Diagnose til besvær? - Helsedialog

innflytelse på stresset, tåles stress bedre. Ikke-kontrollerbart stress, derimot, fører i
større grad til svekkede immunprosesser (Friis-Hasché, 2004). En persons tidligere
erfaringer med stress og kriser er av vesentlig betydning for hvordan vedkommende
vurderer situasjonen (Ibid).
3.2.3 Stress
Stress kan ifølge Brenner og Wrubels omsorgsteori defineres som: “Brudd i mening,
forståelse og uhemmet funksjon, slik at tap eller utfordringer erfares, og sorg, tolkninger
eller nye ferdigheter er påkrevd” (Kirkevold, 2001: 202). Med bakgrunn i menneskets
“kroppslige intelligens”, bakgrunnsforståelse og “spesielle anliggender” involverer vi
oss i de situasjoner som gir mening for oss. Dette fører til at mennesket fungerer i
situasjoner på en uhemmet måte. “Uhemmet funksjon” vil si at mennesket utfører sine
gjøremål uten å måtte stoppe opp og tolke (analysere) situasjonen. Situasjonen er en del
av mennesket, og mennesket en del av situasjonen. Når det oppstår nye ukjente
situasjoner som kan oppleves som brudd med det kjente, strekker ikke vår tidligere
selvforståelse og bakgrunnsforståelse til, da oppstår det Brenner og Wrubel kaller stress.
Stresset er et resultat av personenes vurdering av situasjonen. Mestring er det man gjør
med dette bruddet. Det er menneskets oppfattelse av dets “spesielle anliggende”, og
vedkommendes grunnforståelse, ferdigheter og praksis som bestemmer hva som vil
oppleves som stressende og hvilke mestringsmuligheter som oppleves tilgjengelige.
Med et menneskes “spesielle anliggende” menes det at et menneske er involvert i noe,
interessert i noe og bryr seg om noe. Mennesket oppfatter verden i lys av det
vedkommende er opptatt av. Det betyr at det som truer et menneskes “spesielle
anliggender”, også truer mennesket selv (Kirkevold, 2001).
Et menneskes personlige og kulturelle livshistorie vil være av betydning for hva som
oppleves som meningsfulle måter å mestre en situasjon på. Kulturen åpner muligheter,
og setter begrensninger for hva som er forventede og mulige mestringsmåter i de ulike
livsfasene. Den personlige livshistorien bestemmer hva en føler er forventede og hva
som er mulige mestringsmåter (Kirkevold, 2001). Ifølge Brenner (2002) er helse,
sykdom, stress, mestring og opplevelsen av velvære komplekse og sammensatte
sammenhenger som har innflytelse på hverandre. Jeg vil ikke gå dypere inn på deres
teorier her, fordi det kun er deres definisjon av stress som brukes i denne studien.
24