Diagnose til besvær? - Helsedialog

Skirbekks teori tar utgangspunkt i at den moderne pasient ikke underkaster seg legens
autoritet på samme måte som tidligere. Dette krever en holdningsendring hvor pasienten
blir sett på som et selvstendig individ. Det innebærer at det settes høyere krav til
kommunikasjonen, hvor blant annet forståelse og bekreftelse inngår som deler av legens
samhandlingsmåte (Skirbekk, 2001). Når legens perspektiver på hva som er riktig
diagnose og behandling, ikke anerkjennes som gyldig av pasienten, vil legens
modellmakt svekkes. Legens modellmakt over pasienten betyr at pasienten tilskriver
legen å ha et (ene)gyldig kart over pasientens helse (Bråten, 1984, i: Skirbekk, 2001).
Etter som legens modellmakt svekkes, endres også relasjonen (Skirbekk, 2001).
Skirbekk bruker disse to handlingsorienteringene for å vektlegge at et godt tillitsforhold
er en forutsetning for at pasienten skal være mottakelig for legens intervensjoner
(Skirbekk, 2001). Denne teorien ansees som godt egnet til å belyse informantenes
erfaringer med helsevesenet, fordi teorien vil kunne belyse hva som bidrar til
produktivitet i kommunikasjonen, og motsatt til en låsning av kommunikasjonen.
3.3.3 Anerkjennelse
En forståelsesrettet kommunikasjon vil kunne innebære at pasientens eget perspektiv
anerkjennes av den behandlingsansvarlige. Schibbye skriver at anerkjennelse innebærer
å kunne ta den andres subjektive perspektiv (Schibbye, i: Axelsen & Hartmann, 1999).
En anerkjennende holdning innebærer at behandler er lyttende, åpen, viser respekt, er
emosjonelt tilgjengelig, er forståelsesfull, tolerant, aksepterende og bekreftende. En slik
holdning vil føre til at pasienten opplever en atmosfære av likeverd og fellesskap. En
anerkjennende holdning innebærer at behandler ikke er definerende eller kategorisk,
men har en undrende tilnærming hvor egne synspunkter ikke fremmes som fastlåste
sannheter. Schibbye skriver videre at retten til egen subjektive opplevelse er ukrenkelig,
og at å definere den andre derfor er å krenke den andre. Når det gjelder psykoterapi,
benyttes anerkjennelse som et redskap for å skape et klima mellom terapeut og pasient
som gjør det mulig for pasienten å utvikle selvrefleksjon og ta imot terapeutens
intervensjoner (Schibbye, i: Axelsen, 1999). En anerkjennende holdning vil innebære en
undrende holdning. Undring vil føre til mer undring, og dermed til økt selvrefleksjon og
økt selverkjennelse (ibid.). Hegel (1967) skiver at fastlåste forhold kan bli bevegelige
gjennom anerkjennelse (Hegel, 1967, i: Axelsen 1999).
28