Diagnose til besvær? - Helsedialog

More documents

Recommendations

Info

Navn: Hilde Nordahl Karterud Dato: Oktober 2006 Tittel og undertittel: ”Diagnose til besvær?” – en studie av pasienters sykdomsforståelse og erfaringer med diagnosen “Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)” Formål: Hensikten med studien er å beskrive pasienters erfaringer med å få PNESdiagnosen. Teoretisk perspektiv: Studien er forankret i teori som beskriver et helhetlig syn på helse og sykdom. Antonovskys teori om opplevelse av sammenheng og teori om kontroll, spesielt locus of control, har fått en sentral plass. Videre er det benyttet teorier om ulike kommunikasjonsformer mellom behandler og pasient ved verifisering og formidling av diagnoser. Metode: Studien er basert på dybdeintervjuer med seks informanter i alderen 16 til 46 år. Informantenes anfall hadde tidligere blitt diagnostisert som epileptiske og behandlet med antiepileptika (AED). De samme anfallene ble nå definert som psykogene (PNES). Det empiriske materialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering innenfor en fortolkende tradisjon. Resultater: Informantene opplever PNES som en vanskelig diagnose å forstå. Når årsakene til anfallene ikke forstås, kan det føre til handlingslammelse, refortolket selvforståelse og økt stress. Opplevelse av kontroll synes avgjørende for hvilken diagnose som foretrekkes. Locus of control kan føre til økt mestring av PNES-diagnosen. Pasientene beskriver en ansvarsforskyvning fra helsevesenet til dem selv idet diagnosen endres fra epilepsi til PNES. Ensidig bruk av formålsrettet kommunikasjon kan føre til at den diagnostiske prosessen lukkes før pasienten og behandler har utviklet en felles forståelse av årsaken til anfallene. Konklusjon: Å bytte diagnose fra epilepsi til PNES er en kognitivt og emosjonelt krevende prosess. Hvilken kommunikasjonsform som benyttes ved verifisering og formidling av PNES-diagnosen, kan være av betydning for motivasjon for behandling. Dersom ikke behandler anerkjenner pasientens perspektiv i den diagnostiske prosessen, svekkes tilliten til behandler, og muligheten for å komme frem til en felles forståelse av symptomene minsker. Nøkkelord: Psykogene, ikke-epileptiske anfall - pasientens perspektiv - bytte av diagnose, sykdomsforståelse - selvforståelse - verifisering av PNES-diagnosen.
Name: Hilde Nordahl Karterud Date: October 2006 Title and subtitle: “Troubling diagnosis?” – a study of patients’ illness perception and experiences with the diagnosis “Psychogenic nonepileptic seizures (PNES)” Abstract: Purpose: The purpose of this study is to describe the patients’ experiences when diagnosed with PNES. Theoretical perspective: The theoretical basis of the study takes on a holistic perspective on healthiness and illness. A major theory is the one from Antonovsky on the concept and measure of the sense of coherence, in particular the idea of locus of control, furthermore theories on modes of communication between therapist and patient in the verification and communication of a diagnosis. Method: The study is based on in-depth interviews with six informants aged 16 to 46. The informants’ seizures were previously diagnosed as epileptic and treated with antiepileptic drugs (AED). These same seizures had now been defined as psychogenic (PNES). The empirical material has been analyzed by means of systematic text condensing strategies within the interpretative tradition. Results: The informants find it hard to understand the PNES diagnosis. When the cause of the seizures is unclear, this may cause feelings of hopelessness and helplessness, reevaluation of self-understanding and increased levels of stress in the patient. Sense of control seems to be decisive to the choice of diagnosis. Locus of control may make it easier for the patient to handle a PNES diagnosis. The patients describe a transfer of responsibility from the health authorities to themselves as the diagnosis is being changed from epilepsy to PNES. A one-way goal-oriented form of communication may cause the diagnostic process to be closed down before the patient and therapist have had a chance to develop a common understanding of the cause of the seizures. Conclusion: Switching diagnosis from epilepsy to PNES is a demanding process both cognitively and emotionally. The type of communication being used when verifying and communicating the PNES diagnosis may be decisive to the patient’s motivation for treatment. The therapist’s disclaiming the patient’s perspective in the diagnostic process will weaken both the patient’s trust in the therapist and the chance of reaching at a common understanding of the symptoms. Key words: psychogenic, non epileptic seizures - patient’s perspective - switching diagnosis - illness perception - self-understanding - verification of PNES diagnosis.
Page 1: Diagnose til besvær? - en studie a
Page 5 and 6: INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING.
Page 7 and 8: 1.0 INNLEDNING Studien vil belyse p
Page 9 and 10: 1.3 Avgrensning av tema og sykeplei
Page 11 and 12: 2.0. KONTEKSTUALISERING AV PNES I d
Page 13 and 14: varig lidelse, og hvor pasienten ik
Page 15 and 16: Ifølge den internasjonale anfallkl
Page 17 and 18: tillegg (Martin, Burnoe, Prasad, Po
Page 19 and 20: på at organiske hjernesykdommer ka
Page 21 and 22: Helserelatert livskvalitet er dårl
Page 23 and 24: forståelse av selve diagnosen var
Page 25 and 26: En tredje måte å forstå sykdom p
Page 27 and 28: 3.2.1 Opplevelse av sammenheng Sosi
Page 29 and 30: opplevelsen av uforutsigbarhet, og
Page 31 and 32: 3.3 Behandler-pasient-forholdet Nå
Page 33 and 34: spesielt kvinners ubestemte plager
Page 35 and 36: 3.3.4 Makt Makt kan defineres på m
Page 37 and 38: informasjon fra alle deltagerne ble
Page 39 and 40: forståelsesmodell på anfallene. V
Page 41 and 42: er de anonymisert. I analysen ble d
Page 43 and 44: 4.4.2 Resymeer av intervjuene I det
Page 45 and 46: Med utgangspunkt i resymeene og sel
Page 47 and 48: 4.5 Etiske vurderinger Studien er g
Page 49 and 50: SILJE Silje er 18 år. Hun avbrøt
Page 51 and 52: Figur 3 Oversikt over pasientenes a
Page 53 and 54:
Den mest fremtredende forståelsesm
Page 55 and 56:
En tredje måte å forstå PNES på
Page 57 and 58:
Personlighetsbårne egenskaper var
Page 59 and 60:
hun kan gjøre. Hun trekker en klar
Page 61 and 62:
Silje det kan hjelpe henne. Det er
Page 63 and 64:
Men så tror jeg ikke helt på den
Page 65 and 66:
samtaleutdraget under viser, begynt
Page 67 and 68:
Det er bare tull og tøys. Han er b
Page 69 and 70:
anfallene ikke ble forstått, oppst
Page 71 and 72:
Ragnhild gir uttrykk for en usikker
Page 73 and 74:
utgangspunktet være kjennetegnet v
Page 75 and 76:
Den største stressfaktoren ved ES
Page 77 and 78:
5.3.2. Et selvpålagt ansvar for å
Page 79 and 80:
Figur 5 Informantenes beskrivelser
Page 81 and 82:
ehandlingsansvarlig tenker at pasie
Page 83 and 84:
med førerkort og jobb, mens utford
Page 85 and 86:
diagnose og få hjelp til medisiner
Page 87 and 88:
pasienter ikke har forståelse for
Page 89 and 90:
å bli trodd? Morten: De blir syker
Page 91 and 92:
ikke er ute etter … og ikke treng
Page 93 and 94:
6.0 DISKUSJON Det argumenteres for
Page 95 and 96:
6.2 Temaguide Temaguiden har påvir
Page 97 and 98:
6.5 Analyse Når det gjelder fare f
Page 99 and 100:
7.0 IMPLIKASJONER FOR VIDERE ARBEID
Page 101 and 102:
hvordan anfallene skal forstås bli
Page 103 and 104:
LITTERATURLISTE: Aboukasm, A., Mahr
Page 105 and 106:
Dikel, T.N., Fennel, E.B., Gilmore,
Page 107 and 108:
Kanner, A.M. (2003). More controver
Page 109 and 110:
dialektisk perspektiv. I: Axelsen,
Page 111 and 112:
Temaguide: Vedlegg 1 Kan du fortell
Page 113 and 114:
107
Page 115 and 116:
Vedlegg 4 109
Page 117 and 118:
Vedlegg 5 111
show all

Diagnose til besvær? - Helsedialog

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?