Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>NHH</strong> BulletinU T G I T T A V N H H , A F F O G S N F N r . 0 3 - 2 0 1 0<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>: <strong>Blant</strong> <strong>Europas</strong> <strong>beste</strong>Blir syke av jobben 4 Forfatter tar liv av en <strong>NHH</strong>-er 42
Nr.3 2010Innhold4 Blir syke av jobbenUtstøting fra arbeidslivet handler omlangt mer enn gode trygdeordninger ogsvekkede holdninger, menerseniorkonsulent Harald Engesæth i AFF.12 <strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>Profilerte næringslivsledere står sammenmed <strong>NHH</strong> om et handlingsprogram somskal gjøre <strong>NHH</strong> til en av de <strong>beste</strong>handelshøyskoler i Europa innen <strong>2021</strong>.– Et kraftfullt program, sier IdarKreutzer, konsernsjef i Storebrand.Idar Kreutzer, konsernsjef iStorebrand ASA.18 Dommedag?– Fester du lit til dissedommedagsprofetene, har vi altså tjue årsnedgang i vente. Personlig har jegvanskelig for å tro på de som lansererslike ekstremscenario, at det skal gånedover med hele verden, sier professorØystein Thøgersen.26 Dårlig for SpråkrådetFor femten år siden lanserte NorskSpråkråd en liste over engelske ord dehadde norvagisert. En undersøkelse somspråkforsker Gisle Andersen hargjennomført viser svært nedslåenderesultater for Språkrådets arbeid.
<strong>NHH</strong> BulletinLeder30 RedergevinstDen internasjonale skipsfarten gjennomgikk storeendringer på seksti– og syttitallet, og det var nordmennsom sto i fronten for utviklingen. De rederiene sominvesterte i spesialiserte skip, gjorde det best.35 Karin S. ThorburnDnB NOR videreførergaveprofessoratet ifinansiell økonomi ved<strong>NHH</strong> i fem nye år.Professoratet blir besatt avKarin S. Thorburn vedInstitutt forforetaksøkonomi.43 Forfatter tar liv av <strong>NHH</strong>-erEn aksjeanalytiker blir drept. Etterforskeren skal finne uthvem som tok liv av hans tidligere studiekamerat fra<strong>NHH</strong>….Asle Skredderberget har i høst debutert med romanen Metallmyk på Gyldendal.48 Notiser53 <strong>NHH</strong> Publikasjoner54 SNF Publikasjoner<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>Til neste år fyller <strong>NHH</strong> 75 år, og høyskolenkommer til å markere jubileet med bådefest og fag. Men først og fremst ønskerledelsen ved <strong>NHH</strong> å benytte anledningentil å se framover. I forbindelse medplanleggingen av jubileumsfeiringen har enegen næringslivskomité, med konsernsjefIdar Kreutzer som leder, gitt NorgesHandelshøyskole en ambisiøs tjuvstart påjubileumsåret.Med handlingsprogrammet <strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>, erambisjonen å få <strong>NHH</strong> inn blant de <strong>beste</strong>handelshøyskoler i Europa. For å greieutfordringen, har en rekke profilertenæringslivstopper i gruppen, koordinatorVictor D. Norman og rektor Jan I.Haaland, fått på plass et konkrethandlingsprogram. De har meislet ut trebærende elementer i handlingsprogrammet<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>: rekruttering og kvalifisering,marked og relasjoner og tematisk satsing.Både Idar Kreutzer, konsernsjef iStorebrand, og næringsminister TrondGiske, sier til <strong>NHH</strong> Bulletin at høyskolensrolle som forskningsinstitusjon ogpremissleverandør er så sentral at deønsker å stimulere til ny forskning ved<strong>NHH</strong>.Handlingsprogrammet er et uttrykk for atkomiteen har ønsket å heve blikket ogtenke stort – og langsiktig. Visjonen om åbringe <strong>NHH</strong> opp blant de <strong>beste</strong> i Europa,er grunnet på det potensial som ligger i<strong>NHH</strong>-miljøet, den forskningsinnsats somallerede gjøres i dag og som skal styrkes deneste ti årene. Forskerne i Bergen skalbidra med ny kunnskap innenforforskningstemaene krise, omstilling, vekstog tjenesteinnovasjon. Dette, mener TrondGiske, er tema som er så relevante forNærings- og handelsdepartementetspolitikkområder, at det er naturlig å delta ikunnskapsutviklingen. Derfor har hansørget for at departementet bidrar med enmillion kroner til programmet Krise,omstilling og vekst i år.Samarbeidet mellom <strong>NHH</strong> og næringsliveter også til nytte for forskningen. Nårakademia skal utforme sin strategi forforskning og formidling, er det smart, somKreutzer sier, at de vet hva samfunn ognæringsliv er opptatt av.Sigrid FolkestadRedaktør <strong>NHH</strong> Bulletin
Sosial kapitaln r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 5
”Ei verksemd er nøydd til å spørje seg korleissamarbeidet fungerer, og kva grad av tillit det ermellom leiaren og dei tilsette og mellom dei enkeltetilsette. Harald Engesæth– Ei hovudutfordring i norsk arbeidsliver å klare å kombinere evna tilomstilling med omsynet til den enkeltemedarbeidarens meistringsevne ogbehov for ivaretaking, seier HaraldEngesæth. Dette er vi ganske gode på,men vi kan bli endå betre gjennom åutvikle samhandlingsformene ogarenaene i norske bedrifter.Sosial kapital kan vere ei konstruktivramme for å studere nokre av dessekomplekse utfordringane, meiner han.– Ei verksemd er nøydd til å spørje segkorleis samarbeidet fungerer, og kvagrad av tillit det er mellom leiaren ogdei tilsette og mellom dei enkeltetilsette.Litt mindre einsamAFF-konsulenten har tidlegare jobba iNAV som rådgivar for cirka 40offentlege og private IA-verksemder oghar hatt kurs og prosjektarbeid innanfortema som kommunikasjon, leiarrolla,omstilling og arbeidsmiljø- ogorganisasjonsutvikling.– Debattane om utstøyting fråarbeidslivet er ofte avgrensa. Løysingarblir diskuterte i eit makro- ellerindividperspektiv: Regelverket måjusterast og strammast inn, eller individmå betre haldningane sine eller haldeseg meir friske.Engesæth meiner atbedriftsperspektivet i stor grad blirignorert, trass i at det er tydelegeforskjellar mellom verksemder ogmellom bransjar og næringar.– Ein må stille spørsmål: Korleis kanverksemder i Noreg vere effektive ogproduktive og samtidig ein god stad åvere for dei som jobbar der? Kvakjenneteiknar dei godeverksemdene som andre kan læreav?Når forskarar skal forklareårsakene til sjukefråvær ogutstøyting frå arbeidslivet,diskuterer dei oftetrygdeordningane og praksisen tillegane. Enkelte meiner at trygder blitt ein lettvint utveg formange. Engesæth avviser ikkjepåstandane, men peiker på at einmå føre ein breiare debatt omkvaliteten på samarbeidet iverksemdene – om korleis einkan vidareutvikle den norskesamhandlingsmodellen påbedriftsnivå.– Først og fremst må det liggjetillit i organisasjonen og iavdelingane. Folk må stole påkvarandre og ha interesse av åstøtte kvarandre. Det er slik atytinga til den enkelte er avhengigav den kollektive ytinga. Er detlåg grad av tillit i organisasjonen,kan det gå på helsa laus fordisamhandlinga fungerer dårleg.Sosial kapital handlar om innbyrdespåverknad og oppstår når folksamhandlar, ikkje når individ arbeideråleine. Enkelt definert dreier sosialkapital seg om sosiale nettverk, normerog tillit i organisasjonen som lettarkoordineringa og samarbeidet til fellesnytte. Han blir utvikla når kollegaersamhandlar om konkretearbeidsoppgåver, forklarer Engesæth.Tillit og samarbeid fører til at kollegaerdeler kunnskap og erfaring, noko somgir utvikling for både bedrifta ogmedarbeidaren, og som igjen kan vereHarald Engesæth er seniorrådgivar i AFF. Han har i eiårrekke jobba med Inkluderende Arbeidsliv i NAV.ein buffer mot utstøyting.– Det gir den enkelte ei kjensle av aukameistring. Dersom nokon har ein dårlegdag, eller det er for mange oppgåversom ventar, kan han eller ho søkjestøtte hos kollegaer som kan vere medog gi den ekstra hjelpa som trengst.Kunnskapsdeling gjer det lettare åinnfri dei krava som møter ein påjobben, fordi ein kan få støtte hoskollegaer og kan få løyst problem somoppstår.Symptoma som melder segNår det er høg grad av tillit i6N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Sosial kapital”Først og fremst må det liggje tillit i organisasjonen og iavdelingane. Folk må stole på kvarandre og ha interesse av åstøtte kvarandre. Det er slik at ytinga til den enkelte eravhengig av den kollektive ytinga. Er det låg grad av tillit iorganisasjonen, kan det gå på helsa laus fordi samhandlingafungerer dårleg. Harald Engesæthverksemda, blir ein i mindre grad stilteinsam overfor problemstillingar einikkje meistrar. Det gir organisasjoneneit stort fortrinn og er positivt for denenkelte medarbeidaren, meinerEngesæth.– Er det mogleg å seie noko generelt omkorvidt leiarar er flinke til å sjå om deter faktorar i verksemda som fører tilsjukmeldingar og langtidsfråvær?– Eg trur at leiarar ofte opplever ei langrekkje enkelttilfelle av medarbeidararsom slit. Den eine har vondt i ryggen,den neste har vondt i hovudet. Det kanvere krevjande å lyfte seg ut avenkeltsaker og sjå mønster ogbakanforliggjande årsaker.Mange leiarar er i produksjonensamtidig som dei er leiarar, så dei stårmidt oppi det. Skal ein komme i forkantog jobbe med medarbeidarane simeistring og utvikling, krevst det bådemetodikk og involverande prosessar.Mange verksemder manglarkompetanse og støttefunksjonar til dettearbeidet. Leiarane må handtere detåleine i tillegg til alt det andre somhastar og er viktig. Då kjem ein fortbakpå.Det store jobbfråværet i Noreg kan vereeit signal om at delar av arbeidslivetoverser eller ikkje har kapasitet til åjobbe med utvikling, meiner AFFkonsulenten.Bedriftene konsentrererseg om å handtere problem somoppstår, og tek grep for seint, nårtilsette allereie har utvikla symptom påhelseplager.– Ein må bli flinkare til å sjå på denpotensielle sosiale kapitalen tilbedriftene og dei ressursane som ligg isjølve organisasjonen. Kva for normerog nettverk finst det? Fungerersamarbeidet på jobben, og har duBowling AloneDa den amerikanske forfatteren Robert David Putnami 2000 kom ut med boka Bowling Alone: The Collapseand Revival of American Community, vakte hanallmenn debatt om begrepet sosial kapital. Boka erbasert på en artikkel som ble publisert i 1995.Svekkelsen av sosial kapital, slik Putnam bruker det omdet amerikanske samfunn, knyttet til sosialt samvær,frivillig arbeid, deltakelse i organisasjonsliv og politiskoppslutning, kan ikke direkte overføres til det norske.Her hjemme har vi et aktivt organisasjonsliv, spesieltmøtes folk som likner på hverandre. Det er høy grad avbonding, som Putman ordlegger seg, men ikke så myebridging. Vi møtes ikke på tvers av klasse og etnisktilhørighet.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 7
”Ei god form for leiing byggjer på ei forståing og erkjenningav at utviklinga til arbeidstakarane er ein føresetnad forutviklinga av verksemda. Harald Engesætheigentleg tillit til sjefen og kollegaenedine? Tillit, felles nytte og felles mål ergrunnmuren i sosial kapital.– I dag er arbeidet meir og meirsubjektivt. Eigen kompetanse er sværtviktig, og ein jobbar ofte åleine opp motkundar og brukarar. Det kan opplevastdramatisk dersom ein ikkje meistrarjobben sin – pasientar kan i verste falldø av det. Då er det å ha tydeleg støtteav kollegaer som du kjenner godt,nødvendigvis endå viktigare. Dennetypen utfordringar løyser ein ikkje bestmed medisinar og sjukmelding. Igjen:Det å ha arenaer for kvar samhandlingakan «smiast til» og utviklast, eravgjerande for korleis den enkeltemedarbeidaren opplever jobben og sieiga jobbhelse.HelseperspektivetEit kjenneteikn ved arbeidslivet i dag erat meistringsproblema ofte kjem førhelseproblema. Krav om meistring avnye oppgåver, turnusar, pasientgrupper,kollegaer, krav frå kundar eller anna,gjerne kombinert med tidsklemma ogutfordringar på heimebane, gjer atenkelte ikkje heng med og over tid kanutvikle helseplager.– Då får ein gjerne helseproblem somein ikkje identifiserer på prøvane somlegane tek, eller på røntgen. Dei flestehelseproblema i dag er diffuse, utanklare årsaksforhold ellerbehandlingsløysingar.Engesæth meiner at det er langt meirfruktbart å bruke tid på å finne utkorleis verksemda kan sørgje for at dumeistrar jobben din, enn det er å ventemed problema til symptoma alt erutvikla.– Ei god form for leiing byggjer på eiforståing og erkjenning av at utviklingatil arbeidstakarane er ein føresetnad forutviklinga av verksemda.Tillit blir raskt øydelagd– Korleis utviklar ein tillit i ei verksemdder tilsette mistrivst og opplever stress?– Det er ikkje sikkert at det er mogleg,ikkje på kort sikt. Tillit er ikkje noko dukan etablere raskt. Den må byggjastlangsamt opp og kan raskt bli øydelagdigjen. Utvikling av sosial kapital mådrivast over tid og krev gjentakandesamhandling og framavling av stabilerelasjonar medarbeidarane imellom.Det er truleg ein farbar veg å sjå på kvaarenaer og møteplassar som finst idesse organisasjonane, meiner AFFkonsulenten.Ein må sjå på nettverka påjobben. Kven er med, kvifor er dei med,og på kva måtar deltek dei? Kva foroppgåvenære møteplassar finst det? Kvafor nokre utviklingsarenaer? Dette erviktige spørsmål å gå laus på.– Korleis vil ein organisasjon sjåresultat av å jobbe med sosial kapital?– Om ein klarer å vere systematisk ogkonkret med å jobbe medkunnskapsdeling og relasjonsutvikling,er hypotesen at dette både vil påverkeproduksjonen og fråværet positivt. Tildømes kan det motivere einmedarbeidar til å stille på jobb ein daghan føler seg dårleg og er i tvil om hanskal jobbe eller vere heime, fordi hanveit at han får støtte av kollegaene sine.Førre veka var det eg som ytte dei eiteneste. Denne veka er det min tur.Det handlar om auka trivsel på jobben.Det å oppleve at ein meistrar oppgåverog har kollegaer som støttar kvarandrepå godt og vondt, vil påverke trivselenog sånn sett bidra til at vi òg har dethyggjelegare på jobb, meiner Engesæth.– Omgrepet «sosial kapital» stammarfrå forsking på nabolag og nærmiljø, ogder er det jo ikkje nødvendigvisproduksjon som er målet, men det åoppleve at ein høyrer til og harmeiningsfulle arenaer som ein delermed andre.– Kan du seie kva type bransjar ein fårdet til å fungere i?– Det finst gode døme i dei flestebransjar. På den eine sida kan det veresmåbedrifter der det over tid har utviklaseg ei gjensidig tilknytingmedarbeidarane imellom som ergunstig og utviklande. På den andresida kan det verke som ein del industri,som offshore, er flinkare til å tenkjesystematisk på kompetanseutvikling ogdeling. Dei klarer å etablere strukturarog arenaer som verkar over tid. I delarav omsorgssektoren kan ting verke littmeir tilfeldig. Det betyr ikkje at detikkje blir utvikla godesamhandlingsformer også der, men pågrunn av svært mykje deltidsarbeid ogbruk av vikarar blir det vanskelegare åetablere permanente relasjonar. Dettetrur eg er eit sentralt poeng for å få tilnoko med sjukefråværsproblematikken.Men då må ein innsjå at sosial kapital erviktig, og at det er noko det må jobbastmed i den enkelte bedrifta, avsluttarEngesæth.8N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Sosial kapitalSjefer som involvererMoods of Norway er mer enn morogutter med rosa traktor. Organisasjonenhar vokst og nå diskuterer de løsninger med de ansatte. – Det er viktig for osså lage en involverende organisasjon, sier designer Simen Staalnacke.Tekst: Sigrid FolkestadFoto: Eivind SennesetPå sju år har Moods of Norway gått fråen idé på et nachspiel på Hawaii til eninternasjonal merkevare og et selskapmed 110 ansatte. Det siste året har deblant annet åpnet butikk i Beverly Hills,doblet omsetningen til 100 millionerkroner og skrevet kontrakt medmerkevarehuset Macy’s i USA.En av oppskriftene bak suksessen liggeri måten de velger og behandler deansatte på.– Vi har alltid plukket folk som kanMoods-filosofien. Det er et alvorligfokus på at vi skal ha mer moro enn vihadde i fjor, sa økonomidirektør JanEgil Flo da han og Staalnacke avsluttetårets lederseminar på Solstrand.Deltakerne på Solstrandprogrammet varinne i sin siste uke av AFFslederutviklingsprogram, da to av de treMoods-gründerne dukket opp somforedragsholdere. <strong>Blant</strong> det de trakkfrem, var samhandlingen med deansatte.– Bare nå i høst har vi ansatt 15 nyepersoner. Vi prøver å la ansatte kommemer med, fordi det er viktig for å utvikleoss. Vi snakker med folkene, får innspillog diskuterer, sier Staalnacke.– Vi er veldig synlige i organisasjonen.Det er viktig for oss å lage eninvolverende organisasjon. Vi er ofte ibutikkene, sier Flo.– Da vi satt i banken i Stryn og fortalteat vi skulle utvikle et internasjonaltmerke, lo de så godt at de holdt på åfalle av stolen. Men nå ler de ikke, oglokalbanken har vi fortsatt, fortalte JanEgil Flo.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 9
10N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
GOLDDenmultinasjonalesceneDe største norske bedriftene har opp mot 80 prosent av sine ansattei land utenfor Norge. Balansegangen mellom integrering avorganisasjonen og lokale tilpasninger er et stadig viktigere tema.Tekst og foto: Eivind Senneset– Vi er et multinasjonalt selskap. Vi erpå vei til å bli et helhetlig og integrertselskap, sier Nina Skage, direktør forpersonal- og organisasjonsutvikling iRieber & Søn til forsamlingen påSolstrand hotell utenfor Bergen.Næringsmiddelselskapet Rieber er en avtre bedrifter som de siste årene harsamarbeidet med AFF og Institutt forstrategi og ledelse ved <strong>NHH</strong> i etforskningsprosjekt med fokus påintegrering og kunnskapsdeling imultinasjonale konsern.Implementering avorganisasjonsstrukturen og en gjengsledelsespraksis er vesentlig for selskapersom ekspanderer til utlandet, i følgeprosjektet. Dette må imidlertid veiesopp mot behovet for lokale tilpasningeri de aktuelle markedene.– En rapport McKinsey laget for ossgjorde det klart at vi kunne hente ut400 millioner kroner på bedreintegrering, sier Skage. Rieber & Sønhar et spesielt fokus på områder somikke er konkurrentenes førsteprioritet:Norden, Polen og Tsjekkia.– Spørsmålet er hvor langt vi kanintegrere. Vi er nødt til å ta lokalehensyn.Integrert forskningForskningsprosjektet GOLD (GlobalOrganization and LeadershipDevelopment) har ført til integreringogså blant forskerne.– Prosjektet er en milepæl for <strong>NHH</strong>miljøetogså. Dette er første gang dethar vært et så tett og langvarigsamarbeid mellom <strong>NHH</strong> og AFF. Dethar vært utfordrende både for ossforskere og for AFF-konsulentene, menvi har utviklet forståelse og respekt påtvers av miljøene, sa professor ogprosjektleder Paul Gooderham til <strong>NHH</strong>sinternavis Paraplyen tidligere i år.Rieber & Søn, Yara og Veidekke er ikkebare forskningsobjekter, de har ogsåbidratt med finansiering. GOLD er etsåkalt kompetanseprosjekt medbrukermedvirkning, der støtte fraForskningsrådet betinger finansieringfra næringslivet.– Rapportene vi har skrevet blir lest ogdiskutert nøye i selskapene, og detfaktum at de har valgt å opprettholdestøtten tolker vi som et kvalitetstegn iseg selv, sier Gooderham.The other way– Jeg har sett mange former forintegrering. The American Way, norske,svenske og danske måter. Men jeg eroverbevist om at forskjellene mellombransjer er mye større enn forskjellenemellom landene, sier Per-IngemarPersson, konserndirektør oglandansvarlig for Sverige i selskapetVeidekke. Selv om bedriften er partner iforskningsprosjektet, er ikke Perssonoverbevist om at økt integrering er denrette veien å gå for alle selskaper.– Vi jobber ikke så himla mycket medprosesser og integrering. Å beholde etlokalt merkevarenavn betyr ofte åbeholde en sterk lokal posisjon.Modellen vår er helhetlig ogdesentralisert. Det er ikke noe uniktmed denne, annet enn at den hittil harfungert, sier Persson.Enda mer unikt er nok at Veidekke harhatt samme konsernsjef i 21 år. I denneperioden har selskapet kjøpt opp over70 selskaper, Aker Entreprenør, Veconog Hoffmann inkludert.– Og alle oppkjøp er vennlige. Vi haraldri foretatt en hostile takeover, sierPersson.– Vi er ikke integrert. Det er verdienesom holder oss sammen.Gylne muligheter: <strong>NHH</strong>-professor Paul Gooderham (øverst til venstre) er leder for prosjektet Global Organization andLeadership Development. Bjarte Bogsnes fra Statoil, Mai Vik fra AFF, Nina Skage fra Rieber & Søn og Håkan Hallén fraYara bidrar til prosjektet med finansiering og som forskningsobjekter. Konserndirektør i Veidekke, Per-IngemarPersson (nede til høyre) er mer opptatt av verdier enn integrering.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 11
<strong>NHH</strong> skal inn påNår <strong>NHH</strong> til neste år feirer sitt 75-årsjubileum, er det med høyeambisjoner. Profilerte næringslivsledere står sammen med <strong>NHH</strong> om ethandlingsprogram som skal gjøre <strong>NHH</strong> til en av de <strong>beste</strong> handelshøyskoleri Europa innen <strong>2021</strong>. – Et kraftfullt program, sier Idar Kreutzer.Tekst: Sigrid FolkestadFoto: Hallvard LyssandNæringslivskomiteen har gitt fullstøtte til <strong>NHH</strong> om å bruke jubileet tilå styrke posisjonen internasjonalt.Idar Kreutzer, konsernsjef iStorebrand ASA, er leder i komiteensom har jobbet framhandlingsprogrammet.Sammen med en rekke profilertenæringslivstopper i gruppen, harkoordinator Victor D. Norman ogrektor Jan I. Haaland fått på plass etkonkret handlingsprogram med trebærende elementer: rekruttering ogkvalifisering, marked og relasjonerog tematisk satsing. Programmet hartittelen <strong>NHH</strong> <strong>2021</strong> (se faktabokss.15).Nylig lansertDa <strong>NHH</strong> arrangerteHøstkonferansen i Oslo 13. oktober,presenterte rektor Jan I. Haalandhandlingsprogrammet. Dagen førhadde høyskolen et møte mednæringsminister Trond Giske, for åorientere ham om nysatsingen.– Dette er godt eksempel påproduktivt samspill mellomnæringslivet og <strong>NHH</strong>. Vi somnæringslivsledere er trygge på athandlingsprogrammet blir viktig forhøyskolen og bidrar tilkompetanseutviking i framtiden, sierIdar Kreutzer.– Hvorfor mener du det er viktig åsamarbeide med akademia?– Jeg har tro på at dialog ogProfessor Victor D. Norman, rektor Jan I. Haaland og Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand ASA.12N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>europatoppen”Når et av de tyngste og mest sentralerelevante forskningsmiljøene nå byggerseg opp på departementets saksområde,er det naturlig for NHD å delta i dennekunnskapsutviklingen. Trond Giskesamarbeid mellom næringsliv ogakademia gir viktig kompetanseoverføringog erfaringsutveksling.Dessuten driver vi en virksomhet somalltid har rekruttert mange studenter fraNHN, og jeg har studert her selv. Jegsyntes dette var en god anledning til å gilitt tilbake til høyskolen. <strong>NHH</strong> er ensentral institusjon i Norge, og det varenkelt å si ja til å lede komiteen.Etter samtalene med Jan I. Haaland bleKreutzer raskt overbevist om at dettevar noe han burde bruke tid og energipå.– Hvis dette hadde vært en form forfund raising comittee for et party, villedet ikke vært interessant. Det HaalandTidligere <strong>NHH</strong>-student og leder i næringslivskomiteen,Idar Kreutzer.trakk opp som prosjekt, var noe heltannet. <strong>NHH</strong> ønsket å bruke jubileetsom et fundament for faglig satsningfor høyskolen. Programmet skulle gigrunnlag for profilering nasjonalt oginternasjonalt, og <strong>NHH</strong> hadde et ønskeom å bruke dette som anledning til åtrekke opp nye ambisjoner.Ikke mimringRektor Jan I. Haaland mener jubileeter en perfekt anledning til å viseomverdenen at høyskolen tenkerframover, og ikke bare mimrer overtidligere bragder.– Denne handlingsplanen bidrar til å irealisere <strong>NHH</strong>s visjoner og strategi. Viskal være en handelshøyskole av høyinternasjonal klasse og en drivkraft forsamfunns- og næringsutvikling, sierHaaland, og legger til:– Næringslivskomiteen har vist storentusiasme for å bidra til at <strong>NHH</strong> skalstyrkes. At de vil bruke så mye tid ogkrefter på oss er overraskende oggledelig. Jeg mener vi har utviklet etmeget godt handlingsprogram, og nå erjeg veldig spent på realiseringen.Nærings- og handelsminister TrondGiske understreker atforskningstemaene er svært viktige ogrelevante. Derfor ønsker hansdepartement å delta i kunnskapsutviklingen.– Det er mange grunner til atfinansuroen og den internasjonalekrisen har gått bedre enn vi kunne haNærings- og handelsminister Trond Giskemener at <strong>NHH</strong>s temasatsinger er viktige forinnovasjons- og næringspolitikken.Fotograf Henrik Kreilisheim.fryktet for Norge. Regjeringen forstodtidlig alvoret. Vi har lagt frem pakkerfor kommuner og næringsliv, og sørgetfor at aktiviteten i økonomien holdt segoppe, sier Trond Giske.– Kunnskap fra økonomisk forskninghjalp oss til å gjøre de riktige tingene -og på en riktig måte. Når et av detyngste og mest sentrale relevanteforskningsmiljøene nå bygger seg opppå departementets saksområde, og atforskningstemaene er relevante for vårepolitikkområder, er det naturlig forNHD å delta i denne kunnskapsutviklingen.Jeg har derfor sørget for atvi bidrar med en million kroner tilprogrammet Krise, omstilling og vekst iår. Både dette og de andretemasatsingene er viktige forn r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 13
”Det er meningsfylt å være med og støtte utviklingen av en avNorges fremste kompetanseinstitusjoner. Gjennom samarbeidetfår vi også større innsikt i og forståelse for en ledendeutdannings- og forskningsinstitusjons spesielle behov. Idar Kreutzerinnovasjons- og næringspolitikken.– Hva får næringslivet ut av et sliktsamarbeid, Kreutzer?– Næringslivet har behov forkompetente kandidater og tilgang tilinternasjonalt anerkjente fagmiljøer.Det er meningsfylt å være med og støtteutviklingen av en av Norges fremstekompetanseinstitusjoner. Gjennomsamarbeidet får vi også større innsikt iog forståelse for en ledende utdanningsogforskningsinstitusjons spesiellebehovStimulere forskningenKreutzer mener næringslivetssamarbeid og tilbakemelding til eninstitusjon som <strong>NHH</strong>, er viktig forforskningsmiljøet. Kreutzer poengtererat han, og næringslivet, er veldigbevisste på at næringslivets kortsiktigebehov ikke skal påvirke den langsiktigeagendaen i forskningen.– Det har vi en betydelig respekt for,men når universitet og høyskole leggersin forskningsagenda, er det smart at devet hva samfunn og næringsliv eropptatt av. Det er nyttig informasjon forforskningen.– Nå berører du spørsmålet omhvorvidt næringslivet påvirkerforskningen?– Det næringslivet ønsker, er åstimulere forskningen, ikke påvirkeden. Vi forstår veldig godtgrunnforskningens betydning ogbehovet for uavhengig forsking.Forskning og kompetansebygging ersvært viktig for utviklingen avsamfunnet, og det er enda tydeligere foret land som Norge, sier konsernsjefen.–Vi må gi rammer og insentiver somgjør at viktige fagmiljøer kan vokse segsterke og danne grunnlag for det vi skalleve av i morgen.Heve blikket– Næringslivskomiteen ble opprettetsom en del av jubileet. Nå harprogrammet fått tittelen <strong>NHH</strong> <strong>2021</strong> ogspenner over store forskingstema.Tenkte du dette ville bli så omfattendebåde i innhold og tid?– Jeg har blitt positivt overrasket overhvor konkret og tydelig det har blitt oghvor kraftfullt det ser ut til å kunne bli.Alle medlemmene ikomiteen var enigeom, fortellerKreutzer, å jobbeetter en ambisjon omå heve blikket og lagenoe langt mer enn enjubileumsfest.– Det er tre storesatsingstema. Er detnoe du synes erspesielt interessant?– Jeg synes disse treområdene erinteressante. Vihadde en lang rekkealternativesatsingsområder tilvurdering, og dette erde tre områdene somfanger opp i segviktige tema for<strong>NHH</strong>, og jeg tror deter viktige områder forNorge. Det erforskningsfelt der vider vi reelt sett har enmulighet for å markere ossinternasjonalt.– Det skal komme penger inn?– Ja, klart. Det er en del av prosjektet.Krise, omstilling og vekst har en egenfinansieringsprosess. Når det gjelderFOCUS-programmet, har vi fått i gangfinansiering av et forprosjekt. Derhadde vi som mål å få inn 1 mill kr, ogdette er nå på plass.Ti norske bedrifter har stilt med 100000 kroner hver til FOCUS.Når det gjelder Senter fortjenesteinnovasjon, er DnB NOR ogStorebrand sammen med andrePer Heum er administrerende direktørved Samfunns- og næringslivsforskning.14N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>”Vi i SNF og <strong>NHH</strong>-miljøet har et sterkt ønske både om å styrke denbedriftsrettede forskningen og å forankre den anvendte forskningenhos sentrale aktører på de feltene det forskes på. Det vil satsingen på<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong> definitivt bidra til. Per Heumbedriftspartnere med å finansiere dette.<strong>NHH</strong>-miljøet har også søkt NorgesForskningsråd om å opprette dettesenteret som et såkalt SFI-senter(Senter for forskningsdrevetInnovasjon).– Vi håper Forskningsrådet vil bidra tilå opprette et senter ved <strong>NHH</strong>. Jeg trorprogrammet kommer til å gjennomføresi en eller annen form. Det vi har lagtopp til, og som vi mener er fullt utberettiget, er at dette er et program somburde tilfredsstille alle krav for å fåstøtte fra Forskningsrådet.Kompetansenasjon– Næringslivskomiteen har somambisjon å heve <strong>NHH</strong> til et høyereeuropeisk nivå, og hvis en klarer det,hva betyr det for bedrifter som bidrar?– Det betyr mye. Den direkte effekten eren institusjon med høyere status. Denfår tilgang på enda bedre fagfolk ogenda bedre studenter. Det gjør at vi somnæring kan ansette de gode studentene,og vi får et mer kompetent fagmiljø,som også vi kan dra nytte av.Den indirekte effekten, mener Kreutzer,er at land som har fremragendekompetansemiljøer innenfor ulikeområder, tiltrekker seg flinke hoder,som tiltrekker seg kapital somfinansierer innovasjon og nyskaping.– De utvikler bedrifter og ideer, somigjen tilrekker seg flinke folk. Det ermed på å skape en positiv sirkel. Hvisdet er en overordnet visjon som liggerbak dette arbeidet, så er det å bidra tilat Norge skal bli kjent som enkompetansenasjon, hvor flinke folk frahele verden kan komme og være med iutvikling av morgendagens kompetanse,avslutter Idar Kreutzer.Spennende– Jeg synes dette er enormt spennende.<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong> kan bli et skikkelig løft forhele <strong>NHH</strong>-miljøet.Det sier Per Heum, administrerendedirektør ved Samfunns- ognæringslivsforskning (SNF). SNF er<strong>NHH</strong>-miljøets enhet for å organisereeksternt finansiert anvendt forskning.Heum mener det er riktig å gjøre sliketematiske satsninger på utvalgte fagfelt,der en kan trekke inn bredden avforskere i <strong>NHH</strong>-miljøet.– Vi i SNF og <strong>NHH</strong>-miljøet har et sterktønske både om å styrke denbedriftsrettede forskningen og åforankre den anvendte forskningen hossentrale aktører på de feltene detforskes på. Det vil satsingen på <strong>NHH</strong><strong>2021</strong> definitivt bidra til.<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>:Et handlingsprogram1: Rekruttering og kvalifisering for å bygge opp fagstaben.2: Tiltak for å styrke <strong>NHH</strong>s nærvær og synlighet i executive- og bedriftsmarkedene.3: Tre tematiske satsingsområder for å løfte <strong>NHH</strong>-miljøet faglig og markedsmessigKrise, omstilling og vekst ble etablert i 2009. Det er et femårig forsknings-,undervisnings- og formidlingsprogram knyttet til finanskrisens årsaker, betydning foromstillingsbehov og vekstutsikter framover. Arbeidet ledes av professor Victor D.Norman og gjennomføres i samarbeid med myndigheter, organisasjoner ogenkeltbedrifter..Focus (Future-Oriented Corporate Solutions) er et som et bredt program som tarutgangspunkt i i utfordringer knyttet til verdsetting, strategi, styring og HRM ikunnskapsbaserte foretak. Programmet ledes av førsteamanuensis Inger Stensaker oggjennomføres i samarbeid med en rekke bedrifter.Medlemmene inæringslivskomiteen:Konsernsjef Idar Kreutzer, Storebrand ASA (leder)Departementsråd Elisabeth Berge, OEDKonsernsjef Helge Lund, StatoilAdm. dir. Erik Mamelund, Ernst & YoungDivisjonsdirektør Katrine Trovik, DnBNORKonsernsjef Jens Ulltveit-Moe, UMOEProfessor Victor D. Norman, <strong>NHH</strong> (intern koordinator)Rektor Jan I. Haaland deltar på alle møter i komiteenSekretær for utvalget: Ellinor RyssevikSenter for tjenesteinnovasjon tar utgangspunkt i at tjenestesektoren er den største ograskest voksende delen av økonomien. Fremtidig vekst og verdiskapning er kritiskavhengig av innovasjon og produktivitetsvekst i tjenesteytende virksomhet. <strong>NHH</strong> og enrekke samarbeidspartnere arbeider for å etablere et senter for tjenesteinnovasjon medklare forskningsmessige ambisjoner. Programmet ledes av professor Per EgilPedersen.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 15
<strong>NHH</strong> <strong>2021</strong>Høstkonferanse medomstillingsfokusOmstilling var det sentrale begrepet da <strong>NHH</strong> inviterte tilHøstkonferansen 2010 på Oslo Plaza onsdag 13. oktober.Tekst: Hallvard Lyssandomstilling; manglendeomstilling som en årsak tilkrisen og evne til omstillingsom en vei ut av destrukturelle problemenekrisen har avdekket.Omstilling også er mangelvare påbedriftsnivå, menersamfunnsøkonomen.– Kort sagt er verken institusjoner,insentiver eller lederformer omstilt.Hvorer verdensøkonomien på vei etterfinanskrisen? Hvilke omstillinger må tilog hvordan skal vi klare å gjennomføredem?Dette var noen av de sentralespørsmålene som ligger til grunn når<strong>NHH</strong> inviterer til Høstkonferansen2010.– Vi vil gå lengre frem i tid og dypereinn i problemene enn andre konferansergjør, og stille spørsmål som ikkenødvendigvis er aktuelle akkurat nå,men som vi må diskutere fordi de dreierseg om utfordringer som kommer omfem til ti år, sa leder forHøstkonferansen, professor Victor D.Norman, noen dager før konferansen.Norman leder <strong>NHH</strong>-miljøetssatsingsprogram Krise, omstilling ogvekst, og har hovedansvaret forprogrammet under Høstkonferansen2010. Den er tett knyttet til <strong>NHH</strong>miljøetssatsingsprogram, men veddenne konferansen må krise og vekst tilen viss grad finne seg i å spille biroller.Oppmerksomheten blir rettet mot– Finanskrisen har avslørt enomstillingskrise, en krise ivestlige lands overgang fratradisjonell økonomi tilkunnskapsøkonomi. De nyekunnskapsvirksomhetenesom skulle erstatte de tradisjonellevirksomhetene, finnes ikke. Isteden harvi hoppet fra boble til boble, sa Norman.Alt fra den galopperende utviklingen ifinanssektoren til flukten tilskatteparadiser er symptomer på at viikke har taklet omstillingen tilmarkedsøkonomi som dereguleringenepå 1980-tallet medførte, menerNorman. Vi har heller ikke klartovergangen til en globalisert verden.PROGRAM:Men hvordan få til nødvendig omstillingog sikre ny vekst samtidig som enunngår kriser som den vi nylig har værtgjennom? Hva lærte vi av krisen? Kan visette vår lit til at Kina «redder» oss?Hvor mye av verdensøkonomien er detegentlig mulig å styre, og hvor langt kanvi gå i reguleringer før det går utovergode funksjoner?– Alt dette er forhold vi må se på om viskal komme lenger enn bare å håndtereen krise, og til å svare på både disse ogandre spørsmål har vi noen av <strong>NHH</strong>sfremste forskere, fremtredendeinternasjonale akademikere og gjesterfra norsk næringsliv, sa Norman.Åpning:Trond Giske, nærings- og handelsminister09.45-10.30 Finance and growth. Lessons learned? TimBesley, Professor London School ofEconomics10.45-11.45 Kan vi sette vår lit til Kina og u-landene? Øystein Dørum, sjeføkonom DnB NORMarkets, Kjetil Bjorvatn, professor <strong>NHH</strong>11.45-12.15 ...eller må vi håpe på snille svaner? Gunnar J. Torgersen, porteføljeforvalter ogpartner i Holberg Fondene13.15-13.45 Hvor lenge er annerledeslandet mulig? Øystein Thøgersen, professor <strong>NHH</strong>13.45-14.15 Nye bedrifter i nye omgivelser: Lar moderne bedrifter seg styre? IngerStensaker, førsteamanuensis <strong>NHH</strong>14.30-15.30 Skatteparadiser og konkurser: Styrings og reguleringsproblemer. GuttormSchjelderup, professor <strong>NHH</strong>, Karin Thorburn, professor <strong>NHH</strong>15.30 - 16.00 Er grådighet uunngåelig? Alexander D. Cappelen, professor <strong>NHH</strong>16N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 17
Ventarverrepå nokoHeilt sentralt i den fagøkonomiske debatten akkurat no er om den økonomiskekrisa er over. I den augneblinken vi trur at verda er på veg opp, er det mangesom hevdar at vi står framfor ein såkalla dobbeldipp. Ei heil verd vil gånedover, meiner desse økonomane.Tekst: Sigrid FolkestadI ein ny rapport presenterer ei rekkjeforskarar ved <strong>NHH</strong> ei oversikt overøkonomifaget si forståing av kriser iverdsøkonomien.Rapporten «Crisis, Restructuring andGrowth: A Macroeconomic Perspective»er skriven av forskarane Ingvild Almås,Gernot Doppelhofer, Jens ChristianHaatvedt, Jan Tore Klovland, KrisztinaMolnár og Øystein Thøgersen. Dette erein del av ein serie innanforprogrammet Krise, omstilling og vekst,som professor Victor D. Norman leier.Førsteamanuensis Gernot Doppelhoferleier makroøkonomidelen ikriseprogrammet.– Den første delen av rapporten gir eioversikt over kva vi vil med desse emna,og han samanfattar faglitteraturen omfinanskrisa. Den andre delen avrapporten presenterer ei skisse over kvavi ved <strong>NHH</strong> planlegg å forske på iframtida, seier Doppelhofer.DommedagsprofetianeØystein Thøgersen understrekar atprosjektet er svært og består av mangedelar, men at forskarane no er opptekneav dei motstridande påstandane omkvar vi står i kriseutviklinga. Kva vilframtida bringe? Økonomane plassererseg på UVW-kurva alt etter koroptimistiske eller pessimistiske dei er tilat verdsøkonomien skal restituere seg.Går det slakt opp, bratt opp, eller berdet rake vegen nedover igjen?Mange fagøkonomar meiner at vi er påveg ned att, seier professor ØysteinThøgersen. Dei seier at vi har vore i einmellomfase der vi trudde at det gjekkbetre, men at vi no er på stupet av einlågkonjunktur.– Vi kan diskutere om vi er i ein faseder krisa er tilbakelagd. Men i denaugneblinken vi trur at verda er på vegut av henne, er det mange som hevdarat vi står framfor ein såkalla dobbeldipp– at vi no er på stupet av ein nylågkonjunktur. Det er interessant å sjåpå den amerikanskeøkonomiprofessoren ognobelprisvinnaren Joseph Stiglitz, somspelte ei viktig rolle i Clintonadministrasjonenpå nittitalet. Hanhevdar at USA kan vente seg tjue årmed nedgang.Sjølv om Kina er ein vekstmotor, er detklart at dersom USA, som framleis erverdas største økonomi, skal ha tjue årmed nullvekst eller svært låg vekst,kjem det til å bety noko for heile restenav verda, meiner Thøgersen – i alle fallom du trur på dei som hevdar at Kinaeigentleg er ei boble. Då vil det verkeleggå nedover globalt.– Festar du lit til dessedommedagsprofetane, har vi altså tjueårs nedgang i vente. Personleg har egvanskeleg for å tru på dei som lansererslike ekstremscenario – at det skal gånedover med heile verda.Dei makroøkonomiske spørsmålaDet er to breie makroøkonomiskespørsmål som er ekstremt viktige i einslik postkrisefase, seier forskarane bakrapporten, og dei tek opp begge i detnyleg publiserte arbeidet sitt, som no ertilgjengeleg på nettsidene til SNF.18N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskning”Festar du lit til dessedommedagsprofetane,harvi altså tjue årsnedgang i vente.Personleg har egvanskeleg for å trupå dei som lansererslike ekstremscenario– at detskal gå nedovermed heile verda.Øystein Thøgersenproblem. Vi må ta dei kortsiktigeproblema, seier dei.– Kva skal ein gjere – vere redd? Går det i hundane? Her har makroøkonomien behov for ny forsking,seier professor Øystein Thøgersen.Det eine er kva som vil skje medveksten i etterkant av store resesjonar –med store fall i både BNP og isysselsetjinga. Det skaper ein situasjonder bankvesenet og finanssektorensluttar å fungere optimalt, og derbankane ikkje gjer jobben dei er til for,nemleg å låne kapital til næringslivet oghushalda i tilstrekkeleg grad, seier dei.– Fleire forskarar refererer til data somviser at gjennomsnittsveksten ser ut til åfalle i mange år framover for dei som erramma. Stiglitz tek dette pessimistiskeutgangspunktet verkeleg på alvor ogseier at det vil bli endå verre enn andreøkonomiske kriser gjennom historia harvore.Eit anna heilt grunnleggjande spørsmåler kva som skjer med land som harsvært høg offentleg gjeld.– Kva skjer med land når den offentlegegjelda er på over 90 prosent? spørThøgersen. Då er det fare på ferde.Land som kjem over 90 prosent, er istor fare for å hamne i ein fallandespiral. Hellas, til dømes, ligg dårleg an,utan at det er nokon global fare, sidanlandet er så lite. Men det er også andreland med svært høg gjeld. Neste land utkan vere Spania. Og kva skjer medUSA? Kva skal ein gjere – vere redd?Går det i hundane? Her harmakroøkonomien behov for ny forsking,seier Thøgersen.Det finst to ytterpunkt i makrofaget,fortel forskarane. Det eine seier atoffentleg gjeld er eit alvorleg problem,og at politikarane må halde igjen ogikkje bruke offentlege pengar på allegode formål i ein slik fase av krisa.– Dersom du har brukt opp allepengane på førehand og har masseoffentleg gjeld, er verktøykassadessverre tom. Det er sjølvsagt ikkjenoko problem for oljerike Noreg, menfor mange av landa som har høg ogstigande statsgjeld, blir det utfordrande.FordelingseffektenAndre makroøkonomar meiner atoffentleg gjeld er eit langsiktig problem,og at vi ikkje kan unne oss den luksusendet er å konsentrere seg om langsiktige– Både Stiglitz og Paul Krugman seierat vi må bruke meir pengar. Pøse påmed pengar – det er resepten dei tonobelprisvinnarane skriv ut, seierThøgersen kritisk.Då finansministeren i England nylegmelde frå om kutt i velferdstilbodet,reagerte dei same økonomane.Finansminister George Osborne på siside sa til parlamentet at dettebudsjettet «pays for the past, and plansfor the future».– Krugman og Stiglitz er uroa forfordelingseffekten, seierførsteamanuensis Gernot Doppelhofer.– Den britiske regjeringa begynner no åspare ganske dramatisk, og det går langtinn i offentleg sektor, medkonsekvensar for både skulevesenet ogforsvaret. Krugman og Stiglitz erurolege for konsekvensane for denfattigaste delen av befolkninga nårmyndigheitene sparer inn på utgiftenetil offentlege ytingar. Dei kastar eitkritisk lys over fordelingseffektane avdesse innsparingane, seier Doppelhofer.Eit problem er at restruktureringa ikkjekom tidlegare i gang, og at regjeringa nohar så liten fleksibilitet.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 19
Professor Jan Tore Klovland, postdoktor Ingvild Almås og førsteamanuensis Gernot Doppelhofer skreiv rapporten «Crisis, Restructuring and Growth:A Macroeconomic Perspective» saman med Øystein Thøgersen.Kva skjer med vekstbiletet 10, 15 eller20 år etter ei krise, og kva skjer medland som har stor offentleg gjeld,spesielt land som tilhøyrer«hovudspelarane» i verda? Dette erspørsmål som forskarane dreg med seginn i dei kommande forskingsprosjekta iKrise, omstilling og vekst-programmet.Historiske kriser har vore løyste påandre måtar enn i dag, og lærdommenfrå den store depresjonen er klinkandeklar, seier professor Jan Tore Klovland.– The Fed møtte skarp kritikk for ikkjeå ha gripe inn. I dag er ikkje dette såkontroversielt. Sentralbanken i USAgreip resolutt inn.Klovland skriv i denne rapporten omhistoriske kriser og erfaringar med ulikepolitiske og økonomiske reaksjonar.Tilbake til normalen– Det som er populært i media, er åsamanlikne krisa i dag med krisa imellomkrigstida: aksjekrakket på WallStreet i 1929. Mykje av policyresponsenvi har sett i dagens krise, er sterkt pregaav det vi lærte under og etter den storedepresjonen. Sentralbanksjef BenBernanke er ein av verdas absoluttfremste akademiske forskarar påøkonomisk historie og denne typenkriser, og det er store forskjellar påresponsen då og no. Profesjonen hargått framover. No tredde til dømessentralbanken inn for fullt og pøste utlikviditet i banksystemet, seierKlovland.Eit av dei interessante spørsmålaakkurat no, meiner Klovland, er nårsentralbankane verda over skal begynneå normalisere verksemda. Balansen erblåst opp og har for så vidt sameomfanget enno, men det må på eitpunkt kome ei normalisering i retningav lavere likviditetstilførsel fråsentralbanken.– I 1937 blei det ein tilstramming avpengepolitikken, og sentralbankenskapte ei svært kraftig nedgangsbølgje.Då gjekk kurva like bratt ned som i1929, men landet blei redda avopprustinga før andre verdskrigen, sådet blei inga langvarig krise – berre eikortvarig og veldig djup ei.Proteksjonisme– Å halde det finansielle systemetflytande er avgjerande. Det må ein gjerekoste kva det koste vil. Mendimensjonane i nedgangskonjunkturen irealøkonomien den gongen var verkelegstore. Ein tredjedel av BNP forsvann.Ein nedgang på 30 prosent i BNP – deter heilt utenkjeleg i våre dagar.– Kvifor blei den store depresjonen så,vel, stor? skyt Thøgersen inn.– Jo, det var fordi dei ikkje dreiv nokonaktiv stabiliseringspolitikk, verkenpenge- eller finanspolitikk. Det deigjorde, var å setje i verk handelskrigar.Hadde vi gjort det same som dei gjordeden gongen – altså ingenting – hadde vifått noko som var like ille, hevdarThøgersen.– Proteksjonismen bidrog sterkt til atverdshandelen skrumpa inn. Det haddemildt sagt uheldige verknader, mentrass i dette er det stadig nokreinteressegrupper som ønskjer ein meirregulert verdshandel og størretollbarrierar, seier Klovland.Klovland understrekar at det er tydelegelikskapstrekk mellom, men òg klareforskjellar på, dei to krisene somoppstod med åtti års mellomrom; ikkjeminst er det store forskjellar i policy.– Først såg krakket i 1929 ut som einvanleg syklus, men så fekk verda eindobbeldipp, som enkelte, kanskje medrette, meiner at vi vil få også dennegongen. Styrken i utslaget blir likevelikkje det same. Vi får ikkje nokotilsvarande samanbrot i finanssystemet,meiner Klovland.PredikasjonarGernot Doppelhofer og fleire andre<strong>NHH</strong>-forskarar skal forske påproblemstillingar knytte til feltetpredikasjonar.– Vi ser på ein type perfect stormscenarioder fleire forskjellige faktorarverkar saman og styrkjer kvarandre.Målet er å finne ut om du kan predikere20N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskningeinperfektstorm,der ulikefaktorar kjemsaman ogdannar ei endåstørre krise, ikontrast til ein vanlegresesjon, som ein haroftare.– Dersom ein ser på deihistoriske krisene, og lærdommenav dei, kvifor var det då så vanskeleg åseie frå på førehand når krisa var såomfattande?– Ja, som dronning Elisabeth er blittsitert på gjentekne gonger: Dersomdette var så stort, kvifor var det ingensom såg at det var på veg? seierKlovland.– Økonomane såg at denutviklingsbanen ikkje var vidareførbar.Vi sa det, ikkje berre vi som sat her,men økonomibransjen òg. Det går ikkjeat land berre låner seg meir og meir opp– dette vil ikkje halde. Men det er ingengitt å spå når dette utløyser einukontrollerbar spiral. Når misterinstitusjonane tilliten til kvarandre? Deter psykologi, ikkje sant, seierThøgersen.«Ein annan tulling»-teoriForskarane er einige om at det varganske mange som såg at ei krise kunnevere i emning, men ikkje når ellerkorleis ho ville ramme dei ulike landa iverda.– Makroøkonomi er teorien ommenneskeleg åtferd, presisererThøgersen. Dette har eg forelese om imange år. Vi har presentert grafane somviser at USA er blitt meir og meirforgjelda, og sagt at her er det fare påferde. Men det er ingen gitt å seie nårbobla sprekk.I ettertid kan du seie at det varbustadmarknadsbobla på åtti- ognittitalet som måtte sprekke, men derog då – i notida – veit du ikkje akkuratnår det skjer.– Så lenge det er ein annan som kjøperhusetditt, erdet jogreitt.Another fooltypeteori seier litt om dette. Duskjønnar på ein måte at det ikkje kanhalde fram, men det er greitt så lengeandre køyrer på.Slik er det i aksjemarknaden, og slik erdet i bustadmarknaden, meinerforskarane. Grunnen til at vi ikkje er sågode til dette, er at det er tilfeldig nårdet treffer, og når ein får eit samanfallav fleire faktorar, meiner dei.Til forsvar for makroøkonomaneØkonomane har godt tak på kva somskaper eksponering for forstyrringar,meiner dei. Og grunnen til at Noregklarer seg så bra, er dels at politikaranehar hatt ganske høg disiplin i norskøkonomi. Det kan tenkjast andre måtarå bruke oljepengane på, noko somhadde sett Noreg i ein heilt annansituasjon då sjokket kom. Vi har eitsvært oljefond, og det har blitt bruktdisiplinert.– Så når nokon spør kviformakroøkonomane ikkje sa frå, må einsjå det i perspektiv. Det er klart athandlingsregelen i Noreg ermakroøkonomane sitt produkt, og detat Noreg følgde den overforsiktigehandlingsregelen, gjorde oss på ein heiltspesiell måte i stand til å tolefinanskrisa.Noreg hadde masse midlar å skyte inndå vi trong det. Det var ikkje nokoproblem for den norske staten åfinansiere gullkortet til bankane. Dåkrisa kom, fall oljeprisen som ein stein.Fordi vi berre brukte avkastinga påfondet, var vi ikkje eksponerte for eitslikt sjokk.– Det er eitt døme påat ein fagleg basert regelhar fått verke, og atpolitikarane har akseptertein slik regel, seier Thøgersen.Framtidig forskingFramtidig makroøkonomisk forskinginnanfor kriseprogrammet ved <strong>NHH</strong> ogSNF skal ta opp ei rekkje vidfemnandetema. <strong>NHH</strong>-forskarane skal sjå på kvasom skjer med land når dei kjem ut avresesjonen, og kva policylærdom det børfå. Kva gjer enkelte rett, og kva gjerandre feil? Dette er eit av dei storemakroøkonomiske spørsmåla ikriseprogrammet.Øystein Thøgersen og postdoktorIngvild Almås skal i gang med einstudie der dei skal sjå på dei ulikeøkonomiane i verda. Kven har det gåttdårleg med, og kven har komme seg oppatt? Forskarane vil sjå på ulikeøkonomiske reformer i USA og Kina.– Sentrale spørsmål er korleis ulikepolitiske reformer påverkar landa, ogkva som skjer med balansen mellomdei, seier Thøgersen.Gernot Doppelhofer er, saman med<strong>NHH</strong>-forskaren Krisztina Molnár, igang med eit arbeid som dei har kalla«Jointness of Determinants of FinancialCrises».– Vi skal undersøkje korleis forskjelligefaktorar verkar saman i oppløpet til ogunder ei krise, for å kunne gjere ossbetre i stand til å predikere økonomiskekriser. Motivasjonen er å forstå kva somførte til finanskrisa som slo gjennom ifebruar 2007.Dei to forskarane vil sjå på tilfelle avgjeldskrise, bankkrise og valutakrise ogkombinasjonar av dei to sistnemnde,såkalla tvillingkriser.Den andre delen av prosjekt tilDoppelhofer og Molnár har tittelen«Expectations and Crisis». Der kjem deitil å analysere kva samanhengar det ermellom forventingar og uvisse ogutvikling av økonomiske kriser.Rapporten «Crisis, Restructuring and Growth: AMacroeconomic Perspective» er tilgjengelig påwww.snf.no.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 21
Pengene blefor dyreEn ny rapport fra SNF undersøker sammenhengen mellominterbankmarkedet og aksjemarkedet under finanskrisen i 2008.– Hva gjør bankene når de trenger penger og ikke får det gjennompengemarkedet? De skaffer likviditet andre steder, for eksempel fraaksjemarkedet, sier Per Östberg.Tekst: Jens Frølich HolteFinanskrisens absolutte klimaks varlikviditetskrisen i september, oktober ognovember 2008. Det var da det såkalteinterbankmarkedet nesten sluttet åfungere. I en ny SNF-rapport har PerÖstberg og Kjell Nyborg studerthendelsene i dette markedet.Penger ble dyre– Vi har brukt tid på å dokumentere hvaFørsteamanuensis Per Östberg.som faktisk skjedde. Prisen på pengersteg kraftig, og det ble veldig dyrt forbankene å skaffe finansiering, forklarerPer Östberg, som har permisjon frastillingen som førsteamanuensis ved<strong>NHH</strong>. I dag er han ansatt ved SwissBanking Institute ved Universitetet iZürich.Hver dag låner banker penger segimellom for åbalansere sinelikviditetsbehov.Dette kallesinterbankmarkedet,og det sikrer atbankene har noklikviditet – penger ikassen – til å holdedørene åpne.– Det som skjeddeunder finanskrisen,var at det ble dyrtmed penger.Bankene trengerpenger for å kunnebetjene kundene, ogi noen tilfeller er deogså pålagt å ha likvide midler i reserve.Alt vi gjør i økonomien, er basert påpenger. Og alt går gjennom dettepengemarkedet, poengterer Östberg.Et vanlig brukt mål på nervøsiteten iinterbankmarkedet er den såkalteLibor-OIS-spreaden. Kort sagt viserdenne differansen prisen som en banker villig til å betale for å være garanterten levering av nødvendig likviditet.Libor-OIS-spreaden for amerikanskedollar var i snitt åtte basispunkter iårene før finanskrisen. Mellom 14.oktober og 15. november 2008 stegsnittet til utrolige 251 basispunkter– 31 ganger høyere enn det som varnormalen før krisen.Enorm usikkerhetUsikkerheten i interbankmarkedet varaltså enorm, og mekanismen som erselve grunnpilaren i et fungerendebankvesen, var nesten satt ut av spill.Svikten i denne viktigeallokeringsmekanismen hadde alvorligekonsekvenser. Bankene strammetkraftig inn på utlån til bedrifter, og22N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskning”Når bankene trengerlikviditet, kaller de tilbakepenger som er lånt ut. Nårhedgefondene må leveretilbake penger, er dekanskje nødt til å kvitteseg med aksjeposter for åkunne møte forpliktelsenesine. Per ÖstbergKjell Nyborg, professor i finans.investeringer ble lagt på is.Aksjemarkedene kollapset. Fra august2007 til mars 2009 falt de fleste avverdens børser mellom 40 og 50prosent. Östberg mener atsammenhengen mellom de tomarkedene er åpenbar.– Det er definitivt en kobling.Hva gjør bankene når detrenger penger og ikke får detgjennom pengemarkedet? Deskaffer likviditet andre steder,for eksempel fra aksjemarkedet,sier Östberg.Aksjesalg på kreditt kan være enav årsakene til det tetteforholdet mellominterbankmarkedet ogaksjemarkedet.– En del aktører iaksjemarkedet har veldig høybelåning (leverage). Hedgefondhavner for eksempel i dennekategorien. Når bankene trengerlikviditet, kaller de tilbakepenger som er lånt ut. Nårhedgefondene må levere tilbakepenger, er de kanskje nødt til å kvitteseg med aksjeposter for å kunne møteforpliktelsene sine, utdyper Östberg.Når mange aktører gjør dette samtidig,er det lett å få en kaskadeeffekt derpanikksalg av verdipapirer fører tilvoldsomme og brå kursfall på verdensbørser.Det er derfor forståelig at det meste avsentralbankenes redningspakker varrettet mot å få interbankmarkedet til åfungere smertefritt igjen. SNFrapportentil Nyborg og Östberg har iførste rekke beskrevet hva som skjeddeda interbankmarkedet ikke fungertehøsten 2008. Imidlertid er det lagt etviktig grunnlag for videre forskning.– I neste omgang vil det væreinteressant å studere den faktiskeeffekten pengepolitiske tiltak frasentralbankene har på aksjemarkedene,avslutter Östberg.Rapporten «Liquidity: Concepts, Ideas and theFinancial Crisis» er tilgjengelig på www.snf.no.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 23
KriserrammernæringeruliktResesjoner og kredittkriser rammer forskjellige næringer og bedrifterulikt. Men hva vet vi om egentlig om årsakene til ulikhetene?Førsteamanuensis Lasse Lien har gått gjennom forskning på feltet ogfunnet noen svar og enkelte store huller i kunnskapen.Tekst: Hallvard LyssandAlle markedsøkonomier opplever tidvisresesjoner. Ofte går reduksjon i samletetterspørsel hånd i hånd med vansker ifinansmarkedene slik at bedrifter fårredusert tilgang til kreditt, samtidigsom profitten, og dermedegenfinansieringsevnen, synker.– Slike hendelser har på kort sikt enbred negativ effekt på økonomien.Hvordan og hvor hardt ulike næringerblir rammet varierer likevel kraftig, oget sentralt spørsmål er hvorfor dennevariasjonen oppstår, konstatererførsteamanuensis Lasse Lien vedInstitutt for strategi og ledelse.I SNF-rapporten «Recessions AcrossIndustries: A Survey» oppsummererLien eksisterende kunnskap omhvordan og hvorfor ulike næringeropplever resesjoner ulikt. Artikkelen erskrevet i tilknytning til forprosjektet til<strong>NHH</strong>-miljøets satsingsprogram Krise,omstilling og vekst.– To viktige spørsmål i dennesammenhengen er hvorforetterspørselen er mer konjunkturfølsomi noen bransjer enn i andre, og hvorforet gitt etterspørselsfall gir ulike utslag iulike næringer. Noen næringer fårreduserte marginer, men har relativtstabil output, mens i andre bransjer erdet omvendt, sier Lien.I artikkelen ser han også nærmere påhvordan resesjoner påvirkerproduktivitet.– Produktivitetseffekter er viktige fordidersom det skal komme noe godt ut avresesjoner må det være at de utløser enheving av produktiviteten på lengre sikt.Det er veldokumentert atproduktiviteten på kort sikt er prosyklisk.Den går opp i oppgangstider ogned i nedgangstider. Hovedårsaken erat resesjoner fører til at utnyttelsen avbåde kapital- og arbeidskraft synker,forklarer Lien.Vi vet en god del om hva som avgjørhvor store de kortsiktige effektene blir.Dessverre, mener Lien, vet vi lite omhvordan de langsiktigeproduktivitetseffektene varierer overnæringer med ulike egenskaper. Tiltross for at det finnes store mengderempirisk forskning er en ikke enig omden samlede produktivitetseffekten aven resesjon, og langt mindre hvordan delangsiktige effekter varier mellombransjer.– Noen økonomer mener resesjoner er24N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskning”To viktige spørsmål i dennesammenhengen er hvorforetterspørselen er merkonjunkturfølsom i noenbransjer enn i andre, oghvorfor et gitt etterspørselsfallgir ulike utslag i ulikenæringer. Noen næringer fårreduserte marginer, men harrelativt stabil output, mens iandre bransjer er det omvendt.Lasse Lien– Noen økonomer mener resesjoner er fullstendigbortkastet, andre mener de er helt avgjørende forlangsiktig produktivitetsvekst, sier førsteamanuensisLasse Lien ved Institutt for strategi og ledelse.fullstendig bortkastet, andre mener deer helt avgjørende for langsiktigproduktivitetsvekst. Det finnes modellerog mekanismer som støtter bådepositive og negative langsiktige effekterav resesjon, og det kan godt væreelement av sannhet i samtlige.Fra et bedriftslederperspektiv er detviktigere å forstå hvilken effekt somdominerte i en spesifikk situasjon,mener Lien, fremfor å forstå om det erde positive eller negative effektene somdominerer samlet sett.Ifølge Lien er mye av kunnskapen vi harom variasjoner i ulike bransjersreaksjoner på resesjoner og kredittskviset slags biprodukt av annen forskning.– Svært få forskere har vært opptatt avemnet i seg selv. Makroøkonomer erstort sett interessert i kunnskaper omøkonomien som helhet og ikkevariasjoner mellom næringer innad iøkonomien. For å lage bedre modellerav helheten har imidlertidmakroøkonomer generert viktigkunnskap om variasjoner mellomnæringer. Andre viktige bidrag kommerfra finans, men også her er man egentligopptatt av noe annet, i særdeleshet hvaresesjoner kan lære oss om bedriftersvalg av kapitalstruktur ogkonsekvensene av kapitalstruktur forbedrifters atferd. Næringsøkonomer harogså gitt vesentlige bidrag, men ogsådenne innsikten er i begrenset gradgenerert ved at man teoretisk ellerempirisk har fokusert på resesjoner.Mitt eget fag, strategi, er overraskendenok nesten tomt hva angår kunnskapom resesjoner og konjunkturer, sierhan.Uansett er kunnskapen så spredd ogindirekte, mener forskeren, at det kanvære nyttig med en oppsummering. Åskaffe seg vesentlig ny kunnskap rasktvil kreve full oppmerksomhet omtematikken fra forskere som ønsker åforklare og predikere variasjoner i ulikenæringers respons på resesjoner.– Å vente på biprodukter fra andreforskningsagendaer vil ta pinefullt langtid. Kanskje kan finanskrisen stimulerertil slik interesse, sier Lasse Lien, oglegger til at det vil bli jobbet med dissespørsmålene i tilknytning tilsatsingsprogrammet Krise, omstillingog vekst.Rapporten «Recessions Across Industries: ASurvey» er tilgjengelig på www.snf.no.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 25
Språkrådetsnorvagiseringerikkeheltålreit:Nedslående for SpråkrådetFor femten år siden lanserte Norsk Språkråd en liste over engelske ord dehadde norvagisert. Ord som overhead skulle byttes ut med overhedd ellerdet norske avløserordet skriftkaster. Nå har en forsker undersøkt denfaktiske bruken av slike ord i norske aviser. – Språkrådets forslag har hattliten effekt, sier Gisle Andersen, førsteamanuensis ved <strong>NHH</strong>.Tekst: Sigrid FolkestadIllustrasjon: Willy SkramstadSpråkforsker Gisle Andersen vedInstitutt for fagspråk og interkulturellkommunikasjon har undersøkt hvordande offisielle anbefalingene om bruk avnorvagiserte ord, som gaid og sørvis,ligger an. Han har sjekket bruken avengelske ord i et materiale av 950millioner ord. Resultatene er soleklare,men nedslående for Språkrådet.950 mill på sjekkMidt på 1990-tallet kom det enutredning fra Språkrådet om forholdetmellom uttale og skrivemåte avengelske importord. Med støtte frakulturdepartementet ble det vedtattprinsipper for hvordan importord kanfå norsk skrivemåte, ved at ord sompolish og service også skal kunneskrives polisj og sørvis.– Et viktig poeng er at alle fornorskedeformene kan brukes som alternativ tilde opprinnelige formene. Former somfight/fait er begge tillatt.Førsteamanuensis Gisle Andersen harnå undersøkt listen for å se hvordan dethar gått med Språkrådets liste overtillatte norvagiseringer. Han har sjekketsuksessfaktoren og har datasjekket ettekstmateriale som består av hele 950millioner ord. Forskeren har søkt på alleforekomster av rundt 40 ord somSpråkrådet har foreslått å norvagisere.– Språkrådets forslag har lite effekt. Inesten alle tilfeller velger brukerne denopprinnelige engelske varianten, sierAndersen. Han har sjekket bruk ord i etdatasett fra 1998 fram til i dag.Problemene med Språkrådets forslagkan illustreres med et ord somoverhead. – Jeg stiller meg undrende tilSpråkrådets retningslinjer for et ordsom overhead, som er foreslåttnorvagisert til overhedd, uten at mansamtidig foreslår tilsvarende endringerfor andre vanlige ord medsammensetningsleddet -head, somskinhead eller headline. Dessuten er detforeslåtte avløserordet til overhead –skriftkaster – ikke spesielt godt. Det erheller ikke tilstrekkelig som avløserordfor andre betydninger av ordet, slik somi økonomisk-administrativsammenheng, som ioverheadkostnader.– Dette bør absolutt få konsekvenser for framtidig språknormering. Språkrådet har ikke itilstrekkelig grad tatt inn over seg den faktiske bruken, og det er synd, sier førsteamanuensis GisleAndersen ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon.26N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskningn r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 27
På listen finner vi også det engelskeordet guide. Det er brukt 69 765 gangeri materialet i perioden fra 1998 fram til idag. Det fornorskede ordet gaid er tilsammenlikning brukt 11 ganger. Ingenforekomster av overhedd ble funnet.Bare to ganger har journalister benyttetseg av Språkrådets norvagiserte form avheade, altså hedde.Språkrådets versjon Engelskkeitering 0 catering 996overhedd 0 overhead 200sjåk 0 choke 31sjarter 1 charter 10 450hedde 2 heade 14 619fait 2 fight 3 644aime 31 time 4 568Andersen mener det er flereproblematiske sider ved ordene påSpråkrådets liste, noe som delvis kanforklare hvorfor de ikke har fått fotfeste.Ett eksempel er det engelske verbet åfade, brukt for eksempel om musikk,som fader ut. Dette foreslås norvagisertsom å feide.– Ordet illustrerer et annet problem,nemlig at den foreslåtte formen finnesfra før med en annen betydning, som ien feide. Jeg ser en klar tendens til at eteksisterende ord som skrives liktblokkerer for at den foreslåttenorvagiserte formen får fotfeste. Kortsagt fortsetter folk å bruke feide somsubstantiv og fade som verb.På samme måte foreslås det at (å få et)kick skal kunne skrives med to k-er,altså likt som ordet kikk, som alleredefins i betydningen ’glimt, titt’. Her serdet ut for at språkbrukerne systematiskforbeholder den norske ortografien tildet opprinnelige ordet.– Hvordan vurderer du bruken avnorvagiseringene?– Det er en massiv slagside motSpråkrådets forslag. Så langt har demislyktes i sitt forøk på å få oss til å ta ibruk norsk skrivemåte av disse engelskeimportordene. I nesten alle tilfellervelger brukerne den engelske varianten.Norsk aviskorpusFor å kunne gjennomføre den sværtomfattende ordsjekken, har Andersenbrukt et nettbasert tekstkorpus, kaltNorsk aviskorpus, som er utviklet isamarbeid med forskningsselskapet UniDigital. Dette består av avistekster påbokmål og nynorsk tilbake til 1998.Monitorkorpuset gjør et automatiskutdrag av de aktuelle ordene.– Norsk aviskorpus består av cirka 850millioner løpende ord. Dette utgjør enverdifull kilde til informasjon om detnorske språkets utvikling. Vi har lageten metode for automatisk registreringav nyordsdanning, slik som denorvagiserte formene. Dermed får vi enkontinuerlig observasjon av veksten avnye ord og endringer i ordenesbruksmønstre, forklarer Andersen.– Språkrådet har tidligere fått kritikkfor ikke å ta diskusjoner rundtordlistene sine. Hvilke konsekvenserbør disse resultatene få?– Dette bør absolutt få konsekvenser forframtidig språknormering. Jeg er førstog fremst opptatt av at vi må se på hvasom faktisk skjer i bruken avskriftspråket. En må ta mer hensyn tilempiri og ta lærdom av hva som faktiskfungerer. Noen ord slår an, andre ikke.Språkrådet har ikke i tilstrekkelig gradtatt inn over seg den faktiske bruken, ogdet er synd.<strong>NHH</strong>-forskeren understreker at detlikevel kan ha mye for seg å norvagisere.Vi må huske at ordforslagene er ennåforholdsvis nye, og slikenormeringsprosesser tar tid. Det eringen som ønsker seg tilbake til en tidder en skrev citron og jealousie, menerAndersen.Litt mindre bekymret– Men du er kanskje ikke så bekymretfor det norske språket?– Jeg er ikke urolig for allmennspråket idet hele tatt. Jeg tror det vil klare segfint, til tross for et visst omfang avengelske importord. Jeg mener også atengelske ord i visse tilfeller kan føre tilen berikelse av allmennspråket og gjøredet mer nyansert.Det finnes, understreker Andersen, engod del eksempler på vellykkettilpasning. Ord som pønk, hipp og rapp,som alle fins på Språkrådets liste. Rapper skrevet 9 894 i norske aviser, merenn dobbelt så mye som den engelskevarianten rap. Nøyaktig hvorfor enkeltetilpasninger slår til og blir en suksess, erfor tidlig å gi et fullgodt svar på, menerAndersen. En må gjennomføre bredereanalyser for å undersøkesuksesskriteriene.– Det er svært viktig å få kartlagthvordan språket utvikler seg i faktiskbruk.Men dette betyr ikke at alt er såre vel,sier han, og særlig er det viktig å utviklenorsk fagspråk, hvor det er et stortbehov for å utvikle norsk terminologisom alternativ til den engelske.– Ved <strong>NHH</strong> tar en dette alvorlig.Høyskolen erkjenner at vi har etspråklig ansvar for det økonomiskadministrativefagområdet.Sportsjournalister!Gisle Andersen deltok nylig på enkonferanse i Torino; European Societyfor the Study of English, hvor han lafrem forskningsresultater sammen medanglisismeforskeren Anne-LineGraedler, førsteamanuensis vedHøgskolen i Hedmark. Panelet somdreide seg om anglisismeforskning iEuropa var konferansens største.Det skjer svært mye innen forskning påanglisismer i hele Europa. Forskere serpå bruk av engelske ord og termer somen global utfordring.– Hvis du leser norske sportssider iavisene, så ser du at det er enormt myepå engelsk i dekningen av spesieltfotball. En av forskerne som deltok påkonferansen hevdet at norsk var ett avspråkene med mest bruk av engelskspråk i sportsdekningen.Mens sportsjournalister i Norge erivrige på engelske ord og uttrykk, serAndersen også et annet trekk vedspråkbruken. Gjennom Norskaviskorpus fanger de opp nye ord,norvagiseringer nedenfra.– Vi observerer en annen tendens, enprosess nedenfra og opp, uten påtrykkfra Språkrådet. Folk begynner å skriveengelske ord på norsk, slik somadjektivet døll, som vanligvis skrivesmed norsk ortografi, uten at Språkrådethar hatt noe med saken å gjøre.28N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskningTruverd iklimadebattenKlimaforskarane har ei stor utfordringnår dei skal formidle forskingsresultat.– Kven blir høyrde? Dette er eit viktigspørsmål i klimadiskursen, seierprofessor Trine Dahl. Tekst: Sigrid FolkestadTrine Dahl deltek i eit internasjonaltforskingsprosjekt der klimaendring ogfattigdom står i fokus. ProsjektetClimate Change Narratives, Rights andthe Poor er eit prosjekt derinternasjonale toppforskarar frånaturvitskap, samfunnsvitskap oghumaniora skal samarbeide tett.Hovudmålsetjinga er å studeresamspelet mellom kunnskap, dei somskal handle ut frå denne kunnskapen,og enkeltmennesket, altså mellomvitskap, politikk og samfunnet generelt.Andre globale utfordringarForskarane skal rette merksemda bådemot den internasjonale arenaen og motlokale nivå og kjem til å jobbe spesieltmed Sør-Afrika, eit land som blirklassifisert både som eit utviklingslandog eit industriland.– Vi skal sjå på kva plass spørsmålknytte til fattigdom og sosiale rettar får,og derfor er Sør-Afrika eit sentraltstudieobjekt, seier professor Trine Dahlved institutt for fagspråk oginterkulturell kommunikasjon, <strong>NHH</strong>.Forskarane, som no er i startfasen avprosjektet, er opptekne av kva som skjermed andre store globale utfordringar,som fattigdom, helse og tilgang til reintvatn, når formidlinga av forsking påklimaendringar er så dominerande.– Klimaendring som fagområde ersvært omfattande. Det grip inn i livetvårt på ein unik måte. Det vev samankunnskap med base i naturvitskapanemed økonomiske vurderingar, politiskeprioriteringar og vedtak, og oppfatningatil den enkelte om verdaog korleis vi børinnrette oss.Studere klimatekstane– Som språkforskar er eg oppteken avkorleis den fattige delen av befolkningablir påverka, men òg av korleis dei kanpåverke med stemmene sine, omstemmene deira blir høyrde. Vi somspråkforskarar jobbar med spor iteksten og studerer kven som eraktørane. Ser vi aktørane i teksten, ellerligg dei gøymde, spør Dahl.Forskarane skal jobbe med analysar avsvært ulike typar tekstar som blirformidla gjennom ulike kanalar.– Når det gjeld dei lingvistiske studianeeg kjem til å vere involvert i, erutgangspunktet at klimaendringstekstarrepresenterer forteljingar, eller narrativ,der ulike aktørar, handlingar og utfallblir presenterte.Sentrale spørsmål i studien er mellomanna korleis ein byggjer truverd, korleisusikkerheit og kompleksitet blirformidla, og på kva måte lokale rettarblir handtert opp mot globaleutfordringar.Kompleksitet og usikkerheit er sværtviktige aspekt ved klimaforskinga.– Klimaendring og forsking er store ogkompliserte tema. Det er vanskeleg forforskarane å seie nøyaktig kva somskjer, og kvifor det skjer, og kva som måendrast for å unngå at noko uønskt skalhende. Dei fleste er einige om at det viståroverfor, er menneskeskapteklimaendringar, men samtidig har vinaturleg klimavariasjon. Det atbodskapen er så kompleks og usikker,skal òg formidlast til publikum. Korleisdette blir kommunisert, er noko av deteg skal jobbe med vidare, fortel Dahl.Felles forståing av omgrep– Dette er veldig interessant. Mange iprosjektet har jobba medklimaspørsmål i ei årrekkje, mens egsjølv er ny på feltet. Eg ser at det ermange ulike vinklingar ein kan velje å tamed inn i eit slikt prosjekt.– Det blir spennande å sjå omprosjektet greier å utvikle fellesmetodologiske reiskapar og skape eifelles forståing for omgrep som blirbrukte innanfor fleire disiplinar. Detkan til dømes vere «fattigdom», «detgode liv» eller «menneskerettar». Detsame vil gjelde for forskingsomgrep,som til dømes «diskursanalyse».Prosjektet tek sikte på å gjennomførecasestudiar og å finne udekte felt iforskinga.Professor Asuncion St. Clair vedsosiologisk institutt, UiB, skal leieforskingsprosjektet. Eitt mål medprosjektet, fortel Dahl, er å styrkjekunnskapsgrunnlaget for Noregsbilaterale samarbeid med Sør-Afrika,også med sikte på å oppnå ei betreforståing av utfordringar for samarbeidom utviklingshjelp når ein ønskjer å taansvar for både miljøet og dei fattige.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 29
Spesialisering garedergevinstDen internasjonale skipsfarten gjennomgikk store endringer på 60- og 70-tallet, og det var nordmenn som sto i fronten for utviklingen. De rederienesom investerte i spesialiserte skip, gjorde det best, viser forskning fraførsteamanuensis Stig Tenold.Tekst: Knut André KarlstadSjøhandelen vokste kraftig ietterkrigstiden, blant annet drevet av enmarkant økning i oljehandelen.Samtidig bidro teknologiske fremskritttil å senke transportkostnadene. Fra1960 og utover skjedde det endramatisk endring i sammensetningenav den norske handelsflåten. Nye typerskip så dagens lys, og ikke minst:fartøyene ble markant større.– I 1960 fantes det grovt sett tre typerskip, mens det i 1977 var utviklet enrekke nye teknologiske løsninger.Utgangspunktet er at det skjer enenorm forandring på tilbudssiden.Tankskip og tørrbulkskip tar over ogblir større og større. De tradisjonellelinjeskipene erstattes gradvis avcontainerskip, og spesialsegmentenevokser frem. Rasjonale for utviklingenvar å senke enhetskostnadene. Dendramatiske endringen i kostnadenebidro til å øke handelen ytterligere,forklarer Stig Tenold ved Institutt forsamfunnsøkonomi. Tenold har nylig fåttpublisert artikkelen «So Nice in Niches:Specialisation strategies in Norwegianshipping, 1960-1977» i tidsskriftetInternational Journal of MaritimeHistory (2010).Supertankerne kommerStatus for den norske handelsflåten i1960 var at tankskipene sto for halvetonnasjen, som den gang lå på rett over9 millioner bruttotonn, fordelt på 867skip. Ser en på tallene 17 år senere, erendringen påfallende: Antall skip hargått ned (714), mens volumet har gåttkraftig opp, til over 27 millionerbruttotonn. Tørrbulkskipene, somnærmest var fraværende i 1960, harkommet inn og overtatt nesten 1/3 avflåten. I tillegg er andelen spesialiserteskip gått opp fra 0,6 til 18,5 prosent.– Norske skip var i snitt dobbelt såstore som de internasjonale, og meddyre teknologiske løsninger. Jeg trorforklaringen er så enkel som atnordmenn hadde relativt billig kapitalog relativt høye lønnskostnader. Ogtradisjon som skipsfartsnasjon. Enenkel Hecksher-Ohlin-analyse tilsier atman gikk for en kapitalintensivtilpasning, forklarer Tenold omsituasjonen i 1977.For på midten av 70-tallet varlønnskostnadene til norske redere 60prosent høyere enn hos deresinternasjonale konkurrenter. Det var enperiode med begrensninger påinternasjonal kapitalmobilitet –egenkapitalen hjemme var rimelig, ogutenlandske banker sikret billige lån.Løsningen ble å konstruere enorme skiphvor kostnadene knyttet til mannskapetdermed utgjorde en mindre andel avtotalen. Så da punkbandet Sjølmord gaut en plate med låten «Supertankernekommer» i 1980, ga den faktisk etganske bra bilde på nordmennenesposisjon.– Den norske flåten var både nyere ogstørre enn den utenlandske, spesieltinnenfor tankmarkedet, hvor de norskeskipene i snitt var nesten seks gangerstørre enn i 1960.30N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuell forskning”Bergen sto sentralt i utviklingen av tospesialsegmenter, kjemikalietankere ogsåkalte åpne bulkskip, og her er vifortsatt ledende internasjonalt. Stig TenoldStig Tenold, førsteamanuensis ved Institutt forsamfunnsøkonomi.Spesialisering og vekstMens andelen spesialiserte skip i 1960var nærmest ikke-eksisterende, viserTenolds forskning at det i 1977 varkommet en rekke nye typer skip påmarkedet, blant annet bilskip,kjemikalietankere, gasstankere ogcontainerskip.En årsak til denne fremveksten erkombinasjonen ny teknologi ogskalaøkonomiske effekter, ifølge Tenold.Handelsøkningen banet vei for nyeteknologier og skipstyper, mensreduserte transportkostnader per enhetvidere stimulerte til enda mer handel.Tenold viser også at det var de størsterederiene som var mest tilbøyelige til åspesialisere flåten sin.– Mindre rederier, som skulle bytte uteldre tonnasje, hadde ikke ressurser tilå investere i nye, store skip, eller i dendyre og teknologisk avansertespesialtonnasjen. Større rederier haddemer kapital, bedrefinansieringsmuligheter og et ønske omdiversifisering. Mange av de nyespesialkonseptene var dessutenrisikable; både markedet og teknologienvar uprøvd, forklarer han.Bergen mest spesiell– Bergen sto sentralt i utviklingen av tospesialsegmenter, kjemikalietankere ogsåkalte åpne bulkskip, og her er vifortsatt ledende internasjonalt,fortsetter Tenold.Mens for eksempel Oslo-redernespredte sine spesialiseringsstrategier,var det først og fremst disse tosegmentene som tiltrakk segbergensredernes interesse. Dette kan havist seg å være en lur strategi, antyderTenold. To tredjedeler av rederiene somikke valgte å gå for spesialtonnasje,forsvant under shippingkrisen på 80-tallet, mens tilsvarende andel for despesialiserte rederiene var under enfjerdedel.En av de største suksesshistoriene erOdfjell-rederiet, som fra sekstitallet ogutover investerte praktisk talt alle sinemidler i kjemikalietankere. Fra åoperere i det små endte de opp med åbli verdens største rederi innenfor sinnisje.En litt interessant oppsummering får vinår Tenold forklarer forskjellen påvellykket og mislykket strategi (samtmuligens sin egen lidenskap forskipsfart) med følgende historie:– På Fjøsanger er det 800 metermellom en av de største suksessene ogden største fiaskoen i norskshippinghistorie: Odfjell og HilmarReksten. Odfjell var et lite rederi somvokste seg størst i sitt segment, mensReksten ble norgeshistoriens størstekonkurs. Midt mellom dem vokste jegopp, avslutter Stig Tenold.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 31
–Reddet av flaksProfessor Thore Johnsen mener at en god porsjon flaks er årsaken til atDnB NOR og øvrige norske banker har kommet seg relativt helskinnet ut avfinanskrisen. Rune Bjerke, konsernsjef i DnB NOR, mener imidlertid at detvar solid bankhåndverk som var nøkkelen til overlevelse.Tekst: Jens Frølich HolteFoto: Helge SkodvinThore Johnsen mener at det iutgangspunktet finnes tre muligeforklaringer på hvorfor det norskebankvesenet har gjort det forholdsvisbedre enn sine utenlandskekonkurrenter.– Vi har enten hatt flaks, vært flinkeretil å drive bank eller hatt bedrereguleringer, sier Johnsen.Sterk norsk økonomi<strong>NHH</strong>-professoren mener at vi har hattflaks, siden særegne norske forhold hargjort livet lettere for DnB NOR og andrebanker i Norge. Takket være sterkeråvarepriser var den norske økonomieni sterk vekst. Boligprisene steg år etterår. Det skortet ikke på gode muligheterfor butikk i det norske kredittmarkedet.– Vi hadde mange lavrisikoutlånsmuligheter innenlands. Selv om vistort sett har samme bankmodell somSverige og Danmark, ser bankene i detre landene svært forskjellige ut. Danskebanker har tapt mye penger påutenlandsk eiendom. Svenske bankerhar brent seg på utlån til kunder utenforSverige. DnB NOR slapp å lete verdenrundt etter interessanteforretningsmuligheter; det varmuligheter nok på hjemmemarkedet,mener Johnsen.Dette skjedde samtidig som norskøkonomi og norske låntakere slapprelativt billig unna krisen. Det var altsåingen ulempe å være en bank med basei Norge. DnB NOR-sjef Rune Bjerkemener på sin side at de tjente på å holdeet smalt fokus før krisen.– Vi holdt oss hele tiden tilkjernevirksomheten. Å gå inn iamerikanske strukturerte produkter blefor eksempel vurdert i 2004 og 2005.Det virket imidlertid for godt til å væresant, og vi slo det fra oss. Her hjalp detmed en konservativ tilnærming,forklarer Bjerke.Lærte av kriseDnB NOR er et ektefødt barn avbankkrisen tidlig på nittitallet. Bankenble etablert i 1989, etter en fusjonmellom Bergen Bank og DnC. Fusjonenløste ikke de problemene hver avfusjonspartnerne hadde, ogaksjonærene tapte på dramatisk vis allesine verdier tidlig på 1990-tallet.Banken ble overtatt av staten.Staten gikk på dette tidspunktet ogsåinn som eier av andre norske banker.Bankaksjonærene ble effektivt nullet ut.32N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0Flaks eller godt håndverk? Professor Thore Johnsenog konsernsjef Rune Bjerke er ikke helt enige omanalysene.
<strong>NHH</strong> Forum”DnB NOR slapp å lete verden rundt etter interessanteforretningsmuligheter; det var muligheter nok påhjemmemarkedet. Thore JohnsenOgså finanskrisen i 2008 rammet norskbankvesen hardt, men konsekvensenevar mindre direkte enn tjue år tidligere.Ingen norskkontrollerte banker gikkover ende.Rune Bjerke mener at lærepengen frabankkrisen på 1990-tallet har gjortNorge bedre på bankhåndverk, og hantrekker frem et sitat fra golflegendenArnold Palmer for å forklare hvorfor.– Det er et ordtak som lyder slik: «Themore I practice, the luckier I get.» I detnorske bankvesenet er det mange somhar jobbet hardt for å byggekompetanse basert på de erfaringene vigjorde tidlig på nittitallet, påpeker DnBNOR-sjefen.Han mener altså at det ikke er flaks,men dyrekjøpte erfaringer som har gjortdem til flinkere bankfolk. Som eteksempel trekker Bjerke frem DnBNORs utlånsportefølje til rederier.Banken er en av verdens størsteshippingkreditorer og låner penger tilrederier over hele verden. I 1998 og1999 tapte banken stort på utlån tildenne sektoren. Denne erfaringen gaviktige lærdommer. <strong>Blant</strong> annet ble demer restriktive med hensyn til utlån tilenkeltprosjekter og små rederier somopererte i spotmarkedet.– At vi kunne trekke på erfaringene vårefra nedturen i 1998 og 1999, gjorde at vivar bedre rustet da den kraftigenedturen inntraff i 2008, sier RuneBjerke til <strong>NHH</strong> Bulletin.Og tapene har vært minimale, selv etteren betydelig finanskrise. Han anslår atlånetapene i bankens totale porteføljehar vært 0,13 prosent.– Forventede tap burde ha vært mellom0,35 og 0,4 prosent, opplyserbanksjefen.Fornuftig tilsynPå ett punkt er imidlertid Johnsen ogBjerke enige. Begge mener at norskemyndigheter har valgt en fornuftig,konservativ linje.– Norges bank og Finanstilsynet harveldig solid erfaring fra den forrigebankkrisen, sier Bjerke.– Ja, det er svært positivt at de har hattmulighet til å være sentrale tilbydere avbåde egenkapital og likviditet ikrisetider. Det hjelper å ha en rik stat ibakhånd, fastslår Johnsen.Bjerke erkjenner at det slett ikke ernoen ulempe å ha hovedkontor i Norge– et av få land i verden som er nettokreditor.– Det er definitivt lettere å drivebankvirksomhet fra Norge enn fraPIGS-landene. Tilstanden til norskøkonomi er en fordel for oss, avslutterBjerke.Bjerkes tøffeste dagerDa konsernsjef Rune Bjerke nylig deltok på <strong>NHH</strong> Forum, fortalte han omhva han lærte mens krisen var på sitt verste. Forrige gang DnB NOR-sjefenholdt en presentasjon ved <strong>NHH</strong>, viste kalenderen 2. oktober 2008. De nesteåtte dagene skulle bli de tøffeste han hadde opplevd så langt i livet.– Jeg startet i DnB NOR i 2007 og såfrem til å begynne i jobben. Tidene vargode, og banken var i vekst. Venner avmeg sa at dette var for godt til å væresant. I oktober 2008 møtte vi veggen,fortalte Rune Bjerke.Bergen for å dele sine kriseopplevelsermed deltakerne på <strong>NHH</strong> Forum.Arrangementet er en årlig begivenhetder studenter, akademikere ognæringsliv møtes til debatt ogmeningsutveksling.To år senere er han altså tilbake iRune Bjerke, konsernsjef i DnB NOR.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 33
<strong>NHH</strong> Forum 2010 ble arrangert ved <strong>NHH</strong> torsdag 9. september i samarbeid mellom <strong>NHH</strong> og DnB NOR.Foran en fullsatt aula presenterte Bjerkesine ti erfaringer fra finanskrisen:1. Kriser rammer plutseligBjerke traff sjefen i Citibank i 2007. Davar hver aksje i den amerikanskestorbanken verdt 51 dollar. I mars 2009var aksjekursen 1 dollar. På det kortetidsrommet var hele den amerikanskebanksektoren snudd opp ned. Kriserrammer kjapt og uventet.2. Kriser kan være smittsommeI løpet av noen måneder den hektiskehøsten 2008 ble DnB NOR omtalt i5027 artikler. 5021 av dem hadde ennegativ vinkling. I tillegg til finanskrisenble banken truet av søksmål for rått salgav strukturerte spareprodukter. En krisekommer sjelden alene.3. Med politisk vilje er det mestemuligStilt overfor etterkrigstidens mestalvorlige finanskrise var responsen framyndighetene rask. – Det tok kun to,tre uker før regjeringer i mer ennhundre land hadde tatt grep ogkoordinert sine handlinger, forklarerDnB NOR-sjefen. Likviditetspakker ogekspansiv finanspolitikk ble hurtigmantraet til de fleste av verdensregjeringer.4. Oppfatningen av statlig eierskapkan endres hurtigFør finanskrisen hadde kun 3 av de 30største europeiske bankene staten påeiersiden. Det var Nordea og to tyskedelstatsbanker. DnB NOR, med dennorske stat som eier av litt over 30prosent, ble i internasjonalsammenheng sett på som en litt snodigbank. I dag er virkeligheten en ganskeannen. Nå er 15 av de 30 størsteeuropeiske bankene delvis statseide.– Ikke forvent at denne situasjonenkommer til å endre seg på en stund.Statseierskap av banker er den nyenormalen, påpeker Bjerke.5. Kriser kan gi nye muligheterFør krisen var DnB NOR den fjerdestørste banken i Norden. Nå er den neststørst. Å være en norsk bank er nå enfordel som åpner nye muligheter forvekst.6. Det finansielle tyngdepunktethar flyttet østoverI konkurransen om størrelse harkinesiske banker i stor grad kaprettopplasseringene på listene fraamerikanske banker.7. Timing er viktig– Under finanskrisen fortalte bådeanalytikere og innsidere til oss atbanken trengte mer kapital. Vi valgte åvente litt, sier Bjerke. Da DnB NORhentet inn penger, hadde stormen ikapitalmarkedene stilnet. Bankenkunne derfor få billigere egenkapital.8. Kriser forener folkEn krise kan gjøre organisasjonensterkere. DnB NOR måler årligjobbtilfredsheten blant de ansatte. Densteg i kriseårene 2008 og 2009.9. Personer er viktigstDet er viktig å ha dyktige medarbeidererundt seg. Hele tre av ni i DnB NORskonsernledelse er siviløkonomer fra<strong>NHH</strong>.10. De ukjente usikkerhetsmomenteneer alltid en trussel– Når noen spør meg hva som er denstørste trusselen mot DnB NOR, svarerjeg alltid «de ukjenteusikkerhetsmomentene», sier Bjerke.Han mener at nye kriser i verden kanvære forskjellige fra tidligere kriser. Dekan for eksempel være politisk skapte,noe som kan resultere i proteksjonismeog «handelskriger».34N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
AktueltVidereførergaveprofessoratDnB NOR viderefører gaveprofessoratet i finansiell økonomi ved <strong>NHH</strong> ifem nye år. Professoratet blir besatt av Karin S. Thorburn ved Institutt forforetaksøkonomi. Tekst: Hallvard Lyssand Foto: Helge SkodvinKarin S. Thorburn ble ansatt som professor ifinans ved Institutt for foretaksøkonomihøsten 2009.Hun har doktorgrad fra Stockholm School ofEconomics og kom til <strong>NHH</strong> fra en stillingved Tuck School of Business i Dartmouth,USA. Thorburn forsker blant annet påkonkurser, overtakelser, strategier forbudgiving, selskapsstyring og miljøøkonomi.– Det er flott at DnB NOR støtter detakademiske miljøet og forskningen. Og foross forskere er det selvsagt også viktig medkontakt med næringslivet, sier professorKarin Thorburn.DnB NOR har bidratt med etgaveprofessorat innen finansiell økonomi desiste fem årene.– Formålet er å bidra økonomisk slik at bådeforskning og undervisning innen finansielløkonomi kan styrkes og at samarbeidetmellom banken og <strong>NHH</strong> videreutvikles. Vilegger også vekt på at <strong>NHH</strong> er en av deviktigste institusjoner for rekruttering avbankens fremtidige nøkkelmedarbeidere.Deres kompetanse og kvalifikasjoner er igjenavhengig av et sterkt akademisk miljø, sakonsernsjef Rune Bjerke da han deltok på<strong>NHH</strong> Forum 2010, som ble arrangert ved<strong>NHH</strong> torsdag 9. september i samarbeidmellom <strong>NHH</strong> og DnB NOR.– DnB NOR har stor kompetanse innenfinans, og <strong>NHH</strong> har et fremragendeforskningsmiljø på området. Jeg eroverbevist om at dette samarbeidet vil styrkefinansmiljøet og derved være til gjensidignytte for begge parter, sier rektor Jan I.Haaland.Professor Karin Thorburn ved Institutt for foretaksøkonomi, <strong>NHH</strong>.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 35
Avskjedsfest for FagerengRagnar Fagereng har gått av som administrerende direktør ved <strong>NHH</strong>. Etter 12 år ved<strong>NHH</strong> er det ikke bare lett å gå fra jobb for siste gang. – Det er vemodig. Samtidig blirdet befriende å kunne gå hjem uten å ha ansvar for organisasjonen.Tekst: Sigrid FolkestadFoto: Hallvard LyssandMidt i september gikk Ragnar Fagerengav som administrerende direktør ved<strong>NHH</strong>. Festlokalet Stupet var fylt tilranden av venner, kolleger ogsamarbeidspartnere. Rektor Jan I.Haaland hadde invitert til mottakelsefor å markere Fagerengs siste dag somdirektør ved høyskolen.Delegering av oppgaverFagereng er utdannet jurist fraUniversitetet i Oslo i 1969 og har værtrådmann i Meløy, Lillehammer,Stavanger og Bergen. I 1998 ble hanadministrerende direktør ved Norgeshandelshøyskole.– Da jeg begynte i jobben ved <strong>NHH</strong>, tokdet litt tid før det var klart hvadirektøren faktisk skulle gjøre og ikkegjøre. Instruksen var grei, menutformingen av rollen var litt uklar, slikjeg oppfattet det. Kartet stemmer ikkealltid med terrenget, og det kan væreutfordrende. Jeg måtte være aktiv selv,innenfor det handlingsrommet som vartil rådighet.En svært viktigoppgave var å jobbemedarbeidsstrukturen iforholdet til styret.Han ønsket åeffektivisere styretsarbeid.– Jeg tror jeg harbidratt tilklargjøring i form avtydeligeresaksframlegg medinnstilling fraadministrerendedirektør og størrevekt på delegeringav oppgaver ogavgjørelser. Da jegbegynte, var styretinvolvert i alt.Den gang fikk styret 200-250 styresakeri året. Nå er det knapt 100 saker.– Dette er bra for styrets arbeid, fordisorteringen fører til at de kankonsentrere seg om strategiskespørsmål. Nå kan beslutninger treffeslengre nede i organisasjonen.Boble– Hva var ditt førsteinntrykk av NorgesHandelshøyskole?– Førsteinntrykket var at <strong>NHH</strong> minnetom en boble, i den forstand atorganisasjonen og de ansatte ikketrengte å ta så mye hensyn tilomverdenen, slik jeg var vant til.– Den gode replikken og latteren. Når møter blir lange og kjedelige, så erdet viktig med lysglimtene. Det setter jeg pris på, sier Ragnar Fagereng.fagstab har vært veldig dedikert til<strong>NHH</strong>. I dag er medarbeidere langt mermobile, og det er derfor enda viktigere åta vare de. Det er ikke lenger enselvfølge at ansatte ved <strong>NHH</strong> blirværende.Også i administrasjonen var det mangesiviløkonomer.– Det var jeg litt mer forbauset over.Jeg tror at det i administrativsammenheng er bra med personer fraulike faglige retninger. I dag er dette endel endret som følge av at vi har viansatte med svært forskjellig bakgrunnog selvfølgelig også siviløkonomer. Jegsynes det er spennende med mangfold.– Var det positivt eller negativt, menerdu?– Både bra og dårlig. Jeg ble ogsåoverrasket over den sterke tilhørighetentil institusjonen. Her startet sværtmange karrieren – og ble værende.Ansatte både i administrasjonen og– Hva tenkte du om forskjellene mellomjurister, som deg selv, og økonomer?– Jeg vil si at det er mange likheter,men jeg ville også inkludert medisinerei denne gruppen. De er litt like. De erindividualister med klare oppfatningerog de er ikke lette å styre.36N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktuelt– Er det også din erfaring fra <strong>NHH</strong>?– Jeg har hatt noen utfordringer.Fagstaben kjennetegnes av mangedyktig medarbeidere som forventer atarbeidsgiver legger forholdene tilrette for deres gjøremål med minstmulig innblanding. Da holder detikke alltid med styring på tradisjoneltvis. For å oppnå resultater ogsamarbeid, må du derforspille påandre strenger enn de autoritære. Detmå etableres dialog, og hvis du ikkefår til det, kan det bli storevanskeligheter. Det kan værekrevende å få til en god prosess.Lysglimtene på møterFagereng har bodd i Bergen siden1994. Han er fotballinteressert, menikke voldsomt opptatt av Brann.– Men det er et annet lag, sierFagereng, og blir mye, mye merentusiastisk. Manchester United. Jegvar supporter allerede da jeg gikk pårealskolen på Lillestrøm rundt 1960,sammen med blant andre ArneScheie, sier Fagereng med et stortsmil.– Hva vil du at dine kolleger ved<strong>NHH</strong> skal huske deg for?– Den gode replikken og latteren. Nårmøter blir lange og kjedelige, så erdet viktig med lysglimtene. Det setterjeg pris på.– Hvordan er det nå, når siste dagsom administrerende direktør erkommet?– Det er vemodig, etter å ha værtleder siden 1975. Det blir en livsstilsom preger både en selv og familien,men etter 35 år blir det befriende åkunne gå hjem uten å ha ansvar fororganisasjonen.– Hva vil du savne?– Hverdagen og alle oppgavene. Detvil jeg savne.Fagereng er ansatt ved <strong>NHH</strong> ut 2010.Resten av året skal han blant annetjobbe med <strong>NHH</strong>s 75-årsjubileum,som skal feires gjennom hele 2011,for Fagereng er sekretariatsleder forjubileumskomiteen. Men han harandre planer også.– Jeg lyver hvis jeg sier at jeg ikkekommer til å gjøre noe de nesteårene, avslutter Ragnar Fagereng,men planene vil han holde for segselv.Ole Hope ny direktørOle Hope hadde sin første dag som administrerendedirektør ved <strong>NHH</strong> 13. september.Tekst: Sigrid FolkestadOle Hope kommer til <strong>NHH</strong> fra enstilling som organisasjons- ogstrategidirektør ved Hansa BorgBryggerier AS. Hope har hatt en rekkeforskjellige direktørstillinger, innenbåde kultur og finans. Han har blantannet vært direktør ved Den NationaleScene, administrerende direktør iGrieghallen og hatt fleredirektørstillinger i TrygVesta.Hope er utdannet fra Sjøkrigsskolensintendanturlinje. Han kjenner sitt nyearbeidssted i Ytre Sandviken sværtgodt. Første møtet var i 2002, da hanstartet på <strong>NHH</strong>s mastergradsstudium istrategisk ledelse, MASTRA. I vårforsvarte han doktorgraden ved <strong>NHH</strong>med avhandlingen «Essays in middlemanagement responses to changeinitiatives».– Gjennom fire år somdoktorgradsstudent ved <strong>NHH</strong> har jegblitt glad i institusjonen og mange avmenneskene her, og jeg føler en sterktilknytning til <strong>NHH</strong>. Jeg er glad for åta fatt på denne utfordrende jobben.Samtidig ser jeg frem til å bli kjentmed en rekke nye kolleger, sier OleHopeHan frykter ikke byråkratiet ved <strong>NHH</strong>,etter mange års ledererfaring fra detprivate næringsliv.– Jeg tror det er en myte atnæringslivet er så mye mer effektivt.På den andre siden er det heller ikkesikkert det er så negativt med enregelstyrt statlig organisasjon. Den erkanskje mer forutsigbar og har størrelangsiktighet. Jeg tror det kan værebedre for det langsiktige resultatet, sierHope.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 37
Gjedrem omstatsfinanserTemaet for forelesningen var Konjunkturer, kriser og statsfinanser -kan stater bære sine forpliktelser? Det var en fullsatt Aula som tokimot sentralbanksjef Svein Gjedrem i slutten av september.Tekst: Knut Andre KarlstadFoto: Helge SkodvinMed utgangspunkt i finanskrisensnakket sentralbanksjefen om hvorfornasjoner holder sine gjeldsforpliktelseretter krisetider ognedgangskonjunkturer. Det er ikke heltåpenbart at det alltid skal skje, ifølgeGjedrem.– Hvis staten ikke kjenner seg rettsligforpliktet til å betale tilbake det den harlånt, kunne det være fristende å la væreå betale tilbake lånet. I den økonomiskelitteraturen er derfor spørsmålet reist:Hvorfor skal en stat gjøre opp for seg?Spørsmålet har et motstykke: HvisSentralbanksjef Svein Gjedrem og rektor Jan I. Haaland før Lehmkuhl-forelesningen ved <strong>NHH</strong>.38N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Aktueltstater kan løpe fra sine forpliktelser,hvorfor låner investorer ut til stater? Viobserverer at de fleste landene velger ågjøre opp for seg. Det må bety at det erkostnader forbundet med å la være, sahan.Til forskjell fra private lån finnes detingen internasjonale institusjoner somkan kreve inn gjeld. Alternativet blir dablant annet å iverksette sanksjoner motlandet som skylder penger. Det kanvære handelsblokkader ellerkonfiskering av landets eiendeler iutlandet. Et eksempel Gjedrem viste tilvar da Storbritannia tok kontrollen overEgypt da landet fikk gjeldsproblemeretter byggingen av Suez-kanalen.– Land misligholder oftere enn vi tror,påpekte Gjedrem. Allikevel er det enrelativt sjelden affære, og ietterkrigstiden er det kun u-land ogfremvoksende økonomier som har gjortdet. For Norges del må vi tilbake til1816 for å finne siste gang vi ikke var istand til å håndtere statsgjelden vår.Det er etablert et eget forum,Parisklubben, som regelmessig møtesfor å finne løsninger når en stat harproblemer med å gjøre opp et lån til enannen stat. Parisklubben består av 19kreditorland, deriblant Norge. Enløsning forutsetter at det gjeldstyngedelandet gjennomfører reformer som delav et program under Det internasjonalevalutafondet. Siden 1956 harParisklubben fremforhandlet 417 avtalerom å skrive ned statsgjeld i 87 land. Deter særlig lån til land som ikke hartilgang til de vanlige internasjonalelånemarkedene, ofte fattige land, somblir forhandlet i Parisklubben, forklartesentralbanksjefen.– Det kan lett glippePå slutten av forelesningen snakketGjedrem om status for de norskestatsfinansene i dag. På grunn avoljeinntektene sitter vi i en særstillinggjeldsmessig, men vi har allikevelforpliktelser gjennom folketrygden.Sentralbanksjefen kom derfor med enadvarende pekefinger mot slutten av sinforelesning.– Vi kan ikke varig øke bruken avoljepenger særlig mer. Utvinningen avolje og gass vil avta. Samtidig har vivært gjennom en periode hvor behovetfor velferdstjenester har vært temmeligstabilt. Forholdet mellom antalletyrkesaktive og eldre og barn har endretseg lite. Demografien vil ikke være likefordelaktig i tiårene som kommer. Selvom vi har bygd gode institusjoner forforvaltningen av oljeformuen, er det fortidlig å si om vi håndterer rikdommenvår forsvarlig. Det kan lett glippe. Ogselv om presset nå har vært stort for åbruke enda mer oljepenger, er det godegrunner til å tro at senere generasjonervil se det slik at mer gjerne kunne havært satt til side, avsluttet han.Norwegian Rain fikk stipendEtter forelesningen delteForeningen for ut sitt årligestipend fra Lehmkuhl-fondet. Iår ble 25.000 kroner tildeltAlexander Helle, som etter<strong>NHH</strong>-studiene har fått myeoppmerksomhet medkleskolleksjonen NorwegianRain.– Han har vist særlig evne til åfremme norsk regntøy avpraktisk betydning. Konseptethar fått internasjonalpressedekning, blant annet iVogue, sa Per Hagelien fraforeningen for under tildelingen.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 39
Kvinnesatsning i UgandaI september fikk AFF besøk av en delegasjon med fem kvinner fra NHOs søsterorganisasjoni Uganda, Federation of Uganda Employers (FUE).Delegasjonen fra Uganda kom for å læremer om hvordan NHO jobber medsatsningen Female Future, et programsom jobber for å få flere kvinneligeledere i lederposisjoner og styreverv.AFF er leverandør avlederutviklingsdelen i detteprogrammet. I tillegg innholder FemaleFuture også kurs i styrekompetanse ogretorikk. FUE har startet prosessen medå adoptere programmet, med ugandisketilpasninger.Delegasjonen tilbrakte en halv dag hosAFF, hvor Tonje Tønsberg og JennybethEkeland redegjorde for innhold,pedagogikk og metoder som brukes ilederutviklingen. Gjestene var også tilstede da AFF holdt en Female Futuresamlingfor NHO Buskerud, og dedeltok aktivt i diskusjonen med denorske kvinnelige deltakerne rundthvordan makt og organisasjonspolitikkutspiller seg i organisasjoner og hvilkenrolle man selv tar i dette. Det viste seg åvære mange likheter på tvers avkulturene.– Oppholdet i regi av NHO har værtsvært interessant. Fagpersonene vi harmøtt har gitt oss verdifull inspirasjon ogkunnskap til å fortsette Female Futurearbeidet.Utfordringen for FUE er nå åselge inn et skreddersydd program forkvinnelige bedriftsledere i Uganda, sierFUEs administrerende direktørRosemary Ssenabulya.Delegasjonen har også ytret ønske omat AFF skal komme til Uganda og trenekonsulentene som skal gjennomføreprogrammet i hjemlandet.Konsulentene hos AFF opplevdebesøket som veldig inspirerende.– Dette var noen meget interessante ogengasjerte kvinner, med stornysgjerrighet for hvordan vi driverlederutvikling for kvinner i Norge. Viopplever det som utrolig givende å bidratil utviklingen av en lignende satsning iUganda, sier seniorkonsulent ogprosjektleder for Female Future i AFF,Tonje Tønsberg.Ekeland og Tønsberg håper nå på at detogså kan la seg gjøre å reise til Ugandafor å trene konsulentene der. Dette erogså klart i tråd med stiftelsen AFFsvisjoner om å bidra tilsamfunnsutvikling gjennom godtlederskap.Tekst: Tonje Tønsberg (AFF)Fra venstre: Jennybeth Ekeland (AFF), Etambuyu A. Gundersen (rådgiver NHO), Aisha Nantamu (FUE), Rosemary Scenabulya (ExecutiveDirector FUE), Christina Angela Ntulo (BasicNeeds, Uganda), Josephine Nakiyingi Kaleebi (CEO for Jnior Achievement), Norah Njuba Bwaya(Director of Coach Africa Ltd), Tonje Tønsberg (AFF).40N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
AktueltEndelig klarsignal fornybyggRegjeringen har godkjentplanene for nybygg på<strong>NHH</strong> og gitt Statsbyggtillatelse til å startedetaljprosjekteringen avnybygget. Bygget vil utvide<strong>NHH</strong>s bygningsmasse med13.000 kvadratmeter.Rektor ved <strong>NHH</strong>, Jan I. Haaland.Statsbygg skal bygge og eie den nyebygningsmassen, som erkostnadsberegnet til cirka 400 millionerkroner, mens <strong>NHH</strong> blir leietaker. Etterplanen skal første spadetak tas i aprilneste år og hele bygget være i brukvåren 2013.– Nybygget vil markere denviktigste bygningsmessigeutvikling for <strong>NHH</strong> sidenhøyskolen flyttet til Sandviken i1963. Det er derfor et vissthistorisk sus over byggestart, somskjer samtidig med <strong>NHH</strong>s 75-årsjubileum i 2011, sier rektorJan I. Haaland.Rektor understreker at nybyggetvil få stor betydning for <strong>NHH</strong>,ved at hele virksomhetensamlokaliseres og at høyskolen nåfår moderne lokaler.<strong>NHH</strong> har økt antallet studenterde siste årene til cirka 3 000 somfølge av atsiviløkonomutdanningen bleutvidet fra fire til fem år. Nårnybygget står ferdig, vil <strong>NHH</strong>flytte ut av leide lokaler iMerinobygget av omtrent sammestørrelse. Nybygget gir med andreord ikke <strong>NHH</strong> større lokaler, men langtbedre lokaler, tilpasset høyskolensformål.– Nye undervisnings- og læringslokalervil gjøre det lettere å tilpasseundervisningsopplegg til skiftendebehov. Det å samle hele <strong>NHH</strong>-miljøetpå ett sted vil bidra til å styrkesamarbeid og samhandling på tvers avulike enheter. Fremtidens behov forkunnskap og kompetanse kreverflerfaglige tilnærminger og godtsamspill mellom de ulike fagområdenepå <strong>NHH</strong>, sier Haaland.Fakta om nybygget:Nybygget blir plassert inntil dagens hovedbyggmot sør i retning Bergen sentrum på <strong>NHH</strong>scampus i Sandviken. Bygget blir på fire etasjer,med et totalt areal på 13 000 kvm.Kostnadsrammen er på om lag 400 millionerkroner. Nybygget skal realiseres gjennom densåkalte kurantbyggordningen med Statsbygg somutbygger og eier, og <strong>NHH</strong> som leiertaker.Arkitektfirmaet Link Signatur har tegnetnybygget.Nybygget gir nye fasiliteter for studentene i formav lesesaler, grupperom, nye auditorier og et nyttserveringsareal ute og inne. Tre av <strong>NHH</strong>sinstitutter flytter inn i nybygget, i tillegg til delerav administrasjonen.De to andre enhetene i <strong>NHH</strong>-miljøet, Samfunnsognæringslivsforskning (SNF) og AdministrativtForskningsfond (AFF), skal også flytte inn inybygget.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 41
42N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
KandidatprofilForfattertarlivav<strong>NHH</strong>-erInne på Dolce Vita bestilte han en espresso, som han ogsådenne gangen inntok på en barkrakk foran vinduet. Noenminutter senere slengte han et ci vediamo – vi sees –gjennom luften, og fortsatte nedover Prinsens gate motOslo S (Metallmyk 2010 s. 242).Tekst: Sigrid FolkestadFoto: Siv DolmenAsle Skredderberget har i høst debutertmed romanen Metallmyk på Gyldendal.Vi møter ham bare et par timer før hanskal holde lanseringsfest på denitalienske kaffebaren Dolce Vita i Oslo.Her pleier romanens hovedperson,norskitalienske Milo Cavalli, å sitte vedvinduet med en espresso. Milo eretterforsker i Økokrim. Han fåroppdraget med å finne ut hvem somdrepte en aksjeanalytiker i OptimaFinans, og som også var en av Milosstudiekamerater fra NorgesHandelshøyskole.Skredderberget må komme seg hjem.Barnevakten har sviktet, en ny er hentetinn i siste sekund og hjemme venterhans kone. De skal gå sammen påfesten. Han henvender seg på italiensktil mannen i baren. De avklarer detaljerrundt lanseringsfesten. Skredderbergetfår på seg hjelmen og hiver seg påskuteren som står parkert utenfor.Debutert med MetallmykAsle Skredderberget er siviløkonom,tidligere journalist i Finansavisen,Dagens Næringsliv og TV2 og nåinformasjonsdirektør i Yara. Han flyrverden rundt, ettersom YaraInternational selger mineralgjødsel til120 land og har 7 600 ansatte. Han hardet fryktelig travelt om dagen, ernettopp tilbake fra en jobb i Ghana, ogdagen etter drar han til Brussel, klokkaseks på morgenen.– Folk må jo bli dritt lei sånneoverachivers, som skal ha kremjobberog skriver bøker og lykkes med det dedriver med. Men jeg vet ikke jeg, altså,jeg føler meg ikke i den kategorien. Jeger ikke en sånn birkebeiner-fyr.– Ifølge anmelderne har du har lykkes.DN mente du burde skrive flerekrimromaner?– Det var utrolig flott. Jeg våknet fempå morgenen, fordi jeg visste det komen anmeldelse den lørdagen, men anteikke hva som var i vente. Jeg fikk ikkeavisen hjem, så jeg kjørte ut. Klokka sjusto jeg på Narvesen.Forfatteren gikk ut fra <strong>NHH</strong> i 1996,med spesialisering i finans. Det gikk retttil Finansavisen. Det var stort sett dersiviløkonomer som ville skrive gikk.Den politiske journalistikken haddedominert, men nå var det en god delsom gikk hegnarskolen, som bygget påTrygve Hegnars tese om at det er lettereå gjøre en økonom til journalist enn enjournalist til økonom.– Jeg jobbet som økonomijournalist iover 10 år. Det var en tid hvorøkonomijournalistikken ble viktigere.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 43
Fra venstre tv-fotografen Sune Alexandersen, hans samboer Natalie Narud, Asle Skredderbergt, kunstneren NicolaiSchaanning Larsen og helt til høyre <strong>NHH</strong>-studiekamerat, Jan Christian Fosseidbråten.Folk har blitt jævlig opptatt av penger,og kanskje vi siviløkonomjournalisterhar hatt noe å tilføre når det gjelder åøke forståelsen blant folkI Metallmyk skriver Skredderberget ompenger og våpen. Megleren som blirdrept, viser seg å haforretningsforbindelse med envåpenprodusent.– Det handler om finans og våpen,men det er ikke en guttebok. Dethandler om noen veldig sterke krefteri samfunnet.– Hvilke?– Jeg tenker på hva penger får folk tilå gjøre. Det er dette jeg er opptatt av.Hva penger gjør med folk. Jeg haddelyst å sette døren på gløtt inn ifinansverdenen slik jeg har sett denetter å ha jobbet rundt miljøet i 10 år.Skredderberget har flere ganger fåttspørsmål om han har karikertpersoner eller om miljøskildringene ersatt på spissen. Det tilbakeviser han.En av karakterene i Metallmyk,aksjemegleren «Frikk», er basert påen virkelig person. Det var en avSkredderbergets kilder i jobben somjournalist.– For ham handler nesten alt ompenger. Jeg måtte tone ham ned for atdet skulle bli troverdig. Folk hadde ikketrodd på romanen hvis jeg haddeframstilt han slik han virkelig er. Jeghar fått enkelte tilbakemeldinger, fradet jeg kaller middelmådigheter ifinans, om at jeg karikerer personer.Men jeg fikk en sms også fra «Frikk»,som sa «meget bra bok, Asle, men nestegang må du være enda råere». De råestemeglerne, oginvestorene, vet atvirkeligheten alltid ermye verre.Barnebøker ogdiktsamlinger– Hvorfor begynte du åskrive?– Jeg har alltid gjort det.Opp gjennom årene harjeg fått refusertdiktsamlinger ogbarnebøker. Jeg harskuffen full avmiddelmådige ogmelankolske dikt. Da jegvar journalist i Bulle,hadde jeg diktsiden ogmåtte alltid slåss medannonsemannen, fordijeg insisterte på atsistesiden måtte ha dikt.Men det var også den <strong>beste</strong>annonseplassen.På et tidspunkt i karrieren fikkSkredderberget tilbud om å begynnesom etterforsker i Økokrim. Det var etspennende tilbud, men et vikariat, og avulike hensyn måtte han takke nei tiljobben. Da fikk han ideen tilhovedpersonen Milo, etterforsker iØkokrim. Litt senere jobbet han medAsle Skredderberget snakker med sine<strong>NHH</strong>-kompiser Anders Nybø og DidrikJoerges Michelsen (til høyre).44N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Kandidatprofilen serie saker om veksten i norskvåpeneksport, for TV 2. Da haddeSkredderberget stoff nok til enkrimroman. Milo, finans ogvåpenproduksjon.Skredderberget skal skrive flerekrimromaner om Milo, og han harplaner om også å skrive en frittståenderoman om næringslivet, finans og PR.Han ønsker å skildre hva som skjer iarbeidslivet.– Folk tilbringer utrolig mye tid påjobb. Jobb betyr jævlig mye for folk. Vikan ikke bare ha skjønnlitterære bøkersom handler om å stirre i veggen ogsavne faren sin. Jeg mener, det skjer såufattelig mye sprøtt og også morsomt iarbeidslivet.Skredderberget har jobbet halvannet åri Yara. Han jobber internasjonalt. Yarahar avdelinger i 50 land og selger til120. Han reiser egentlig for mye, menoppgavene er store og gir mening.– Det vi jobber med dreier seg omhvordan vi skal brødfø en voksendebefolkning uten å ødelegge miljøet. Dufår ikke større utfordringer enn det. Jegvet ikke om det hadde vært like gøy åjobbe i bank eller forsikring og stå midtoppe i forbrukersaker og den typeutfordringer. Industri er solid, og Yaraer verdensledende. Jeg synes det erkjempegøy.– Hvordan klarte du å kombinere dennejobben med forfatterskapet?– Jeg begynte å skrive på romanen dajeg bodde på Nesodden. Fergen inn tilOslo tok 22 minutter én vei, og da sattjeg og skrev. Jeg hadde 44 minuttersskriving på båten hver dag. Da jeg komhjem, etter at alle hadde lagt seg, skrevjeg teksten inn på pc-en, og fikkbearbeidet den.– Hvordan opplevde du denneprosessen?– Jeg klarte ikke å slippe det. Jeg synesdet er fantastisk gøy å skrive. Jeg harogså skrevet i feriene, helgene, nettene.I lunsjen og på flyet. Men jeg kan ikkeskrive bok nummer to på samme måten.Jeg må ha mer struktur denne gangen.Tenke ut alle kapitlene før jeg skriverden, sånn at jeg slipper så myeomskriving. Det er en arbeidseier,denne første boken. Først tror du atbare du får inspirasjon så går det bra, såsitter du og venter. Og den kommerfaen meg aldri. Så du må bare jobbe ogjobbe og jobbe.Imot kunstenSkredderberget har lest alt av Karl OveKnausgård. Ute av verden og En tid foralt er de to <strong>beste</strong>.– Noen andre bøker du vil trekke fram?– Tomas Espedal fra Bergen. Han er jegveldig begeistret for. Den siste boken,Imot kunsten (2009), og Gå (2006) erfantastiske. Familien min på Nordnes iBergen er ordentlig arbeiderklasse, ogmin morfar jobbet på verftet, så jegkjenner igjen miljøet og personene iEspedals bøker. Jeg liker også BjørnAamodt, som døde i 2006. Han jobbetsom kranfører i Kværner og skrev en deldiktsamlinger. Nå i høst har forlaget gittut en samling som heter Avskjed, derhovedtema er Aamodts avskjed med sintrofaste følgesvenn, hunden Frodo. Dener helt fantastisk.Svenske Jens Lapidus, Philip Roth ogKyrre Andreassen bok Svendenscatering er også noen av favorittene tilSkredderberget. Han leser mye.– Problemet er at jeg har så mange hulli lesningen. Mange sier de ikke har tidtil å lese, fordi de har så mye annet ågjøre. Jeg har ikke tid til ikke å lese.Problemet vårt er at vi har så utfatteligmange valg. Vi kan velge alt mulig, menhar bare ett liv, og det er ikke mulig åoppleve alt du ønsker. Litteraturen gjørat du kan leve andre liv gjennomlesningen. Den gir mulig til oppleve tingdu ikke rekker å oppleve i livet, såhvordan folk ikke har tid til å lese, detskjønner jeg ikke.– Hvordan hadde du det som student iBergen?– Det var veldig gøy. Jeg traff masse brafolk, det var et veldig aktivt oginteressant miljø. Jeg elsket friheten,finne på noe annet enn å gå påforelesninger og sitte på lesesalen. Gåpå kino på formiddagen, for eksempel.Skrive på heltid….Skredderberget dro på utveksling tilItalia, en reise som har satt spor etterseg i språk, vennskap og interessen foritaliensk kultur og historie, men allermest i romanskikkelsen Milo Cavalli,hans italienske arbeidseier. Understudieoppholdet i Milano tok han seg fritil å reise rundt om i landet.– Den friheten har du ikke nå?– Takk for at du minner meg på det, lerSkredderberget.– Med mindre du lever av skrivingen?– Men det er ikke mange som lever avdet. Jeg kunne fått noen av TomKristensens lesere, han er jo også <strong>NHH</strong>er.Han selger kjempebra og lever avdet. Jo Nesbø. Den tidligere sjefen min iTV2, Tom Egeland, lever også avforfatterskapet. Mitt førsteopplag på2000 er snart utsolgt. Men det er tidlig,og selv om jeg regner med at bokenselger litt mer, er det ikke nubbesjansetil å leve av det. Dessuten synes jeg jodet er gøy å jobbe i næringslivet også,sitte på innsiden. Men jeg skal jo skriveen bok til, da. Sakte, men sikkert blirdet kanskje et forfatterskap.– Målet ditt er å bli forfatter på heltid?– Ja, hva er målet mitt, egentlig?– Å bli forfatter på heltid?– Ja, ok, greit. Så sier vi det i dag.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 45
Kulljubileet på <strong>NHH</strong> for årgang 1970:Syttikullet levert mange <strong>NHH</strong>-ereI september var det storstilt feiring av kullet fra 1970. Forelesninger, mottakelsei Stupet med <strong>NHH</strong>s rektor og middag i byen sto på programmet. Minnene frastudietiden må være gode, for interessen for økonomifaget er ført videre tilneste generasjon. Nesten alle vi møtte har barn som også er <strong>NHH</strong>-ere.Tekst og foto: Sigrid FolkestadStudenten fra 1970 fikk et nydeliggjensyn med Bergen. Fra fredag tilsøndag frisket tidligere kullkamerateropp gamle minner. De fikk også et fagligmøte med professor Øystein Thøgersenog førsteamanuensis Stig Tenold, somstilte opp til forelesning lørdagformiddag. Thøgersen snakket om«Volatile tider i verdensøkonomien».Tenold holdt forelesningen«Økonomiske mirakler – finnes de?»Da Direksjonsmusikken haddejubilantene på omvisning, var det muligå få en prat med en del av dem. Forekteparet Bjørn og Astrid Vold fraBærum ble gjensynet med Bergenspesielt. Bjørn Vold kom til Bergenhøsten 1970. Kjæresten hans Astrid,som var ferdig utdannet fysioterapeut,flyttet et halvt år senere. De giftet segog fikk barn mens han var <strong>NHH</strong>student.– Vi fikk barn i 1972 og flyttet tilHatleberg studenthjem. Der delte vikjøkken med en annen familie, somogså hadde barn, forteller Astrid Vold.Da kullet skulle jubilere, ville hun dramed mannen sin for å få et gjensyn medBergen.– Sønnen vår har studert her, han også,ler paret.– Så han er et ektefødt <strong>NHH</strong>-er?– Ja, det kan du trygt si. Den andresønnen vår er også økonom, men ikkeherfra.– Da jeg kom til Bergen, fikk jeg enhybel i Biskopshavn. Astrid flyttet hit,og etter en stund flyttet vi sammen, noesom var uhørt på begynnelsen avsyttitallet. Bare noen år senere, etter1975, var det helt annerledes.Bjørn Vold var økonomidirektør vedavdeling olje og gass i Hydro, og senereIT-direktør i samme selskap.– Nå jobber jeg som frittståendekonsulent med omstillingsprosesserinnen IT, menneskelige ressurser ogøkonomi.En av de mange andre som også vartilbake på <strong>NHH</strong>, var Tom Grøndahl.Der møtte han sin datter, <strong>NHH</strong>-studentPernille Grøndahl.– Hun er min ledsager i helgen, fortellerTom Grøndahl, og hun skal være medpå festmiddag i kveld.Kulljubileet på <strong>NHH</strong> for årgang 1970.46N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Kulljubileum– Så far og datter har begge studert ved<strong>NHH</strong>?– Og min far, Bernt Johan Grøndahl.Han har også studert her, sier TomGrøndahl.– Hvorfor er det så tett med <strong>NHH</strong> ifamiliene, tror du?– Vi har diskutert masse økonomihjemme hos oss, fra hun var ganskeliten. Det tror jeg er vesentlig.– Hvor har du jobbet?– Jeg har vært visekonsernsjef i DnBNOR.– Og jobbet mye?– Ja, cirka 24 timer i døgnet i tretti år,sier Grøndahl.– Så å være pensjonist er bra?– Ja, sier han, før far og datter iler avgårde til Jægerbakken, der dagensstudent har sin mormor.En del bergensere deltok også påjubileumshelgen, blant annetadministrerende direktør Øyvind Holtei DVB Banks nordiske hovedkvarter iBergen. Han har mer enn 30 årserfaring fra shipping ogskipsfinansiering, fra blant annet DnB,Skillingsbanken og NedShip, samt somleder i Johan Ludwig MowinckelsRederi.– Dette er veldig artig å være med på.Det er hyggelig å treffe igjen gamlevenner. Jeg har hatt kontakt med noenav dem gjennom jobben, men de flestehar jeg ikke truffet siden studietiden.– Du er på <strong>NHH</strong> i anledningVårkonferansen, blant annet?– Ja, det er jeg. Så har jeg to barn somstuderer ved <strong>NHH</strong>.– To av to mulige?– Ja, smiler Holte, men de står helt frittmed hensyn til slike valg, selvfølgelig.Allerede i nitiden lørdag morgen ankomopplagte jubilanter, til tross for atmange av dem møttes på fredag kveld.Rita Thorstenson, som organisertejubileumsfeiringen ved <strong>NHH</strong>, var sværtfornøyd med at så mange av 1970-årgangen kom til Bergen. <strong>Blant</strong> de fåkvinnene på kullet, var Kristin Dale.Hun er førsteamanuensis ved Instituttfor økonomi, Universitetet i Agder.– Det var 19 jenter som begynte åstudere i 1970, men bare 13 av demfullførte, fortalte Dale. Hun var førstejente som tok høyere avdeling ved<strong>NHH</strong>, i 1975.Administrerende direktørØyvind Holte i DVB Banksnordiske hovedkvarter iBergen. Holte lytter tilforelesingen om volatiletider med ØysteinThøgersen.Tom Grøndahl, tidligere visekonsernsjef i DnB NOR, med datteren PernilleGrøndahl, student ved <strong>NHH</strong>.Astrid og Bjørn Vold på mottakelse på Stupet, hhv fysioterapeut ogsiviløkonom. Vold har vært økonomidirektør ved avdeling olje og gass iHydro, og senere IT-direktør i samme selskap.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 47
Nyansettelserstorgruppemetodikk og å tilpasseutviklingsarbeid til lederes praktiskehverdag gjennom blant annet bruk avsimulering og rollespill.Michael KisserMichael Kisser på foretakMichael Kisser er ansatt somamanuensis ved Institutt forforetaksøkonomi. Østerrikeren hardoktorgrad fra Vienna Graduate Schoolof Finance. Hans primæreforskningsinteresser erforetaksfinansiering oginvesteringsbeslutninger, mens desekundære interessene er finansiellformidling og finanskriser.– Instituttet tilbyr et attraktivtfinansforskningsmiljø, både gjennomforskerne som er ansatt her og gjennomgod kontakt med internasjonaleforskningsmiljøer oginstitusjoner, sier MichaelKisser.Kisser fikk stillingen etter enlangvarig internasjonalrekrutteringsprosess sombegynte med et stort antallinnledende intervjuer medpotensielle kandidater underAFA-konferansen i Atlanta ijanuar. Utover våren besøkte 13aktuelle kandidater <strong>NHH</strong> for åholde prøveforelesninger ogmøte fagstaben ved instituttet.Olav Haugene nyseniorkonsulent i AFFHaugene startet første gang iAFF i 1997 som seniorkonsulentog avdelingsdirektør. Han har iover 25 år jobbet med team- oglederutvikling, mål- og resultatstyring,samt organisasjonsutviking innenoffentlig og privat sektor. Han har værtpartner i Versa Consulting ogConsidium Consulting, partner/Manager i Sinova /Right ManagementConsultants, partner/ ManagingConsultant i Hartmark Iras / PAConsulting Group, prosjektdirektør vedSAS Airline HQ i Stockholm. Haugenehar også jobbet i NORAD – IMDTanzania som senior Lecturer BusinessAdministration.Haugene har spesialkompetanse innenHarald Engesæth nyseniorkonsulent i AFFHarald Engesæth er ansatt somseniorkonsulent i AFF. Han ercand.polit. og Master of HumanResource Management and IndustrialRelations. Engesæth har værtseniorrådgiver, Nav arbeidslivssenter iHordaland, Senter for inkluderendearbeidsliv, rådgiver for cirka 40offentlige og private IA-virksomheterinnen ulike sektorer. Han har jobbetmed rådgiving og veiledning av ledereangående personalmessigeproblemstillinger og hatt kurs, holdtforedrag og drevet prosjekt- ogprosessarbeid innen ulike team somkommunikasjon, lederrollen, omstilling,arbeidsmiljø- og organisasjonsutvikling.Harald EngesæthI 2008 var Engesæth hovedrådgiver forBergen Kommune som IAfokusvirksomhet.Engesæth har jobbet med utvikling avmetodikk og verktøy, blant annet iform av rapportene IA som utvikling.Kompetanseutvikling av IA-rådgivere,Inkluderende arbeidstid – Fleksibelarbeidstid i et IA-perspektivogMedvirkning og mestring –Omstilling i et IA-perspektiv.48N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0Olav Haugene
Notiser<strong>NHH</strong> held seg i verdstoppen<strong>NHH</strong> er på 40. plass i Financial Times’nye rangering av verdas <strong>beste</strong>siviløkonomutdanningar.– Rangeringa viser at <strong>NHH</strong> held seg iverdstoppen trass i stadig tøffareinternasjonal konkurranse, seier rektorJan I. Haaland.I år har Financial Times valt ut 65framifrå utdanningsinstitusjonar fråheile verda i rangeringa si av Master ofScience i økonomi. Av dei 65 utvaldeblei <strong>NHH</strong> rangert til ein 40. plass. Densterke posisjonen til <strong>NHH</strong>-kandidatanei den norske arbeidsmarknaden slårpositivt ut for <strong>NHH</strong>, mens den lågeprosentdelen av siviløkonomar somsøkjer jobb utanlands, trekkjer ned idenne rangeringa.Språkpolitiske retningslinjer på plassDei språkpolitiske retningslinjene til<strong>NHH</strong> er no på plass. Dei skal bidra til åstyrkje norsk som økonomiskadministrativtfagspråk og sikrekvalitet i all kommunikasjon vedhøgskulen, uavhengig av språk.Hallvard LyssandUniversitets- og høgskulesektoren hareit lovpålagt ansvar for å bevare norsksom fagspråk, og i strategien sin tek<strong>NHH</strong> på seg eit nasjonalt ansvar forvedlikehald og utvikling av norskfagspråk på det økonomiskadministrativeområdet.– Dette er eit ansvar både <strong>NHH</strong> ogsektoren generelt tek på alvor ogarbeider for å følgje opp på best moglegvis, understrekar <strong>NHH</strong>-rektor ogregjerande UHR-leiar Jan I. Haaland.Under leiing av førsteamanuensisMarita Kristiansen ved Institutt forfagspråk og interkulturellkommunikasjon fekk eit utval i oppdragå utarbeide eit utkast til retningslinjerfor <strong>NHH</strong>. I tillegg til eit sett overordnaretningslinjer er det eigne punkt forområda utdanning, forsking ogformidling, administrasjonsspråk ogkvalitet i språket.Startar arbeidet medEQUIS<strong>NHH</strong> arbeider med å fornye EQUISakkrediteringa.European QualityImprovement System (EQUIS) er eiuavhengig internasjonal evaluering avhandelshøgskular som ein internasjonalfellesorganisasjon for handelshøgskularstår bak. <strong>NHH</strong> blei EQUIS-akkreditertfor første gong i 2001 og reakkreditert i2006. No er ein ny prosess i gang.– EQUIS-akkreditering er eitinternasjonalt kvalitetsstempel. Det er iutgangspunktet vanskeleg å bliakkreditert første gongen, og krava tildei akkrediterte institusjonane blirskjerpa etter kvart. <strong>NHH</strong> må derfor hautvikling og framdrift for å blireakkreditert, seier EQUIS-prosjektleiarJames Hosea i direktørens stab.Kåre P. Hagen isjøkabelutgreiingProfessor Kåre Petter Hagen er medlemav det nye regjeringsutnemndeekspertutvalet som skal analysere deisamfunnsøkonomiske verknadene avsjøkabel samanlikna med luftspenn.Hagen og resten av utvalet skal vurderefaktorar som forsyningssikkerheit tilbergensområdet, miljø- oglandskapsforhold og verknader aveventuell auka bruk av sjøkabling pålandsbasis. Konklusjonane blirpresenterte 1. februar 2011.Lansererjubileumsnettsider<strong>NHH</strong> har lansert nettsider for neste års75-årsjubileum. Nettsidene(www.nhh.no/jubileum) gir eit innblikki korleis jubileet vil prege aktivitetenved og utanfor <strong>NHH</strong> i åra som kjem.Intensjonen med jubileumsnettsideneer å tilby interne og eksterne aktørar einkanal som gir informasjon om <strong>NHH</strong> og75-årsfeiringa.– Nettsidene gir mellom anna eioversikt over planlagde vitskaplegekonferansar, seminar, studentrelaterteaktivitetar og sosiale arrangement somvil finne stad i løpet av jubileumsåret2011. I tillegg får ein presentertsamansetjinga av sentrale komitear,som næringslivskomiteen ogæresdoktorkomiteen, seier KristineStenhaug, som sit i sekretariatet forjubileet ved <strong>NHH</strong>.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 49
Rekorddeltaking på sommarskulen53 studentar frå heile verda brukte tosommarveker på å lære meir om dennorske modellen for forvalting avnaturressursar. Årets utgåve av «The<strong>NHH</strong> Graduate Summer School inNatural Resource Management andPolicy: The Norwegian Model» var denfjerde i rekkja og samla 53 studentar frå<strong>NHH</strong> og fleire av høgskulen sinepartnarinstitusjonar rundt om i verda.Deltakarane kom frå over 20 nasjonar,og alle verdsdelane var representerte.– Årets gruppe er den største vi har hatt.I fjor var det til dømes 37 deltakarar,seier professor emeritus Einar Hope,som har vore fagleg ansvarleg forsommarskulen sidan oppstarten i 2007.Hope trur det aukande talet påstudentar botnar i at tilbodet begynner åbli meir kjent ved partnarinstitusjonanetil <strong>NHH</strong>, og at tidlegare deltakararanbefaler medstudentar å søkje seg tilsommarskulen.Professor emeritus Einar Hope ved Institutt forsamfunnsøkonomi har hatt det overordnafaglege ansvaret for sommarskulen sidanstarten i 2007. – Årets utgåve blir den siste formin del. No får andre overta, seier Hope.Noregs første TEDx-arrangementVia konferansar og internettformidlingav talane til innovative og markantemenneske, arbeider organisasjonenTED for å spreia grensesprengjandeidear på ulike felt. No vert <strong>NHH</strong>studentardei første som arrangerer eitTED-relatert arrangement i Noreg.Tekst: Hallvard Lyssandi arbeidet har tidlegare erfaring med åskipa til slike arrangement. Målet medkonferansen ved <strong>NHH</strong> er å veramultidisiplinære og å presentera nye oginnovative løysingar på ulike område.Det heile er eit forsøk på å inspirera folktil å vera meir kreative og å sjå tingi eitanna lys, forklarar koordinator VikramSeth.TED er ein amerikansk ideellorganisasjon som arbeider for å spreiadet dei meiner er idear som er verd åspreia (Ideas worth spreading).Laurdag 23. oktober finn TEDx<strong>NHH</strong>stad i Aulaen. Dette er det førstearrangementet i sitt slag i Noreg, oginitiativet kjem frå <strong>NHH</strong> sineinternasjonale studentar.– Vi er store TED-fans, og nokre av deiom lag 20 studentane som er involverteTema for konferanse er «The Birth ofInspiration,» og dei sjugjesteførelesarane dekker ei rekkje felt,frå kunst og musikk til arkitektur ogøkonomi.<strong>Blant</strong> bidragsytarane er <strong>NHH</strong>-professorRögnvaldur Hannesson. Han skalsnakka om eit Noreg utan olja.Dei andre bidragsytarane er den danskearkitekten Andreas Klok Pedersen, dentyrkiske musikaren, Mercan Dede, denKoordinator Vikram Seth ved <strong>NHH</strong>.japanske designeren Suhsi Suzuki, dennorske filmskaparen Sjur Paulsen ogden katalansk-britiske økonomenEdward Hugh.TEDx<strong>NHH</strong>The Birth of InspirationLørdag 23. oktober kl. 11.00-17.00Medieklipp50Kutt i byråkratiet– Regjeringen bør ha som mål å ikke økeantallet arbeidsplasser innen byråkratiet.Man er nødt til å stoppe veksten. Ellers vilman ikke klare å bære eldrebølgen.Professor Ola H. Grytten til DagbladetFlere arbeidsplasser i Bergen– Jeg mener det er viktig for næringslivet iBergen at de utnytter den kunnskapen somligger der. Det hadde vært en fordel om deklarte å skape flere arbeidsplasser for åutnytte den kompetansen.Rektor Jan I. Haaland til BergensavisenN H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0Headhunter venner og bekjenteDet er ganske uvanlig at etheadhuntingselskap henter inn personer isitt nære personlige nettverk til stillinger påvegne av en oppdragsgiver. Konsulentene tarseg jo godt betalt for å søke bredt blantegnede kandidater. Jeg har ikke hørt om atman benytter seg av så tette bånd sommellom tidligere styreleder og konsernsjef.Professor Trond Bjørnenak til StavangerAftenbladGeneralstreik i Spania– Situasjonen er skapt av finansakrobater ogeiendomsspekulanter, som slipper unna utenå betale noe som helst.Professor Rolf Jens Brunstad til E24Bønder, altså!– Unyttig bondestøtte koster hver av oss2.500 kr. Litt over halvparten avlandbruksstøtten betaler vi gjennom skatten,resten betaler forbrukerne fordi prisene påvåre landbruksprodukter er høyere enn iverdensmarkedet. Hadde vi hatt fri import avkjøtt- og meierivarer, ville det presset norskepriser ned. I dag er tollsatsene på slikeprodukter på flere hundre prosent, og vi harnesten ingen import.SNF-forsker Ivar Gaasland til Vårt LandBoligkjøp ikke før– De som investerer i bolig nå må regnemed langt mindre avkastning i dagensmarked sammenlignet med perioden fra1993 til 2007.Professor Ola H. Grytten til DN.
Notiser– G20 bør slutte å holde møter– Politikere skaper risiko for kriser.Den tidligere polske sentralbanksjefenLeszek Balcerowicz pakket ikke akkuratbudskapet sitt inn i bomull da hanbesøkte <strong>NHH</strong> i begynnelsen av oktober.Tekst: Knut Andre KarlstadFoto: Hallvard LyssandLeszek Balcerowicz har vært bådevisestatsminister, finansminister ogsentralbanksjef i Polen. I dag er landetden raskest voksende EU-økonomien,ifølge <strong>NHH</strong>-professor ØysteinThøgersen.I oktober holdt Balcerowiczgjesteforelesning ved <strong>NHH</strong> om hvordanman skal unngå alvorlige finansiellekriser.- Mange assosierer kriser medkapitalismen og frimarkedene. Men demest alvorlige krisene skjer utenfor defrie markeder. Problemet oppstår vedubegrenset konsentrasjon av makt. Deter utallige eksempler på katastrofaltlederskap: Zimbabwe, Iran, Sovjet på50-tallet, Kina frem til 60-tallet,Kambodsja på 70-tallet osv. Diktatorerer vanligvis ikke veldig hyggeligemennesker, påpekte Balcerowicz tørt.Hovedproblemet er, ifølge den tidligerepolske finansministeren, politisering avsamfunnsøkonomien. Populisme ogasymmetrier i det politiske systemetfører til overdreven pengebruk ogkredittfinansierte bobler i økonomien.- Bobler har med politikk ogsubsidiering av kreditt å gjøre.Kredittbobler i ulike varianter erårsaken til kriser. Inntrykket er at kriserer en konstant del av kapitalismen, mendet er ikke sant. Kriser er etgjentagende fenomen, men ujevntspredt over tid. Hvorfor er det så storevariasjoner i dype finansielle kriser?Ifølge Balcerowicz er det ikke noe galtmed reglene for den økonomiskepolitikken, men at reglene til stadighetblir brutt eller ignorert. Problemet er atpolitikerne ofte blir overstyrt avpopulisme.Så langet han ut en rett høyre mot G20-landene.- G20 er en veldig farlig institusjon. Deburde slutte å holde møter! Bare detfaktum at de møtes, skaperforventninger. De kommer ikke til å giskylden for finanskrisen til hverandre.Men de er nødt til å si noe så de girskylden til hedgefondene, smalt det fraBalcerowicz, før han litt seneremodererte seg noe:- Eksistensen av G20 har nok muligensforhindret proteksjonisme. Kanskje deburde slutte å møtes så hyppig, foreslohan.Balcerowicz benyttet også anledningentil å etterlyse mer analyse og forskningpå finansielle kriser. Han gikk til angreppå det han omtalte som naivkeynesianisme: overdreven bruk avprimitive metaforer.- Metaforer vil aldri erstatte analyse.Problemet med den økonomiskepolitikken er detaljene. De er heltavgjørende. Her er det mye tekniskarbeid som bør gjøres. Det er kjempelettå unngå risiko, det er bare å forbyrisikabel adferd. Men da er vi tilbake påfemtitallet.Den tidligere polske sentralbanksjefenLeszek Balcerowicz.Svein Gjedrem professor II?– Vi håper vi har en interessant stilling åtilby. Men stjernespillere kan få mangetilbud, og vi kan ikke ta noe for gitt.Professor Øystein Thøgersen til DNBedre kommunikasjon– Man blir litt «lost in translation». Vi sermye bruk av faguttrykk i ledelsesspråket ogdet er en kunst å forenkle det og kalle enspade for en spade.Seniorkonsulent i AFF, Arne Selvik til E24Mindre oljepenger enn antatt– Det hersker reell usikkert knyttet til hvalangsiktig realavkastning vil bli i fremtiden,og de fleste mener at den vil bli lavere ennhva avkastningen har vært de siste årene.Professor Guttorm Schjelderup til DNNedsalg i kinoen– Det er mer betenkelig. Eventuell kontrollpå kinotilbudet må da kontraktsfestes somdel av salget. En annen mulighet er atkommunen regulerer markedet gjennomkonsesjoner eller vilkår for kinodrift.<strong>NHH</strong>-forsker Kenneth Fjell til BTDro rasismekortet– Jeg tror ikke det har stor betydning foromdømmet i det lange løp, men Rosenborgsom klubb har fått en ripe i lakken. Dette eringen krise, men småhendelser av detteslaget bærer alltid med seg et potensial forpositive endringerProfessor Magne Supphellen til AdressavisenHyppigere reklameavbrudd– Kanskje vil dette føre til at publikum serlitt mindre på TV, kanskje blir de litt mertilbøyelige til å slå over på NRK. Detteskyldes at TV-seerne misliker reklame.Professor Hans Jarle Kind til DNRederskatt– Det kan nok være at folk i rederinæringenhar hatt et anstrengt forhold til <strong>NHH</strong>. Mendet tror jeg er i ferd med å bedre seg, og vier i hvert fall opptatt av å kunne samarbeideog finne prosjekter vi kan ha felles interesserav.Rektor Jan I. Haaland til BTn r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 51
DisputaserDisputas:Evaluering av offentlegenæringstiltakOlav Andreas Kvitastein disputerte fordoktorgraden ved <strong>NHH</strong> torsdag 24. juni 2010 medavhandlinga Three papers on evaluations: The«what if» in the evaluation of public programs.Olav AndreasKvitastein sidoktoravhandlingvurderer effektenav finansiellestøtteordningar ogstimuleringsprogrami regi avInnovasjon Norge.Resultata tyder påat InnovasjonNorge sine tiltakregionale risikolån og investeringstilskot beggegjev positive bidrag til verdiskaping, medanresultata for nettverksprogrammet og FRAMprogrammeter meir tvetydigeInnovasjon Norge har ansvar for store deler avden nasjonale nærings- og regionalpolitikken iform av tiltak for å fremje vekst og nyetableringinnan rammer gitt av EØS-avtalens regelverk.Kva som vert skapt av pengebruken ser ein berrei ettertid. Det er derfor viktig å få godtgjort atgjennomførte tiltak fungerer i samsvar medintensjonar.Føremålet med den nasjonale nærings- ogregionalpolitikken er å kompensere forulikskapar i vilkår for næringsverksemd og leggjetil rette for vekst og nyskaping. Utforminga avnye tiltak byggjer på teori og røynsle om kva somhar fungert før.Godt forarbeid gjev likevel ingen garanti for atdei program og prosjekt som vert realiserte harden effekt ein ønskjer. Innan økonometriskevalueringsforsking har ein dei seinare årautvikla reiskap og tenkjemåtar som gjer detmogeleg å koma nærmare realistiske anslag påeffektar av tiltak. Desse tenkje- og reknemåtaneutgjer grunnlaget for presentasjonar avøkonomiske effektar av offentlege tiltak iavhandlinga.Det essensielle ved evalueringar av offentlegetiltak er vurderinga av kva som er oppnådd,samanlikna med den tilstanden ein mestsannsynleg hadde hatt om tiltaka ikkje vargjennomførte. Metodikk for å samanlikne denkontrafaktiske og den faktiske situasjon er eitgjennomgåande tema i avhandlinga.Tre sjølvstendige arbeid om evaluering avoffentlege næringstiltak utgjer avhandlinga.Det første arbeidet drøftar effektar i form avverdiskaping for ulike tiltak i regi av InnovasjonNorge.Det andre arbeidet studerer effektar i form avendringar i forventa levetid for deltakandeverksemder i eit program for utvikling avleiarskap. Begge desse arbeida er basert påoffentleg tilgjengelege registerdata.Evalueringsforskinga er prega av mangearta ogulike metodiske tilnærmingar.Det tredje arbeidet drøftar metodologiskekløyvingar innanfor det etablerteevalueringsmiljøet.Olav Andreas Kvitastein er oppvaksen iTørvikbygd i Hardanger. Han har vore tilsettsom forskar ved Stiftelsen for samfunns- ognæringslivsforskning (SNF) og hatt engasjementsom stipendiat og førsteamanuensis ved <strong>NHH</strong>.Hovudrettleiar: Professor Kjell Grønhaug, <strong>NHH</strong>Disputas:Kaffepriser, konkurranseog FairtradeFredag 1. oktober disputerte Anna BirgitteMilford for doktorgraden ved <strong>NHH</strong> medavhandlingen Co-operatives and competition inlocal coffee markets: The case of Chiapas,Mexico.Lokalekaffemarkeder iprodusentland erofte preget avmangel på reellkonkurransemellomoppkjøpere. Detteskyldes både dårligutarbeidetinfrastruktur og atprodusentene eruinformerte ombevegelsene i det internasjonale kaffemarkedet.En studie av kaffebønder, utført i forskjelligeområder av Chiapas, Mexico, viser at mangekaffebønder opplever at organisering i Fairtradeog økologisk sertifiserte kooperativer, gjør deprivate oppkjøperne tilbøyelige til å betale enhøyere kaffepris. Også produsenter som ikke ermedlem av kooperativene tilbys høyere pris forkaffen.En statistisk analyse med kaffeprisdata påkommunenivå fra Chiapas fra 2001-2007bekrefter denne tendensen. Dette kan tyde på atkonkurransen fra kooperativene gjør detvanskelig for oppkjøperne å underbetaleprodusentene. Slik bidrar kooperativene til åskjerpe konkurransen i isolerte og marginalisertemarkeder.En annen analyse med data fra FairtradeLabelling Organisation fra 2001-2005 tyder påat kooperativer som innfører demokratiskestyringsmekanismer ikke får økonomiskeulemper som følge av dette, men at det tvert imot er de mest demokratiske kooperativene somtilbyr den <strong>beste</strong> kaffeprisen til sine medlemmer.Kaffekooperativene som ifølge FairtradeLabelling Organisation er mest demokratiske ergenerelt også mer økonomisk vellykkede, viserAnna Birgitte Milfords avhandling.Hovedveileder: Professor Kjetil Bjorvatn, <strong>NHH</strong>Disputas:Nye ledelsesformerHilde Fjellvær disputerte for doktorgraden ved<strong>NHH</strong> fredag 24. september med avhandlingenDual and Unitary leadership: Managingambiguity in pluralistic organizations.Hilde Fjellvær harstudertledelsesformerinnen kultur,media, utdanningog helse. Studienviser at rene enellertoledersystemersjelden blirpraktisert, og at enrekke ulikeledelsesformer harutviklet seg i tillegg til rene en- eller toledersystemer.Mange lager sin egen ledermodell. Det er ikkeslik at et system passer til alle, mener HildeFjellvær.De siste tiårene har norske sykehus oguniversiteter vært gjennom flere reformer.Reformene har blant annet hatt til hensikt åendre ledelsesstrukturen fra to til en leder på defleste nivå. Reformene ble innført til tross for litefaktisk kunnskap om effektene av endringen.Samtidig har de fleste større aviser og mangekulturorganisasjoner beholdt to-ledersystemer.Sykehus, medier, kultur- ogutdanningsinstitusjoner er alle komplekseorganisasjoner. Faggrupper og profesjoner hartildels svært ulike oppfatninger om mål forvirksomheten og om hva som er passendekontroll- og styringsmåter.For å håndtere de ulikevirkelighetsoppfatningene benytter ledere fleremetoder.Hver enkelt leders tolkning av egen rolle avgjørhvilke metoder som tas i bruk.Lederen måbalansere mellom en administrativ og en fagligverden. Studien viser at ledere som tarutgangspunkt i sin egen profesjonslogikk harmindre å spille på enn ledere som forstår beggeverdener. De førstnevnte har lavere bevissthetom hvilke folk de leder, og hvilke tiltak de kansette inn.Likevel er det mange som ikke lykkes. I en sterkfaglig kultur kan du ikke bare innføre et hierarkiog linjeledelse. Da får du ikke fagfolkene meddeg.Hilde Fjellvær er utdannet siviløkonom ved<strong>NHH</strong>. Hun har vært kontorleder i NorgesBygdeungdomslag (1994-1997), var stipendiat på<strong>NHH</strong> fra 2003 til 2007 og har siden vært ansattsom foreleser ved Trondheim ØkonomiskeHøyskole.Hovedveileder: Professor Arent Greve, <strong>NHH</strong>52N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
<strong>NHH</strong> PublikasjonerNye publikasjoner fra <strong>NHH</strong>Re-examining Norwegian monetary policyin the 1930s. Publ. I Managing crises andde-globalisation. Nordic foreign trade andexchange. 1919-39. Edited by Sven-OlofOlsson.Lars Fredrik ØksendalVaporware. Publ i International EconomicReviewEirik Gaard Kristiansen, Jay Pil Choi, Jae NahmWhat's the Problem? A Problem BasedApproach to the Reform of the NorwegianDrug Rehabilitation Sector. Publ i EuropeanJournal of Social Work.Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes PedersenGovernance Challenges in Transforming aMulti-Domestic into a Globally IntegratedMNE. Publ i Beta - Tidsskrift forbedriftsøkonomi.Svein Ulset, Rune Rønning, Paul N. GooderhamThe tyranny of non-aggregation versus thetyranny of aggregation in social choices: areal dilemma. Publ i Economic Theory.Bertil Tungodden, Marc FleurbaeyCompetition and quality in health caremarkets: a differential-game apporoach.Publ i Journal of Health Economics.Kurt R. Brekke, Roberto Cellini, Luigi Siciliani,Odd RuneStraumeConflict or cooperation: The use ofbackchannelling in ELF negotiations. Publ iEnglish for specific purposes (New York,N.Y.).Anne Kari BjørgeAlternative risk-sharing mechanisms ofsocial security. Publ i Finanzarchiv.Øystein Thøgersen, Kine D. BøhlerengenEtikk, ledelse og samfunnsansvar.Odd Nordhaug, Jørn Bue OlsenThe value of Pacific sardine as forage fish.Publ i Marine Policy.Rögnvaldur Hannesson. Samuel F. HerrickSo nice in niches: specialization strategies inNorwegian shipping, 1960-1977. Publ iInternational Journal of Maritime History.Stig TenoldUncovering preferences from patient listdata using benefit efficient models. Publ iJournal of Biomedical Science andEngineering.Jan Ubøe, Jostein LillestølDet gode møtet. Refleksjoner om hvordan vikan gi den Andre tilbake til seg selv. Publ iEt festskrift til ære for Jonny Holbek.Mysterion Strategike og Kainotomia.Knut J. ImsThe Role of Problem Finding and ProblemSelling in New Product Development. Publ iEt festskrift til ære for Jonny Holbek.Mysterion Strategike og Kainotomia.Kjell Grønhaug, Tor FredriksenProfit Shifting in Two-Sided Markets. Publ iInternational Journal of the Economics ofBusiness.Dirk Schindler, Guttorm SchjelderupCompany taxation and tax spillovers:Separate accounting versus formulaapportionment. Publ i European EconomicReview.Søren Bo Nielsen, Pascalis Raimondos-MøllerUncertainty in the theory of Public Finance.Publ i The Geneva Risk and InsuranceReview.Agnar SandmoMeasuring heterogeneity in the returns toeducation using an education reform. Publ iEuropean Economic Review.Arild Aakvik, Kjell Gunnar SalvanesCompany Taxation and Merger Incentivesin International Oligopoly: on InternationalPolicy Coordination with Strategic Trade.Publ i Journal of Industry, Competition andTrade.Kjell Erik Lommerud, Trond E. Olsen. Odd Rune StraumePerceived job quality in the United States,Great Briain, norway and West Germany.1989 - 2005. I European journal ofindustrial relations.Karen M. Olsen, Arne L. Kalleberg, Torstein NesheimEvidence on competitive advantage andsuperior stock market performance. IManagerial and Decision Economics.Øystein Gjerde, Kjell Henry Knivsflå, Frode Sættem«EARLY ADOPTERS IN THE DIFFUSIONOF AN HIV/AIDS PUBLIC HEALTHINNOVATION IN A DEVELOPINGCOUNTRY». I Advances in ConsumerResearch.Marylouise Caldwell, Ingeborg Astrid KleppeThe challenge of a rising skill premium forredistributive taxation. I International Taxand Public Finance.Kjetil Bjorvatn, Alexander W. CappelenCost allocation in collaborative foresttransportation. I European Journal ofOperational Research.Mikael Frisk, Maud Göthe-Lundgren, Kurt Jörnsten,Mikael RönnqvistEndogenous Average Cost Based AccessPricing. I Review of IndustrialOrganization.Kenneth Fjell, Øystein Foros, Debashis PalResponsibility for what? Fairness andindividual responsibility. I EuropeanEconomic Review.Erik Ø. Sørensen, Bertil Tungodden, Alexander W.CappelenWage formation and bargaining powerduring the Great Depression. I TheScandinavian Journal of Economics.Jan Tore Klovland, Gunnar Bårdsen, Jurgen DoornikMarket shares in two-sided mediaindustries. I Journal of Institutional andTheoretical Economics.Hans Jarle Kind, Frank StählerFinancial distress and idiosyncraticvolatility: An empirical investigation. IJournal of financial markets.Lorán Chollete, Jing Chen, Rina RayOptimal debt contracts under costlyenforcement. I Economic Theory.Hans K. Hvide, Tore LeiteSetting the Stage for a Successful ITILAdoption: A Delphi Study of IT Experts inthe Norwegian Armed Forces. I Informationsystems management.Jon Iden, Lars LangelandThe «Rent Drain»: A Good Measure of theGains from Better Resource Management? IMarine Resource Economics.Rögnvaldur HannessonInvesting in Human Resource Planning: AnInternational Study. I ManagementInternational Review.Eirk Døving, Odd NordhaugHalvautomatisk ekserpering av anglisismeri norsk. I Skrifter / Nordisk forening forleksikografi.Gisle AndersenExploring the contributions of human andsocial capital to performance. IInternational Review of Sociology.Arent Greve, Arne Dag Sti, Mario BenassiHermeneutical exegesis in informationsystems design and use. I Information andorganization.Richard J. Boland, Mike Newman, Brian T. PentlandThe Politics of Middle ManagementSensemaking and Sensegiving. I Journal ofChange Management.Ole HopeReal options, resources and transactioncosts: advancing the strategy theory of thefirm. I Strategic Change.Nicolai J. Foss, Ellen RoemerFotball som ideologisk brekkstong, IKristiansen, Hans-Ivar og Odd Nordhaug(red.): «Retorikk, idrett og samfunn».Johannes NymarkIdrett, retorikk og samfunn. I Retorikk,idrett og samfunn.Odd NordhaugOlympiske kompetanser som språk, IRetorikk, idrett og samfunn..Bente Løwendahl, Odd NordhaugModelling and forecasting electricityconsumption by functional data analysis. IJournal of Energy Markets.Jonas Andersson, Jostein Lillestøln r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 53
SNF PublikasjonerNye publikasjoner fra SNFSNFs forskning er en viktig kilde til informasjon og kunnskap for næringsliv, offentlige myndigheter og allmennhet. Allforskning gjøres offentlig tilgjengelig.Rapporter:Betydningen av fiskeri- oghavbruksnæringen i områdetLofoten og BarentshavetIvar Gaasland, Stein Ivar Steinshamn ogErling VårdalBeyond Budgeting – noe sompasser for meg?Marit JohansenIs Beyond Budgeting peculiarlyScandinavian, and if so whatdoes it entail for its applicabilityacross the world? A culturalanalysis of Beyond BudgetingChristian HammerEn teoretisk presentasjon avEVA og Beyond Budgeting i lysav styringspakkenMari Helene Gillesvik og Brede BorgenKristiansenBudsjettrevolusjonen lar ventepå seg. Norske bedrifterkritiserer budsjettet, men erennå ikke klare for budsjettløsstyringMagnus Sørum Eriksrud og Mikael B.McKeownBudsjettet relatert til dynamiskstyring – En casestudie avSpareBank 1 Gruppen ASWenche Elisabeth Bystrøm og Marit HolmEvaluering av tilskuddsordningfor helse- ogrehabiliteringstjenester.Delrapport 3.Tor Helge Holmås og Egil KjerstadThe drivers of services on nextgeneration networksLeif B. Methlie og Jon IdenCrisis, restructuring andgrowth: A macroeconomicperspectiveIngvild Almås, Gernot Doppelhofer, JensChristian Haatvedt, Jan Tore Klovland,Krisztina Molnar, Øystein ThøgersenAre pharmaceuticals stillinexpensive in Norway? Acomparison of prescription drugprices in ten European countriesKurt Richard Brekke, Tor Helge Holmåsog Odd Rune StraumeManaging the expatriationcycle: Ideals and realities. Acase study of the NorwegianMNCs Jotun and StatoilSamia Lababde Cury og Thor RobertGroven OlsenDeterminants of long-term bankrelationships. An empiricalstudy of the Norwegian bankmarketRobert Christensen og Sindre JohansenKlimaendringer ogverdiskaping på VestlandetFrode Skjeret, Stein Ivar Steinshamn,Rune Mjørlund og Per HeumAn empirical study of varietyand bundling effects on choiceand satisfaction: Newtelecommunication and mediaservicesPer E. Pedersen og Herbjørn NysveenRegional samhandling mellomkunnskapsinstitusjoner ognæringsliv. Erfaringer fraimplementeringen av VRIHordalandIngvild JøranliNedbemanning og omstilling istore norske mediebedrifter -drivkrefter, trender,utfordringerRuth Rørvik og Torstein Nesheimhe merger of Statoil and HydroOil & Energy. Managing theintegration processAniela Szumilas og Inger StensakerEvaluering av tilskuddsordningfor helse- ogrehabiliteringstjenester.Delrapport 2Egil Kjerstad og Tor Helge HolmåsWeight restrictions in the DEAbenchmarking modul forNorwegian electricitydistribution companies – Sizeand structural variablesEndre Bjørndal, Mette Bjørndal og AnaCamanhoGasellers liv og virke.Hurtigvoksende foretaks rolle inorske regionerEirik VatneLanguage management – inmultinational companiesSigrid Louise GundersenIntegrated multi-periodplanning of refinery operations,sales and supplyJens Bengtsson og Sigrid-Lise NonåsRefinery planning andscheduling – An overviewJens Bengtsson og Sigrid-Lise NonåsSamfunnsøkonomiskekonsekvenser vedharmonisering av tariffene iregional- og sentralnettetJørgen Bjørndalen og Frode Skjeret«A journey Beyond Budgeting»– påvirker det mellomlederesadferd og beslutninger? Encasestudie i StatoilHydroMette MyrmellHvordan skape dynamiskstyring? En casestudie av etstort internasjonalt oljeselskapGunn Therese Ueland Fossdal og KirstiKvie GardumPerformance measurement andincentives. A study onperformance management in achanging environmentNina Birgithe HaraldsenLederes bruk av informasjon istyringssystemet. En studie avBeyond Budgeting iStatoilHydroSusann RibeVurdering av budsjett ogalternative styringsverktøy –hvordan budsjett og alternativeverktøy bidrar tilverdiskapning, sett fracontrollernes perspektivNina Moløkken og Ida Elise Ytre-HaugeSluttevaluering avomstillingsprogrammet i ÅlKari Anne K. Drangsland og Stig-ErikJakobsenEssays on electricity marketsLinda RudIdentifying and ranking nextgeneration network servicesJon Iden og Leif B. MethlieArbeidsnotater:Revisjonsplikten fornorskregistrerte utenlandskeforetak – en empirisk studie avsmå foretakHanne Frøyshov og Hanne SælemyrJohansenA market-based approach tomanage endangered speciesinteractionsSturla Furunes Kvamsdal og Stephen M.StohsGlobal leadership developmentprograms as a means to developthe social capital necessary forknowledge sharing inmultinational enterprisesBjarne Espedal, Paul Gooderham og AtleJordahlGeneralization of age-structuredbioeconomic models in theoryand practiceStein Ivar SteinshamnCooperative and noncooperativemanage-ment of theNortheast Atlantic cod fisheryTrond Bjørndal og Marko LindroosMulti-jurisdiction quotaenforcement for transboundaryrenewable resourcesRodney Beard og Linda NøstbakkenQuota enforcement in resourceindustries: Self reporting anddifferentiated inspectionsLars Gårn Hansen, Frank Jensen og LindaNøstbakkenTax income differences betweenmultinational and domesticcorporations in Norway: Apanel data approachJulia TropinaVelferdsimplikasjoner avrestrukturering i TV-markedet.En teoretisk studieHåkon Eika og Linda SolheimsnesHotelling competition withmulti-purchasing: TimeMagazine, Newsweek, or both?Simon P. Anderson, Øystein Foros ogHans Jarle KindPrice coordination in two-sidedmarkets: Competition in the TVindustryHans Jarle Kind, Tore Nilssen og LarsSørgardLiquidity. Concepts, ideas andthe financial crisisKjell G. Nyborg og Per ÖstbergRecessions across industries: AsurveyLasse B. LienInsentiver til investeringer iforskning og utviklingRune Mjørlund og Frode SkjeretGrønne sertifikater i etvannkraftbasertelektrisitetsmarkedFrode SkjeretKlimaendringer ogSkidestinasjonen VossFrode Skjeret54Rapportering som skjer i SNFs publikasjonsserie kan bestilles i hardkopieller fritt lastes ned i pdf-format. For mer informasjon, se www.snf.no.N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Fakta om <strong>NHH</strong>Administrerende direktørPer Heum, 55 95 97 40per.heum@snf.noAdministrasjonssjefCathrine Risa, 55 95 97 20cathrine.risa@snf.noArbeid og utdanningForskningsleder Kjell Gunnar Salvaneskjell.salvanes@nhh.noMat og ressursøkonomiForskningsleder Stein Ivar Steinshamnstein.steinshamn@snf.noLedelse og økonomistyringForskningsleder Paul Gooderhampaul.gooderham@nhh.noKrise, omstilling og vekstForskningsleder Guttorm Schjelderupguttorm.schjelderup@nhh.noTele og mediaForskningsleder Hans Jarle Kindhans.kind@nhh.noEtikk og styringForskningsleder Alexander Cappelenalexander.cappelen@nhh.noKlima og energiForskningsleder Per Heum (midl.)MerkevarebyggingForskningsleder Helge Thorbjørnsenhelge.thorbjornsen@nhh.noFinansiell økonomi og økonomiskstyringForskningsleder Frode Sættemfrode.sattem@nhh.noEnergiforum EFwww.snf.no/EnergiforumEFProfessor Einar HopeKontoradresse:Samfunns- og næringslivsforskning ASBreiviksveien 40, 5045 BergenSentralbord:55 95 95 00Internett:www.snf.noAdministrerende direktørMai Vikmai.vik@aff.noMobil: 90 83 69 47Direktør for Internasjonale Relasjoner.Atle Jordahlatle.jordahl@aff.noMobil: 90 61 45 65Programsjef SolstrandprogrammetBeate Karlsenbeate.karlsen@aff.nomob 92 04 08 85Programsjef AFF Yngre LedereEli-Karin Midtuneli.kari.midtun@aff.noMobil: 90 01 40 91Avd. dir. Kommunikasjon ogsamfunnskontaktArne Selvikarne.selvik@aff.noMobil: 90 60 22 92Kontoradresse:AFF (Administrativt forskningsfond)Breiviksveien 40, N - 5042 BergenDrammensveien 44, N - 0202 OsloVerksgata 24, N - 4013 StavangerSentralbord:815 55 345Internett:www.aff.noRektorJan I. HaalandProrektorGunnar E. ChristensenDirektørOle HopeAssisterende direktørKurt PetersenProgramutvalget forbachelorutdanningenDekan Kjetil BjorvatnProgramutvalget formasterutdanningenDekan Iver BragelienProgramutvalget fordoktorgradsutdanningenDekan Anna Mette FuglsethProgramutvalget for etter- ogvidereutdanningDekan William Brochs-HaukedalStudieadministrasjonenStudiesjef Jorunn GunnerudStud.postmottak@nhh.no<strong>NHH</strong> ExecutiveAvdelingssjef Elisabeth Løvenholmexecutive@nhh.noInformasjonssjefAsle HaukaasMobil: 920 80 877presse@nhh.noKontoradresse:Norges Handelshøyskole<strong>NHH</strong>, Helleveien 30, 5045 Bergen<strong>NHH</strong>s sentraleepostadresse/administrasjon:nhh.postmottak@nhh.noSentralbord:55 95 90 00Internett:www.nhh.no<strong>NHH</strong> BulletinAnsvarlig redaktør: Asle Haukaas (<strong>NHH</strong>)Redaktør: Sigrid Folkestad (<strong>NHH</strong>)Fagredaktører: Arne Selvik (AFF) og IvarGaasland (SNF)For tilbakemeldinger, tips ellerinformasjon: bulletin@nhh.noTlf. 55 95 97 02Utgiver: <strong>NHH</strong>Opplag: 16000Forside: Willy SkramstadTrykk: Bryne Stavanger OffsetRedaksjonen ble avsluttet 8. oktoberGrafisk design/sats: Reine LinjerNorges Handelshøyskole er landets ledende vitenskapelige høyskole innen økonomisk-administrative fag. Høyskolen har i dag over 2800 heltidsstudenter og en samlet stab på over 390 personer.Samfunns- og næringslivsforskning er et av de største oppdragsfinansierte forskningsinstitutter i Norge med fokus på verdiskaping, økonomisk utvikling og velferd. Administrativt forskningsfond eren av de største aktørene i Norge innenfor området ledelses- og organisasjonsutvikling. AFFs virksomhetsområder er åpne og bedriftsinterne lederutviklingsprogram og konsulentvirksomhet.
BReturadresse:<strong>NHH</strong>, Helleveien 30,5045 BergenInspiratoren Thorolf RaftoI trappen ved hovedinngangen på <strong>NHH</strong>har det siden 1989 hengt et relieff avprofessor Thorolf Rafto. «Fugler i bursynger om frihet – fugler i frihet flyr»står det skrevet over.Det er ikke mange forskere ved <strong>NHH</strong> somkan måle seg med Thorolf Raftosbetydning som foreleser og inspirator forhundrevis av studenter opp gjennomtidene.Da han i 1957 ble ansatt ved høyskolensom stipendiat i økonomisk historie, gikkhan straks i gang med å gjøre fagetlevende og interessant for studentene.Som foreleser var han en stor pedagog, oghan brukte sterke virkemidler for å fåfrem sitt budskap, gjerne stående oppe påkateteret. Dagsaktuelle problemstillingerble satt i perspektiv, og tema forforelesningene ble sjelden det sammesom var annonsert i timeplanen. Raftotok rett og slett med segverdenspolitikken inn i klasserommet ogsatte den i perspektiv for studentene.Enkelte ganger tok han studentene medut i verdenspolitikken, på stadigeekskursjoner rundt i Europa. Han gjordeseg bemerket sommenneskerettighetsforkjemper og knyttetmange kontakter på sine reiser rundt ifelten. <strong>Blant</strong> dem var den kommendepave Johannes Paul II fra Polen og dentsjekkiske politikeren Alexander Dubček.– Jeg vil gjerne benytte anledningen til åfremføre en hyllest til min historielærer,professor Rafto. Vi kom aldri gjennompensum i hans forelesninger fordi det varså mye dagsaktuelt å snakke om. Menhva gjorde vel manglendepensumgjennomgang når han skapte slikinteresse for faget at vi knapt kunnevente med å studere videre på egenhåndfor å få satt de store begivenheter isammenheng, sa Knut Vollebæk undersin Lehmkuhlforelesning i 2003.Forelesningssalene var alltid fulle. Til ogmed studenter som ikke haddeøkonomisk historie, benket seg for å høreRafto undervise. Når han ikke holdtforelesning, stilte han gjerne opp istudentforeningen for å innlede eller tale.Han var en svært aktiv idrettsmann, ogda de etter hvert så berømte stafettenemellom <strong>NHH</strong> og BI - BergeNSBaneløpet -startet opp på 70-tallet, var han enselvskreven deltaker. Faktisk deltok han istafetten nesten helt frem til sin død i1986.Han ble bare 64 år. Under et besøk iTsjekkoslovakia i 1979 ble hanmishandlet og arrestert da han forelestefor studenter som hadde blitt utestengtfra universitetet i Praha. Det varsenskadene fra dette brutale møtet somsenere førte til hans død. Året etter bleThorolf Raftos stiftelse for mennesketsrettigheter stiftet av kolleger ved <strong>NHH</strong>.Tekst: Knut André Karlstad<strong>NHH</strong> Bulletin er utgitt av:Nettadresser:Norges Handelshøyskole:Administrativt Forskningsfond:Samfunns- og næringslivsforskningwww.nhh.nowww.aff.nowww.snf.no
Change language