Diagnose til besvær? - Helsedialog

More documents

Recommendations

Info

3.0 STUDIENS TEORETISKE PERSPEKTIV I dette kapitlet presenters studiens teorivalg og forskningens syn på helse og sykdom. Sykdom kan forstås, behandles og diagnostiseres ut fra ulike sykdomsmodeller (Friis- Hasché, Elsass & Nielsen, 2004) Forskerens menneskesyn og syn på helse og sykdom vil prege forskningsprosessen. Jeg vil derfor innledningsvis i dette kapitlet relatere tre ulike sykdomsmodeller til PNES-diagnosen, samtidig som jeg vil redegjøre for mitt syn på sykdom. 3.1 Forskningens syn på helse og sykdom sett i relasjon til PNES En måte å forstå sykdom og helse på er ut fra en naturvitenskapelig sykdomsmodell, som skiller psyke og soma. Ut fra en slik modell inntreffer sykdom når prøver eller undersøkelser avviker fra normalreferansen. Kroppen forstås som en maskin, og sykdom forstås som feil i maskineriet. Denne sykdomsmodellen vil lete etter entydige biologiske årsaker til sykdom (Svenaeus, 2001). I forhold til PNES gir modellen lite mening, fordi relevante prøver og undersøkelser vil ligge innenfor normalområdet (jf. Nakken, 2003). I forhold til epilepsi, derimot, gir modellen mer mening fordi sykdom vil kunne påvises ved unormale elektriske impulser. Slik jeg ser det, er modellen reduksjonistisk i den forstand at den ikke vektlegger det psykiske og sosiale aspektet. En annen måte å forstå sykdom og kroppslige symptomer på er ut fra en psykodynamisk sykdomsmodell (Friis-Hasché, 2004). Modellen skiller seg fra en naturvitenskapelig modell ved at den tar med psykiske komponenter i sykdomsforståelsen. Modellen, som er en tidlig psykosomatisk modell, tar utgangspunkt i Freuds tanker. Somatiske symptomer kan ifølge denne forståelsesrammen være forårsaket av ubevisste følelsesmessige konflikter (ibid.). Slik jeg ser det, vil heller ikke denne modellen gi en fullgod forklaring på PNES, fordi den bygger på en enkel kausalitetstankegang (jf. Friis-Hasché, 2004). Ved PNES derimot finnes det som regel ikke en enkel forklaring, problematikken er ofte sammensatt (Taoufik, 2005). Informantenes forståelse av PNES har likevel likhetstrekk med psykodynamisk tenkning. Det er derfor gitt en nærmere beskrivelse av en psykoanalytisk sykdomsforståelse i kapittel 2.1. 18
En tredje måte å forstå sykdom på er ut fra en helhetlig sykdomsmodell som forstår kropp og sjel som en uatskillelig enhet. Slik jeg forstår PNES-diagnosen, må man ta hensyn til både kroppslige prosesser, det psykiske aspektet og den sosial kontekst pasienten står i, både ved diagnostisering og behandling av PNES. En bio-psyko-sosial sykdomsmodell vil svare til en slik forståelse. Sykdomsmodellen tar avstand fra enkle lineære årsaksforklaringer og vektlegger samspillet av flere faktorer når det gjelder utvikling av sykdom (Friis-Hasché, 2004). Lennart Nordenfelt har gjort seg til talsmann for et slikt helhetlig syn på helse og sykdom (Svenaeus, 2001). Han forstår sykdom og helse slik at fysiske, psykiske og sosiale forhold virker sammen og beveger personen på et kontinuum i retning av enten syk eller frisk på (ibid.). Ifølge denne forståelsen er mennesker ikke passive ofre, men aktive aktører som selv kan utøve innflytelse på utviklingen av sin sykdom (Friis-Hasché, 2004). Slik jeg ser det, gir den måten å forstå sykdom på god mening i møtet med mennesker som har psykogene anfall, både når man skal forstå årsaken til anfallene, og når de gjelder behandling. Selv om en helhetlig tilnærming teoretisk sett gir god mening når man skal forstå kroppslige symptomer, tenker jeg at en slik tilnærming er krevende og kompleks å forholde seg til. Det gjelder både for personalet og for pasienten selv. Dette kan forstås ut fra at en todeling av kropp og sjel har dype røtter i vår kultur. Tradisjonelt sett er medisinens forståelse basert på kausalforklaringer hvor kropp og følelser blir møtt og forstått som to uavhengige faktorer (Solbrække, 1997). Dette får betydning for hvordan vi forholder oss til vår kropp som erfarings- og erkjennelsesgrunnlag, og for hvilke kroppslige uttrykk vi utvikler (Solbrække, 1997). Fehr (1994) trekker blant annet frem utfordringer knyttet til at man må finne ord for symptomene som er tilpasset et bestemt sosialt kulturelt system. Solbrække (1997) skriver at vår tids kultur er preget av en ufullstendig helse- og sykdomsforståelse som kommer til syne ved at symptomer forstås som ytre avbildninger av enten biologiske eller psykiatriske tilstander, og ikke i forlengelsen av individets personlig livshistorie. Dette er slik jeg ser det forhold som vanskeliggjør en helhetlig sykdomsforståelse. Som jeg kommer tilbake til senere i oppgaven, vil en naturvitenskapelig sykdomsmodell, i større grad kunne gi forutsigbarhet (Solbrække, 1997). En mer kompleks og helhetlig forståelse derimot, vil sette større krav til uforutsigbarhet og 19
Page 1 and 2: Diagnose til besvær? - en studie a
Page 3 and 4: Name: Hilde Nordahl Karterud Date:
Page 5 and 6: INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING.
Page 7 and 8: 1.0 INNLEDNING Studien vil belyse p
Page 9 and 10: 1.3 Avgrensning av tema og sykeplei
Page 11 and 12: 2.0. KONTEKSTUALISERING AV PNES I d
Page 13 and 14: varig lidelse, og hvor pasienten ik
Page 15 and 16: Ifølge den internasjonale anfallkl
Page 17 and 18: tillegg (Martin, Burnoe, Prasad, Po
Page 19 and 20: på at organiske hjernesykdommer ka
Page 21 and 22: Helserelatert livskvalitet er dårl
Page 23: forståelse av selve diagnosen var
Page 27 and 28: 3.2.1 Opplevelse av sammenheng Sosi
Page 29 and 30: opplevelsen av uforutsigbarhet, og
Page 31 and 32: 3.3 Behandler-pasient-forholdet Nå
Page 33 and 34: spesielt kvinners ubestemte plager
Page 35 and 36: 3.3.4 Makt Makt kan defineres på m
Page 37 and 38: informasjon fra alle deltagerne ble
Page 39 and 40: forståelsesmodell på anfallene. V
Page 41 and 42: er de anonymisert. I analysen ble d
Page 43 and 44: 4.4.2 Resymeer av intervjuene I det
Page 45 and 46: Med utgangspunkt i resymeene og sel
Page 47 and 48: 4.5 Etiske vurderinger Studien er g
Page 49 and 50: SILJE Silje er 18 år. Hun avbrøt
Page 51 and 52: Figur 3 Oversikt over pasientenes a
Page 53 and 54: Den mest fremtredende forståelsesm
Page 55 and 56: En tredje måte å forstå PNES på
Page 57 and 58: Personlighetsbårne egenskaper var
Page 59 and 60: hun kan gjøre. Hun trekker en klar
Page 61 and 62: Silje det kan hjelpe henne. Det er
Page 63 and 64: Men så tror jeg ikke helt på den
Page 65 and 66: samtaleutdraget under viser, begynt
Page 67 and 68: Det er bare tull og tøys. Han er b
Page 69 and 70: anfallene ikke ble forstått, oppst
Page 71 and 72: Ragnhild gir uttrykk for en usikker
Page 73 and 74: utgangspunktet være kjennetegnet v
Page 75 and 76:
Den største stressfaktoren ved ES
Page 77 and 78:
5.3.2. Et selvpålagt ansvar for å
Page 79 and 80:
Figur 5 Informantenes beskrivelser
Page 81 and 82:
ehandlingsansvarlig tenker at pasie
Page 83 and 84:
med førerkort og jobb, mens utford
Page 85 and 86:
diagnose og få hjelp til medisiner
Page 87 and 88:
pasienter ikke har forståelse for
Page 89 and 90:
å bli trodd? Morten: De blir syker
Page 91 and 92:
ikke er ute etter … og ikke treng
Page 93 and 94:
6.0 DISKUSJON Det argumenteres for
Page 95 and 96:
6.2 Temaguide Temaguiden har påvir
Page 97 and 98:
6.5 Analyse Når det gjelder fare f
Page 99 and 100:
7.0 IMPLIKASJONER FOR VIDERE ARBEID
Page 101 and 102:
hvordan anfallene skal forstås bli
Page 103 and 104:
LITTERATURLISTE: Aboukasm, A., Mahr
Page 105 and 106:
Dikel, T.N., Fennel, E.B., Gilmore,
Page 107 and 108:
Kanner, A.M. (2003). More controver
Page 109 and 110:
dialektisk perspektiv. I: Axelsen,
Page 111 and 112:
Temaguide: Vedlegg 1 Kan du fortell
Page 113 and 114:
107
Page 115 and 116:
Vedlegg 4 109
Page 117 and 118:
Vedlegg 5 111
show all

Diagnose til besvær? - Helsedialog

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?