”Ei god form for leiing byggjer på ei forståing og erkjenningav at utviklinga til arbeidstakarane er ein føresetnad forutviklinga av verksemda. Harald Engesætheigentleg tillit til sjefen og kollegaenedine? Tillit, felles nytte og felles mål ergrunnmuren i sosial kapital.– I dag er arbeidet meir og meirsubjektivt. Eigen kompetanse er sværtviktig, og ein jobbar ofte åleine opp motkundar og brukarar. Det kan opplevastdramatisk dersom ein ikkje meistrarjobben sin – pasientar kan i verste falldø av det. Då er det å ha tydeleg støtteav kollegaer som du kjenner godt,nødvendigvis endå viktigare. Dennetypen utfordringar løyser ein ikkje bestmed medisinar og sjukmelding. Igjen:Det å ha arenaer for kvar samhandlingakan «smiast til» og utviklast, eravgjerande for korleis den enkeltemedarbeidaren opplever jobben og sieiga jobbhelse.HelseperspektivetEit kjenneteikn ved arbeidslivet i dag erat meistringsproblema ofte kjem førhelseproblema. Krav om meistring avnye oppgåver, turnusar, pasientgrupper,kollegaer, krav frå kundar eller anna,gjerne kombinert med tidsklemma ogutfordringar på heimebane, gjer atenkelte ikkje heng med og over tid kanutvikle helseplager.– Då får ein gjerne helseproblem somein ikkje identifiserer på prøvane somlegane tek, eller på røntgen. Dei flestehelseproblema i dag er diffuse, utanklare årsaksforhold ellerbehandlingsløysingar.Engesæth meiner at det er langt meirfruktbart å bruke tid på å finne utkorleis verksemda kan sørgje for at dumeistrar jobben din, enn det er å ventemed problema til symptoma alt erutvikla.– Ei god form for leiing byggjer på eiforståing og erkjenning av at utviklingatil arbeidstakarane er ein føresetnad forutviklinga av verksemda.Tillit blir raskt øydelagd– Korleis utviklar ein tillit i ei verksemdder tilsette mistrivst og opplever stress?– Det er ikkje sikkert at det er mogleg,ikkje på kort sikt. Tillit er ikkje noko dukan etablere raskt. Den må byggjastlangsamt opp og kan raskt bli øydelagdigjen. Utvikling av sosial kapital mådrivast over tid og krev gjentakandesamhandling og framavling av stabilerelasjonar medarbeidarane imellom.Det er truleg ein farbar veg å sjå på kvaarenaer og møteplassar som finst idesse organisasjonane, meiner AFFkonsulenten.Ein må sjå på nettverka påjobben. Kven er med, kvifor er dei med,og på kva måtar deltek dei? Kva foroppgåvenære møteplassar finst det? Kvafor nokre utviklingsarenaer? Dette erviktige spørsmål å gå laus på.– Korleis vil ein organisasjon sjåresultat av å jobbe med sosial kapital?– Om ein klarer å vere systematisk ogkonkret med å jobbe medkunnskapsdeling og relasjonsutvikling,er hypotesen at dette både vil påverkeproduksjonen og fråværet positivt. Tildømes kan det motivere einmedarbeidar til å stille på jobb ein daghan føler seg dårleg og er i tvil om hanskal jobbe eller vere heime, fordi hanveit at han får støtte av kollegaene sine.Førre veka var det eg som ytte dei eiteneste. Denne veka er det min tur.Det handlar om auka trivsel på jobben.Det å oppleve at ein meistrar oppgåverog har kollegaer som støttar kvarandrepå godt og vondt, vil påverke trivselenog sånn sett bidra til at vi òg har dethyggjelegare på jobb, meiner Engesæth.– Omgrepet «sosial kapital» stammarfrå forsking på nabolag og nærmiljø, ogder er det jo ikkje nødvendigvisproduksjon som er målet, men det åoppleve at ein høyrer til og harmeiningsfulle arenaer som ein delermed andre.– Kan du seie kva type bransjar ein fårdet til å fungere i?– Det finst gode døme i dei flestebransjar. På den eine sida kan det veresmåbedrifter der det over tid har utviklaseg ei gjensidig tilknytingmedarbeidarane imellom som ergunstig og utviklande. På den andresida kan det verke som ein del industri,som offshore, er flinkare til å tenkjesystematisk på kompetanseutvikling ogdeling. Dei klarer å etablere strukturarog arenaer som verkar over tid. I delarav omsorgssektoren kan ting verke littmeir tilfeldig. Det betyr ikkje at detikkje blir utvikla godesamhandlingsformer også der, men pågrunn av svært mykje deltidsarbeid ogbruk av vikarar blir det vanskelegare åetablere permanente relasjonar. Dettetrur eg er eit sentralt poeng for å få tilnoko med sjukefråværsproblematikken.Men då må ein innsjå at sosial kapital erviktig, og at det er noko det må jobbastmed i den enkelte bedrifta, avsluttarEngesæth.8N H H B u l l e t i n n r. 3 - 2 0 1 0
Sosial kapitalSjefer som involvererMoods of Norway er mer enn morogutter med rosa traktor. Organisasjonenhar vokst og nå diskuterer de løsninger med de ansatte. – Det er viktig for osså lage en involverende organisasjon, sier designer Simen Staalnacke.Tekst: Sigrid FolkestadFoto: Eivind SennesetPå sju år har Moods of Norway gått fråen idé på et nachspiel på Hawaii til eninternasjonal merkevare og et selskapmed 110 ansatte. Det siste året har deblant annet åpnet butikk i Beverly Hills,doblet omsetningen til 100 millionerkroner og skrevet kontrakt medmerkevarehuset Macy’s i USA.En av oppskriftene bak suksessen liggeri måten de velger og behandler deansatte på.– Vi har alltid plukket folk som kanMoods-filosofien. Det er et alvorligfokus på at vi skal ha mer moro enn vihadde i fjor, sa økonomidirektør JanEgil Flo da han og Staalnacke avsluttetårets lederseminar på Solstrand.Deltakerne på Solstrandprogrammet varinne i sin siste uke av AFFslederutviklingsprogram, da to av de treMoods-gründerne dukket opp somforedragsholdere. <strong>Blant</strong> det de trakkfrem, var samhandlingen med deansatte.– Bare nå i høst har vi ansatt 15 nyepersoner. Vi prøver å la ansatte kommemer med, fordi det er viktig for å utvikleoss. Vi snakker med folkene, får innspillog diskuterer, sier Staalnacke.– Vi er veldig synlige i organisasjonen.Det er viktig for oss å lage eninvolverende organisasjon. Vi er ofte ibutikkene, sier Flo.– Da vi satt i banken i Stryn og fortalteat vi skulle utvikle et internasjonaltmerke, lo de så godt at de holdt på åfalle av stolen. Men nå ler de ikke, oglokalbanken har vi fortsatt, fortalte JanEgil Flo.n r. 3 - 2 0 1 0 N H H B u l l e t i n 9