Diagnose til besvær? - Helsedialog

More documents

Recommendations

Info

forblir i en kronisk anfallstilstand. I en annen hyppig referert studie ble 164 pasienter fulgt opp ca 4 år etter diagnosen ble satt og 12 år etter anfallsdebut. Denne studien viser til at 29 % var anfallsfri, mens 71 % fortsatt hadde anfall (Reuber 2003a). De fleste studier konkluderer med at ca en tredjedel blir anfallsfrie, mens to tredjedeler fortsatt har anfall på undersøkelsestidspunktet. Dette er ifølge Reuber (2003) en dårligere prognose enn ved nylig diagnostisert epilepsi, men det er på linje med andre somatoforme lidelser. Ulempen ved flere av disse studiene er at behandlingen ikke ble evaluert systematisk (Ronald, 2003; Carton, 2003). Når det gjelder sosiale forhold, viste Reubers studie (2003 a) at 56 % var avhengige av sosial støtte, 40,5 % var i arbeid eller studerte, 12,4 % var arbeidsledige, 41,5 % var ikke i arbeid på grunn av helsemessige årsaker, og 5 % var gått av med pensjon (ibid.). Selv om prognosen med hensyn til anfallsfrihet ofte er dårlig, er det flere forhold som virker positivt inn på forløpet. Det er blant annet flere studier som viser at prognosen er bedre dersom PNES blir oppdaget tidlig, slik at behandling kan starte i tidlig i forløpet (Selwa, Grey & Nikakahtar, 2000; Walcak, 1995; Buchanan & Snars, 1993). Undersøkelser viser også at personer med høy IQ, høy sosial status og høyere udannelse har bedret prognose (Reuber, 2003a; Kanner, Para & Frey et al. 1999). Barn med PNES har bedre prognose enn voksne (Reuber, 2003b; Irwin, Edwards & Robinson, 2000). Ifølge Reuber (2003b) og Selwa (2000) er det en sammenheng mellom anfallsutformingen og prognosen. Anfall som er mindre dramatiske, dvs. anfall uten tungebitt og store kramper gir en bedret prognose. Dette tilbakevises i to andre studier, som ikke finner sammenheng mellom anfallsutforming og prognose (Lempert & Schmidt, 1990; Kanner, 1999). En av de sterkeste indikatorene på dårlig prognose ser ut til å være høy skår på dissosiasjon og somatisering (Reuber 2003a). Hvorvidt det er tilstedeværelse av en genuin epilepsi i tillegg til PNES-diagnosen, ser ikke ut til å påvirke prognosen (Reuber, 2003a; Kanner, 1999; Walczak, 1995). Flere studier viser at varigheten av anfallene ikke har betydning for prognosen (Selwa, 2000; Walczak, 1995; Lempert, 1990), men dette tilbakevises i en annen studie (Kanner, 1999). 14
Helserelatert livskvalitet er dårligere hos pasienter med PNES enn hos pasienter med epilepsi (Szaflarski 2004). En undersøkelse konkluderer med at det er like viktig å behandle den emosjonelle tilstanden som å behandle anfallene. Dette kan være første skritt på vei mot en bedret livskvalitet (Szaflarski & Szaflarski, 2004). Birket-Smith (1998) minner om at personer med somatoforme og dissosiative lidelser plages med symptomer som minner om fysiske sykdommer. Disse pasientene er hyppige brukere av helsevesenet, uten at de får relevant behandling. I en annen undersøkelse hevdes det at bruk av omsorgstjenester fra helsevesenet er ni ganger hyppigere blant pasienter med PNES enn i normalbefolkningen (Ronald, 2003). Når det gjelder holdninger blant helsepersonell, viser en studie at holdningene overfor denne pasientgruppen ikke alltid er like gode (Groves, 1987 i: Ronald, 2003). 2.4.4 Formidling av diagnosen I senere tids forskning har flere fokusert på hvordan PNES-diagnosen bør formidles til pasientene (Reuber, 2003 b; Ronald, 2003; Gates, 2001). Årsakene er blant annet undersøkelser som har vist at noen pasienter blir kvitt anfallene idet diagnosen formidles (Fairias, Thieman & Alsaadi, 2003). Dessuten hevdes det at prognosen kan bedres dersom diagnosen blir søkt mer aktivt slik at den er sikrere, og dermed kan formidles med større tydelighet (Reuber, 2003b) Et annet forhold er at mange av pasientene ofte reagerer negativt og fornekter diagnosen (Gates, 2001; Benbadis, 1994). Når diagnosen skal formidles har noen gitt pasienten anledning til å se sine typiske psykogene anfall på film, samtidlig som det blir vist at EEG-registreringer ikke viser epileptisk aktivitet (Taoufik, 2005). Ronald (2003) vektlegger at man skal forklare diagnosen på en taktfull måte, på samme måte som ved andre somatiske sykdommer. Dersom pasienten og behandleren ikke kommer frem til en felles sykdomsforståelse bør, pasienten henvises til ytterligere behandling. Litteraturen viser at det er ulik praksis med hensyn til hvor bastant PNES-diagnosen bør formidles til pasientene (Kanner, 2003). På den ene siden er det faglige perspektiver som tilsier at behandlingsteamet oppnår best resultater dersom man under behandlingen 15
Page 1 and 2: Diagnose til besvær? - en studie a
Page 3 and 4: Name: Hilde Nordahl Karterud Date:
Page 5 and 6: INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING.
Page 7 and 8: 1.0 INNLEDNING Studien vil belyse p
Page 9 and 10: 1.3 Avgrensning av tema og sykeplei
Page 11 and 12: 2.0. KONTEKSTUALISERING AV PNES I d
Page 13 and 14: varig lidelse, og hvor pasienten ik
Page 15 and 16: Ifølge den internasjonale anfallkl
Page 17 and 18: tillegg (Martin, Burnoe, Prasad, Po
Page 19: på at organiske hjernesykdommer ka
Page 23 and 24: forståelse av selve diagnosen var
Page 25 and 26: En tredje måte å forstå sykdom p
Page 27 and 28: 3.2.1 Opplevelse av sammenheng Sosi
Page 29 and 30: opplevelsen av uforutsigbarhet, og
Page 31 and 32: 3.3 Behandler-pasient-forholdet Nå
Page 33 and 34: spesielt kvinners ubestemte plager
Page 35 and 36: 3.3.4 Makt Makt kan defineres på m
Page 37 and 38: informasjon fra alle deltagerne ble
Page 39 and 40: forståelsesmodell på anfallene. V
Page 41 and 42: er de anonymisert. I analysen ble d
Page 43 and 44: 4.4.2 Resymeer av intervjuene I det
Page 45 and 46: Med utgangspunkt i resymeene og sel
Page 47 and 48: 4.5 Etiske vurderinger Studien er g
Page 49 and 50: SILJE Silje er 18 år. Hun avbrøt
Page 51 and 52: Figur 3 Oversikt over pasientenes a
Page 53 and 54: Den mest fremtredende forståelsesm
Page 55 and 56: En tredje måte å forstå PNES på
Page 57 and 58: Personlighetsbårne egenskaper var
Page 59 and 60: hun kan gjøre. Hun trekker en klar
Page 61 and 62: Silje det kan hjelpe henne. Det er
Page 63 and 64: Men så tror jeg ikke helt på den
Page 65 and 66: samtaleutdraget under viser, begynt
Page 67 and 68: Det er bare tull og tøys. Han er b
Page 69 and 70: anfallene ikke ble forstått, oppst
Page 71 and 72:
Ragnhild gir uttrykk for en usikker
Page 73 and 74:
utgangspunktet være kjennetegnet v
Page 75 and 76:
Den største stressfaktoren ved ES
Page 77 and 78:
5.3.2. Et selvpålagt ansvar for å
Page 79 and 80:
Figur 5 Informantenes beskrivelser
Page 81 and 82:
ehandlingsansvarlig tenker at pasie
Page 83 and 84:
med førerkort og jobb, mens utford
Page 85 and 86:
diagnose og få hjelp til medisiner
Page 87 and 88:
pasienter ikke har forståelse for
Page 89 and 90:
å bli trodd? Morten: De blir syker
Page 91 and 92:
ikke er ute etter … og ikke treng
Page 93 and 94:
6.0 DISKUSJON Det argumenteres for
Page 95 and 96:
6.2 Temaguide Temaguiden har påvir
Page 97 and 98:
6.5 Analyse Når det gjelder fare f
Page 99 and 100:
7.0 IMPLIKASJONER FOR VIDERE ARBEID
Page 101 and 102:
hvordan anfallene skal forstås bli
Page 103 and 104:
LITTERATURLISTE: Aboukasm, A., Mahr
Page 105 and 106:
Dikel, T.N., Fennel, E.B., Gilmore,
Page 107 and 108:
Kanner, A.M. (2003). More controver
Page 109 and 110:
dialektisk perspektiv. I: Axelsen,
Page 111 and 112:
Temaguide: Vedlegg 1 Kan du fortell
Page 113 and 114:
107
Page 115 and 116:
Vedlegg 4 109
Page 117 and 118:
Vedlegg 5 111
show all

Diagnose til besvær? - Helsedialog

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?