På Pulsen nr. 1 2009 - Helse Stavanger
På Pulsen nr. 1 2009 - Helse Stavanger
På Pulsen nr. 1 2009 - Helse Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Nr. 1 februar-09<br />
påpulsen<br />
internblad for <strong>Stavanger</strong> Universitetssjukehus–<strong>Helse</strong> <strong>Stavanger</strong> HF<br />
Tidlig rekruttering av helsearbeidere<br />
Portrettet: Styreleder Starrfelt<br />
Nyhet: Felles henvisningsmottak
DESIGN: NORWAYS SAYS<br />
HAL, LK Hjelle<br />
Piet Hein takpendel<br />
Råk bord, Tonning<br />
Date stol, Varier<br />
Konglen i glass – et kunstverk<br />
Mina, Bruno Mathsson<br />
Arena sofa, LK Hjelle<br />
Siesta Icon, Rybo<br />
Jetson, Dux<br />
Godt utvalg i lamper<br />
fra Louis Poulsen<br />
Fair reol, Pega<br />
Madlakrossen 25, 4042 Hafrsfjord, tlf 51 59 97 40<br />
Arne Garborgs vei 15–17, 4340 Bryne, tlf 51 77 15 80<br />
Åpningstider: Hverdager 10–17, Torsdag 10–19,<br />
Lørdag 10–15
direktøren<br />
Godt nytt år!<br />
I løpet av årets første måned har vi<br />
opplevd en svært krevende driftssitua<br />
sjon på SUS med uvanlig stort<br />
overbelegg og korridorpasienter. Til<br />
tider har vi hatt nær 100 fl ere medisinske<br />
pasienter enn vi har sengeplasser<br />
til i medisinsk divisjon. Noen har dessverre<br />
måttet ligge på korridoren, andre<br />
på andre avdelinger hvor de ”ikke<br />
hører til”. Verken for pasienter eller<br />
personalet er dette noen god situasjon.<br />
I tillegg fi kk vi utbrudd av norovirus og<br />
måtte stenge fl ere poster for inntak.<br />
Likevel har ansatte på alle avdelinger<br />
i SUS brettet opp ermene og gjort en<br />
redaktøren<br />
Like sikkert som at januar går mot<br />
slutten, så deltar SUS på messer<br />
for å rekruttere fagfolk. Vi ser at<br />
denne rekrutteringen må starte<br />
tidlig, og derfor er en også til stede<br />
på yrkesmessen for avgangselever<br />
på ungdoms- og videregående skole.<br />
<strong>På</strong><strong>Pulsen</strong> har vært på besøk, og<br />
bringer videre inntrykkene.<br />
formidabel jobb for pasientene våre.<br />
Det er en innsats det står respekt av!<br />
Et nytt år er også nytt budsjettår.<br />
Dessverre drar vi med oss et underskudd<br />
inn i <strong>2009</strong> og fremover. Vi vet<br />
fore løpig ikke sikkert hvor stort det<br />
blir, men det går uansett ut over våre<br />
investeringsmuligheter i <strong>2009</strong>. Det nye<br />
barne- og ungdomspsykiatribygget<br />
(BUPA) har lenge hatt førsteprioritet<br />
av våre byggeprosjekter og byggestart<br />
er planlagt til juni i år. <strong>På</strong> tross av<br />
vanskene med investeringsmidler,<br />
håper vi det vil være mulig å starte opp<br />
som planlagt.<br />
Vi har lenge planlagt å in<strong>nr</strong>ede 3.<br />
etasje i MOBA med nye isolater, ny<br />
intensivavdeling og nye inter ven sjonslaboratorier.<br />
Foreløpig står tredje<br />
etasje tom og vi håper at deler av<br />
statens ”sysselsettingspakke” for å<br />
mot virke fi nanskrisen, kan brukes for<br />
å starte in<strong>nr</strong>edningen. (Disse ekstra<br />
midlene kan bare brukes til tiltak som<br />
ikke sto i det opprinnelige investe ringsbudsjettet<br />
og kan derfor ikke brukes til<br />
Når kalenderen viser mars, så skal<br />
SUS ha fått en ny administrerende<br />
direktør. Ingar Pettersen er navnet, og<br />
<strong>På</strong><strong>Pulsen</strong> viderebringer hans tanker<br />
om hva som må til for å få SUS-skuta<br />
på rett kjøl. Styreleder Oddbjørg<br />
Starrfelt deler også sine tanker om<br />
frem tiden til SUS med ansatte. I tillegg<br />
til disse sakene, så forsøker vi<br />
igjen å bringe store og små saker fra<br />
SUS-universet. Uteområdene får et<br />
ansiktsløft, det gjør også intra nettsidene.<br />
Smittevernlege Olav Natås<br />
understreker igjen viktigheten av håndhygiene<br />
i disse virus-tiden, og kirurgisk<br />
avdeling kjører sin intern kam panje:<br />
<strong>Helse</strong> i hvert trinn - ta trappen!<br />
Felles henvisningsmottak er opprettet,<br />
og har hittil mottatt nesten 20.000<br />
henvisninger! Arbeidstilsynet både<br />
BUPA-bygget eller andre høyt prioriterte<br />
prosjekter.)<br />
Midt i alle utfordringene må vi ikke<br />
glemme å se lyspunktene. Medarbeiderne<br />
på SUS er faglig svært<br />
dyktige og ambisiøse og sørger for<br />
at vi driver med høy faglig kvalitet<br />
samtidig som vi er meget effektive.<br />
I 2008 så 4700 nye verdensborgere<br />
dagens lys på SUS. Det er ny rekord! I<br />
tillegg ligger vi an til ny rekord i antall<br />
doktorgrader og publiserte forsknings<br />
artikler. Befolkningen i vårt<br />
ned slagsfelt vokser, og stadig fl ere får<br />
behov for vår hjelp. Selv om sykehuset<br />
har en del krevende utfordringer foran<br />
seg, er det med glede og stolthet jeg<br />
overlater et stort og veldrevet SUS til<br />
den nye administrerende direktøren,<br />
Ingar Pettersen, fra 1. mars <strong>2009</strong>. Jeg<br />
er sikker på at jeg har hele organi sasjonen<br />
med meg når jeg ser fram til et<br />
godt samarbeid og ønsker ham lykke til<br />
i en krevende jobb!<br />
Sverre Uhlving<br />
adm. dir.<br />
riser og roser SUS etter god-vakt<br />
kampanjen, og på forskningsfronten<br />
deltar SUS i et prosjekt som skal fi nne<br />
løsningen på Parkinson-gåten gjennom<br />
forskning på sebrafi sk. Pensjon og<br />
KLP er kanskje fjerne begreper for<br />
mange, men det kan lønne seg å sette<br />
seg inn i hvilke ordninger som gjelder<br />
på SUS. Les artikkelen om din pensjon<br />
inni bladet. SUS ønsker å beholde sine<br />
seniorer lengst mulig, og få nytte av<br />
deres kompetanse og erfaring lengst<br />
mulig. Ha en god lesestund!<br />
Elisabeth Schanche<br />
informasjonssjef<br />
3
innhold<br />
forskning<br />
småplukk<br />
redaksjonen<br />
Elisabeth Schanche<br />
Informasjonssjef<br />
interntelefon 8055<br />
byggenytt<br />
Svein G. Lunde<br />
multimediadesigner<br />
interntelefon 3266<br />
bidragsytere dette nummer<br />
nyheter<br />
Cathrine Andresen<br />
Informasjonsrådgiver<br />
interntelefon 3640<br />
Utgivelser 6 ganger pr. år // Opplag 7000 eks // Trykk Impress // Layout Impress<br />
det skjer<br />
tema<br />
Lars Rasdal<br />
webredaktør/kommunikatør<br />
interntelefon 8076<br />
Vibeke Hop, Margareth Gilje Heggland, Kjell Magne Kiplesund, Øyvind Watland, June Gjertsen, Wenche Mathiesen<br />
Forsiden: Foto: Marte Monsen Strandskog. <strong>På</strong> bildet: F.v. studiekoordinator Bente Rossavik, kvalitets- og HMS-koordinator Brit Krogedal,<br />
klinikkoversykepleier Anne Ree Jensen og bemanningskoordinator Ellen Johnsen Felker.<br />
Deadline neste nummer: 2. mars <strong>2009</strong> – sendes til andc@sus.no<br />
portrett<br />
velferd<br />
Marte Monsen Strandskog,<br />
fotograf<br />
interntelefon 8079
SUS får skryt for å ha organisert og tilrettelagt tilsynene på en ”utmerket måte”, og for å ha gjort tilsynets arbeid enklere ved å opptre på en ”profesjonell<br />
måte og med stor imøtekommenhet”.<br />
Får ris og ros av Arbeidstilsynet<br />
I en fersk rapport fra Arbeidstilsynet får SUS skryt for å ha styrket satsingen på HMS-arbeid,<br />
men får samtidig pålegg om å bli fl inkere til å involvere alle nivåer i omstillingsprosesser.<br />
Tekst: Lars Rasdal<br />
Foto: Svein Gabrielsen Lunde<br />
”God vakt!” er et nasjonalt prosjekt<br />
med mål å kartlegge den samlede<br />
arbeidsmiljøsituasjonen i helseforetak<br />
og private sjukehus i Norge.<br />
Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved<br />
27 helseforetak og private sjukehus i<br />
2005 og 2006, og foretok tilsyn på de<br />
samme institusjonene igjen i fjor høst.<br />
Etter tilsynene ved SUS høsten 2008,<br />
skriver Arbeidstilsynet at deres<br />
”samlede vurdering er at SUS er<br />
inne i en god prosess og fremdrift<br />
når det gjelder HMS-arbeidet”, og<br />
at ”syke huset har vist stor vilje til å<br />
imøtekomme arbeids miljø lov giv ningens<br />
krav om et fungerende helse,<br />
miljø- og sikkerhets arbeid.”<br />
– Det er kjekt å få tilbakemelding om at<br />
Arbeidstilsynet ser at vi har forbedret<br />
oss innen områder vi har tatt tak i og<br />
jobbet bevisst med de siste årene.<br />
Samtidig er det ikke å stikke under en<br />
stol at vi fortsatt har utfordringer som<br />
vi må jobbe videre med, sier konstituert<br />
administrerende direktør Sverre<br />
Uhlving.<br />
I rapporten fra tilsynet får SUS pålegg<br />
om å sørge for at omstillingsprosesser<br />
som har betydning for ansattes<br />
arbeidsmiljø gjennomføres på en slik<br />
måte at medvirkning og vurdering<br />
av konsekvenser ivaretas på alle<br />
nivåer som berøres av endring. For<br />
at Arbeidstilsynet skal kunne anse<br />
pålegget som lukket må sjukehuset<br />
innen fi re måneder ”defi nere og<br />
klargjøre hvordan mindre endringer<br />
skal håndteres, redegjøre for hvordan<br />
sykehuset vil sikre medvirkning<br />
og vurdering av konsekvenser på<br />
alle berørte nivå i en omstilling og<br />
redegjøre for hvordan SUS vil sikre at<br />
involverte parter i en omstilling blir gitt<br />
tilstrekkelig kompetanse i å vurdere<br />
arbeidsmiljøkonsekvenser”.<br />
– Det har vært mye som har skjedd i<br />
organisasjonen det siste året, deriblant<br />
GAT, EPJ og omorganisering av<br />
klinikkene. Som en direkte konsekvens<br />
av tilsynets pålegg skal derfor<br />
omstillingsprogrammet gjennomgås og<br />
klargjøres, samtidig som opplæringen<br />
i bruk av ROS-analyser skal styrkes,<br />
sier HMS-rådgiver Astrid Porten.<br />
SUS får også anmerkninger av tilsynsmyndighetene<br />
om en for mangelfull<br />
avklaring av verktøyet SVIPS sin<br />
rolle, om at verneombudsarbeidet<br />
må styrkes ytterligere og om at<br />
avviks systemet Synergi ikke blir<br />
brukt i tilstrekkelig stor grad. Porten<br />
understreker at samtlige anmerk ninger<br />
allerede er satt på dagsorden av<br />
topp leder gruppen og vil bli fulgt opp.<br />
nyheter<br />
5
det skjer<br />
6<br />
Traumeteam og ørevoks<br />
Summingen av et ukjent antall ungdommer som spør og graver, diskuterer og funderer<br />
på hva de skal gjøre når de blir litt større setter stemningen under utdannings dagene i<br />
<strong>Stavanger</strong> Forum 28.-30. januar <strong>2009</strong>. Syke huset har en av de mest populære standene blir<br />
det sagt, særlig når ambulansen setter på blålysene. Da strømmer ung dommene til for å<br />
overvære og hjelpe til på ”ulykkesstedet”.<br />
Tekst og foto: Marte M. Strandskog<br />
- <strong>På</strong> standen har vi representert fl ere<br />
av SUS sine både kjente og ukjente<br />
yrkesgrupper forteller personalkonsulent<br />
Anette Musum. Blant andre<br />
helsefag arbeidere, helsesekretærer,<br />
leger, sykepleiere, renholdere,<br />
gipsteknikere og radiografer. Bedre<br />
bemanning enn dette har det ikke vært<br />
på fl ere år. Bioingeniørene viser frem<br />
celleprøver og bakterier både i og<br />
utenfor mikroskopet. Det er en aktiv og<br />
dynamisk stand vi har i år, sier hun.<br />
Fra ulykkessted til akuttmottak<br />
Det har vært en ulykke. Bil møter<br />
sykkel. Pasienten blir tatt hånd om av<br />
ambulansepersonellet. De som står<br />
rundt og ser på blir bedt om å hjelpe.<br />
Ambulansearbeider Bodil H. Tjøtta<br />
står like ved og forteller hva som skjer.<br />
Pasienten må over på båre. Pass på<br />
nakken og ryggen.<br />
– Nå får vi vist hva vi gjør i felten,<br />
sier hun. Det er stor interesse og god<br />
oppslutning. Her får ung dommene<br />
følge pasienten fra ulykkes sted til<br />
sykehus.<br />
Det store teltet på standen er et feltsykehus.<br />
I dag fungerer det som et<br />
akutt mottak og rommer et traumeteam.<br />
Johan A. Lund, til daglig turnuslege<br />
på kir/ort, er teamleder for dagen.<br />
– Dette er en kjempegod mulighet<br />
til å slippe å skrive epikriser og ta<br />
listepasienter, fl irer han.
- Og så er det kjekt å fortelle de unge<br />
at det er gøy å bli lege! Han forteller<br />
ungdommene trinn for trinn hva<br />
som skjer når pasi en ten kommer til<br />
akuttmottaket. A for airways, B for<br />
breath, C for circulation. Røntgen og<br />
hjertestans. Her er det full aktivitet.<br />
Teamets anestesisykepleier Ingrid<br />
Holsvik, til daglig sekretær på MOBA,<br />
må opp og ta en ”Grace Anatomy”,<br />
hjertekompresjoner oppå båren.<br />
Heldigvis er det bare en dukke, hun<br />
klarte seg denne gangen også og er<br />
klar for ny dyst om en times tid.<br />
Tidspress på gipsen<br />
Køen er lang for å få gipset armen. Selv<br />
om det er unnagjort på to-tre minutter<br />
klarer gipstekniker Roy Kern å snakke<br />
om en mulig fremtid i helsesektoren<br />
for ungdommene. De fl este er usikre<br />
på hva de skal gjøre etter ungdomsskolen,<br />
men noen forteller at de kan<br />
tenke seg et yrke innenfor helsesektoren.<br />
– Eg har litt dårlige ti, sier nestemann<br />
i køen. Morten Årrestad går på<br />
Dysjaland skule og vil gjerne rekke<br />
bussen.<br />
- Han går om tri minutt, klare du det?<br />
Kern gipser i en fei, i løpet av to timer<br />
har han gipset 30 armer. Dagen før<br />
gipset kollegaen rundt 150 stykk. Da<br />
kom ordningen med kølappsystem.<br />
Dagens snakkis<br />
Turnuslege Johan A. Lund vekker<br />
følelser på standen til SUS. Noen blir<br />
fl aue, nysgjerrige og synes det er litt<br />
ekkelt når han inviterer til øresjekk:<br />
– Noen som vil sjekke ørevoksen til<br />
kameraten sin?<br />
Vegard Egeland, 15 år fra Sandnes<br />
Lutherske grunnskule, stiller seg til<br />
disposisjon. Ole Harald Mæland, 14 år<br />
fra samme skole, kan konkludere med<br />
at Vegard har en del ørevoks, men at<br />
det ikke bør bli noe problem. En frisk<br />
og fi n trommehinne sier legen. Da<br />
stoler vi på det.<br />
det skjer<br />
7
tema<br />
8<br />
Skal kartlegge<br />
helserisikofaktorer<br />
Hvor stor innvirkning har alkoholbruk, røyking, fysisk inaktivitet, underernæring<br />
eller overvekt for sjukehusoppholdet? I løpet av våren håper Kristian Oppedal<br />
og Espen Andreas Enoksen å sitte på et datagrunnlag som kan gi oss svaret.<br />
Tekst: Lars Rasdal<br />
Foto: Svein Gabrielsen Lunde<br />
– Vi ønsker å kartlegge hvilke avdelinger<br />
og poster som har pasienter<br />
fra disse risikogruppene, og å sjekke<br />
om enkelte pasientgrupper i risikogruppene<br />
er mer utsatt for kompli kasjoner<br />
enn andre, sier PhD-student<br />
Kristian Oppedal ved Regionalt kompetansesenter<br />
for rusmiddel forskning i<br />
<strong>Helse</strong> Vest (KORFOR).<br />
I april gjennomføres ”<strong>Helse</strong> blant<br />
pasi enter i sykehus”, som er en så kalt<br />
klinisk tverrsnittstudie av 3000 pasienter<br />
ved SUS, Haukeland Uni versitetssjukehus<br />
(HUS) og Haralds plass<br />
Diakonale Sykehus (HDS). I løpet av<br />
ett døgn skal 90 andre klas singer ved<br />
sjukepleierstudiet ved Univer si tetet<br />
i <strong>Stavanger</strong> (UiS) samle inn spørreskjemaer<br />
fra 1000 somatiske pasienter<br />
ved SUS.<br />
– Tanken er at man ved å kart legge<br />
sammenhengen mellom livs stilsfaktorer<br />
og komplikasjoner på sjukehus<br />
kan iverksette preventive tiltak<br />
raskt og effektivt for å sikre pasientforløpet,<br />
sier Oppedal, som håper disse<br />
funnene kan gi et bedre bilde av hvor<br />
hovedtyngden til fremtidig arbeidsinnsats<br />
bør legges.<br />
– Vi er spesielt interesserte i å identifi<br />
sere forekomsten av kirurgiske pasienter<br />
med risikofylt alkoholforbruk slik<br />
at vi kan anslå behandlingseffekten<br />
og behovet for alkoholintervensjon<br />
på ope ra sjonskomplikasjoner, sier<br />
Oppedal.<br />
Til våren går skal prosjektet ”<strong>Helse</strong> blant pasienter i sykehus” kartlegge sammenheng mellom<br />
livsstils utford ringer og komplikasjoner under sjuke husopphold. Kristian Oppedal (t.v.) og Espen<br />
Andreas Enoksen ved KORFOR koordinerer studiet, der 3000 pasienter deltar.<br />
KORFOR koordinerer prosjektet, som er<br />
et samarbeid mellom SUS, HUS, HDS,<br />
WHO CC Bispebjerg Universitet Hospital<br />
i København, Høgskolen i Bergen,<br />
Haraldsplass Diakonale Høg skole,<br />
Betanien Diakonale Høgskole og UiS.<br />
– Studien vil gi oss et godt bilde av livsstils<br />
utfordringer i norsk helse vesen.<br />
Noe tilsvarende studie er aldri blitt<br />
gjort tidligere i Norge, forteller Espen<br />
Andreas Enoksen, spesial råd giver i<br />
RPS-teamet og daglig leder av KORFOR.<br />
Flere studenter fra UiS og sykepleiere<br />
fra SUS skal benytte data fra under søkelsen<br />
i mastergradsstudier og andre<br />
delprosjekter de kommende årene.
Tekst: Lars Rasdal<br />
Foto: Svein Gabrielsen Lunde<br />
De minste på SUS kan glede seg over nyoverhalt lekeplass mellom vestbygget og mikrobiologen. I løpet av våren kan dessuten sykkelglade pasienter,<br />
pårørende og ansatte se frem til å ta i bruk over seks nye sykkelskur.<br />
Uteområdet får ansiktsløft<br />
Steinbelagt fasadeområde, seks nye sykkelskur og fornyet lekeplass. Våren <strong>2009</strong> er det<br />
mye å glede seg over like utenfor sjukehusets vegger på Våland.<br />
Tekst: Lars Rasdal<br />
Foto: Svein Gabrielsen Lunde<br />
De aller yngste brukerne av SUS kan<br />
allerede nå boltre seg på nyoverhalt<br />
lekeplass mellom vestbygget og mikrobiologen.<br />
– Lekeplassen ble trolig etablert<br />
parallelt med vestbygget i 1978, og var<br />
gammel og overgrodd. Nå er om rådet<br />
oppgradert etter forskriftene med nye<br />
lekeapparat og myke matter, og er<br />
for lengst tatt i bruk av både lokalbefolkning<br />
og de yngste på sjukehuset,<br />
sier servicesjef Jan-Åge Moen.<br />
Byggeaktiviteten har vært høy også<br />
på andre siden av sydbygget. Arbeidet<br />
med å ferdigstille uteområdet mellom<br />
MOBA og hovedinngangen startet opp<br />
i begynnelsen av januar og forventes å<br />
vare i to til tre måneder.<br />
– Resultatet blir at vi får en helhetlig<br />
visuell utforming ved hovedinngangen,<br />
og at vi får samme materialkvalitet på<br />
grunnen der som vi har utenfor MOBAs<br />
inngangsparti i dag. Vi ser virkelig frem<br />
til dette blir ferdig, sier Moen.<br />
Med unntak av et mindre uhell med<br />
en vannledning har det meste gått på<br />
skinner nå, og det er derfor ingenting<br />
som tyder på at det blir noen store<br />
forsinkelser i arbeidet.<br />
I tillegg til den rent estetiske oppgra<br />
deringen skal det i tillegg monte<br />
res seks helt nye sykkelskur i<br />
dette området. Som en provisorisk<br />
løs ning er sykkelparkering fl yttet<br />
til parkeringshuset i anleggs perioden,<br />
og det er opprettet erstatningsparkeringsplasser<br />
utenfor legevakten<br />
(vest for MOBA). Røykeskuret mellom<br />
hovedinngang og MOBA er inntil videre<br />
fjernet, og røykesonen er fl yttet til<br />
området utenfor konferansesalen ved<br />
St. Svithun hotell.<br />
– Vi beklager ulempene arbeidet medfører<br />
for våre pasienter, pårørende og<br />
ansatte, sier Moen.<br />
byggenytt<br />
9
portrett<br />
10<br />
Siden mars 2008 har Oddbjørg A. Starrfelt ledet styret i <strong>Helse</strong> <strong>Stavanger</strong> HF gjennom mange alvorlige diskusjoner.<br />
– Vi ønsker større fokus<br />
på det helsefaglige<br />
Styreleder Oddbjørg A. Starrfelt tror vi står foran et krevende år og håper at vi ved<br />
inngangen til 2010 er kommet dit hen at det blir mer plass for fag og kvalitet, ikke bare<br />
økonomi. Det er med andre ord store forventninger knyttet til vår nye administrerende<br />
direktør Ingar Pettersen.<br />
Tekst: Cathrine Andresen<br />
Foto: Svein G. Lunde<br />
- De ansatte gjør en viktig og god jobb<br />
ved SUS, og jeg forstår det er krevende<br />
å hele tiden ha fokus på økonomi. Dette<br />
er ikke fordi vi ikke forstår ønsker om<br />
mer ressurser, men fordi vi ikke har<br />
fullmakter ut over de rammene vi er<br />
tildelt. Målet er at vi skal få en bedre<br />
styring på det økonomiske aspektet ved<br />
syke hus driften slik at vi ikke bruker<br />
all tid på å snakke om sparing, men<br />
i mye større grad på de helsefaglige<br />
aspektene, sier en engasjert Oddbjørg<br />
Starrfelt.<br />
Er ny direktør svaret?<br />
Mens styrelederen er optimistisk foran<br />
det nye året, er det nok større skepsis<br />
å føle ute i SUS-organisasjonen. For<br />
utskifting av direktører har de med<br />
noen fartsår ved sykehuset stor kjennskap<br />
til. Bare de siste ti årene har SUS<br />
hatt fem ulike direktører.<br />
- Ingar Pettersen har en kompetanse<br />
som nesten ingen kan matche. Dårlig<br />
økonomisk styring er først og fremst et<br />
organisasjons- og ledelsesspørsmål.<br />
Ingar Pettersen har en<br />
kompetanse som nesten<br />
ingen kan matche.<br />
Innen dette området har Pettersen<br />
lang erfaring – ikke minst innen helsesektoren.<br />
Jeg har tro på at han kan<br />
tilføre ny kompetanse og utvikle nye<br />
måter å gjøre ting på, sier Starrfelt.<br />
I media blir han omtalt som en ryddegutt<br />
som i løpet av ett år skal få bukt
med både budsjettunderskudd, korridorpasienter<br />
med mer. Mange spør seg<br />
selvfølgelig hvordan dette året kommer<br />
til å bli.<br />
Når vi skal se på disse<br />
utfordringene tror jeg vi<br />
har mye å hente i feltet<br />
for samhandling med<br />
kommunene.<br />
- Jeg tror dette kommer til å oppleves<br />
som en god prosess for alle! Pettersen<br />
har en god form og er ikke en leder<br />
som kommer til å snu alt på hodet.<br />
Jeg har full tillit til at forandringer vil<br />
skje i tett samarbeid med den øvrige<br />
ledelsen og de ansatte. Jeg har inntrykk<br />
av at han er god med folk, og<br />
etter mange år i liknende roller er<br />
mangelen på støy i organisasjonene<br />
han har jobbet med et positivt signal,<br />
beroliger styreleder.<br />
Samhandling i forsetet<br />
- <strong>På</strong> kort sikt må vi fi nne løsninger<br />
på problematikken rundt korridorpasienter<br />
og såkalte uteliggere. Mens<br />
på lengre sikt må vi få stabilitet og<br />
bedre økonomisk styring – det er viktig<br />
at de som sitter på fullmakter gjør<br />
sin jobb og samtidig har kontroll på<br />
pengebruken, sier Starrfelt.<br />
Hun sier bestemt at hun unner de<br />
ansatte ved SUS en mindre stressende<br />
arbeids dag som er preget av positivitet<br />
og mestring. Både ansatte, ledelsen<br />
og styret trenger arbeidsro mens det<br />
samtidig vil være løpende behov for<br />
endring. Samtidig unner hun befolkningen<br />
i regionen å ha et rom å være på<br />
når de kommer til sykehuset.<br />
- Når vi skal se på disse utfordringene<br />
tror jeg vi har mye å hente i feltet<br />
for samhandling med kommunene.<br />
Her har dere ved SUS gjort mye godt<br />
arbeid allerede, og når samhandlingsreformen<br />
kommer til våren kan vi bare<br />
håpe at det bringer med seg et godt<br />
økonomisystem som gjør det lønnsomt<br />
både for sykehus og kommunene<br />
å jobbe videre med dette, forteller<br />
Starrfelt.<br />
Et meningsfullt ansvar<br />
Det er snart ett år siden Starrfelt<br />
inntok lederstolen til styret ved SUS, og<br />
hun har ennå ikke opplevd et styremøte<br />
hvor det ikke meldes om negative<br />
avvik. Det har vært mye alvor rundt<br />
styrebordet, men likevel er humoren<br />
og optimismen aldri langt unna.<br />
I over 50 år har jeg<br />
vært både pasient og<br />
pårørende ved sykehuset,<br />
men det oppleves<br />
som veldig spennende å<br />
få et større innblikk i alt<br />
som foregår her.<br />
- Å være styreleder oppleves som<br />
viktig, “kjempegildt” og ikke minst<br />
menings fullt. I over 50 år har jeg vært<br />
både pasient og pårørende ved sykehuset,<br />
men det oppleves som veldig<br />
spennende å få et større innblikk i alt<br />
som foregår her. Jeg synes på ingen<br />
måte at håpløsheten som ofte kommer<br />
til uttrykk i media er korrekt – tvert<br />
imot skjer det utrolig mye positivt her<br />
som vi må ta vare på!<br />
Hun trekker frem all kompetansen de<br />
ansatte innehar, alle de gode ideene<br />
som kommer frem og de positive<br />
kreftene hun har møtt ved SUS.<br />
- Jeg er veldig takknemlig for å bli<br />
så godt mottatt når jeg er rundt og<br />
besøker de ulike divisjonene. Ansatte<br />
med enorm kompetanse har tatt seg<br />
tid til å fortelle hva de jobber med<br />
og hvordan de tenker og opplever<br />
problemstillinger, og det er av stor<br />
verdi for en styreleder!<br />
portrett<br />
11
portrett<br />
12<br />
1. mars tar Ingar Pettersen fatt på jobben som ny administrerende direktør på SUS. – Etter min oppfatning må en leder være oppriktig interessert<br />
i mennesker, sier Pettersen. Her får han et klapp på skulderen av styreleder Oddbjørg Starrfelt.<br />
– Samarbeid<br />
er medisinen for SUS<br />
Ingar Pettersen (63) mener løsningen for å få halt opp SUS av det svarte økonomiske hullet<br />
er hardt arbeid kombinert med laginnsats. – Det er ingen mulighet for å arbeide videre som<br />
i dag, sier den nye administrerende direktøren.<br />
Tekst og foto: Lars Rasdal
1. mars tar Pettersen fatt på den tunge<br />
jobben med å få million underskuddsbedriften<br />
på rett kjøl igjen. Bare i<br />
desember alene lød de røde tallene<br />
på hele 40 millioner kroner, mens<br />
driftsresultatet for 2008 forventes<br />
å ende opp på fl ere titalls millioner<br />
kroner med negativt fortegn.<br />
– Som leder kommer man ikke utenom<br />
angrep på sykehuset økonomiske<br />
utfordringer, som er større enn både<br />
styret og administrasjonen hadde<br />
forventet. Og det må jeg selvsagt bruke<br />
mye tid på, men det er først og fremst<br />
gjennom samarbeid man oppnår<br />
resultater, poengterer Pettersen.<br />
Det blir min oppgave å<br />
følge opp og videreføre<br />
det gode arbeidet som<br />
er gjort.<br />
Store behov og få midler<br />
I tillegg har andre utfordringer stått på<br />
rekke og rad i årets første måned. Da<br />
den nye direktøren var på lynvisitt på<br />
SUS i slutten av januar, fi kk han blant<br />
annet høre om overbelegg, norovirus<br />
og korridorpasienter.<br />
– Man har store behov og få midler.<br />
Korridorpasienter er fortsatt et stort<br />
problem, men jeg ser at SUS har iverksatt<br />
en del tiltak mot dette alle rede.<br />
Og det blir min oppgave å følge opp og<br />
videreføre det gode arbeidet som er<br />
gjort, sier seksti tre åringen.<br />
De to-tre første ukene på SUS ønsker<br />
Pettersen å sette seg grundig inn i<br />
sjukehusorganisasjonen, og å lodde<br />
stemningen ved de ulike avdelingene.<br />
– Jeg har ønske om å møte ledelse<br />
og ansatte lokalt på avdelingene for å<br />
høre om utfordringene de opplever i<br />
hverdagen. Etter min oppfatning må en<br />
god leder være oppriktig interessert i<br />
mennesker slik at man er i stand til å<br />
forstå samspillet oss i mellom, sier han.<br />
– Ingen bulldoser<br />
Østlendingen har tidligere jobbet som<br />
styreleder for sjukehus som Aker,<br />
Ullevål, Rikshospitalet og Sørlandet<br />
syke hus, og har hatt lignende roller i<br />
aviser og forlag. At Pettersen er blitt<br />
karak te risert som ”ryddegutt” i media<br />
ser han ikke nødvendigvis på som noe<br />
negativt.<br />
– Men hvis man setter likhetstegn<br />
mellom ryddegutt og bulldoser så er<br />
det ikke meg. Jeg tror jeg er en person<br />
som samarbeider, og er en som får<br />
til løsninger i samarbeid med både<br />
ledelse og ansatte. Jeg har jobbet i<br />
den formen jeg gjør i 19 år, og jeg kan<br />
se tilbake på mange prosjekt som er<br />
gått godt. Medisinen jeg bruker er den<br />
samme, og det er samarbeid, forteller<br />
den nye direktøren.<br />
I fjor høst ble det innført en ny orga nisasjonsstruktur<br />
på SUS, men fortsatt<br />
er det kun detaljene om de øverste<br />
nivåene som er klare. Pettersen ønsker<br />
ikke å bruke tid og krefter på ny omorganisering.<br />
– Jeg skjønner at dere akkurat har<br />
gått gjennom en slik prosess, og ser<br />
at det vil være gal bruk av energi å<br />
ikke fortsette på linjen som allerede<br />
er påbegynt. Det kan godt være at<br />
vi på vår vei til å fi nne løsningen på<br />
andre utfordringer vil støte på noen<br />
organisasjonsproblemer, men det<br />
er som sagt ikke der jeg vil bruke<br />
energien, understreker han.<br />
Jeg har jobbet i den<br />
formen jeg gjør i 19 år,<br />
og jeg kan se tilbake på<br />
mange prosjekt som er<br />
gått godt. Medisinen jeg<br />
bruker er den samme,<br />
og det er samarbeid.<br />
Konstituert administrerende direktør Sverre<br />
Uhlving i samtale med sin ”arvtaker” Ingar<br />
Pettersen.<br />
– Best uten ball<br />
Ingar Pettersen in<strong>nr</strong>ømmer det er<br />
med skrekkblandet fryd han tar fatt på<br />
sin første arbeidsdag som ny administrerende<br />
direktør ved SUS 1. mars.<br />
– Det er veldig gledelig å ta fatt på en<br />
ny utfordring og begynne å jobbe med<br />
problemstilinger. Men man kan jo også<br />
bli litt skremt av å se at det er store<br />
forventninger, og man har en redsel for<br />
å ikke kunne innfri. Men jeg skal gjøre<br />
så godt jeg kan, sier Pettersen.<br />
Til tross for at den nye direktøren har<br />
en stor forkjærlighet for friluftsliv,<br />
sykling og sport generelt, kan han<br />
lattermildt avkrefte ryktene om at<br />
han er den store fotballkometen som<br />
storspilte på Strømsgodset for noen<br />
tiår siden.<br />
– Jeg får det spørsmålet hver gang jeg<br />
begynner i en ny jobb, og svaret er nei,<br />
det er ikke meg. Jeg er nok best uten<br />
ball.<br />
portrett<br />
13
tema<br />
14<br />
Vask hendene ofte og grundig. Det er avdelingsoverlege Olav Natås ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi sitt beste råd for å forebygge norovirussmitte.<br />
– Håndvask hindrer virus<br />
I januar returnerte noroviruset til SUS igjen med full tyngde. Men det skal lite til for å gjøre<br />
livet på sjukehuset temmelig surt for disse ”basseluskene”, ifølge avdelingsoverlege Olav<br />
Natås ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi.<br />
Tekst og foto: Lars Rasdal<br />
– Det aller, aller viktigste for å forebygge<br />
spredningen av viruset, er å<br />
vaske hendene hyppig og grundig. Det<br />
kan ikke sies ofte nok, sier Natås.<br />
Norovirus er særdeles smittsomt,<br />
og kan både overføres fra person til<br />
person (urene hender), via kontakt<br />
med forurensede fl ater (dørhåndtak,<br />
vannkraner), via små dråper som<br />
dannes ved oppkast og via forurenset<br />
mat og drikke. Inkubasjonstid er 10–50<br />
timer, og gjennomsnittlig sykdomstid<br />
er 1,7 døgn.<br />
– Viruset er i utgangspunktet ikke farlig<br />
for mennesker med normalt immunforsvar,<br />
men fører til stort ubehag<br />
for de smittede ettersom symptomene<br />
er oppkast, diaré og slapp het.<br />
Det skaper imidlertid store økonomiske<br />
og praktiske utfordringer for<br />
helseinstitusjoner ettersom det kan<br />
”lamme” hele avdelinger ved at man<br />
får bemanningsproblemer, pasienter<br />
må isoleres, inntaket av nye pasienter<br />
kan bli stoppet og man kan få en økning<br />
i antall korridorpasienter, forteller<br />
Natås.<br />
Utfører du håndvask med såpe og vann<br />
i 30–60 sekunder og i tillegg bruker<br />
papir håndkle til å stenge kranen<br />
slik at du ikke forurenser hendene<br />
dine igjen, er du godt på vei mot å bli<br />
en ”norovirusplager”. Føler du deg<br />
kvalmen og ”uggen” skal du som en<br />
hoved regel ikke gå på jobb, men dette<br />
skal alltid avtales med avdelingsleder.<br />
Har du vært syk med diaré og/eller<br />
opp kast, skal du holde deg hjemme<br />
i 48 timer etter siste symptom.<br />
– Dersom avdelingen har pasienter<br />
med norovirussymptomer er det viktig<br />
at man varsler om dette så raskt som<br />
overhodet mulig, og at man isolerer<br />
de syke med eget pleiepersonale, sier<br />
hygienesykepleier Berit Bue.<br />
Isolering på dråpesmitteregime (bruk<br />
av smittefrakk, hansker og munnbind)<br />
og inntakstopp i en periode er de<br />
viktigste tiltakene for å stoppe smittespredningen.<br />
Når inntaksstopp først er<br />
innført, er det viktig at ingen pasienter<br />
blir fl yttet til andre avdelinger eller<br />
institusjoner (uten at dette er medisinsk<br />
påkrevd) før inntaksstopp er opphevet<br />
48 timer etter siste symptomer<br />
hos pasienten.<br />
Les mer om viruset i kapittel 6.9.1, 6.1,<br />
12.2, 7.1 og 10.3 i Hygienehåndboken på<br />
intranett.
Vil se deg svette i trappene<br />
Den pågående kampanjen<br />
“<strong>Helse</strong> i hvert trinn” har som<br />
mål å få fl est mulig ansatte<br />
ved Kirurgisk-ortopedisk<br />
klinikk (Kirurgisk divisjon)<br />
til å la heisen stå og heller<br />
”slite ned” gulvbelegget i<br />
trappene.<br />
Tekst: Lars Rasdal<br />
Foto: Marte Monsen Strandskog<br />
– Det er ikke poeng i å bruke tid og<br />
penger på treningsstudio når man kan<br />
bli sprek gratis av å bruke føttene på<br />
jobb, humrer klinikkoversykepleier,<br />
initiativtaker og trappeklyver Anne Ree<br />
Jensen.<br />
Siden begynnelsen av desember i<br />
fjor har lufta i klinikkens trapperom<br />
vært en smule klammere en vanlig.<br />
Da startet nemlig kampanjen med å<br />
motivere ansatte til å bruke apostlenes<br />
hester under forfl ytning mellom<br />
etasjene.<br />
– Hver måned er trappebrukerne<br />
med i individuelle og avdelingsvise<br />
trekninger av fl otte premier som<br />
termoser, skrittellere og turbøker.<br />
Initiativet har blitt godt mottatt, og<br />
deltakelsesprosenten har vært høy,<br />
forteller Ree Jensen, og forteller at<br />
enkelte avdelinger har utmerket seg<br />
spesielt positivt, som for eksempel<br />
urologisk poliklinikk. Til tross for at<br />
lokalene er komfortabelt plassert<br />
i U-etasjen, har en gjeng ansatte<br />
begynt å komme på jobb noen minutter<br />
tidligere – bare for å gå i trappene fra<br />
T-etasjen til topps i sjuende etasje og<br />
ned igjen før arbeidsdagen begynner.<br />
– Vi har også begynt å dele ut frukt i<br />
trapperommet til trappebrukere hver<br />
første virkedag i måneden til de som<br />
skal på dagvakt, og er blitt møtt med<br />
I likhet med store deler av de ansatte ved Kirurgisk-ortopedisk klinikk (Kirurgisk divisjon) gir f.v<br />
studiekoordinator Bente Rossavik, kvalitets- og HMS-koordinator Brit Krogedal, klinikk over sykepleier<br />
Anne Ree Jensen og bemanningskoordinator Ellen Johnsen Felker jernet i trappene hver dag.<br />
mye godt humør, smiler trappeklyver<br />
og kvalitets- og HMS-koordinator Brit<br />
Krogedal.<br />
Og nettopp humør er et viktig stikkord i<br />
kampanjen, som i tillegg til å vektlegge<br />
det sosiale ved å gå i trapper også<br />
fronter helsemessige effekter som<br />
bedre lungekapasitet, lavere blodtrykk,<br />
mindre kroppsfett, smalere midje og<br />
større utholdenhet.<br />
– Vi tror og håper kampanjen kommer<br />
til å bidra til større trivsel og bedre<br />
humør for ansatte, noe som igjen<br />
resulterer i bedre og hyggeligere<br />
behandling for pasientene. Vi håper<br />
at også andre divisjoner ser nytten av<br />
dette og henger seg på kampanjen,<br />
smiler Ree Jensen.<br />
tema<br />
15
nyheter<br />
16<br />
Felles henvisnings mottak opprettet<br />
Felles henvisningskontor startet opp i november 2008, og er lokalisert til 5 etasje<br />
“internatet” ved sykehuset på Våland, ved øyeavdelingen i Hillevåg og ved Dalane DMS.<br />
Tekst: Elisabeth Schanche<br />
Foto: Vibeke Hop<br />
Irene Mathiesen er<br />
prosjektleder ved<br />
Felles henvis ningsmottak.<br />
Henvisningkontoret har et tett og<br />
godt samarbeid med Post- og dokument<br />
senteret og henter post to<br />
ganger daglig. All post som er merket<br />
henvis ning blir sortert ut, og det er<br />
også sendt ut egne konvolutter som<br />
eksterne henvisere bruker. Ennå er<br />
det en del eksterne henvisninger som<br />
ikke er merket med henvisning og de<br />
kommer da til den adressen som står<br />
på konvolutten. Dette kan gi inntil en<br />
halv dags forsinkelse, men med god og<br />
hyppig informasjon til eksterne henvisere håper en at fl ere<br />
og fl ere henvisninger blir merket slik at de kan sorteres ut<br />
med en gang de kommer til Post- og dokumentsenteret.<br />
Bedre arbeidsfl yt med scanning i DIPS<br />
Hver dag er det til sammen åtte perso ner som arbeider<br />
med eksterne hen vis ninger. Henvisningen mottas, registre<br />
res i DIPS og skannes inn i DIPS . Denne sendes så<br />
elektronisk til den arbeids gruppen som den aktuelle<br />
avdelingen har bestemt den skal til. Henvis ningskontoret<br />
er bemannet med to personer som ivaretar medisinsk<br />
divisjons behov, og seks personer som ivaretar kirurgisk<br />
divisjon, herunder en person ved øyeavd og en person ved<br />
Eigersund sjukehus.<br />
20.000 henvisninger siden oktober<br />
I DIPS er det rapporter som viser ulike former for aktivitet.<br />
En rapport viser hvor mange henvisninger det er mottatt<br />
i en periode. Fra starten 17. november 2008 og fram til<br />
22. januar er det mottatt 18 893 eksterne henvisninger<br />
til henvisningsmottaket. Det vil si et gjennomsnitt på<br />
472 henvisninger totalt per dag. Da er hen vis ninger til<br />
psykiatrisk divisjon og rønt gen avdelingen ikke tatt med.<br />
I tillegg til arbeidet med registrering av henvisninger har<br />
henvisningskontoret også andre oppgaver. De opp ret ter<br />
hjelpe nummer på pasienter som ikke har norsk person-<br />
nummer, og slår sammen hjelpenummer og personnummer<br />
når identitet er opprettet. Kontoret har også<br />
ansvar for å opprette eksterne rekvi renter, dvs rekvirentkode<br />
på de som har rett til å henvise til spesi alist helsetjenesten.<br />
I tillegg ryddes det i gamle henvisninger, et<br />
arbeid som forhåpentlig på sikt vil gi et riktig ere bilde av<br />
ventelistesituasjonen.<br />
ANNONSE
Kørner blir<br />
professor<br />
Hartvig Kørner er utnevnt til professor<br />
ved UiB fra 1. oktober 2008. Professoratet<br />
er knyttet til bistillingen ved institutt for<br />
kirurgiske fag ved UiB, som han har hatt<br />
siden 2001 (Førsteamanuensis).<br />
Tekst: Elisabeth Schanche<br />
Foto: Marte M. Strandskog<br />
Kørner var med på å veilede tre doktorgradskandidater<br />
(Kjetil Søreide, 2008, sammen med Jan Baak; Håvard<br />
Søiland <strong>2009</strong> sammen med Jon Arne Søreide og Jan Baak,<br />
Helgi Sigurdsson <strong>2009</strong> sammen med Jon Arne Søreide), og<br />
er hovedveileder for en ny doktorgradskandidat som har<br />
startet nå.<br />
Kørner er engasjert i forskning på SUS som retter seg<br />
mot klinisk-(gastro)kirurgisk forskning med hovedfokus<br />
på kreft, men også andre viktige “kirurgiske” sykdommer.<br />
Forskningsmiljøet på gastrokirurgisk seksjon er svært<br />
aktivt, og en er opptatt av at en akademisk tilnærming<br />
skal gjennomsyre medisinen som drives på SUS. Som<br />
universitetssjukehus må vi være en pådriver av å kombinere<br />
forskning med utredning og behandling av pasienter.<br />
Kørner er også engasjert i lindrende behandling gjennom<br />
sitt engasjement ved Kompetansesenter for lindrende<br />
behandling i HR Vest. I tillegg er han sterkt involvert i<br />
fagmiljøet på nasjonalt plan i Norsk Gastro-Intestinal<br />
Cancer Gruppe (NGICG; kolorektal cancer register), og er<br />
nestleder i Norsk forening for gastro-enterologisk kirurgi.<br />
Frivillige til<br />
Etiopia søkes!<br />
Er du fl eksibel, har et åpent sinn, er ydmyk<br />
i forhold til oppgavene, ikke har for store<br />
forventninger men er positiv – og har et<br />
stabilt humør? Og sykepleier i tillegg?<br />
Da bør du lese videre.<br />
Tekst: Margareth Gilje Heggland<br />
Foto: Kjell Magne Kiplesund<br />
TraumaCareEthiopia trenger fl ere frivillige som er<br />
interessert i å gjøre tjeneste i Etiopia i en periode. I første<br />
rekke trenger vi erfarne sykepleiere, gjerne med erfaring<br />
fra organisering og administrasjon. Blant oppgavene blir<br />
å etablere og drive en effektiv sengepost i tilknytning til<br />
traumeenheten.<br />
I tillegg søker vi kontakt med SUS-ansatte som kan tenke<br />
seg å være med i et nettverk på SUS, både for formidling<br />
av informasjon og rekruttering av frivillige. Vi stiller ingen<br />
krav til faglig bakgrunn, oppriktig interesse er det viktigste.<br />
Det vil bli arrangert et informasjonsmøte om prosjekt<br />
TraumaCareEthiopia en ettermiddag i februar-mars.<br />
Datoen vil bli annonsert.<br />
Ta kontakt med rekrutteringsansvarlig Margareth Gilje<br />
Heggland på 51 51 85 14 for mer informasjon, eller send en<br />
mail til gima@sus.no<br />
nyheter<br />
17
det skjer<br />
18<br />
- Vi ser at det er en krevende situasjon<br />
for de ansatte. Mange opplever nok at<br />
kompetansen rundt den elektroniske<br />
arbeidsfl yten ikke er god nok og har<br />
behov for hjelp. Vi forstår at mange<br />
skulle ønske de kunne ta en telefon og<br />
få direkte hjelp, men det er besluttet<br />
på regionalt nivå at alle henvendelser<br />
skal meldes inn til Kundesenteret i<br />
<strong>Helse</strong> Vest IKT, forteller Hanne Kjersti<br />
Albretsen Tveit som jobber ved EPJsenteret<br />
på SUS.<br />
Dagens tips: F1-tasten<br />
EPJ-senteret skal bestå av fi re ansatte,<br />
men de er ikke helt der enda. Pr. i dag<br />
har EPJ-senteret registrert 156 saker<br />
til behandling. Majoriteten av disse<br />
kan brukeren selv fi nne svar på både i<br />
DIPS-brukerhåndboken, på intranettet<br />
under EPJ-logoen samt på hjelpmenyen<br />
i selve DIPS-programmet.<br />
- Det er mange som ikke er klar over<br />
at når du står i skjermbildet du har<br />
problemer med i DIPS og trykker F1tasten,<br />
så kommer forklaringen opp. I<br />
tillegg er alle rutiner for den elek troniske<br />
arbeidsfl yten lagt ut på intranettet<br />
og jeg tror ikke vi kommer i havn<br />
før alle har satt seg grundig inn i disse,<br />
mener Albretsen Tveit.<br />
Meld inn behovet<br />
Hun oppfordrer derved avdelinger til å<br />
kartlegge hvilke problemstillinger de<br />
Fortsatt en vei å gå<br />
Den elektroniske arbeidsfl yten i DIPS er fortsatt en utfordring for mange, og EPJ-senteret<br />
anslår av rundt 70 prosent av sakene som kommer inn dreier seg om ren brukerveiledning<br />
og ikke feil eller videreutvikling av systemet.<br />
Tekst: Cathrine Andresen<br />
synes er mest utfordrende samt om<br />
det er spesielle rutiner eller funksjoner<br />
som fl ere kunne trenge en grundigere<br />
gjennomgang av.<br />
- Dersom en avdeling sender inn en<br />
konkret behovsmelding til kundesenteret,<br />
kan vi deretter sette opp<br />
en avtale hvor vi kan komme og gå<br />
gjennom den gitte problemstillingen.<br />
Dette ville vært mye mer hensiktsmessig<br />
enn å svare på en og en henven<br />
delse fra brukerne. Det ville også<br />
ført til at vi raskere opparbeidet et høyere<br />
kompetansenivå samt at den elektro<br />
niske arbeidsfl yten ville fungere,<br />
sier Albretsen Tveit.<br />
Ikke motarbeid systemet<br />
Hun forteller at de fortsatt opplever<br />
at avdelinger skriver ut epikriser og<br />
henvisninger på papir og sender disse i<br />
internposten – noe som er stikk i strid<br />
med den elektroniske arbeidsfl yten.<br />
Doble rutiner fører til merarbeid og den<br />
elektroniske prosessen stopper opp.<br />
- Ikke før alle ledd i den elektroniske<br />
arbeidsfl yten blir fulgt vil man oppleve<br />
at DIPS fungerer slik intensjonen er,<br />
sier Albretsen Tveit.<br />
Sekretærene er vaktpostene<br />
- I denne fasen er sekretærenes rolle<br />
som kontrollører helt essensiell.<br />
De må rydde i listene sine og gi<br />
tilbakemelding dersom de mottar<br />
henvisninger og andre meldinger som<br />
er registrert inn feil ved andre poster.<br />
De kan gjerne rette opp feilene selv,<br />
men det er viktig at avsender også<br />
blir gjort oppmerksom på de riktige<br />
rutinene, forteller Albretsen Tveit.<br />
Hun oppfordrer derfor alle sekretærer<br />
til systematisk å gå gjennom tre ulike<br />
lister. Den ene ligger under menyen<br />
Vis – Venteliste – Venteliste. Den andre<br />
ligger under Vis – Venteliste – Til<br />
vurdering. Og den siste ligger under<br />
menyen Rutine – Somatisk poliklinikk –<br />
Oversikt polikliniske konsultasjoner.<br />
Fase 2 i EPJ-prosjektet<br />
SUS er nå inne i EPJ-prosjektets fase 2.<br />
I løpet av året skal fl ere tilleggsfunksjoner<br />
til DIPS innføres:<br />
EDS: Elektronisk dokumentasjon av<br />
sykepleie (se artikkel på motstående side.)<br />
Skanning: I mars starter skanning av<br />
inn kommet post. <strong>På</strong> sikt skal det også<br />
gjen nomføres historisk skanning slik at<br />
viktig informasjon fra tidligere papirjournal<br />
blir tilgjengelig i DIPS. Papir journalen<br />
blir stengt for nye papirer og ut levering<br />
vil kun gjøres på forespørsel.<br />
Digital diktering: Før sommeren innføres<br />
digital diktering. Dagens dikta foner<br />
legges på hylla og all diktering skjer ved<br />
pc-er direkte inn på pasientens journal.<br />
Lydfi len er da tilgjengelig for andre, men<br />
skal også skrives inn slik som tidligere.<br />
Integrering: Flere selvstendige<br />
elektroniske system skal integreres slik<br />
at informasjon utveksles mellom disse<br />
og DIPS. For eksempel vil prøvesvar fra<br />
avdeling for patologi og mikrobiologisk<br />
avdeling bli tilgjengelige i løpet av året.
- Sykepleiefaget får et kvalitetsløft<br />
I løpet av våren skal sykepleierne ved SUS skrive sykepleiedokumentasjonen elektronisk<br />
inn i DIPS. Dette er et steg mot en fullverdig elektronisk journal, samt at dokumentasjonen<br />
av sykepleiefaget i større grad blir standardisert.<br />
Tekst: Cathrine Andresen<br />
Foto: Marte M. Strandskog<br />
- DIPS har en egen modul med<br />
behandlingsplan for dokumentasjon<br />
av sykepleie, og den skal vi grad vis ta i<br />
bruk i løpet av våren. Doku men tasjonsstrukturen<br />
følger sykepleierprosessen<br />
og systematiseres ved bruk av funksjons<br />
områder slik vi er vant til. Men<br />
i tillegg skal vi ta i bruk klassifi kasjonssystemer<br />
som Nanda-diagnoser<br />
og Nic-tiltak som gir oss mer<br />
stan dardi sert språk og bruk av koder,<br />
forteller Margrethe Sunde. Hun<br />
leder den lokale prosjektgruppen<br />
som skal innføre EDS (elektronisk<br />
dokumentasjon av sykepleie) ved SUS.<br />
Mer standardisert<br />
Sunde mener det er fl ere positive<br />
effekter av at sykepleie dokumenta<br />
sjonen blir elektronisk og mer<br />
standardisert.<br />
- Jeg mener det gir sykepleien et<br />
fag lig kvalitetsløft. Med pre formulerte<br />
begreper og veiledende behandlingsplaner<br />
som hjelpeverktøy får vi<br />
en høyere grad av kvalitetssikring<br />
i doku menta sjons arbeidet, samt at<br />
de registrerte dataene kan hentes<br />
ut i forbindelse med fagutvikling,<br />
forskning og statistikk. Det vil i større<br />
grad synliggjøre sykepleien i et<br />
behandlingsforløp, mener Sunde.<br />
Gradvis innføring<br />
I motsetning til innføringen av DIPS<br />
hvor hele sykehuset tok systemet i<br />
bruk på samme tidspunkt, skal både<br />
opplæring og innføring av EDS foregå<br />
avdelingsvis og over en lengre periode.<br />
- Sengepostene har nå meldt inn<br />
når de ønsker å starte opplæring og<br />
innføring, og selve innføringsperioden<br />
vil vare i seks uker. Hver sengepost<br />
deltar selv i å utarbeide en plan for<br />
opplæring og innføring hos seg, og<br />
ressurspersoner som allerede har<br />
fått grundig opplæring skal veilede og<br />
støtte de ansatte ved sengeposten i<br />
denne perioden, forteller Sunde.<br />
Hun understreker at det er en fordel å<br />
ha gjennomført e-læring på forhånd,<br />
både å ha lest det teoretiske og ha gjort<br />
øvelsene som hører med.<br />
- I løpet av våren vil vi ha fi re inn førings<br />
perioder på seks uker og innen<br />
sommeren skal alle sengeposter bruke<br />
EDS. Poliklinikkene og noen spesialposter<br />
begynner først høsten <strong>2009</strong>, sier<br />
Sunde.<br />
Det er nå opprettet en EDS-arbeidsgruppe<br />
som Sunde leder. Denne består<br />
av en representant fra hver av de<br />
gamle klinikkene, og disse vil ha en<br />
over ordnet rolle ved innføringen av<br />
EDS ved deres klinikk i samarbeid med<br />
syke pleie ledelsen og ressurspersoner.<br />
nyheter<br />
19
forskning<br />
20<br />
Jakter på Parkinsons-nøkk<br />
Professor og forskningssjef Jan Petter Larsen ved NKB ved SUS, seniorforsker ved UiS/CORE Xiang Ming Xu og UiS-professor Simon G. Møller (som også<br />
er leder for Centre for Organelle Research (CORE) ved Universitetet i <strong>Stavanger</strong> og professor II ved Rockefeller Univer si ty, New York) viser frem planter<br />
med og uten (t.v) proteinet DJ-1. – Vi håper at dette samarbeidsprosjektet kan hjelpe oss til å forstå mekanismene bak Parkinsons, sier Larsen.<br />
Kan det tenkes at proteinet DJ-1 er nøkkelen til Parkinsons-gåten? Ved å kombinere<br />
genmanipulering hos plante-, sebrafi sk- og menneskeceller håper professor Jan Petter<br />
Larsen ved SUS og professor Simon G. Møller ved UiS å fi nne svaret.<br />
Tekst: Lars Rasdal<br />
Foto: Svein G. Lunde
len i planter og sebrafi sk<br />
I nesten ett år har professor Simon G.<br />
Møller, som også er leder for Centre<br />
for Organelle Research (CORE) ved<br />
Universitetet i <strong>Stavanger</strong> og professor<br />
II ved Rockefeller University i New<br />
York, og forskerteamet hans sett<br />
nærmere på funksjonen til proteinet<br />
DJ-1 i planten Arabidopsis.<br />
– Vi har vist hvordan DJ-1 håndterer<br />
stressituasjoner, har klart å dyrke<br />
frem planter som har Parkinsons på<br />
molekulært nivå og har sett en klar<br />
tendens til at defekt DJ-1 fører til økt<br />
celledød, forteller Møller.<br />
Nettopp celledød er stikkordet i<br />
Parkinsons sykdom, forklarer forsknings<br />
sjef og professor Jan Petter<br />
Larsen ved Nasjonalt Kompe tansesenter<br />
for Bevegelses forstyrrelser<br />
(NKB) på SUS.<br />
– Vi vet at det er noe galt i mitokondrieorganellen<br />
som produserer energi<br />
hos denne pasientgruppen. Proteiner<br />
klumper seg sammen og avleires i<br />
nervecellene, som dermed dør ut. Derfor<br />
håper vi nå at dette samarbeids prosjektet<br />
kan hjelpe oss til å forstå mekanismene<br />
bak Parkinsons syk dom, sier<br />
Larsen, og legger til at funnene også<br />
kan ha betydning for kreft forsk ning.<br />
– Parkinsons-pasienter har en langt<br />
mindre sjanse for å få kreft enn andre,<br />
og dette kombinert med funn i andre<br />
undersøkelser tyder på at DJ-1 kan<br />
være involvert i kreftsykdommen<br />
også. Prosjektet kan derfor gi store,<br />
positive ringvirkninger innenfor fl ere<br />
medisinske fagfelt, forteller Larsen.<br />
Plantene har mange av de samme<br />
proteinene som mennesker, og gir<br />
forskerne anledning til å drive ”slektsforskning”<br />
ettersom det bare tar seks<br />
uker å produsere en ny generasjon<br />
planter. Det er forholdsvis enkelt å<br />
øke eller minske nivåene av proteiner<br />
i planten Arabidopsis, og til tross for<br />
at menneskekroppen er langt mer<br />
komplisert er funnene overførbare til<br />
menneskeceller, forteller Møller.<br />
Sam arbeidet med SUS<br />
er og har vært helt<br />
essensielt i arbeidet.<br />
Det er ikke mange<br />
andre steder i verden<br />
der kliniske forskere<br />
og planteforskere løser<br />
felles problemstillinger.<br />
– Funnene våre virker veldig lovende,<br />
og jeg er spent på fortsettelsen. Samarbeidet<br />
med SUS er og har vært helt<br />
essensielt i arbeidet. Det er ikke mange<br />
andre steder i verden der kliniske<br />
forskere og planteforskere løser felles<br />
problemstillinger, sier han.<br />
I slutten av desember sender Møller<br />
ut en artikkel om forskningsarbeidet<br />
som er gjort på plantene. Mottaker er<br />
ingen ringere enn verdens ledende og<br />
mest anerkjente forskningstidsskrift,<br />
”Nature”.<br />
– Dersom arbeidet blir publisert i dette<br />
eller eventuelt et av de fem andre<br />
store, internasjonale tidsskriftene,<br />
vil det både skaffe oss sårt trengte<br />
inntekter, PR og anerkjennelse i fagmiljøene.<br />
Prosjektet er så lovende at<br />
vi akter å trappe opp intensiteten og<br />
gjøre det til et hovedprosjekt, forteller<br />
Møller, som har vanskelig for å legge<br />
skjul på at han er svært optimistisk:<br />
– Sjansen for at dette ikke blir så bra<br />
som vi tror er cirka én promille, smiler<br />
han.<br />
I neste fase skal Møller og teamet gjøre<br />
forskning på DJ-1 hos sebrafi sker, som<br />
har nesten identiske proteiner som<br />
menneskekroppen.<br />
– Vi vil forske på ulike modellsystemer<br />
som totalt sett vil gi oss god forståelse<br />
av proteinets funksjon. Det man for<br />
eks em pel så lett ikke kan gjøre i en<br />
plante- eller menneskecelle, kan man<br />
gjøre i en fi sk og omvendt, forteller<br />
Møller.<br />
– Målet i første omgang er å komme<br />
så langt i arbeidet at det blir mulig å<br />
overføre funnene til humane nervecellekulturer.<br />
Da kan vi prøve ut medisi<br />
ner og forsøke å manipulere cellene<br />
til å holde seg friske, sier Larsen.<br />
Forskningen på sebrafi sk bringer<br />
prosjektet inn i en atskillig mer kostbar<br />
fase. Seniorforskerne ved CORE anslår<br />
å bruke én million kroner på innkjøp<br />
av sebrafi sker og 30.000 i måneden<br />
bare på kjemikalier. I tillegg kommer<br />
lønnsutgifter.<br />
– Dette er dyr forskning, og uten<br />
penger kommer vi ikke særlig langt.<br />
Derfor håper vi virkelig det fi nnes<br />
lokale sponsorer som ønsker å bidra<br />
økonomisk til forskningsprosjektet<br />
vårt, som jeg mener tilhører det absolutte<br />
toppsjiktet innen forskningen i<br />
Rogaland, sier Larsen.<br />
forskning<br />
21
velferd<br />
22<br />
Intern volleyballturnering<br />
Siste lørdag i januar deltok 13 volleyballag i SUSBILs internturnering. Det meste gikk<br />
knirkefritt i Hanahallen, hvor fi re baner var i bruk samtidig.<br />
Tekst: Øyvind Watland<br />
Foto: Vibeke Hop<br />
Engasjementet var stort, men tonen<br />
var særdeles god blant de rundt regnet<br />
80 volleyballspillerne fra både hist og<br />
her. Ja, helt fra psykiatrien hadde de<br />
tatt vegen. “Psyk” har vært relativt<br />
enerådende på topplasseringer i<br />
disse turneringene, men i år måtte<br />
de bite i parketten og nøye seg med<br />
sølv. Et sammensatt lag som kalte<br />
seg for “P-mars” skulle vise seg å bli<br />
for sterke – men så var jo spillerne<br />
Turgruppen på SUS inviterer alle som<br />
har deltatt på turene våre og alle andre<br />
som har lyst til å bli med, til omvisning<br />
på den nye Vitenfabrikken i Sandnes,<br />
torsdag 19. februar. Vi får en guidet<br />
reise gjennom astronomiavdelingen<br />
og byhistorisk utstilling gir oss gløtt i<br />
Sandnes sin rike industrihistorie.<br />
plukket fra øverste hylle rundt på<br />
avdelingene, sannsynligvis med tanke<br />
på å yte “Psyk” rimelig motstand. I<br />
semifi nalene var også “Gastro” og<br />
“Lassa” representert, men de måtte<br />
altså nøye seg med å bli nest best,<br />
selv om de begge slo meget godt fra<br />
seg. Ingen skader ble registrert –<br />
verken i Hanahallen på dagtid, eller på<br />
banketten om kvelden. Vi gleder oss<br />
allerede til neste gang!<br />
En opplevelse med et ørlite årsmøte!<br />
Etter omvisningen spaserer vi til<br />
Pastabakeriet. Her skal vi nyte god mat<br />
i hyggelige omgivelser. Så avslutter vi<br />
kvelden med et ørlite årsmøte. Rapport<br />
fra turåret 2008, turlederkurs og nytt<br />
styre står på programmet.<br />
Omvisningen og maten inngår i billettprisen.<br />
Drikke til maten betaler du selv.<br />
Vinnerlaget P-mars: foran: Ivan Solbakken,<br />
midten f.v.: Tore Øverland, Kjell Egil Mathiassen,<br />
bak f.v.: Lianne Volle, Kristin Vølstad og Jofrid<br />
Vølstad.<br />
Pris for ansatte kr: 50,-<br />
og for andre kr: 70,-<br />
Møt opp på Vitenmuseet kl. 17.50.<br />
<strong>På</strong>melding til Aud Høie på tlf 9223 eller<br />
på mail til hoau@sus.no innen tirsdag<br />
17. februar.<br />
Velkommen!
3G på fl yttefot<br />
Det hamres, sages og bankes rundt stålburet som reiser seg midt i den andre fl øyen på<br />
OBA. Utstyr for hjerteovervåkning må være på plass før 3G pakker snippesken og fl ytter inn<br />
i andre etasje i MOBA-bygget.<br />
Tekst: Elisabeth Schanche<br />
Foto: Marte Monsen Strandskog<br />
- Vi gleder oss, utbryter avdelingoverlege<br />
Cordt Manhenke og avdelingssykepleier<br />
Marit Salte i kor.<br />
Samtidig er de engstelige for at forsinkelser<br />
i utstyrsleveransen vil kunne<br />
forsinke fl yttingen med fl ere uker.<br />
Rundt dem iler arbeidsfolkene til og<br />
fra, og en stor stålkonstruksjon midt i<br />
sengetun 5 får snart vinduer. Inni skal<br />
all overvåkning av pasientene skje, og<br />
det er mye utstyr og elektronikk som<br />
skal på plass før nærmere 80 ansatte<br />
fl ytter fra gamle 3G og inn i OBA.<br />
- Vi håper å kunne fl ytte i midten av<br />
februar. Men som sagt, det avhenger<br />
av at utstyret er levert og montert, sier<br />
Manhenke.<br />
Den nye hjerteovervåkningen vil få<br />
16 akuttsenger, samt 8 senger for<br />
”vanlige” OBA-pasienter. I løpet av en<br />
uke skal 85 ansatte i hel- og deltidsstillinger<br />
få opplæring. Og fl yttingen<br />
skal skje parallellt med at hjerteposten<br />
drives.<br />
- Dette er jo en del av en totalpakke,<br />
hvor målet er å få bedre pasientfl yt<br />
og vi skal gi pasientene et enda bedre<br />
tilbud. Når 3. etasje i MOBA blir in<strong>nr</strong>edet<br />
med intensivavdeling og interven<br />
sjons senter – ja, da ligger alt til<br />
rette for et optimalt pasientforløp, sier<br />
Manhenke.<br />
At omgivelsene er lyse og vakre, setter<br />
både Manhenke og Salte pris på. Flotte,<br />
nye lokaler og større muligheter til<br />
fl eksibel bruk av rommene er noe å<br />
se fram til. For pasientene vil sengetun<br />
organiseringen forhåpentlig bety<br />
enda tettere kontakt mellom pleiepersonalet<br />
og pasientene, i tillegg til<br />
at omgivelsene blir spesialtilpasset<br />
og mer behagelige. Men antydninger<br />
om at brede korridorer gir plass til<br />
korridorsenger, blir kontant avvist av<br />
Manhenke.<br />
- Her skal det ikke være en eneste<br />
korridorpasient!<br />
nyheter<br />
23
tema<br />
24<br />
KLP og pensjon<br />
– hva betyr det for meg som ansatt?<br />
Som ansatt i <strong>Helse</strong> <strong>Stavanger</strong> er du medlem i en generøs pensjonsordning. Du trekkes to<br />
prosent av lønnen, og arbeidsgiveren betaler inn opptil 20 prosent til KLP. Alt for at du skal<br />
få utbetalt 66 % av lønnen når du går av med pensjon.<br />
Tekst: Elisabeth Schanche<br />
Foto: Marte Monsen Strandskog<br />
Knut Hellum,<br />
kundeleder KLP<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Stavanger</strong><br />
HF er medlem i<br />
KLP-Kommunal<br />
Lands pensjonskasse.<br />
KLP ble<br />
etablert i 1949<br />
med formål å tilby<br />
tjenestepensjon til<br />
kommuneansatte.<br />
I dag har KLP<br />
svimlende 200 milliarder kroner i<br />
forvaltningskapital og 650 ansatte.<br />
Over 2300 bedrifter, 333 kommuner og<br />
fylkeskommuner og 30 helseforetak<br />
har avtaler med KLP. Og <strong>Helse</strong><br />
<strong>Stavanger</strong> er ett av dem.<br />
Tre ulike ordninger<br />
Pensjonsordningen er delt inn i sykepleierordningen,<br />
legeordningen og<br />
fellesordningen. At ansatte meldes<br />
inn i ulike ordninger er som følge av<br />
at sykepleierne har sin egen lov som<br />
bestemmer pensjonen, og legene<br />
er omfattet av en egen tariffavtale.<br />
Pensjonsrettighetene er imidlertid<br />
like for alle. I sykepleierordningen<br />
er det innmeldt 2015 ansatte, og i<br />
legeordningen er det 592 ansatte som<br />
omfattes. Resten av yrkesgruppene<br />
på SUS befi nner seg i den siste kategorien,<br />
nemlig fellesordningen. Her<br />
er det 3027 ansatte som hører til. Til<br />
sammen er det 5.634 ansatte som i dag<br />
er innmeldt i KLP.<br />
Hvordan er pensjonen bygget opp?<br />
Pensjonsordningen i dag består av en<br />
basis, folketrygddelen. Oppå denne<br />
igjen kommer den kollektive pen sjonsordningen<br />
som KLP representerer. Og<br />
endelig går det også an å ha individuelle<br />
dekninger på toppen av dette.<br />
Det betyr at når du går av med pensjon,<br />
er det 40 års opptjening i Folketrygden<br />
som gir maks uttelling. <strong>På</strong> toppen av<br />
dette kommer beløpet som KLP betaler<br />
ut. I KLP er kravet til full opptjening<br />
30 års medlemskap. Til sammen skal<br />
du motta 66 prosent av det du hadde i<br />
lønn da du fratrådte. Men obs, obs –det<br />
fi nnes unntak.<br />
- Mange tør ikke gå ned i stilling når de<br />
nærmer seg pensjonsalderen, fordi de<br />
tror det er lønnen på siste arbeidsdag<br />
som bestemmer pensjonen. Slik er det<br />
ikke, det fi nnes unntaksbestemmelser<br />
som gjør at man ikke går ned i pensjon<br />
selv om man går ned i stilling eller<br />
lønn mot slutten av sin yrkeskarriere.<br />
Ta kontakt med oss for individuell<br />
vurdering og hjelp, oppfordrer Knut<br />
Hellum, kundeleder <strong>Helse</strong>foretak i KLP.<br />
Hva betyr pensjonsreformen for deg?<br />
Fra 2011 skal den nye pensjonsreformen<br />
tre i kraft. Hovedtrekkene i<br />
denne reformen er at det skal lønne<br />
seg å jobbe og systemet skal bli mer<br />
fl eksibelt. Man kan få en høy utbetaling<br />
tidlig, men det er i kombinasjon med<br />
inntekt. Jo tidligere man velger å ta<br />
ut pensjon fra folketrygden, jo lavere<br />
blir det årlige beløpet. Alle detaljene<br />
omkring denne reformen er imidlertid<br />
ikke på plass ennå, slik at mer informa<br />
sjon vil komme senere.<br />
KLP svarer deg<br />
Med jevne mellomrom besøker KLPrepresentantene<br />
SUS, og gir informasjon<br />
og veiledning. Det er også<br />
mulig å få individuell veiledning. Følg<br />
med på intranett for annonsering av<br />
neste besøk fra KLP. Sjekk gjerne<br />
www.klp.no før du tar kontakt.
Anne Karin Kallevik (sittende) går av med pensjon etter 41 år på huset. F.v. Gerd Langeteig, Grethe Hildeen, Kjersti Torgersen, Marit Sola, Beate Rørvik,<br />
Anne Wenche Nikolaisen og Synnøve Gjøse. Foto: Marte M. Strandskog<br />
5 på gangen Hva vet du om KLP og pensjon?<br />
Siren Rettedal,<br />
seksjonsoverlege<br />
barn<br />
- Rett og slett nesten<br />
ingenting. Det er så<br />
lenge til, jeg tenker<br />
ikke noe på det.<br />
Sigrid Grøtteland,<br />
avd. leder 3D:<br />
- Jeg tror det er noe<br />
med 30 års opptjening<br />
for å få pensjon. Og så<br />
får vi 66 % av lønnen<br />
i pensjon. Men er det<br />
av månedslønnen?<br />
Med tillegg? Eller bare<br />
grunnlønnen? Ja, og<br />
så er det noe med<br />
de 10 beste årene i<br />
opptjeningstid, jeg vet<br />
ikke helt hva…<br />
Marit Mathisen,<br />
leder smittevern og<br />
hygienesykepleier:<br />
- Jeg vet jeg betaler<br />
inn 2 % av lønnen min.<br />
Men jeg vet ikke hvor<br />
mye jeg får igjen. Blir<br />
den samordnet med<br />
den andre pensjonen?<br />
Sølve Braut, nytilsatt<br />
spesialrådgiver<br />
seksjon kvalitet og<br />
pasientsikkerhet:<br />
- KLP skal sikre at vi<br />
får ekstra pensjon i<br />
tillegg til folketrygden.<br />
Vi betaler inn 2 % av<br />
lønnen, og får ca. 66 %<br />
av vanlig lønn når vi<br />
fyller 67 og går av med<br />
pensjon.<br />
Sissel Hauge,<br />
fagsjef seksjon for<br />
samhandling:<br />
- Jeg vet at det er<br />
en god ordning for<br />
ansatte i helse foretakene<br />
som skal sikre<br />
en romslig pensjon i<br />
alderdommen. Ellers<br />
er det jo så lenge til<br />
at jeg ikke tenker noe<br />
særlig på det.<br />
tema<br />
25
småplukk<br />
26<br />
Erkjentlighetsgaver<br />
<strong>På</strong> premierefest<br />
F.v. avd.sjef Borgny Opsahl, førstesekretær June Gjertsen, skuespiller<br />
Bjørn Sundquist, ergo tera peut Kari Munkejord og hjelpepleier Anne Grethe<br />
Østerhus storkoste seg på premierefest i <strong>Stavanger</strong>. Borgny Opsahl hadde<br />
for øvrig også fått navnet sitt på rulleteksten... <strong>På</strong> <strong>Pulsen</strong> gratulerer!<br />
Den norske fi lmen “Jernanger” av <strong>På</strong>l Jackman, med hovedrolleinnhaver<br />
Bjørn Sundquist, brukte <strong>Stavanger</strong> syke hus i<br />
noen av opptakene til fi lmen. Filmen fi kk publikums prisen i<br />
Tromsø på fi lmfestivalen i januar-09.<br />
Ansatte ved Rehabiliteringsavd. <strong>Stavanger</strong> sykehus fi kk<br />
15. januar-09 invitasjon fra Kongfi lm, til Filmpremieren<br />
og premierefesten. Vi hadde fått plasser rett bak alle<br />
skuespillerne og Ordfører i kinosal 1, der fi lmen ble åpnet<br />
med pomp og prakt. Etter fi lmvisningen var det Premierefest<br />
på Hall Toll, der vi ble møtt med champagne og fi ngermat,<br />
og “Jernangerbandet” åpnet med musikk fra fi lmen kjente<br />
<strong>Stavanger</strong>-sanger, med Hans Petter Hansen og Magne<br />
Høiland som vokalister (de var også med i fi lmen). Det ble<br />
stor stemning og samtlige inviterte gjester var med og sang<br />
og dans. Etter hvert utover kvelden ble det også tatt bilder<br />
sammen med hovedrolleinnehaver Bjørn Sundquist, som tok<br />
seg tid til å prate med gjestene.<br />
En fantastisk kjekk opplevelse for oss ansatte på <strong>Stavanger</strong><br />
sykehus som var invitert, en opplevelse som nok vil bli<br />
husket i lang tid.<br />
Hilsen June Gjertsen<br />
<strong>Stavanger</strong> sykehus
Ildsjel-drevet kafé fylte 10 år<br />
Kafeen Sirius fylte 10 år 5. januar. Framme f.v Odd Fellow-brødrene Per Einar Roaldsen, Rein Theis<br />
Omdahl og Per Gundersen. Bak: Rebekkasøstrene Else I. Espeland og Borghild Torjussen<br />
5. januar var det 10 år siden<br />
frivillige fra Odd Fellowordenen<br />
åpnet lukene til kafeen<br />
Sirius for første gang.<br />
Tekst og foto: Lars Rasdal<br />
Kafeen ligger ved inngangspartiet til<br />
Hemato-onkologisk avdeling (inngang<br />
9), og blir drevet av i underkant av 200<br />
frivillige fra Odd Fellow-ordenen.<br />
– Vi har i løpet av årene som er gått<br />
fått mange navn på listene våre over<br />
frivillige som ønsker å hjelpe til.<br />
Samtlige må gjennom opplæringskurs<br />
for å kunne jobbe i kafeen, forklarer<br />
frivillig-ansvarlig Per Einar Roaldsen,<br />
og legger til at dagens vaktlisteordning<br />
gjør det mulig for ordenen å servere<br />
pasienter og pårørende fem dager i<br />
uken.<br />
En fantastisk ordning for SUS, mener<br />
avdelingssykepleier Heidi Sagedahl<br />
Radlgruber.<br />
– Innsatsen gjør at pasienter og<br />
pårørende får et glimrende tilbud uten<br />
at det koster sjukehuset en eneste<br />
krone. I tillegg til å drifte kafeen, gjør<br />
brødrene og søstrene fra ordenen en<br />
fl ott innsats med å hjelpe pasienter<br />
inn og ut av bilene, forteller Sagedahl<br />
Radlgruber.<br />
Odd Fellow-ordenen har sitt utspring<br />
fra England på 1600-tallet, og stiftet<br />
første loge i <strong>Stavanger</strong> i 1898. Losjen er<br />
ikke bundet til noen bestemt religion,<br />
men er ifølge egne hjemmesider<br />
basert på medmenneskelige verdier<br />
og trekløveret vennskap, kjærlighet<br />
og sannhet. Losjen har om lag 1000<br />
medlemmer i Sør-Rogaland.<br />
småplukk<br />
27
28<br />
SALGSUKSESS!<br />
COMFORT-U<br />
Verdens deiligste pute<br />
Å bedømme en pute handler ikke om<br />
hvor fort du sovner, men om hvor<br />
godt du sover og hvordan du føler<br />
deg når du våkner. Ja, for det er ikke<br />
bare madrassen som sikrer deg en<br />
god natts søvn. Puten er din<br />
beste venn i kampen mot støle<br />
ledd, ømme muskler, vond rygg<br />
og stiv nakke. I hvert fall hvis<br />
det er en Comfort-U.<br />
– Du ser jo at dette er en deilig pute,<br />
sier madrassmesteren, Bjørn Johannessen.<br />
Om du sover på side eller ryggen<br />
former du den nøyaktig slik du vil ha<br />
den. Den er stor, slik at du kan støtte<br />
hele kroppen om du vil. Du kan rulle<br />
den opp hvis du vil sitte, og du kan<br />
legge den mellom beina om de trenger<br />
støtte.<br />
Lindrer plager<br />
– Mange av oss har ubehag og problemer<br />
med muskelspenninger, rygg- og<br />
leddsmerter. Comfort-U kan være<br />
Junior kan brukes både på reiser og til barn. Fungerer<br />
på samme måte og er like fl eksibel som Comfort-U Senior.<br />
Juniorputen kan skape en trygghet og komfort for barna som gjør<br />
at nettene kan bli en god stund for alle...<br />
effektiv når de gjelder å redusere og<br />
lindre slike plager. Puten er utrolig all-<br />
Spesielt god for mennesker<br />
med kroniske lidelser!<br />
sidig og kan gi støtte til hele kroppen,<br />
slik at hver eneste muskel og ledd kan<br />
slappe av – i dybden. 60 til 70% av befolkningen<br />
har diverse lidelser, og de<br />
fl este opplever ubehagelig<br />
vondt i ryggen på et eller<br />
annet tidspunkt.<br />
Et stort antall av alle<br />
gravide opplever bekkenløsningsproblemer.<br />
Med<br />
Comfort-U puten kan man<br />
dokumentere at de fl este<br />
får en bedre svangerskaps-<br />
periode. Comfort-U er vel<br />
verd å prøve. Denne puten<br />
er en fantastisk presang til<br />
en du er glad i.<br />
Barnas favoritt<br />
– Comfort-U uten kan brukes overalt,<br />
der man vil sitte og ligge godt: I<br />
sofaen, liggestolen eller hagemøblene,<br />
i lenestolen eller på stuegulvet. Barna<br />
elsker en Comfort-U, fordi puten gir<br />
den god støtte i de frie stillingene,<br />
f.eks. på gulvet.<br />
En liten advarsel: Tilbakemeldinger<br />
fra kunder tyder på at barn overtar<br />
Comfort-U puten, hvis de kan – de har<br />
jo en instinktiv forståelse av hvor og<br />
når kroppen har de godt. Comfort-U<br />
kommer i fl ere modeller og størrelser.<br />
Vaskes i maskin<br />
– Alle Comfort-U støtteputer er fylt<br />
med det unike Fossfi ll Superior fyll<br />
og kan vaskes ved en temperatur<br />
på 60 o C og tørkes i trommel ved lav<br />
temperatur. En Comfort-U kan vaskes<br />
så ofte du vil for å unngå allergener og<br />
støvmidd.
29
30<br />
Vi gjør arbeidsdagen enklere<br />
Straen Sykepleiesenter AS er en av<br />
Rogalands ledende bandagister, og<br />
er lokaleid av NorEngros Kjosavik<br />
Emballasje Vest AS.<br />
Vi formidler blåreseptvarer innen<br />
inkontinens, stomi, ernæring, diabetes<br />
og tracheostomi, samt ulike<br />
produkter innen sår og kompresjon.<br />
Vi har egne sykepleiere med spesialkompetanse<br />
innen disse områdene.<br />
I butikken fører vi et stort utvalg<br />
av helseprodukter og vanlige helserelaterte<br />
handelsvarer, som f.eks.<br />
kompresjonsstrømper, hudpleieprodukter,<br />
varmeplagg, førstehjelpsutstyr<br />
og sårpleieprodukter.<br />
Kontakt oss for faglig<br />
råd og veiledning!<br />
Lars Hertrvigsgt. 3A<br />
4005 <strong>Stavanger</strong><br />
Tlf.: 51 84 23 23<br />
Faks: 51 84 23 20<br />
Vi kommer hjem til deg for tilpassing<br />
og veiledning av produkter<br />
Stor diskresjon/taushetsplikt<br />
Gratis utkjøring av varer på blå<br />
resept<br />
Posten<br />
<strong>Stavanger</strong><br />
svømmehall<br />
Lars Hertevigsgt.<br />
Parkering
HANDLEKRAFT<br />
Kruse Smith er en av de største og mest handlekraftige byggeaktørene i Agder,<br />
Telemark og Rogaland. Vår styrke er at vi evner å ta totalansvar for ulike<br />
byggeprosjekter fra tidlig idéfase, til utarbeiding, drift og vedlikehold.<br />
Kruse Smith finner du i Kragerø, Arendal, Kristiansand<br />
og Lyngdal i sør, på Forus og Haugesund i vest.<br />
Rygg Maskin A/S er et lokalt entreprenørfirma<br />
med ca 50 ansatte. Bedriften har som<br />
hovedvirksomhet kommunale og tomtetekniske<br />
anlegg.<br />
Vi utfører også masseforflytting, veibygging og<br />
opparbeidelse av idretts-anlegg. Vi påtar oss<br />
også prosjektering for egne prosjekter.<br />
Rygg Maskin utfører grunn og utenomhusarbeidet<br />
for nytt Akuttmottak SUS.<br />
Vi vil takke for et godt samarbeid<br />
på prosjektet.<br />
Med vennlig hilsen<br />
Tønnes Rygg, Rygg Maskin A/S<br />
www.kruse-smith.no<br />
LOKOMOTIV MEDIA • Foto: Dag Magne Søyland, Emile Ashley<br />
Vi utfører alle typer<br />
tømmerarbeider<br />
Tlf.: 51 73 33 10 • Mobiltlf.: 900 98 031<br />
Faks: 51 73 33 11<br />
E-post: tonnes@rygg-maskin.no Byggmester Sagen AS, Sjøhagen 2, 4016 <strong>Stavanger</strong><br />
Tlf.: 51823300 – www.sagen.no<br />
31
det skjer<br />
I løpet av februar og mars<br />
vil intranett få en velfortjent<br />
overhaling. Målet er å<br />
“trimme” det til å bli både<br />
lettere og raskere.<br />
I samarbeid med leverandør<br />
ErgoGroup er Avdeling for informasjon<br />
og samfunnskontakt i full sving med<br />
å gjøre utbedringer på intranett, som<br />
er blitt en ”gammel, løpsk traver” i<br />
nettsammenheng.<br />
Vi konsentrerer oss blant annet om å<br />
redusere antall lenker på forsiden, å<br />
løsrive alle sidene fra organisasjonsstrukturen<br />
og å dele inn i logiske<br />
kategorier basert på sideinnholdet.<br />
Dersom du for eksempel ønsker å<br />
bestille ambulansetransport, endre<br />
visittkort eller melde om nytt telefonnummer,<br />
vil du kunne gjøre alt dette<br />
under fanen ”Tjenester”, mens du vil<br />
fi nne håndbøker, info om smitte vernsarbeid<br />
og EPJ under fanen ”Kvalitet”.<br />
Av mer tekniske endringer kan vi nevne<br />
en forenklet visning av sidestrukturen<br />
i venstrefeltet på hver side og tvungen<br />
datovisning, som både vil gi deg en<br />
pekepinn om informasjonen er ”utgått”<br />
på dato og som også vil gjøre det<br />
enklere å se behovene for oppdatering.<br />
Et nyoverhalt statistikkverktøy skal<br />
gjøre det mulig å måle trafi kken på<br />
hver enkelt side på dags-, ukes- og<br />
månedsbasis slik at det blir lettere for<br />
oss som jobber med intranett å danne<br />
et bilde av hvor vår arbeidsinnsats bør<br />
legges.<br />
Det er foreløpig uklart hva som<br />
kommer til å skje med selve ”kjernen”<br />
på intranett, nemlig søkemotoren, men<br />
det som er sikkert er at søkemotoren<br />
skal være i stand til å søke opp<br />
både sider og dokumenter på hele<br />
intranettserveren innen prosjektet blir<br />
avsluttet. Søkefunksjonen vil trolig<br />
B<br />
Returadresse:<br />
<strong>Stavanger</strong> Universitetssjukehus<br />
Postboks 8100, 4068 <strong>Stavanger</strong><br />
Intranett strammes opp<br />
Tekst: Lars Rasdal<br />
I samarbeid med leverandør Ergo Group er Avdeling for informasjon og samfunnskontakt i full sving<br />
med å gi intranett et velfortjent “ansiktsløft. Her er et glimt av en arbeidsskisse.<br />
fi nne så mye gammelt materiale at vi<br />
må rydde på serveren i fl ere måneder<br />
fremover. Det vil bli gjort i samarbeid<br />
med divisjonsredaktørene og de<br />
divisjonsvise redigererne, som vi vil<br />
samarbeid tett med for å oppdatere<br />
innholdet på så mange intranettsider<br />
som overhodet mulig.<br />
Vi kan ikke love at sluttproduktet blir<br />
noen ”revolusjon”, men garanterer at<br />
vi gjør vårt aller beste for at du skal<br />
oppleve et enklere og mer oppdatert<br />
intranett fra våren av!