You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hansen. (Foto: Magnus Stern)<br />
Vil engasjere seg<br />
Etter en lang og suksessrik karriere vil<br />
Hansen nå bruke tid på å engasjere seg i<br />
den offentlige debatten i saker som han<br />
brenner for, først og fremst på<br />
skatteområdet.<br />
Når vi spør om hvem som kunne vært<br />
Norges første skatteombudsmann, smiler<br />
han.<br />
– Det ville vært en interessant stilling<br />
for en pensjonist. Som for eksempel meg<br />
selv.<br />
Med sin lange erfaring som smutthulljeger<br />
og sitt omfattende nødhjelpsarbeid<br />
blant dem som har blitt sterkt rammet av<br />
urettferdige skattebestemmelser, ville nok<br />
professor emeritus Terje Hansen utvilsomt<br />
ha vært en god kandidat.<br />
Vi har en<br />
paradoksal<br />
situasjon hvor de<br />
superrike i praksis<br />
betaler relativt lite<br />
formuesskatt og<br />
relativt lite<br />
arveavgift<br />
Hansens opplegg<br />
for å justere skattesystemet<br />
Økonomiprofessoren foreslår en justering av<br />
skattesystemet for å sikre et enklere og mer forståelig<br />
system og for å gjøre skattesystemet mer rettferdig.<br />
Hans forslag til justering av skattesystemet er som følger:<br />
•<br />
Økt eiendomsskatt<br />
– Som de fleste økonomer mener jeg at eiendomsskatten bør økes. Jeg forutsetter<br />
at det etableres et mer rettferdig takseringssystem for fast eiendom.<br />
•<br />
Redusert marginalskatt på lønnsinntekter<br />
– Skattesystemet rammer i særdeleshet lønnsmottakere med høye lønnsinntekter<br />
og stimulerer til tilpasninger, eksempelvis ved at ansatte med høye<br />
lønnsinntekter går over fra å være ansatte til å selge sine tjenester som<br />
næringsdrivende til sin tidligere arbeidsgiver. Derved kan de redusere sin<br />
marginalskatt vesentlig. I tillegg sparer den tidligere arbeidsgiveren arbeidsgiveravgift,<br />
som på lønnsinntekter ut over 970 000 kroner er 26,6 prosent. Slike<br />
tilpasninger, som er fullt lovlige, undergraver skattemoralen. Jeg går derfor inn<br />
for at maksimal marginalskatt på lønnsinntekter reduseres til 48 prosent.<br />
Samtidig bør økningen i arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter ut over 970 000<br />
kroner avvikles.<br />
•<br />
Flat skatt på aksjeinntekter<br />
– Fra og med 2006 innføres den såkalte aksjonærmodellen for beskatning av<br />
aksjeinntekter. Etter mine vurderinger er dette en særdeles komplisert<br />
beskattningsmodell, som er vanskelig å forstå for den alminnelige skatteyter. Jeg<br />
går istedenfor inn for en modell med en flat skatt på 14 prosent på aksjeutbytte<br />
og aksjegevinster. Jeg antar at denne skattemodellen vil gi større skatteinntekter<br />
for det offentlige enn det aksjonærmodellen vil gi.<br />
•<br />
Avvikling av arveavgiften<br />
– De som betaler arveavgift i Norge, er i praksis gjennomsnittsnordmannen som<br />
arver sine foreldre. Dette er en særdeles usosial skatteform: De som arver mye,<br />
betaler lite mens de som arver lite, betaler mye, relativt sett. Arveavgiften burde<br />
derfor avskaffes. Provenyeffekten av en avvikling av arveavgiften er relativt<br />
begrenset.<br />
•<br />
Reduksjon av formuesskatten<br />
– De som særlig rammes av formuesbeskatningen i Norge, er pensjonister med<br />
sparemidler plassert i bankinnskudd. Grunnen til dette er at bankinnskudd<br />
verdsettes til 100 prosent ved formuesligningen, mens eiendeler som<br />
eksempelvis fast eiendom og ikke-børsnoterte aksjer typisk verdsettes til 10-30<br />
prosent av markedsverdi. Hansen går derfor inn for at det gis en rabatt på 50<br />
prosent ved formuesligningen for bankinnskudd og andre eiendeler som<br />
verdsettes til 100 prosent.<br />
nr. 3 - 2005 S I L H U E T T E N 11