deg mere overraskelser. 


filmklubb? 

– Jeg vil anslå at ca 1/3 av filmene våre er 

Arthaus-filmer, så de er viktige for programmet. Det 

er jo ikke publikumstallene som er viktige for 

Arthaus, men at de har et bredt tilbud. 




– Jeg ser ikke på det som noe problem egentlig. 

Vi er ute etter ulike publikumsgrupper, samtidig som 

vi har ulike tilbud. 

Av Anniken Eid Kjeserud 

litt på siden 

Jenter og sånn 

I Trondheim er det godt å være etablert student nå 

om dagen. Det skal være visst. Og grunnen? Kan det 

være førstisene? Ja, for faen. 

Jeg husker godt da jeg var førstis på videregående. 

Alle jentene jeg siklet over (og av og til på) i klassen 

fant tonen med de eldre og tøffere og kulere og 

gudene vet hva de hadde som jeg ikke hadde, gutta 

i tredje. Skjegg, kanskje. Da min tur kom var det bare 

burugler i første og andre klasse, i hvert fall husker 

jeg det slik, for det ble ikke noe på meg. Eller, det ble 

en i parallellklassen til slutt. Pen var hun forresten 

ikke. 

Men nå er det min tur. 

Jeg vet det fordi jeg fikk en åpenbaring på Dragvoll 

for noen dager siden. Jeg står i kafékø og en snerten 

snelle med langt svart hår stirrer urovekkende lenge 

på meg. Jeg vet jeg har møtt henne før, og det er nå 

hjernen begynner å fleske til med bildeserier – 

tidligere vorspiel, nachspiel, russetida, danskebåten 

– åherregudikkedanskebåten. Nei, vent, ja det er hun, 

selvsagt. Faen. Hun må da være rimelig forbanna på 

meg fortsatt. 

– Hei, smiler hun lurt, altfor lurt. 

– Eh... (Faen. Her er det noe muffens.) 

– Hvordan går det? 

– Øh... (Her begynner angsten å ta tak.) 

– Vel, nå skal jeg også studere her. 

– Æh... (Helvete. Nå kommer lyskesparket.) 

– Mm. 

– Ehm... er ikke du sur på meg? (Hjelp!) 

– Tsk, neida, det var ingenting. Bare glem det. 

– Hm... ok. (Hva faen? Når ble det å slå opp via 

mail til ingenting?) 

Jeg blir sittende å fundere grundig over det 

inntrufne når hun går. Jeg ville ganske sikkert vært 

ganske sur ganske lenge etterpå hvis det skjedde meg. 

Du slår bare ikke opp via mail. 

Hm. 

Men vent litt. 

Hmm. 

Jovisstfaenderharvidet. 

Jeg er jo etablert. Erfaren. Dreven i gamet. Jeg 

har studert her i to år, jeg kjenner de rette folka, jeg 

vet om de rette stedene, jeg er til og med med på 

Studentersamfundet. 

Jeg er drømmemannen. For henne, og for alle de 

nye, unge, søte studinene med langt svart hår og bar 

mage og piercing både her og der, og alle de andre 

også, egentlig. Hele gjengen, hele den neste måneden. 

Faddervorspiel. Klinfæst. Nachspiel. 

I dag er Dragvoll et sted med flere jenter enn i hele 

verden. Og de skal drikke mye den neste måneden. 

I år blir det førstiser. Min tur, nå. 

Skal bare sende en mail først. 

doffen

Platon var engelsk 

Det er ikke alltid like lett å holde orden på pensum, spesielt ikke 

under eksamen. Ta for eksempel ex.phil.-studenten som skrev at 

den greske oldtidsfilosofen Platon bodde i London inntil ganske nylig. 

Lars Johan Materstvedt er undervisningsleder for ex. 

phil. Modul 1 ved NTNU, og har som sensor lest sin del 

av kuriøse og ufrivillig vittige eksamensbesvarelser- og 

formuleringer. 

- Studenten som skrev at Platon levde i England 

hadde sikkert i stress og forfjamselse under eksamen 

blandet sammen Platon og den østerikske vitenskapsfilosofen 

Popper som levde og underviste i London til han 

døde i 1994, forklarer han. 

At det kan være vanskelig å holde begrep, teoretikere 

og filosofer fra hverandre har både Materstvedt og hans 

kollegaer forståelse for. 

- Vi skjønner godt at studentene er presset under 

eksamen. Kanskje spesielt nye studenter som ikke har 

erfaring i å skrive eksamen på universitets- og høykolenivå. 

I løpet av bare noen timer skal du vise hva du har lært i 

løpet av et helt semester. Da kommer det gjerne en del 

snodige formuleringer. 

- Når det er sagt så klarer vi å skjære gjennom 

besvarelser som viser kunnskap og forståelse, men som 

er ufrivillig morsomme og tilfeller der studenten ikke har 

forstått eller lest stoffet, avslutter Materstvedt. 

Det bør kanskje nevnes at studenten som forvekslet 

Platon med Popper i begynnelsen fikk en meget god 

karakter. 

Her er noen andre «gullkorn» fra universiteter og 

høyskoler rundt omkring i Norge: 

Om innledninger 

– Jeg velger å begynne med begynnelsen. 

– Jeg ser meg nødt til å forutsette at det dårlig kopierte 

fotografiet oppgaven ber meg om at skal fortolkes og 

analyseres, er fra en søppelplass og besvarer oppgaven 

deretter. 

– Jeg er svensk, hvis det er stygge stavefeil. 

Om menneskets natur 

– Menneskenes utvikling fra amfibier til aper og homo 

sapiens har slett ikke vært uten store problemer, men 

resultatet er slett ikke blitt så aller verst, forholdene tatt 

i betraktning. 

– Mennskets har nemlig selv en innbygget mekanisme 

som gjør at det til enhver tid kan konsentrere seg om +7 

til -2 ting om gangen. 

– Vi mennesker er forskjellige. 

Om definisjoner 

– Kompetanse er summen av kunnskaper og drifter 

– Man har makt dersom man får en annen person til 

handle på kryss og tvers av sine handlinger 

– Det må kunne fastslås at lederen står i en meget sentral 

posisjon når det gjelder ledelse. 

– En symbolelite er en elite som står som symbol på 

en elite. 

Om diverse analyser 

– Denne modellen fra pensum er fullstendig 

intetsigende(...)foreleser sa også at den var laget av en 

han var uenig med, ja uvenner med. 

– Dersom man vet at det er skadelig å røyke, men likevel 

gjør det, så vet man også at man er dum. 

– Statistisk sett er det ikke stor forskjell mellom 

44 Kultur 

kvinner og menn. Stort sett kan du bare dele på to, men 

av og til må du justere. 

– Det siste århundret, som oppgaven spør om, vil jeg 

beregne fra ca. 1890 til i dag 

– For vårt samfunn har økt forbruk ført til at vi 

sannsynligvis ikke har noe samfunn å leve i om noen få 

år. 

– Som eksempel på en god retoriker vil jeg nevne Adolf 

Hitler, og som eksempel på en dårlig retoriker kan Vidar 

Theisen stå. 

– Moses fikk de 10 bud på steintavler, et lite hendig 

format for massekommunikasjon 

Om etikk 

– Jeg er røyker og selv om oppgaven ber om dette, har 

jeg store etiske betenkeligheter med å skulle planlegge 

en anti-røyke kampanje. Kanskje det skulle vært en 

oppgave for ikke-røykere og en for røykere. 

Om dristige resonnementer 

– Dersom staten gjennomfører en integreringspolitikk for 

innvandrere, vil kanskje bedriften se seg nødt til å ansette 

personer med utenlandsk bakgrunn selv om de har store 

språkkunnskaper. På den andre siden kan det jo i teorien 

tenkes at vedkommende har noen gode egenskaper og 

en del kunnskap. 

– Denotasjon er det vi alle forstår når vi for eksempel 

ser et bilde av en pakistaner(...)For eksempel kan bildet 

av en pakistaner denoteres til dum ekkel utlending, jævel 

osv. 

– Det ubevisste gir seg utslag i alle slags former for 

aversjoner og antipatier. At sniler og negre ikke er bra, 

som barn gjerne får høre av sine foreldre, fører til 

aversjoner mot sniler og negre. 

Om avslutninger 

– Jeg forutsetter at sensor kjenner de fagutrykk jeg har 

brukt 

– Nå slo det meg at dette kanskje var litt utenfor 

oppgaven, og jeg avrunder derfor umiddelbart. NÅ. 

Av Jan-Are Hansen 

og Ingvill Stensheim (illustrasjon) 

KILDER: 

Lars Johan Materstvedt 

Odd Nordhaug: Humor fra eksamensbordet 

Karl Halvor Teigen: Vårt sjelsliv er som Perpetums krukke

ANMELDELSER 

Rock uten visjoner 

Konsert/ Seid, 

Samfundet, lørdag 24. august 

Av og til ønsker jeg at dere lesere kunne sette dere 

ned i mitt sted og oppleve denne jobben: å anmelde 

musikk. Noen sier at det bare finnes to typer musikk, 

god eller dårlig, men fullt så lett er det kanskje ikke. 

Det er følelser, forventninger, overraskelser, skuffelser 

... det er tider da det føles vidunderlig å øse all sin 

aggresjon og all sår vrede over et stakkars intetanende 

band, forutsatt at vedkommende representerer noe 

du virkelig avskyr og tar avstand fra. 

Seid er et slikt band. 

24. august åpnet trondheimbaserte Seid sin Far 

Out Space Virgin Tour 2002 i Klubben på Samfundet. 

Bandet slapp nylig sitt debutalbum Among The 

Monster Flowers Again og fikk gode kritikker. 

Uforståelig nok. 

Seid spiller en slags psykedelisk spacefolkprogrock 

med klare røtter i 70-tallet. Det triste er at Seid ikke 

har talent nok til å inneha kompleksitet, 

spissfindighet, særegenhet og visjoner. 

Allerede etter et par låter var jeg forlengst halveis 

KJEDELIG SEID: Trondheimsbandet har mye å gå på mener Under Duskens anmelder. 

nede i branntauet. Seid spilte høyt, det skal de ha, 

men det ble for mye bråk, og det var vanskelig å høre 

hva vokalisten sang. Musikken var dessuten 

monoton, og gikk i den samme tralten som så mange 

andre heavyband suller seg inn i. Ganske kjedelig, 

egentlig. 

Seid er som sagt for mye støy, inneholder for 

mange gjentakelser og for lange intetsigende 

instrumentalpartier som går i hytt og pine. Det var 

ikke et lurt smil og ikke en eneste sang jeg husket 

fra denne konserten da jeg våknet neste morgen. 

Vokalistens hylende sang manglet helt overbevisning. 

Seid er et band i kvalitativ krise og vil neppe bli 

essensiell. La gå at låtmaterialet så vidt holder hodet 

over vannet. Det som virkelig er ille med dette 

bandet er som sagt vokalistens stemme: Hylende, flat, 

anstrengt og sjeleløs. Det gjorde faktisk vondt å høre 

ham da han presset seg opp i høyere registre. 

Her er ikke en original idé, ikke et eneste forsøk 

på å flytte annet enn luft. Nå er det forsåvidt svært 

mange band som ikke makter det en gang, men 

konklusjonen presser seg allikevel fram, nok en 

gang: Norsk hype suger. I heavymusikken står tiden 

stille. Det er ikke en gang et gammelt jungelordtak. 

Av Tommy J. Halvorsen 

og Eivind Yggeseth (foto) 

min anbefaling 

Navn: Håkon Moslet 

Alder: 29 

Er: Musikksjef i Petre 

FILM 

Gutter er gutter. Jeg har et forhold til boka av Nick 

Hornby, og filmatiseringen er fin. Jeg liker storyen, 

og det er kanskje en klisjé å si at filmen er troverdig, 

men det er den. Hvis jeg kan anbefale en film jeg ikke 

har sett, må jeg si 24 hour party people. Jeg er helt 

sikker på at den er bra. Den kommer til å bli den beste 

rockefilmen siden Almoust Famous. 

B O K 

Metoden av Ola Bauer. Han skriver på en unorsk måte, 

og har et komprimert og energisk språk som ikke ligner 

på noen andre norske forfattere. Å lese én side i 

denne boka er som å få en knyttneve i trynet. Han 

skriver gode bøker for gutter som jobber med å bli 

menn. Boken er en intrikat historie fra Afrika og 

handler om hvordan man driver et menneske til 

vanvidd. 

MUSIKK 

Who´s next av the Who. Jeg har akkurat kjøpt bil, og 

der står skiva på hele tiden, selv om jeg har hatt den 

i samlinga i tjua år. Who´s next er en ambisiøs plate, 

den er lekelysten og stor kunst samtidig, og 

produksjonesmessig imponerende tatt i betraktning 

at den er 31 år gammel. Den må spilles høyt, for Pete 

Townsends gitar er helt fenomenal. 

TEATER 

Her sliter jeg litt. Stykket jeg så sist handlet om 

Mumitrollet og ble spilt i Frognerparken. Det neste 

kommer vel til å bli Hvem skal trøste knøttet, også 

av Tove Jansson. 

– Går du på voksenteater? 

Ja, Hvem er redd for Virginia Woolf frister. 

– Du er egentlig ikke så glad i teater? 

Neiiijooo, jeg er egenlitg ikke så flink til gå på teater. 

TV-PROGRAM 

Jeg vil anbelfale Lydverket som har premiere på NRK 

4. september, og er laget i samarbeid med Petre. 

Endelig får NRK TV et eget program om musikk. 

BILLEDKUNST 

Jeg går ikke så mye på gallerier her hjemme i Norge, 

men gjør det ofte når jeg er ute og reiser. Derfor kan 

jeg anbefale mange gallerier utenlands; Louisiana i 

Humlebæk i Danmark, Prado i Madrid, Guggenheim 

i Bilbao, Tate Modern i London, Tachelles i Berlin og 

Picasso-muséet i Barcelona. Det er meningsløst å være 

i et galleri i én time, og når jeg er ute og reiser har jeg 

bedre tid og kan være der i tre-fire timer. 

TEGNESERIE 

Pondus av Frode Øverli. Han er en go-gutt. Jeg tror 

alle norske gutter identifiserer seg med Pondus. Nemi 

er også ålreit. 

Av Karen Moe Møllerop

ANMELDELSER 

Halvhjertet begravelse 

46 Anmeldelser 

Film/ Musikk for bryllup og begravelser, 

Unni Straume, Norge 2002 

En kvinne, hennes tidligere ektemann og en trapp. En 

forfatter, en arktitekt og en dødsårsak. En enke, en kald 

estetiker og savnet etter en mistet sønn. Historien i Unni 

Straumes film er svært enkel. 

Så, en enke nummer to, en fortvilet elskerinne og 

en arkitektstudine. En magedanserinne, en serbisk 

folkemusiker og hans orkester for bryllup og 

begravelser. Lokalisert i et mirakelhus ved vannkanten. 

Sentrert om Saras forfatterskap, hennes leting etter nye 

veier, hennes sorg og dens forløsning gjennom 

vennskapet til serberen. Sara Abrahamsen (Lena Endre) 

er forfatter. Hun er Petter Strøms (Bjørn Floberg), 

arktitekt og estetiker, tidligere kone. Sønnen deres døde 

da han var fem, etter å ha falt ned trappa til kjelleren 

og landet på betonggolvet. Trappa er en handlingsknute. 

Peter ville i utgangspunktet ikke bygge noen kjeller i 

huset, men Sara fikk trumfet det gjennom. Trappa er 

laget av påler stående ut fra veggen, uten gelender, uten 

stolper. 

Et tilsynelatende absurd utgangspunkt for en film, 

muligens full av feller, så som floskler i dialogen, den 

sedvanlige norske intensiteten når skuespillere skal vise 

følelser. Straume går ikke i de fellene. Men hun kommer 

til kort på veldig mange andre områder. 

Filmen starter bra, god dialog som etablerer og lar 

oss bli kjent med hovedpersonene. Men Peter Strøm 

Super skive 

CD/ The Stix, 

Jaga Jazzist (Warner) 

KALD FISK: Bjørn Floberg som Peter Strøm gjør en glimrende rolle i Unni Straumes siste film. (Pressefoto) 

og Sara Abrahamsen er dessverre de eneste vi blir kjent 

med. Floberg skaper en super inkarnasjon av estetikeren 

det ikke nytter å diskutere med, den tidligere 

ektemannen som skjuler sine følelser for enhver pris. 

Og Lena Endre har også substans (og det skulle bare 

mangle, for manuset ble skrevet spesielt for henne). 

Alle de andre er vage og kunstige. Det skyles i liten 

grad skuespillet, men heller et ufokusert manus som 

lar historien surre hit og dit uten å slå seg til ro noe 

sted. Som Saras utflukt til hotellet er det beste 

eksempelet på. 

Filmen er rett og slett kjedelig. Det som i starten 

kan se ut som et intenst ekteskapsdrama, blir til slutt 

Se for deg ti svette ungdommer på en litt for liten scene. 

Det spraker i en kabel og suser i en rørforsterker, blinker 

i en MAC og klirrer i et klokkespill. Og så blir det lyd 

– først litt, deretter mer – og tusen idéer blir til tusen 

toner som vever seg inn i hverandre og smelter sammen 

til en musikalsk kompott, en kompott som er kraftig 

krydret og forfriskende mild til samme tid. Det er Jaga 

Jazzist som åpenbarer seg. Og det føles skikkelig 

ålreit. Og tørk av deg hånfliret, du som tror Jaga bare 

er et überhipt kaffe latte-slurpende husband på Natt 

og Dag-festene. At Jaga er tant og fjas og kløbb djæzz. 

Drit i det. For dette er ekte. 

Åpningsspsoret Kitty wú er glimrende. Det ligger 

et ubestemmelig melankolsk drag over komposisjonen 

– et løpsk klokkespill avløses av en suggerende, 

nærmest hypnotisk groove, og når bassen bråvender 

over i moll får jeg lyst til å være på hytta. Se ut av 

vinduet og ned til vannet – bare være stille. Det er et 

fremdragende åpningskutt, verdt alle de 149 kronene 

du må punge ut på Platekompaniet. Og andrelåta Day, 

og oppfølgeren Another day, er like flotte. De blir faktisk 

bedre og bedre hver eneste gang du låner dem øret. 

Et stødig beat bærer en flott akustisk gitar og et luftig 

keyboard på skuldrene inn i et poetisk landskap, der 

reisefølget møter strykere, mystiske og udefinerte 

verken fugl eller fisk. 

Problemet med filmen er at den ønsker å fortelle 

mye om alt, men begrenser seg til bare å antyde litt 

om noen av temaene. Derfor virker den flytende, for 

ufokusert og lite gjennomtenkt. Man får ikke tak i noe 

av det man loves. Men filmen er nydelig fotografert. 

Harald Paalberg har virkelig boltret seg i den kjølig vakre 

villaen. Og han er den eneste som ikke mister fokus. 

Det som i utgangspunktet kunne se ut som en 

historie om en mann, en kvinne og hennes sorg og 

fortapelse, ble etter hvert bare konstruert visvas. 

Av Karen Moe Møllerop 

lyder og blir til vakker, vakker musikk. Jeg har sagt 

det før; Jaga Jazzist er ekte varer. Hør bare på tempoet, 

dynamikken og den fantastiske utløsningen i et kutt 

som Reminders. 

Jeg trodde jeg hadde fått nok etter A Livingroom 

Hush. At jeg var lei av eksperimentell postrock av typen 

Tortoise eller Radioheads Kid A. Men det viste seg å 

ikke stemme. Det er riktignok en veldig maksimalistisk 

produksjon vi er vitne til - det er mye her som krever 

oppmerksomhet. Jørgen Træen, Jagas produsent, eller 

regissøren bak plata om du vil, har klippet og limt og 

vridd og vendt på lydkuttene. Og joda, resultatet er 

imponerende og flott. Men plata må konsumeres i små 

doser - det er relativt lett å miste fokus, lett å falle av 

lasset. The Stix er krevende lytting. Men den vil vokse 

seg stor og sterk og bli vanvittig bra over tid. 

Jaga Jazzist gjør seg godt på plate. Men det er viktig 

å huske at de først og fremst er et liveband. Og jeg får 

frysninger på ryggen når jeg tenker på hvordan dette 

materialet kommer til å låte på konsert – på en overfylt 

scene, i en mørk kjellerklubb. Helst på en lunken 

høstsøndag, når bakrusen murrer i kroppen og ting er 

litt vanskelig. Da skal de jaggu være gode å ha. 

Av Jonas Skybakmoen

ANMELDELSER 

Syretrip tilbake til barndommen 

Trond-Viggo Torgersen med band, 

Storsalen, Samfundet fredag 16. august 

De som måtte betvile passelig gamle herrers evne til å 

kommunisere med en generasjon under seg, burde vært 

flue på PA-anlegget under Trond-Viggo Torgersens 

åpningsnummer i Storsalen: 

Du vekker’æ sjæl 

Og kjenner deg helt aleine 

Du kjenner at nå 

D’er nå du må stå for det du gjør sjæl 

Skaffer’æ lønn aleine 

Lager’æ mat aleine 

For nå må’ru finn’ut hvem du er 

(Og alle sammen i kor nå:) 

Tenke sjæl og mene 

Måtte stå for det du sa 

Ikke vri deg unna 

Ikke være likeglad 

Ikke late som du 

Ikke mente det du sa 

Ikke si som andre 

Du må tenke sjæl 

FORTSATT STILIG: Trond-Viggo med band bragte barndommen inn i Storsalen. 

Makan til passende opus for dagens studenter skal 

man vel lete lenge etter. I sær for de av oss som ikke er 

for unge til å erindre de hine dager da Trond-Viggo hadde 

litt mer hår på hodet, litt rundere briller og som oftest 

var å finne på en TV-skjerm nær oss. 

Mye har skjedd på de drøye 20 årene etter Trond-Viggo 

først fikk en hel nasjon til å sette ettermiddags-kaffen i 

halsen med Kroppen. En grafisk vovet serie for sin tid; 

som lærte barn sånne essensielle ting som hva som skjer 

med maten vi spiser og ikke minst hvordan vi blir til. 

Sterk kost for enkelte deler av foreldreskaren. Litt mindre 

omdiskutert var Mens vi går og legger oss, bedre kjent 

som serien om Flode. Om ikke annet gjorde programmet 

en durabelig innsats for nasjonens fluorinntak. Fravær 

av pysjkledde tøyflodhester til tross; magien i Storsalen 

denne kvelden var ikke til å ta feil av. 

Trond-Viggo og hans instrumenttrakterende kumpaner 

gjorde en helhjertet innsats. Kjemien mellom scenen og 

salen var upåklagelig, og til og med bandmedlemmene 

fniste åpenlyst av innspillene fra mannen som bragte 

slangen inn i rikstelevisjonen. Klassiske allsang-låter 

som Stilig, Slapp Reggae og Hjalmar kom på løpende bånd. 

Sistnevnte for anledningen i nylansert versjon om 

Hjalmars sønn som starter boyband. 

Selv om plakaten hentydet at musikken skulle stå i 

fokus, ble det ble til tider mye nostalgisk pludring. Og 

takk og lov for det. Trond-Viggo er en brilliant ordkunstner, 

med et utmerket grep om sitt publikum. Denne kvelden 

fikk vi servert en del etterlengtede sannheter. Om gutter 

og jenter, kjærlighet og kroppsvæsker. Og ikke minst 

avslørte Trond-Viggo det vi alltid har ant; at de voksne 

visste mer enn de fortalte oss. 

Mannen som gjorde underlivet stuerent; passet også 

på å sende et par velformulerte lyskespark til dagens 

pedagogisk korrekte barne-tv: «Dørgende kjedelig !» Og 

slo fast en gang for alle at det ikke er verken tøft eller 

kult med hjelm. Så det så. 

Komplett med illustrerende plansje, ble det en 

retrospektiv aften av det absolutt underholdende slaget. 

Trond-Viggo ledet oss etter hånden, inn i tidsmaskinen 

og helt tilbake til barndommen. Denne gangen utstyrt 

med godtepose av det litt mer gyllentflytende slaget. 

Og sannelig så avslutta ikke onkel TVT med Tenke 

Sjæl en gang til også. Bare sånn for å være helt sikre på 

at vi hadde fått med oss budskapet, liksom. 



Anmeldelser 

47

ølgeblikk 

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører 

seg innen samtidens kunstog kulturfenomener 

Pakkeløsninger 

IKEA har reddet mange norske hjem fra 

furufortapelsen. Nå skal de frelse trønderne. 

IKEA; fire bokstaver som pirrer fantasien og lokker frem 

interiørdesigneren i de fleste av oss. Få bokstaver, stor 

innflytelse. Og makt. Denne uken åpner IKEA sin butikk 

nummer 165 på Leangen i Trondheim. En tre dagers 

åpningsfest med lokal amatørkultur på to scener er 

planlagt. Det er anslått at mellom 10 og 30 000 mennesker 

vil finne veien til varehuskomplekset i løpet av 

åpningsdagen. Og kanskje opp mot 100 000 de fire første 

dagene. 

Marit Album Kvernmo skriver hovedoppgave om 

kjøpesenterestetikk, og hvordan sentrene påvirker 

holdningene våre. 

– Hva er det med denne svenske husholdningsgiganten 

som får flere titusener til å stå frivillig i kø for å oppleve 

et nytt butikksenter? 

– IKEA er et fascinerende fenomen. De bygger opp 

forventninger ved å sende deg kataloger i posten, slik at 

du kan tenke ut hva du ønsker deg. Når du kommer inn 

i butikken, blir det en helhetsopplevelse som du håper 

skal overgå forventningene. Det er med andre ord et nøye 

gjennomtenkt konsept. I tillegg er de flinke på 

tilgjengelighet og pris, som er essensielt. 

Livsstil på tilbud 

– Hva er det som gjør IKEA så særgent? 

– IKEA spiller på følelser. De inviterer deg til å finne 

din identitet, ved å speile ulike livssituasjoner som du 

kan kjenne deg igjen i; som for eksempel barn, student 

eller nyetablert. Samtidig viser de at du kan ta med deg 

de tingene du kjøper over i de videre livsfasene. I stedet 

for å kjøpe ny sofa, kjøper du bare et nytt trekk, for 

eksempel. På den måten knytter de konkrete ting opp 

mot det livet vi lever. 

– Men hva da med denne kampanjen IKEA kjører om 

å kaste det du har og «gjøre plass til IKEA»? 

– Ved å samarbeide med Fretex, snur de ideen om 

bruk og kast over til en idé om gjenbruk. Da blir det ikke 

snakk om å kaste det man har og kjøpe nytt, men å gi 

det videre. Slik legitimerer de forbruk, og letter vår 

dårlige samvittighet. Alle vil ha noe nytt og fint, og IKEA 

fokuserer på at det er greit å ønske seg nye ting. 

– Tror du IKEA har forandret nordmenns møbelvaner? 

Er det blitt mindre furu og mer design i de norske hjem? 

– Det er ikke sikkert. Selv om det er fokusert på design 

og form, er det fortsatt mye furu og hjemmekos, også 

hos IKEA. Vi blir narret til å tro at vi er unormale dersom 

vi ikke hiver oss på designbølgen, men jeg tror det 

fremdeles er overvekt av furu og blomstrete gardiner i 

de fleste hjem. 

– Blir vi lurt trill rundt av IKEA? 

– Det er det jeg nettopp det jeg forsøker å komme inn 

på i oppgaven min; at kjøpesentre baker hele ideologien 

sin inn i en pakke. Vi er ikke kritiske nok som forbrukere, 

og lar oss blende litt av glansen. 

– Kommer du selv til å dra på IKEA? 

– Det gjør jeg helt sikkert; men jeg tror jeg skal holde 

meg unna til det verste kaoset har lagt seg. 

Husholdningsleverandør i 60 år 

IKEA ble startet i 1943 av den 17 år gamle svensken Ivar 

Kamperad. Navnet satte han sammen av bokstavene i 

sitt eget navn, samt den første bokstaven i gården han 

kom fra (Elmtaryd) og landsbyen han vokste opp i 

(Agunnaryd). Til og begynne med solgte unge Ivar små 

husholdningsartikler som bilderammer, nylonstrømper 

og klokker. Etterhvert begynte han å annonsere i lokale 

aviser, og startet etter hvert en improvisert 

postordrekatalog. Distribusjonen av varene gjorde IKEAgründeren 

ved hjelp av fylkets melkebil. 

Utover 1950-årene fokuserte IKEA mer på møbler og 

andre artikler til hjemmet. Med de første utstillingene 

revolusjonerte IKEA industriens måte å nå kundene på. 

Folk kunne bokstavelig talt ta og føle på det de skulle 

kjøpe. Dette ga IKEA et konkurransefortrinn overfor 

sine konkurrenter. 

Neste skritt var å starte med design av egne møbler. 

Omtrent samtidig kom idéen om å flatpakke møblene, 

for å forenkle transporten. 

I 1958 i Älmhult åpnet IKEA sitt første varehus. 

Norge fikk sin første smakebit på den svenske 

møbelmagien når IKEA Slependen åpnet i 1963. To år 

senere åpnet filialen i Stockholm, og selvbetjening ble 

innført for å kunne håndtere den massive pågangen. I 

1973 kom det første varehuset utenfor Skandinavia, i 

Zürich i Sveits. 

IKEAs fremstøt i USA har hatt variable utfall. IKEAs 

første amerikanske varehus kom i 1985, og ble mottatt 

av et nølende amerikansk marked. Men nå ser IKEAs enkle

møbelpolitikk til å ha slått til også hos amerikanerne. 

Design, pris og samvittighet 

Enkel design, funksjonalitet og billige materialer har vært 

nøkkelord på IKEAs vei mot suksess. Dette er en formel 

de villig vekk utbroderer i egne publikasjoner. På IKEAs 

hjemmesider finner vi sitater som: «IKEA ble grunnlagt 

da Sverige var på god vei til å bli et eksempel på et 

omtenksomt samfunn hvor rike og fattige var sidestilt 

og tatt vare på. Dette er også noe som går godt overens 

med IKEAs visjon». 

På sine hjemmesider fremhever IKEA hvordan både 

kunder og medarbeidere «skal kunne stole på at IKEAs 

varer blir produsert under riktige forhold». Et av 

satsningsområdene til IKEA er kampen mot barnearbeid, 

og de samarbeider med blant andre FNs barnefond 

UNICEF. I samarbeid med lokale myndigheter er det 

startet opp et omfattende samfunnsprogram der en av 

de viktigste oppgavene er å gi tusenvis av barn utdanning 

av god kvalitet. Et annet område IKEA gjør seg gjeldende 

på er kampen for å bevare verdens urskoger. Firmaet 

satser omkring 22 millioner kroner på Global Forest 

Watch, et internasjonalt nettverk som kartlegger og sprer 

informasjon om verdens skoger. 

Slike gode gjerninger setter IKEA på Regnskogfondets 

ja-liste over møbelgiganter de liker. Og det letter 

samvittigheten til de som handler møblene. Møbel- og 

hjem-giganten har til og med en egen dansk fanklubb. 

Form, farge og fakta 

Det er ikke bare på interiørsiden at IKEA har gjort seg 

bemerket. Konsernets produkter har gitt inspirasjon til 

flere bandnavn, som blant andre Aktiv Strip (taklampe), 

Klint Upp (vegglampe), og Skrupel 41 (lampe). Dette 

ifølge Statens Bandnavnsentral. Og for ikke å snakke 

om Ole Paus’ uforglemmelige skildring av familære 

strukturer i I en sofa fra IKEA. 

IKEA entrer stadig nye markeder. I april 2001 startet 

IKEA sitt eget togselskap for varetransport, IKEA Rail. 

Nå lanseres billige teletjenester for de som er medlemmer 

av IKEA Family. Catella IT, IKEAs investselskap, satset 

tidligere i år 60 mill på nettstedene resfeber.se og 

tasteline.com. 

På verdensbasis har IKEA-konsernet nå 165 butikker 

i 31 land. Bare her i landet trykkes 1,3 millioner kataloger 

opp hvert år. Av dem blir 1,15 millioner distribuert, mens 

resten blir liggende som lånekataloger på varehusene. 

Det totale verdenstallet er på nesten 110 millioner. 

Katalogen er utgitt på 40 ulike språk. Og i fjor omsatte 

det verdensomspennende konsernet for mer enn elleve 

milliarder euro. 

Da er det bare for lommepenger å regne når IKEA 

nå må betale en bot på litt over 60 000 kroner til 

TUNG SYMBOLIKK: Gamle idealer må vike plass, IKEA har landet i Trondheim. 

amerikanske myndigheter. Grunnen er at selskapet er 

anklaget for å ha kjøpt varer fra Taliban-regimet i 

Afghanistan, etter at de handlet 150 håndvevde tepper 

fra et Taliban-kontrollert område. 

Nå har altså turen kommet til Trondheim. 22 500 

kvadratmeter, 180 ansatte. Dørene kan åpnes. 


og Siv Solberg Dolmen (foto) 

Kultur 

49

Spitposten 

Nr. 10, 2002 5. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

Spitposten registrerer... 

...at høstprogrammet til Trondheim 

Kristelige Studentlag, Laget, har kommet. Der 

heter det at «Laget er et vitalt og levende 

kristent felleskap med rom for alle». Hvis man 

ser nøye etter kan man se at noen har tatt 

korrekturlakk over resten av setningen: 

«unntatt kvinner som taler i forsamlinger, 

homofile og folk som smaker på djevelens 

brygg». 

...at vi blant godbitene i programmet finner 

ting som «sporlek», «cellegrupper» og «gerilja». 

Al Quaida go home! 

...at de ellers lover «festivitas med mye 

moro». Hurra. 

...at gladavisa Universitas ukritisk hyller 

student.no for flere brukere. Hurra igjen! 

...at blårussavisa Universitas’ siste leder 

heter «Vi har laget avis!». Det er jaggu litt av 

en nyhet. 

...at John Carew til Dagbladet avslører en 

sykelig interesse i John Arne Riises rumpe. 

...at Riise sier han savner Carews 

rumpehumor. 

...at Riise og Carew insisterer på å dele 

hotellrom på landslagssamlingene. Og at Eirik 

Bakke pleier å stikke innom. 

...at lange baller i bakrommet får en ny og 

ekkel betydning. 

...at den politisk korrekte russeavisen Under 

the Dusk prøver å toppe Dagbladet med to 

negre på en og samme side. 

...at Toppen Bech er sliten nå! Og har lange 

pupper. 

...at Spitposten liker damer med lange lyse 

pupper. 

...at særlig laaaange er ettertraktet vare. 

...at Samfundets nye husmann er en kvinne. 

Fremskritt. 

...at en ful namdaling kuppet lørdagsmøtet 

om EU, men fikk svi for det senere på kvelden. 

...at Kaizers-vokalist Jan Ove Ottesen kan 

drikke. Men ikke sjekke (vil og vil men får det 

faen ikke til): Tre unge jenter med mørkt hår 

sa ettertrykkelig «ehhneitakkdumannen» da 

han iført trendy caps og solbriller gikk på 

rypejakt etter konserten. 

...at samme kaizermann veldig gjerne ville 

skrive autografer på jentebryster, men måtte 

nøye seg med en hitlerbart på et håndledd. 

...at Spitpostens utsendte groupie derimot 

fikk napp. 

...at den gladkristne bergensblekka 

Studvest i forrige nummer kastet alle prinsipper 

på båten og viste rå og usensurert homseporno 

over en helside. «Deilig-deilig», uttaler ansv.red. 

Kristine «Ikke sett meg i B»aas. 

...at lounge is the new loud og Blæst 

visstnok the new London. Det skal iallfall ikke 

stå på ambisjonene her i Trondheim. 

...at de selvhøytidelige trendnissene i 

Natt&Dag ikke lenger bare intervjuer sine 

venner, men nå også sine eks-samboere. 

Spitpostens avslørende 

googling 

Spitposten har gått grundig og kritisk til verks 

for å avsløre studentledernes egentlige liv. Vi 

har søkt i Google. 

Velferdstingets leder Torbjørn Amundsen har en ukjent 

fortid som NM-deltager i kombinert skogbruk. Han vant 

ikke. Frustrasjonen lot han derimot gå ut over en 

tilfeldig gutt med hjemmeside: «Håvard! Nå må du heller 

studere, enn å lage dårligere, uinteressante 

hjemmesider», raser den interesserte studentlederen, som 

ellers ikke pleier å mene så mye. 

Studenttingets nestleder Elin Bakås forteller hele 

verden at hun «er her» fra sine rosa hjemmeside på 

verdensveven. Den ivrige TrønderQuiz-deltakeren har 

også lagt ut sitt mobilnummer slik at alle guttene kan 

ringe når samboer er ute og lufter hunden. Googlingen 

avslører også blondinens motto: ÅÅÅÅh, så gøy. 

Bakås sin øverstkommanderende, den raffinerte 

briten Christian Fjellstad, har også en ukjent fortid - 

som operasanger i England. Foreldrene forlangte 

imidlertid full knebling mot at han skulle få bo hjemme 

til han ble 18 år. Spitposten takker. 

Spitpostens søk på Ivar Munch Clausen avslører at 

han ikke har noe liv utenom studentpolitikken. Nesten 

alle de 140 treffene på studentpampen viser 

«møtereferat». Møtevirksomhet tar all tid bortsett fra når 

munken ikke mener, kritiserer eller pryder møkkablekka 

Under Duskens nyhetssider. Spitposten kondolerer 

kjæresten hans. 

Google-søket på mangeåring pamp og Adressasynser 

Erling «Paulie» Paulsen resulterte i 417 treff. 

De fleste omhandler acktiviteter som norsk lov forbyr 

oss å nevne. 

Spitposten registrerer 

(fortsetter)... 

...at Britney «drekka-pule-spy-og-slåss» Spears sier: 

«Men jeg er bare ei jente som vil at en gutt skal elske 

meg.» 

...at de imbesile redaktørene i jentebladet Under 

Dusken står klare. Idioter! 

...at det ikke serveres rettferdig kaffe på fest i Nord- 

Trøndelag. Det er klin umulig å få mer enn halv kopp... 

...at Norges Fotballforbund får IOC og Samaranch 

til å se ut som Slumsøstrene i forhold. 

...at Studentradion gleder seg vilt til å kose med 

Gunnar Flikke på Norges heteste frekvens. 

...at Student-TV har fått plass i Bygg 12 på Dragvoll. 

«Fest er best på bygda!» snøvler den lille fete mannen 

som gråt seg til en «C» i faget Studenter i ledelse. 

...at substans er undervurdert. Og mangelvare hos 

mange jenter («hu er jævlig fin, men mangler substans»). 

...at Spitposten driter i det og puler likevel. 

Margreth Olin: Vi har sett nok, nå... 

MISFiT-spesial 

Den meningsløse internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim, MISFiT, er i hardt vær. Spitposten gir 

deg en rask innføring i den sagnomsuste festivalen. 

Overordnet mål: Bilder av negre i snø 

Festivalen handler i bunn og grunn om å hente negre fra 

Sahara til å gå på ski ved Studenterhytta. For ordens skyld: 

Negrene har sjelden sett snø før og kan ikke gå på ski. 

Dette tar pressen bilder av, og alle er såre fornøyde. Unntatt 

negrene, skjønt de har ikke stort de skulle ha sagt. 

Underordnet mål: Fremme egen og andres 

karriere 

«Men noen utprega CV-rytter er jeg absolutt ikke. Mitt 

engasjement for MISFiT er ekte», sa festivalens leder i 2001, 

Marte Lerberg Kopstad, til Under Dusken i fjor. 

Halvannet år etter er hun Radio Betels utsendte på 

miljøtoppmøtet i Johannesburg. Tilfeldigvis deltar to 

MISFiT-ere på møtet, deriblant Ingunn Solheim - som 

foruten å være en god venn av Marte også er hennes kollega 

i kringkastningen. Tilfeldig? Neppe! 

Magemål: Harris ville bli Farris-logo 

Harris Utne, gutten med det vanlige karmøynavnet, ble 

med i festivalen for å komme et skritt nærmere sitt store 

mål: Å komme på Farris-flasken. 

– Farris er en veldig bra ting, sier Harris etter en 

tenkepause. Nå er kullsyren gått ut av ham. 

Slimål: Clinton 

MISFiT er så viktig for verdensfreden at selveste Bill 

Clinton ville besøke festivalen i fjor. Det vil si, Clinton 

kunne holde en kort tale hvis han fikk én million kroner. 

Det fikk han ikke, og dermed var ikke festivalen så viktig 

lenger. 

Bakmål: Navn 

Ikke rart det gikk som det gjorde med festivalen disse 

navnene tatt i betraktning: Harris Utne, Øystein Fenris 

Mørch, Inger Karamelle Oldersvik, Perlekantina Fossum 

og Gisle Bråstein. 

Spitposten søker 

Spitposten søker barista og frisør med erfaring fra planB eller 

andre pedofillignende prosjekter. Du bør se jævlig bra ut. Kidsa 

oppfordres til å søke. 

Vi søker også skadedyrbehandler, døvetolk og portør. Samt 

en søt radiograf fra Nord-Norge. 

kule kreative søknader sendes spit@underdusken.no

–Det ligger ingen dramatikk bak 

denne avgjørelsen. 

Øystein Mørch da han mottok 30 sølvdaler 

og overtok som leder av ISFiT etter Uzma Sattar. 

Ikke ferdig med rettferdig kaffe 

Hvorfor snakker alle om rettferdig kaffe når 

det er så mye annen faenskap i verden? 

For eksempel pupper. En rettferdig bh dytter puppene 

opp, en urettferdig bh dytter stellet inn og direkte 

ufin bh lar alt henge ned. 

Og hva med herion? Når kommer folkekravet om 

heroinpakker merket med den velkjente elefanten? 

Eller rettferdige frisører? Aldri om Spitposten er 

blitt rettferdig behandlet av en frisør. 

Fem på gata: 

– Hvem faen tror du at du er? 

Anna Katharine Dahl, 

infopusher: 

– 29 år. 

Anne Kathrine Slungård, 

borgermesterinne: 

– Hold kjæft, det e æ som e Trondhjæm! 

Bernt Gran, 

historisk namdaling: 

– I e Snåsatråille i. Sjø. 

Jens-Otto Larsen, 

pensjonist: 

– Jeg er Biker-Jens. Brum-brum. 

Christian Chump Hansen, 

nestleiar: 

– En grei høiregutt fra Larkollen. 

Vigdis Moe Skarstein, 

Ap-pampinne: 

– Vi vil vurdere spørsmålet i form av en 

omfattende utredning med det for øye å 

avklare spørsmålet, og dermed også 

legge ballen død. 

Syk, syk mann viste 

barna sædceller 

Vi har en mistanke om at Trond Viggo, Viggo blant venner, er leder av en skummel 

sekt som indoktrinerer psykedelia og forskrudd moral i uskyldige barnesinn. 

six-pack 

praten 

– Dette er jo sånn jeg er. Syk i 

hodet. Det er mange syke leger, 

forsvarer han seg. 

Viggo var festlig, men Spitpostens 

alltid mistroiske og 

dyptpløyende utsendte hadde (ikke 

spesielt godt begrunnede) mistanker 

om at showet i Storsalen var 

detaljinnøvd til det pinlige. 

Tenke sjæl my ass 

– Pøh! Det der med elgen fant jeg 

på akkurat da. 

– Men de standup-poengene dine 

er ganske oppbrukte? Altså, at det 

ikke er tøft å sykle med hjelm er vel 

litt vel Seinfeld-old-school? Og «Du 

må tenke sjæl og mene, måtte stå 

for det du sa»? Banalt, B-A-N-A-L- 

T, vil noen si? 

– Jeg bruker enkle bilder. Det er 

bra, og ikke dårlig, sier kroppshelten 

rolig pedagogisk med et slitt 

skummelt smil. Han minner i 

grunnen påfallende mye på 

programlederne i programmene 

som sendes i prime bakrus time på 

NRK2s frekvens. 

Du vet, «you´ve been TOUCHED 

by Jesus»-gjengen på Gospel 

Channel. Det har noe med brillene 

og det fullstendig meningsløst salige 

gliset å gjøre. 

Viggo holder roen selv om det 

hagler med kaskader av kritisk 

journalistikk. 

– Du spilte «Du må tenke sjæl» 

to ganger. Tror du ikke vi merket det 

siden vi hadde tatt et par-sju flasker 

jubelbrus under konserten, eller, 

hæ, hæ?! 

– Folk pleier å være så kjipe når 

vi spiller den i begynnelsen av 

konserten, de får ikke med seg den 

intellektuelle teksten før den andre 

gangen, fjaser den joviale løsemiddelskadde 

skotten. 

Skandalen er et faktum 

Et av Spitpostens kultiverte sidekick 

ymter frampå med et litt for langt 

spørsmål som gikk på om hvilket 

forhold barna til Viggo-gutten har 

til Barne-TV. 

– Vi ser ikke Barne-TV. Barne- 

TV er dørgende kjedelig, snøvler 

barnas forbilde og ubesudlede helt 

og velter karsk-koppen. 

Svaret slår ned som en bombe 

i forsamlingen. Bare knipsingen fra 

den noe animerte «fotografen»s 

kamera bryter den pinlige, pinlige 

stillheten. Sjokk. Vantro. 

Situasjonen blir i ren desperasjon 

forsøkt reddet med noen 

LYKKE: Livet er ikke det værste man har, om lidt er kaffen klar, 

tenker den danske konsul idet han tømmer en butelje. 

uskyldige medisinske forespørsler. 

– Er det sunt å drikke øl hver dag, 

røyke 40 sigg daglig og ligge med 

mange ukjente kvinner? 

– Det der med sigarettene ville 

jeg kuttet ut, kommer det kontant 

fra sjarmøren med sekt-imaget. 

– Jeg ville satset på drikking og 

damer. 

Utleverer sine venner 

– Jeg har prøvd å gro skjegg i to år, 

men ser fremdeles ut som ei jævla 

barnerumpe. Hva skal jeg gjøre? 

(Desperat red.anm, spitp.anm.) 

– Jo, du har litt lite anlegg 

akkurat der og der, og der, men 

sikkert mye fint andre steder. Det 

kommer nok, skal du se, forklarer 

Doktor Viggo, som også har bidratt 

med rådgivning i Kristopher og 

Alexander Schaus «Karate» på Petre. 

– Kristopher drikker når han 

må, Alexander drikker ingenting, 

den pysa, mens Kyrre drikker hva 

det skal være. Vi har verdens mest 

absurde juleselskap, avslører Viggo 

kynisk, og det glimter djevelsk bak 

pysebrillene. 

– Denne alkis-siden av deg som 

vi ser nå, er det en bra greie for kidsa 

å ha som forbilde? 

– Trallala, tenke sjæææææææl 

hiv og hoi ei flaske med rom, 

avslutter Viggo før en ekkel 

managerperson får det for seg at han 

må tilbake på hotellet. 

Av: Heineken, Doffen, Pannekake, 

Egget, AA, Panda, TK, Øyekatar og 

Samfundets kontrollkomité

eturadresse 


postboks 6855, Elgseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Cadillac gir jernet på Blæst og Wannadies 

lager leven i Storsalen. Trondheim Rock City 

Tirsdag 27. august 

I dag lar du pensum være pensum og kaster deg over det nye 

nummeret av Under Dusken 

Onsdag 28. august 

Samfundet: Få med deg Tilsammans i Storsalen klokka 2000 

Torsdag 29. august 

S a m f u n d e t : Minifestival med jazzkonsert på Edgar, 

smakebiter fra høstens teateroppsetninger, kortfilm og 

Excenteraften på Knaus. Starter klokka 1800 og er gratis 

Blæst: Cadillac kjører releaseparty for sin nye skive Up for 

a Lifetime 

Olavshallen: Existens-Jielie - en danseforestilling om den 

usynlige rasismen klokka 1930 

Fredag 30. august 

Samfundet: Sommerfest. Samfundets dj’er kjører heftige 

beats i Storsalen. På Selskapssiden er det Feber med Bendik. 

I Bodegaen er det som vanlig øl og svette og rock som gjelder. 

Totkopf gir deg øresus på Knaus ved midnatt 

Blæst: Bakklandet Harcoreforening kjører BURNOUT med 

konsert med Pekka Volt 

Trondheim Filmklubb: Filmnatt på Rosendal. Kvelden 

starter med Blue Velvet klokka 1800. Før-premiére på Woody 

Allens Hollywood Ending klokka 2100 etterfulgt av førpremiere 

på Jay and Silent Bob Strike Back klokka 2300 

Lørdag 31. august 

S a m f u n d e t : Samfundsmøte kloka 1900. I dag skal 

kvalitetsreformen få gjennomgå under headingen «Farvel til 

Universitetet». Svenske Wannadies kliner til Storsalen klokka 

2200. Electrondheim er å finne på Selskapssiden klokka 

2200. Popface + Schtimm i Klubben fra klokka 2130. Stenhardt 

kjør i Bodegaen - Wrock med andre ord. I dag krever du å få 

høre Iron Maiden klassikeren Revelations 

Blæst: Ugress 

Blue Garden: Club Wonderland. Underground, house, 

techno og club mellom 2100 og 0300 

K a f é L a r s e n : Releasefæst for Trondheims rastløse 

rock’n’rollere, John Doe. Dørene åpner klokka 2100. Vær der! 

Søndag 1. september 

Trondheim Filmklubb: Jakten klokka 1800 og Wild at 

Heart klokka 2100 

Tirsdag 3. september 

Samfundet: Filmkonseptet Bijou viser Juha av Kaurismaki 

i Klubben klokka 2000 

N i d a r o s d o m e n : Åpningskonsert for Trondheim 

Kammermusikk Festival klokka 1930. Konserter hver dag frem 

til søndag 

Skeiv under solen: Studentgruppa til LLH arrangerer 

piknik på marinen. Sjekk www.stud.ntnu.no/studorg/llh/ for 

tid og sted 

Onsdag 4. september 

Blæst: Respons - Trondheim Symfonetta 

Torsdag 5. september 

Samfundet: Touch of Evil i Storsalen klokka 2000 

Blæst: Konsert med The Margarets 

Olavshallen: Konsert med Silje Nergaard og juniorsolistene 

klokka 2200 

Fredag 6. september 

Samfundet: Klinfest med celebert(?) besøk av DD+ cup 

dronningen fra 80-tallet, Samantha Fox. Powerpop med 

Thrush på Knaus klokka 2400. Happy Salmon kan overværes 

på Selskapssiden klokka 2200. Bodegaen gir Wrock hele 

kvelden 

Blæst: Konsert med FISH (ex-Marillion). Denne bør du få 

med deg. Fugazi 

Kjellern: Vigleik Storaas Trio klokka 2200 

Erkebispegården: Nattkonsert med blant andre Ole 

Edvard Antonsen klokka 2300 

Olavshallen: Konsert med Halvdan Sivertsen klokka 1930. 

Også lørdag 

Lørdag 7. september 

Samfundet: Festmøte om fyllesjuke klokka 1900. Basit kjører 

hip-hop, breaks og rap hele kvelden. I Bodegaen er det føzz, 

rock og metal. Insense er farlige på Knaus ved midnatt 

Blæst: Autobox - det ultimate party-konseptet ifølge de 

presseansvarlige ved Blæst 

Frimurerlosjen: Nash Ensemble klokka 1930 

Søndag 8. september 

Blæst: Konsert med The Yum Yums 

Skeiv(?): Studentgruppa til LLH møtes kl. 19 i Helseutvalgets 

lokaler i Søndre gate (inngang mellom Rema 1000 og selbu 

Sparebank). For mer info, sjekk: 

www.stud.ntnu.no/studorg/llh/ 

Mandag 9. september 

3 B : Nina og Stine diskuterer diskuterer tilværelsens 

uutholdelige letthet over en øl eller fem 

Tirsdag 10 .september 

Samfundet: Excenteraften med teknologi og lydkunst på 

plakaten. Starter klokka 1900 med Sigurd Saue som innleder. 

Et nytt nummer av Under Dusken føkker opp ditt verdensbilde. 

Bare vent og se 

Bruk Kulturkalenderen hvis du arrangerer noe 

andre studenter kan være med på. Fristen for neste 

nummer er 5. september 

E-post: kulturkal@underdusken.no 

www.underdusken.no

Velkommen til akademia - Under Dusken

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?