Kapittel 3 – Tyrkia Vår Tur Vår Tur eller VårTur Av Bjørn & Kirsten Hagen Nå forlater vi EU og er på vei inn i Asia på E-84. Den har to kjørefelt i hver retning, men det er ikke motorvei. For her er det esler med traller og alt mulig annet på veien. Selv om det er en tre meter bred grøft som skiller kjøreretningene, så lager folk selv en vei over. Hvem er vi to? Det begynner å nærme seg kveld og vi speider etter steder å overnatte. Vi ser mange gårder, men kan ikke finne husene som hører til. Plutselig dukker det opp et skilt som sier ”pansyon”. Dette tolker jeg som pensjonat eller Bjørn er født i 1956, dvs at jeg fyller 55 år på denne tur. Jeg har kjørt motor sykkel siden jeg var 14 år og har hatt moped fra 15 års alderen og siden motorsykkel siden jeg var 17; Yamaha, Maico, MZ, Suzuki, Fantic. Flere Moto Guzzier fra 1987 frem til 2001 og etterpå <strong>BMW</strong>. Høsten 2004 byttet jeg til <strong>BMW</strong> R 1150 GS Adv. og i 2008 <strong>BMW</strong> R 1200 GS Adv. Jeg kjører et sted mellom 10,000 og 15,000 km i året. Kirsten er født i 1961, og fyller 50 år på denne turen. Før denne tid har jeg sittet på motor sykkel en gang. Jeg har kjørt motor sykkel siden 2006. Den første var en 2006 model <strong>BMW</strong> F 650 GS, ensylindret. I 2008 byttet jeg denne ut i en <strong>BMW</strong> F 650 GS twin. Dette er lillesøsteren til den som heter F 800 GS. Av en eller annen merkelig grunn så har <strong>BMW</strong> døpt denne for F 650 GS, selv om motoren er en 800 ccm. F 650 GS er en veldig lettkjørt MC som fungerer utmerket for oss som ikke er så lang i “lortafallet”. ”pensjon”, som et sted å overnatte. Siden vi ikke får noe forvarsel i 100 km/t passerer vi avkjøringen. Siden kjøreretningene «liksom» er skilt med en grøft, gjør jeg som tyrkerne. Jeg er veldig tilpasningsdyktig til andre kjørekulturer og tar dermed en kjapp U-sving og kjører mot kjøreretningen ca 100 meter. Dette viser seg å være en campingplass med fine ”spikertelt” eller hytter. Siden det ikke er kaldt, lager vi maten på terrassen – slike poser med mat der du bare tilsetter kokende vann. Jeg vil ikke si hva de heter, siden de ikke ville sponse oss Tyrkisk campingplass med fine ”spikertelt” eller hytter. med 24 måltider. Likevel, de som ikke kan spise dem er ikke sultne. Toalettforholdene er ikke som i <strong>Norge</strong> – de bruker ikke mye energi på å lage et koselig toalettrom – det er som regel et stinkende skur med hull i gulvet og en slange du kan spyle bakenden med. Etter en natts god søvn står vi opp igjen til lett overskyet vær og passe temperatur. I dag bærer det av gårde mot Istanbul. Her skal vi ha service på begge motorsyklene og legge om til knastedekk. (Etter det jeg har sett, så er det ikke verdens beste vei videre. Dette skulle vise seg å ikke stemme, etter fire dager i Istanbul ved Taxim Square, dvs. midt i Istanbul sentrum). Det skulle vise seg at han som er i kundemottaket, har en kamerat som har nettopp har startet opp et lite hotell/pensjonat i byen og vi var de første kundene som overnattet her. Bygget er på seks etasjer med en kjempegod takterrasse som vi kunne nyte mens vi ventet. Bildet viser utsikten over Bosporos-stredet som fører til Svartehavet. Her er båttrafikken tett, med båter i alle størrelser, fasonger og prisklasser. Etter å ha passert ”småbåthavner”, så er det tydelig for oss at tyrkere er ikke fattige, i alle fall ikke alle. Det er ikke vanskelig å fordrive tiden her. Vi går mye gatelangs og ser oss omkring. Verken Kirsten eller jeg er spesielt natteranglere, så vi er ikke ute etter 20-21 tiden om kvelden. Temperaturen er ikke så verst, ca 25° om dagen. Byen kryr av løshunder. Om de ikke er aggressive, får du ikke så lyst til å klappe dem. De ser nokså skabbete ut. Middagen spiser vi ute, og ved en restaurant kom de med all fisken de hadde på en tralle. Så skulle du plukke ut den du ville spise. For min del foretrekker jeg et bilde slik det ser ut ferdig tilberedt. Istanbul er stor, og på i gatene i sentrum er det mye å kjøpe. Her er det butikker som spesialiserer seg i det meste; noen har pumper i alle størrelser, typer og fasonger. Andre har stasjonærmotorer i alle størrelser, andre igjen elektromotorer. Her er noe for alle som putrer og mekker hjemme med et eller annet. Vi hadde også planer om å få visum til Aserbajdsjan her i Istanbul, men vi ble anbefalt å få det i Tbilisi i Georgia. Der får du det i løpet av dagen, mens her i Istanbul kunne det ta en uke. Så ble det så. Vi hentet syklene, pakket og dro av gårde mot den eneste veien østover, motorveien, seks felt i hver retning i 100 km/t. Her lurte jeg på om Kirsten ville henge med i dette kaosbildet, men hun klarte seg godt. Norsk kjørekultur hører hjemme i <strong>Norge</strong>, så vi må tenke kun på oss selv og drite i alle andre. De norske flaggene som henger bak på begge syklene, tror jeg var til god hjelp. De fleste skjønte at de to røde motorsyklene kjører i lag. Det var stort sett jeg som kjørte foran for å vise vei, Kirsten bak et stykke, slik at hvis jeg kjørte feil, kunne jeg gjøre mine krumspring og Kirsten fikk god tid til å reagere og ikke passere avkjørselen som jeg tok av. Vi kjører ca 90 km på motorveien, før vi kommer oss av og kunne ta peiling opp mot Svartehavsveien. Vi skal holde oss på denne fine, svingete kystveien i tre-fire dager. Naturen består av fint fjellandskap. Veien er som RV 44 mellom Bryne og Flekkefjord; litt godt og noe smalt og svingete. Så blir det igjen kveld og det gjelder å finne en overnattingsplass. Omsider kommer vi til en campingplass og det var selvfølgelig stengt. Dette er rett utenfor Kokaali. datoen er omtrent 25. mai og vi er de eneste gjestene. Telt blir satt opp og Kirsten er i god gang med grytene, mens jeg setter opp telt og gjør klar ”huset” vårt. Det blir en fin strandpromenade i kveld etter at vi får sett 6 <strong>BMW</strong>-bladet <strong>nr</strong>. 1 – <strong>2012</strong> <strong>BMW</strong>-bladet <strong>nr</strong>. 1 – <strong>2012</strong> 7