Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Asbjørn Kvalbein
Fritt ord
har gjennom mange år gjort seg bemerket i norsk kristenliv, innen
forkynnelse, som skribent, som blogger og, ikke minst, som radiomann.
Han har også vært forlagssjef i Lunde Forlag i en periode.
For tiden er han prosjektleder i Norea Mediemisjon, forkynner i
Norsk Luthersk Misjonssamband og daglig leder Norea Radio Oslo.
Han er også kalt web-pastoren.
Asbjørn har e-post: akv@norea.no Se også: www.webpastoren.no
Et Guds under i New York
Av Asbjørn Kvalbein
Leserne av Trygg Havn vil nok være interessert
i forlis og berging til havs, gjerne i norsk kystfarvann.
Men kan de ha interesse av en flystyrt i en
stor elv, i Amerika, der alle ble berget?
Jeg tar sjansen og forteller om noe dere kanskje
har lest om før. Det ble i alle fall en verdenssensasjon.
Jeg presenterer det her som et moderne Guds
under.
Det hendte 15. januar 2009, halv fire om ettermiddagen.
Et stort passasjerfly av typen Airbus
A320 tar av fra LaGuardia-flyplassen i New York.
Flyet klatrer med nesen oppover i en vinkel på omtrent
30 grader. Det flyr fort – ennå ikke med full
speed, men kanskje fire ganger så fort som bilen din
ville klare å kjøre om den brøt alle fartsgrenser.
Da skjer noe høyst uvanlig. Noen canadagjess
er i lufta. De flyr ikke tett som en bisverm. De flyr
horisontalt og i v-formasjon. Hvor store er sjansene
for at de kolliderer med flyet som er på rask vei opp
mot himmelen? Det handler om millisekunder. Og
ulykken er «fullkommen». Etter tre minutter i luften
blir begge de to motorene slått ut av hver sin knuste
gås. Statistisk sett er det svært små sjanser for at noe
slikt kan hende. Begge motorene samtidig! Hvis
16 Trygg Havn - nr. 06 - 2012
Gud har oppsyn med til og med hver eneste spurv,
så måtte han vite om det som hender her.
Brått må flyet senke nesen, for motorkraften har
sviktet. Som et glidefly er det nødt til å finne et sted
for nødlanding. Flyvelederne på LaGuardia Airport
anbefaler å vende tilbake til flyplassen, og de omdirigerer
all annen flytrafikk. Men kapteinen skjønner
fort at de har ikke kraft og høyde til å nå tilbake.
Han ser foran seg Hudson River, et ikke altfor bredt
elveløp mellom Manhattan og Brooklyn. Mange
broer fører over denne travle vannveien. Er det mulig
å lande? Avgjørelser som gjelder liv og død må
tas i løpet av få sekunder. Tre minutter etter kollisjonen
med gjessene vil de ikke lenger være i luften.
Flyvertinnene fortalte etterpå at det ble stille som
i et bibliotek da motorene sviktet. Glideflyet veide
77 tonn med full last av mennesker og flybensin.
Kaptein Sullenberger (57 år) bestemmer seg for
å satse på Hudson River. Alle andre landingssteder
ville ha forvandlet flyet til en kjempemessig brannbombe.
Han svinger unna George Washington-broen
og passerer den med 300 meter klaring. Deretter
fører han flyet til en perfekt buklanding på van-
net. Heldigvis er elva isfri. Hadde nesen kommet
for høyt eller for lavt, eller en av vingene nådd vannet
før flykroppen, kunne det ført til at flyet stupte
kråke, snurret rundt og ble brutt i stykker.
Men det blir en mirakuløs landing! Flyet når
vannet med en fart på 240 kilometer i timen. Flyet
er like helt, i hvert fall på oversiden, de fastspente
150 passasjerene og mannskapet på fem er like hele.
Flyvertinnene gir en ordre: Ikke åpne dørene bakerst!
Da ville vannet ha strømmet inn i flyet altfor
fort. Nødutgangene over vingene og dørene foran
har kapasitet nok.
Flyet flyter lenge nok til at alle passasjerene kommer
trygt ut. Noen står på vingene. Vannet når dem
opp på leggen. Andre har kommet seg opp på en
sklie som fungerer som redningsflåte. Ferger og
andre båter er på pletten nesten umiddelbart. Ute
er det sju minusgrader i luften og to varmegrader
i vannet.
Kapteinen går opp og ned midtgangen i flyet for
å sjekke at alle har kommet seg ut. Han sjekker enda
en gang. Så forlater også han flyet. Senere synker
den store maskinen, men blir hevet to dager senere.
Hvis Gud kan styre gjess, kan han også styre en
flykapteins hender. Gud visste alt da han førte flyet
trygt ned. Hvorfor gjorde han dette? Den amerikanske
forkynneren John Piper tenker videre på
dette og skriver: Hvis Gud mente at alle om bord
skulle leve videre – hvorfor gjorde han dette spektakulære
underet etter den nifse fuglekollisjonen?
Hvorfor kunne ikke flyturen gå som planlagt?
Fritt ord
Gud vil nok av og til vise eksempler på sin makt
og nåde. Gud kan plukke ned et fly fra himmelen
når og hvor han vil. Han lar utfallet bli slik han ser
best. Alle skal vi dø, og tid og sted vet ingen. Men
hvorfor blir alle berget i noen tilfeller, og hvorfor
stryker alle med i andre tilfeller?
Vi vet ikke. Men forkynneren ser de store sammenhengene.
Når vi lever utenom samfunnet med
Jesus, fortjener vi alle en streng dom på grunn av
våre synder, skriver Piper. Men Gud er langmodig.
Han er sen til vrede, som det står skrevet. Flystyrten
på Hudson River må sees som et tegn på Guds
makt, både til å dømme og frelse. Hendelsen representerer
et kall fra Gud til passasjerene, familiene
deres og alle som hører historien, til å vende om og
vende seg til Guds Sønn, Jesus Kristus, og få tilgivelse
for alle synder, skriver John Piper.
Ja, jeg tror vi kan se det slik. Ulykker rammer
ikke noen spesielt fordi de er større syndere enn andre.
Noen velsignes av englevakt, ikke fordi de fortjener
det. Det handler både om ondskap i verden,
om Guds mektige hender og hans usporlige veier.
Hans tanker er høyere enn våre tanker.
Kong David skrev, og det kan være en passend
konklusjon på denne historien: «Herre, min Gud!
Mange er de under du har gjort, og mange er dine
tanker for oss! Ingen kan lignes med deg. Vil jeg
kunngjøre dem og tale om dem, er de flere enn at
de kan telles.» (Salme 40,6)
Har du tilgang til internett, kan du slå opp på
Google Hudson river landing og se alt i tekst og
bilder.
Trygg Havn - nr. 06 - 2012 17