You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
14<br />
Skatt i en global økonomi<br />
Norge mot strømmen<br />
I en global økonomi blir det stadig vanskeligere for land å sette skattenivå utelukkende basert på interne forhold<br />
og målsettinger. På tross av dette velger Norge fremdeles andre skatteløsninger enn sine handelspartnere.<br />
Tekst: Frode Buanes<br />
Foto: Peder Lindberg<br />
– På lang sikt er all kapital like mobil.<br />
Dersom avkastningen etter skatt på lang<br />
sikt er lavere i Norge enn i andre land, vil<br />
ikke Norge være attraktivt som<br />
investeringsland. Det er derfor viktig å<br />
avpasse den norske velferdsstaten og<br />
dermed skattetrykket etter det internasjonale<br />
skattenivået, sier professor<br />
Guttorm Schjelderup ved <strong>NHH</strong>. Han er<br />
forskningssjef ved SNF og spesialist på<br />
økonomisk politikk og internasjonal<br />
økonomi.<br />
Etter den siste skattereformen og<br />
innføringen av aksjonærmodellen, skiller<br />
Norge seg ut med at vi faktisk ser ut til å<br />
heve kapitalskatten på aksjonærens<br />
hånd. Mange andre land går i motsatt<br />
retning.<br />
– Dette må man nok tolke som et<br />
utslag av en diskusjon om avveiningen<br />
mellom fordeling og effektivitet, hvor<br />
vekten har vært på den store avstanden<br />
mellom lønnsinntekter og kapitalinntekter,<br />
sier Schjelderup.<br />
Fordelingspolitikken<br />
Ifølge økonomisk teori bør man skattlegge<br />
mer mobile faktorer som kapital<br />
høyere ettersom det er større risiko for at<br />
kapitalen forsvinner utenlands enn for<br />
eksempel arbeidskraft.<br />
Samtidig er det et dilemma for den<br />
norske økonomien hvis avstanden<br />
mellom kapitalbeskatning og skattlegging<br />
av arbeidsinntekter blir for stor, slik at<br />
man får problemer med fordelingspolitikken.<br />
Dette har, ifølge professor<br />
Schjelderup, vært noe av bakgrunnen for<br />
S I L H U E T T E N nr. 3 - 2005<br />
Fagintervju<br />
å erstatte delingsmodellen med reglene i<br />
den nye skattereformen.<br />
– Hvis bedriftseier får skattlagt sin<br />
arbeidsinnsats som kapital til 28 prosent,<br />
og ikke som arbeidsinntekt, mens lønnsmottakere<br />
har skattesatser som er<br />
vesentlig høyere enn dette, så oppstår<br />
det et fordelingspolitisk problem.<br />
Spørsmålet er hvordan vi skal løse dette,<br />
sier professoren.<br />
Flere brukeravgifter?<br />
Den internasjonale løsningen har vært<br />
økt bruk av indirekte skatter som for<br />
eksempel merverdiavgift. Men Norge<br />
ligger allerede i verdenstoppen når det<br />
gjelder merverdisatsens størrelse.<br />
Slik sett er spørsmålet om vi ikke må<br />
utvide skattegrunnlaget ved å ha moms<br />
for alle næringer og ikke unnta noen, slik<br />
det gjøres i dag. Brukeravgifter er et<br />
alternativ, men disse er ofte lite treffsikre.<br />
Schjelderup påpeker at i den grad den<br />
internasjonale utviklingen legger en<br />
grense for hvor høyt vi kan skattlegge<br />
kapital, og dermed også lønnsinntekter,<br />
er utfordringen for Norge kanskje ikke å<br />
tenke på hva som kan skattlegges<br />
hardere, men heller hva vi har bevilget<br />
oss av velferdsordninger som vi egentlig<br />
kan unnvære.<br />
– En reduksjon på utgiftssiden har ikke<br />
stått på dagsorden på lenge, med unntak<br />
av pensjonsreformen. Dette er sentrale<br />
og viktige spørsmål i andre land som<br />
Norge ikke bør tape av syne.<br />
Statlige boligsubsidier<br />
Selv om nesten alle OECD-land har<br />
avskaffet formuesskatten, har Norge<br />
tviholdt på den. Et annet norsk særtrekk<br />
er å frede fast eiendom mot skattlegging.<br />
Fordelsbeskatningen på bolig er fjernet,<br />
og politikerne på tvers av alle partier står,<br />
ifølge Schjelderup, bak dette. Han påpeker<br />
at det er usikkert hvordan den<br />
kommunale eiendomsskatten vil stå i<br />
fremtiden.<br />
Fradrag for renteutgifter ved boligkjøp<br />
og fritak for all beskatning på eiendom<br />
gir begge sterke motiver til kjøp av<br />
eiendom.<br />
– Kombinert med en høy formuesskatt<br />
og lave ligningsverdier på eiendom, er<br />
dette med på å øke faren for stor prisstigning<br />
på eiendom i Norge.<br />
– Det har også betydning for den<br />
norske økonomiens vekstevne fordi slike<br />
ordninger påvirker investeringsatferden.<br />
– Det er ikke uten grunn at mange<br />
formuende setter pengene sine i fast<br />
eiendom – slik atferd skyldes ikke mangel<br />
på fantasi, men er en konsekvens av<br />
skattesystemet, framholder Schjelderup.<br />
Spørsmålet er hvor langt dette kan gå før<br />
det stopper.<br />
Vekk med formuesskatten<br />
Det er den lave verdsettingen av boliger<br />
som gjør det så attraktivt å investere i<br />
dem. Internasjonalt er tendensen at fast<br />
eiendom skattlegges etter en verdifastsettelse<br />
i nærheten av markedsverdi.<br />
Slik er det ikke i Norge.<br />
Mens finansformue som<br />
bankinnskudd teller 100 prosent ved<br />
ligningsmessig verdsetting, verdsettes<br />
eiendom gjerne til et sted mellom 10 og<br />
20 prosent.<br />
Man får altså en betydelig rabatt ved<br />
investering i eiendom, noe som forrykker<br />
balansen mellom de ulike<br />
investeringsalternativene.<br />
– Hvilket trekk vil ha størst betydning<br />
for boligprisene i Norge?<br />
– Jeg vil anta at en avskatning av<br />
formuesskatten vil gjøre det mye mindre<br />
attraktivt for dem med store formuer å
Change language