Kald fusjon

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 08/2003 

Kald fusjon 

Nyhet: ISFiT – snarveien til Norge 

Kultur: Kunsten å kjøpe kunst

Vitenskapskløften 

I denne utgaven av Under Dusken kan du lese en historie som 

startet i 1996, da Den allmennvitenskapelige høgskolen, Dragvoll, 

og Norges Tekniske Høgskole, Gløshaugen, ble slått sammen 

til NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU 

skulle ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, men 

samtidig være et breddeuniversitet med tverrfaglighet som 

satsningsområde. Tanken var nydelig, men møtte motstand. Og 

heller ikke i dag - syv år senere - er situasjonen rosenrød. 

NTNUs hovedprofil er ikke noe negativt i seg selv. Man ønsker 

jo å forene to fagtradisjoner til noe konstruktivt. Men NTNU 

har problemer. Blant annet eksisterer det fortsatt fordommer 

om lærestedene blant studentene i begge leire. Beskrivelser som 

«allværsjakkestudentene» og «dragvollraddiser» går igjen. Utsagn 

som «gløserne må leies i hånda gjennom studiet», «dragvollerne 

får vekttall nesten gratis» er dagligdagse. Harmløs erting, sier 

noen. Men kanskje vitner det heller om uvitenhet? 

Flere og flere sivilingeniørstudenter velger å ta enkeltemner 

på Dragvoll, og det er jo en trend i ekte tverrfaglig ånd. 

Problemet er at de må avbryte sitt opprinnelige studieløp for å 

bli bedre kjent med andre fagkulturer. Legger man opp til 

samarbeid, må man også prøve å legge forholdene bedre til rette 

for det. Hva med å innføre etikk eller filosofi som valgfrite emner 

på Gløshaugen? 

Ser man på historien, er skillet mellom naturvitenskap og 

humaniora ikke noe nytt fenomen. Å kreve at NTNU skal klare 

å oppheve dette skillet er urimelig. Men ledelsen bør vise 

tydeligere at den forsøker. Rektor har besøkt Dragvoll fire 

ganger dette semesteret. Det blir det ikke akkurat sterke bånd 

av. 

«Med sterke disipliner og faglig mangfold skal NTNU skape 

forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og 

teknologi», heter det i NTNUs hovedstrategi fram mot 2010. I 

lys av denne er det kanskje lurt av NTNU å forkusere på 

samspillet innad i sin egen institusjon før de bryner seg på livet 

utenfor. 

At «de frie fagene blir nedprioritert» er en myte. Men det er 

trist at et helt fakultet blir utelatt fra Søkerhåndboka - årets 

viktigste informasjonsdokument for alle universiteter og 

høyskoler. Glippen skyldes sikkert menneskelig svikt, men bør 

likevel være et tankekors for NTNU. Nå må de vise at de tar 

betegnelsen «breddeuniversitet» på alvor. 

Mer til forskningen 

I 2002 brukte Norge 24,5 milliarder på forskning. Andelen av 

private bevilgninger var på godt over tolv milliarder. Det betyr 

at de private forskningsmidlene var større enn de offentlige for 

første gang i norsk historie. 

Under Dusken registrerer med glede at Stortinget har vedtatt 

å øke de totale forskningsbevilgningene til OECD-snittet, eller 

2,2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Den totale økningen skal 

innen 2005 være på ti milliarder, og seks milliarder av disse 

skal dekkes av næringslivet. 

Det finnes imidlertid et svakt punkt i planene. Stortinget skal 

stimulere til økt privat finansiering, men har absolutt ingen 

garanti for disse midlene. Selv om det kanskje ikke lar seg gjøre 

å legge en beredskapsplan, må Stortinget ta høyde for at 

næringslivet kan svikte. Det er tross alt ikke mange av de store, 

norske gigantbedriftene som kan skilte med skuddsikker 

økonomi for tiden. 

God sommer 

LEDER 

Under Dusken tar nå en velfortjent sommerferie fram til høstens 

første nummer den 11. august. Vi ønsker alle våre lesere lykke 

til med eksamen og god sommer. 

Under Duskens datasystem er like vanntett som NTNUs. Rett 

før vi sendte dette nummeret til trykkeriet, hacket noen seg inn 

på systemet vårt og la inn et uautorisert billag i midtsidene. Vi 

prøvde å fjerne det, men uten hell. Under Dusken fraskriver seg 

alt ansvar for innholdet og beklager det inntrufne. 

NYHETER 

4 Universiteter opp som paddehatter 

7 Alt klart for HiST-valg 

11 Nerver i høyspenn 

13 Nye fjes blant studenttoppene 

14 Transit: Når utdanning blir butikk 

16 Betenkningstid: Jenter kan også hacke 

19 Tvangsekteskapet 

26 Pokerfjesene 

28 Gutten med gullkalosjene 

32 Diverse studenter 

32 Vårens vakreste stripptease 

24 

Fludium i det fri 

Under Dusken tok på seg den kjedelige, strevsomme jobben å teste 

utepilstilbudet i byen. 

KULTUR 

INNHOLD 08/2003 

8Ingen vei tilbake 

Blir du fremdeles forvirret når du hører ord som «bachelor», 

«studiekontrakt» og «mappeevaluering»? Ikke fortvil - gap opp. 

Under Dusken gir deg kvalitetsreformen med teskje. 

37 Snublende start for Ped’Rock 

39 KiT på go’fot med tilskuerne 

41 Baklandsfestivalen på gli 

42 Bies orgasme 

44 Anmeldelse: Deilige dager 

45 Anmeldelse: Turboneger og Gaute Bie 

46 Anmeldelse: St. Thomas 

47 Kommentar: Brød, sex og sirkus 

48 Bølgeblikk: Gudfaren 

REPORTASJE 

34 

Kunst – til investering eller glede? 

Glem usikre aksjemarkeder eller dårlige rentevilkår. Skal du virkelig 

ha avsetning for sparepengene, er det kunst som gjelder. Nå kan du 

få innføring i kunsten å kjøpe kunst.

Under Dusken 

studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

reportasjeredaktør 

kulturredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

redaksjonssekretær 

internettansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

Karen Moe Møllerop 

Harald Sjørøver Klungtveit 

Gøril Babord 

Anniken K. Eid Kjeserud 

Eivind Yggeseth 

Ragnhild Ask Torvik 

Karoline Flåm 

Lene Bertheussen 

Per Anda 

Nicolas Mendoza 

Marte Relling Uri Geller 

sivilarbeider Vegard Eide Dall 

Journalister 

Leif Ondskapens Aksnes, Lene Russebussen, Tommy Alvorsen, 

Anale Hansen, Erlend den Frekke, Ingvild Jubel-Bruce, Birger, 

den mannepelsen, Karoline.com, Marianne Knarkvik, Marit 

Skaut Draugen, Michael dr Jones, Simen Dum og Teit Halvorsen, 

Solveig Brudeseng, Nita-Glyserin, Christian Skårer Stenbra, 

Eivind Blandevann, Rannveig Hvor er det du er fra? 

Windingstad! og Samna C’ya. 

Fotografer 

Siv Solbærtoddy, Anders Jazz-bom-Bø, Ranveig Holder’n Stø, 

Silje Influantzen, Birger-tendensen, Kristian Krogstad og Nesten 

Marsvin. 

Grafiske medarbeidere 

Ingunn Ukristelig Omgang, Einar på den grønne Gren, Heidi 

Tok Sjansen, Solveig Snickers og Twist og Erich Med Vaskedama. 

Tegnere 

Eir Med Husly, Vegard Stol på meg! og Ingvill Kom Heim. 

Annonse og markedsføring 

Ane Selger’en, Kristin Vrien, Janne Sprengles og Ragnhild 

Braathens. 

Data 

Yo! handsome Darling, Andreas Skyhøi, Øystein Har du ein 

Skigard (å jau du har nok ein, for alle har!), Jan Roald Svarstad 

Haugland, Rogn I Nesa, Ingar Falt Slik og Magnar Svin. 

Omslag 

Eivind Styggekjekk (Sjørøverkaptein) 

Ingunn K. Forfang (Grafisk utforming) 

Korrektur 

Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Birger Emanuelsen 

og Erlend Trang I Baugen. 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefax 

e-post 

nettadresse 

73 89 96 71 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 

adresse Under Dusken 

Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

kontortid 

trykk 

Hverdager 09-16 

Grytting 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt 

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut 

gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. 

Under Dusken kommer ut åtte ganger i 

semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet 

velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar 

med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 

Når katten e’ vekke, bler de’ follt kaos! 

NYHETER 

SKUFFET: –ISFiT gir folk en sjanse, og så misbruker de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for, sier 

avtroppende leder Øystein Mørch. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Asylsøkere misbruker ISFiT 

Flere utlendinger brukte i år ISFiT 

som påskudd for å komme inn i 

landet. Det kan skape store 

problemer for den internasjonale 

studentfestivalen framover. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

– Dette er kjempetrist. Nå blir det mye 

vanskeligere for neste festival å få visum 

til deltagerne. Det var tøft nok i år, da vi 

jobbet knallhardt, sier leder Øystein Mørch 

i ISFiT 2003. 

Opptil fem «avhoppere» 

Under Dusken har fått bekreftet at en 

mannlig deltager på ISFiT 2003 fra Sierra 

Leone har søkt asyl i Norge i etterkant. I 

tillegg fikk «to til fire» andre utenlandske 

statsborgere visum gjennom ISFiT, men 

dukket aldri opp i Trondheim, ifølge 

utenlandsseksjonen ved Sør-Trøndelag 

politidistrikt. Disse personene oppholder 

seg trolig fremdeles i Norge, eller har tatt 

seg til andre europeiske land. 

Mørch er skuffet, men mener ISFiT har 

vært bevisst på problemet da de behandlet 

deltagernes søknader. 

– Men rutinene kan bli enda bedre. Det 

er mulig vi kan gjøre noe med søknadsprosessen, 

vedgår han. 

Han tror også festivalen kan bli flinkere 

til å gi en tydelig realitetsvurdering og 

informasjon før deltagerne kommer, slik at 

de «ikke får ideer». 

– Var det aktuelt å utelukke spesielt 

utsatte land eller begrense antall deltagere 

fra noen områder? 

– Absolutt ikke. ISFiTs grunntanke er 

jo det helt motsatte – å inkludere og gi folk 

en sjanse, sier Mørch, som understreker at 

han snakker på egne vegne. 

UDIs ansvar 

Så mange som 60 potensielle ISFiTdeltagere 

fikk i år avslag på visumsøknaden. 

De var overveiende fra Afrika 

og Øst-Europa. Likevel hadde altså flere 

godkjente «deltagere» skjulte hensikter 

med å reise til Norge. 

Mørch påpeker at det er ambassadepersonell 

og Utlendingsdirektoratet (UDI) 

som er ansvarlige når en ISFiT-deltager får 

visum. 

– Vi skaffer til veie all informasjon om 

deltagerne, for eksempel reiserutene til 

Norge. Men vi har hele tiden en dialog med 

Politiets sikkerhetstjeneste, som i likhet 

med UDI får tilsendt lister med alle 

deltagere, understreker han. 

Den avtroppende ISFiT-lederen er 

likevel ikke i tvil om at årets hendelser kan 

få konsekvenser. 

– Sånne ting vil helt sikkert spille inn på 

UDIs risikovurdering, tror en skuffet Mørch. 

– Vi gir folk en mulighet, så misbruker 

de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for. 

Deltagerne skal reise hjem og bidra der med 

erfaringer fra festivalen, avslutter han. 

ISFiT 2003 hadde 400 deltagere fra 100 

land og ble avholdt 8.-15. mars. Neste 

festival er i 2005.UD 

Svindlere prøver 

seg igjen 

Utspekulerte asylsøkere er ikke det eneste 

problemet ISFiT har å stri med. I 

begynnelsen av mars ga websiden 

«www.isfir.org» seg ut for å være en internasjonal 

studentfestival i Roma, som det 

kostet 2500 kroner å melde seg på. ISFiT 

klarte da å stoppe falsknerne, som benyttet 

identiske tekster og slagord som den ekte 

festivalen. 

Nå har imidlertid websiden dukket opp 

igjen, denne gangen på adressen 

«www.isfir.com», sammen med en beskjed 

der innehaverne frekt melder at «the 

technical problems with our applicationserver 

are solved now and we are online 

again». 

ISFiT (den ekte), som for lengst har 

politianmeldt saken, oppfordrer folk til 

ikke å la seg lure. Det er uvisst hvem som 

står bak, og om noen har betalt penger til 

den ikke-eksisterende organisasjonen.UD 

Nyheter 

3

Femte hjul på vogna 

Alt er klappet og klart for at 

Stavanger kan få Norges femte 

universitet. Våre eksisterende 

universiteter er delte i synet på 

om det er en god nyhet. 

AV KAROLINE FLÅM 

karolif@underdusken.no 

– Universitetsstatusen blir et løft som 

betyr mye både for høyskolen og for 

regionen generelt, sier påtroppende rektor 

Ivar Langen ved Høyskolen i Stavanger 

(HiS). 

Før sommeren kommer, skal han 

søke departementet om å få bli rektor ved 

Universitetet i Stavanger. 

– I dag blir jo ikke høyskoler behandlet 

på lik linje med universiteter, selv om vi 

er like gode. Det er klart at det er 

begrenset hvor mange universiteter Norge 

har behov for, men vi har jo ikke 

ambisjoner om å bli like vidtfavnende 

som de fire eksisterende universitetene. 

Når det er sagt, er det viktig med litt 

konkurranse. Vi mener vi er konkurransedykige 

på våre doktorgradsfelt, selv om 

vi er mindre enn for eksempel NTNU, tror 

Langen. 

Lunken velkomst 

Universitetsrektor i Oslo, Arild Underdal, 

er derimot blant skeptikerne. 

– Det er i og for seg bare å gratulere. 

Men jeg ser to problemer med 

utviklingen. Ved oppgradering fra høyskole 

til universitet må forskningen 

opprustes. Dette krever penger. Det er 

fare for at høyskolene får nytt navn og 

ny status, men ikke særlig mye mer. 

Eventuelt blir midlene jevnt over 

uttynnet. 

Hovedstadsrektoren er også redd for 

at høyskolene skal miste noe av 

funksjonen de har i dag. 

– Dette kan gå på bekostning av mer 

praktisk rettede profesjonsutdanninger, 

som ikke nødvendigvis blir bedre av økt 

teoretisering. 

Tidligere krevdes politisk vedtak for å 

etablere et universitet. Nå er det bare å 

slenge inn en søknad. Norsk organ for 

kvalitet i utdanningen (NOKUT) krever fire 

doktorgradsutdanninger og et stabilt 

forskermiljø før de deler ut universitetstittelen. 

Internasjonal tendens 

– Bevares, hadde jeg vært i skoene til HiS' 

høyskolerektor, ville jeg nok gjort 

nøyaktig det samme, medgir rektor ved 

universitetet i Bergen, Kirsti Koch 

Christensen. 

– Men skal ikke begrepet «universitet» 

gi assosiasjoner til bredde, mangfold og 

universalitet? 

– Jo, men ta for eksempel 

landbrukshøyskolen. Den er forholdsvis 

spesialisert, med doktorgrader i markblomster, 

små dyr og gud vet hva. Likevel 

4 Nyheter 

AMBISJONER: Ivar Langen ser fram til den dagen han blir rektor på Universitetet i Stavanger. Allerede 

neste år kan Norges femte universitet være et faktum. (Foto: Lars Kristian Aalgaard/Hugin) 

kaller tilsvarende institusjoner i andre 

land seg for universitet. Tendensen er 

med andre ord ikke særnorsk. 

Tromsøs universitetsrektor Jarle 

Aarbakken er unntaket som stiller seg 

positiv til utviklingen, og håper nykommerne 

kan bidra til å heve norsk 

forskning. 

– Kongeriket Norge må komme seg 

opp fra middelmådigheten. Forskningen 

vår ligger på et skammelig lavt nivå. 

Norge produserer og publiserer mindre, 

og vi blir sitert mindre enn andre land. 

Så kan vi altså enten velge å skjerme de 

fire eksisterende universitetene, eller vi 

kan invitere andre inn på banen. Jeg tror 

sistnevnte er veien å gå, sier Aarbakken. 

– Alle kan kalle seg universitet 

– Hvis alle høyskolene setter som 

førsteprioritet å skaffe seg fire doktorgradsutdanninger, 

da er det noe feil i 

dynamikken. Helt feil. Som absurd 

ytterpunkt kan en jo se for seg høyskoler 

som søker med én doktorgrad i høyrehåndskirurgi 

og én i venstrehåndskirurgi, 

humrer NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge. 

Han synes debatten har tatt gal 

retning. 

– Selve navnefokuset er en avsporing. 

For min del kan de alle kalle seg universitet. 

Hiis Hauge understreker at dette er 

hans personlige mening, ikke NTNUs 

offentlige standpunkt. 

– Begrepet universitet innebærer 

uansett ikke lenger hva det en gang 

gjorde. Vi har norgesuniversitet, folkeuniversitet, 

og på internett hagler det med 

tilbud om doktorgrader uten reelt 

innhold. Studenter er i dag selv nødt til 

å skille ut hva som er kvalitet. 

NTNU-rektoren ønsker HiS lykke til 

som universitet, men tror ikke 

vestlendingene vil kunne nå opp til 

Trondheims faglige nivå. 

– Vi teller for eksempel omlag 250 

årsverk bare på fagfeltet gass. En slik 

bredde kan ikke HiS matche. 

– Flere betyr ikke bedre 

– Fører ikke konkurransen med seg en 

uheldig fragmentering av ressurser og 

miljø? 

– Det må man jo spørre seg om. 

Høyskolene bør velge hva de vil satse på, 

og tenke gjennom sine forskningsambisjoner 

i et nasjonalt og globalt 

perspektiv. Alle kan ikke gjøre alt, da blir 

ingenting gjort godt nok, fortsetter Hiis 

Hauge. 

– Betyr flere universiteter mer 

forskning? 

– Jeg er redd den totale innsatsen er 

uavhengig av antall institusjoner. Flere 

forskere krever økte ressurser, og ikke 

minst krever det talenter. Sistnevnte er 

det ikke uendelig mange av. Og så skal 

jo talentene helst blomstre i et miljø med 

en viss faglig bredde og tyngde. Her 

kommer altså høyskoleproblematikken 

inn, avslutter NTNU-rektoren.UD

FAKTA NYE UNIVERSITETER 

Som et ledd i kvalitetsreformen ble Nasjonalt 

organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 

opprettet i fjor. NOKUT vurderer om høyskolene 

oppfyller kravene for å bli universitet. 

For å oppnå universitetsstatus kreves blant 

annet en stabil forskerutdanning, samt fire 

doktorgrader, hvorav to skal ha regional 

tilknytning. 

Høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger har 

lenge hatt ambisjoner om å få universitetsstatus. 

Høyskolen i Stavanger er allerede formelt 

godkjent, og kan dermed søke departementet om 

å få universitetsstatus. 

Landbrukshøgskolen i Ås håper på en omdøping 

til «Norges biovitenskapelige universitet» allerede 

i løpet av noen måneder. Videre går høyskolene i 

Hedmark, Lillehammer og Gjøvik med tanker om 

et «innlandsuniversitet». 

Universiteter på hvert nes 

Stavanger er ikke den eneste byen 

som ivrer for å øke statusen på 

høyskolen sin. Om få år kan 

Norge ha dobbelt så mange 

universiteter som i dag. 

AV ERLEND ENGH BREKKE 

erlenden@underdusken.no 

De fire universitetene vi har i Oslo, 

Bergen, Trondheim og Tromsø i dag, er 

alle politisk vedtatt. På forsommeren i fjor 

vedtok imidlertid Stortinget å åpne for 

flere universiteter. Flere høyskoler er nå 

på hugget, for om du kan kalle deg 

universitet i stedet for høyskole, vanker 

lovnader om penger og prestisje. 

Avdelingsdirektør Rolf Larsen ved 

universitets- og høyskoleavdelingen ved 

Utdannings- og forskningsdepartementet 

(UFD) forteller at det ikke ligger noen 

politiske hindringer i veien for de aktuelle 

høyskolene. 

Fritt fram 

– Hvor mange universiteter bør vi egentlig 

ha i Norge før det er nok? 

– Fra politisk hold er det ønskelig at 

alle høyskolene som oppfyller NOKUTkravene, 

skal kunne få universitetsstatus 

dersom de ønsker det. Likevel, disse 

institusjonene bør jo tilby andre ting enn 

FAKTA FORSKNINGSMIDLER 

Etter mye ståhei har Stortinget vedtatt å øke 

summen av penger som brukes på forskning i 

Norge til snittnivået i landene i OECD 

(Organsasjonen for økonomisk samarbeid og 

utvikling). Norge kommer i dag dårlig ut på denne 

statistikken. 

Vedtaket innebærer en økning på 10 milliarder 

kroner innen 2005. 

4 av disse milliardene er tenkt å skulle dekkes 

av det offentlige, 6 milliarder av næringslivet. 

Universitetene mottar i dag betraktelig mer 

forskningsmidler enn høyskolene. Nå er de 

bekymret for at det skal bli for mange om beinet. 

de universitetene vi har i dag gjør. De må 

spesialisere seg på det de er gode på. I 

Stavanger for eksempel, som er den mest 

aktuelle kandidaten på dette tidspunktet, 

er de jo gode på blant annet petroleumsteknologi. 

Og de ligger jo egnet til for det. 

Dermed bør de fokusere på det, mener 

Larsen. 

Trenger penger 

Dagens fire universiteter får hver tildelt 

betraktelig mer forskningsmidler enn 

hva høyskolene får. Om flere høyskoler 

skal kunne kalle seg universitet, må ett 

av tre skje. 

Enten må forskningsposten på dagens 

nasjonalbudsjett fordeles i mindre 

porsjoner til flere institusjoner. Ellers 

må man øke den totale summen som gis 

til forskning over statsbudsjettet. En 

tredje og mer kontroversiell løsning er å 

la næringslivet finansiere mer av 

forskningen. 

Utfallet blir trolig en blanding av 

disse tre. 

– Stortinget har vedtatt at Norge skal 

bruke like mange offentlige kroner på 

forskning som gjennomsnittet av landene 

i OECD. Det innebærer en økning på 10 

milliarder kroner fram mot 2005, forteller 

Larsen. 

OECD-snittet er på rundt 2,2 prosent 

av BNP. 

I 2001 brukte Norge i overkant av 24 

Forskning, % av brutto nasjonalprodukt 

5 

4 

3 

2 

1 

0 

milliarder kroner på forskning og 

utvikling (FoU). Uansett om du måler 

kroner per hode, eller som prosent av 

brutto nasjonalprodukt, er Norge dårligst 

i Skandinavia. 

Norge på jumboplass 

– Dette er ikke noe særlig å være stolt av, 

mener generalsekretær Kari Kjenndalen i 

Forskerforbundet. 

– Det er positivt at UFD erklærer at 

Norge skal ligge på OECD-nivå når det 

gjelder FoU. Men det viktigste er 

selvfølgelig at ordene følges opp i praksis 

under budsjettforhandlingene, fortsetter 

Kjenndalen. 

Hun legger til at EU allerede har 

vedtatt å øke FoU-andelen av BNP til 3 

prosent innen 2010, så Norge har ennå 

noe å strekke seg etter. 

Til forskjell fra andre rike land 

finansieres lite av forskningen i Norge av 

det private. I 2001 bidro offentlig og 

privat sektor med omtrent halvparten 

hver. 

– Vi ser gjerne at privat sektor bidrar 

mer. Men når private midler ikke strekker 

til, må det offentlige ta ansvar. Man må 

forstå at langsiktig kompetanseutvikling 

ikke er noen utgift. Det er en investering 

for framtida, mener Kjenndalen.UD 

Sverige Finland Island Danmark Norge 

Kilde: forskning.no, tall fra 2001. 

(Grafikk: Ingunn K. Forfang) 

Nyheter 

5

Tapir Uttrykk/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug 

Noen lever seg mer inn i hverdagen din enn 

andre, og noen leverer bedre, mer troverdige 

og sikre tjenester til studenter enn 

andre. SiT er en ideell virksomhet som i over 

femti år har spesialsert seg på å sikre 

Det tok litt tid før Reidar 

forstod verdien av ekte vare 

studentene en god og trygg studiehverdag. 

Vi tilbyr velferdsgoder, varer og tjenester 

som er tilpasset dine behov, og ofte til en 

lavere pris enn hva andre klarer. Boliger, 

kaféer, fagbokhandler, lege, psykososial 

helsetjeneste, barnehager og idrettstilbud 

er noen av tjenestene vi tilbyr. 

www.sit.no

Rektorkandidater med visjoner 

6. mai er det rektorvalg på HiST. 

Sittende rektor Torunn Klemp og 

utfordrer Jon Sørgaard vil begge, 

ikke helt uventet, jobbe mot en 

bedre høyskole. 

AV NITA STEINUNG 

steinung@underdusken.no 

Torunn Klemp har vært rektor på HiST 

siden 2000. Hun ønsker å jobbe videre 

med å synliggjøre HiST i Trøndelag. 

– Det er ikke bra å bytte rektor hvert 

tredje år, mener Klemp. 

Sørgaard mener på sin side den 

sittende høyskoleledelsen ikke har klart 

å se hele organisasjonen. Han har en 

visjon om at HiST skal få til at alle delene 

i organisasjonen føler seg sett og hørt. 

Utfordrer den sittende ledelsen 

– Jeg opplever at vi har en høyskole i 

splittelse, sier Sørgaard, og mener dette 

betyr at det ligger et enormt potensial i 

høyskolen som ikke er utløst. 

Sørgaard er også opptatt av studiekvalitet. 

Utfordreren mener arbeidet som 

SYNLIG: Torunn Klemp vil profilere HiST 

tydeligere utad. (Foto: Eivind Yggeseth) 

gjøres gjennom Forsknings- og utviklingsarbeidet 

(FOU) er viktig, men tror kvalitet 

i utdanningen dreier seg om mer enn 

dette begrepet. 

– Personalpolitikk og kunnskapspolitikk 

er erstattet med enkel parolepreget FOUpolitikk, 

og det holder ikke, sier Sørgaard, 

som også mener det er viktig for studiekvaliteten 

å tydeliggjøre alternative 

undervisningsmetoder knyttet til praksis, 

holdningsskunnskap og etisk bevissthet. 

Ønsker å fortsette 

– Det er lite bevissthet om HiST. 

Trondheimsstudenten er synonymt med 

Hadde jeg bare søkt tidlig... 

SAMLET: Jon Sørgaard vil utnytte HiSTs 

potensial bedre. (Foto: Anders Aasbø) 

NTNU-studenten hos mange, men da 

glemmer man de åtte tusen høyskolestudentene 

som representerer viktige 

yrkesrettede utdanninger, sier Klemp. 

Rektoren ønsker å fortsette med å 

utvikle HiST som en viktig kompetanseinstitusjon 

og utviklingsaktør i Trøndelag. 

Hun ser på nærheten til yrkesfeltet som 

høyskolens største fortrinn. 

– Jeg ønsker å gjøre HiST mer synlig, 

sier Klemp. 

Tettere samarbeid med NTNU 

Klemp mener HiST har en unik kompetanse 

som NTNU bør være interessert i, og hun 

ser for seg stadig tettere samarbeid i tida 

framover. 

– Kanskje er ikke tiden moden for 

sammenslåing helt ennå, men på sikt vil 

det være en naturlig utvikling, mener 

Klemp. Hun mener fagmiljøene vil styrkes 

av tettere samarbeid, og at man sammen 

vil kunne utvikle Trøndelag som en tung 

utdanningsregion. 

– Konkurrentene er ikke i regionen, 

men i Oslo, Bergen, Australia og England, 

sier Klepp. 

Sørgaard ser også for seg samarbeid 

med NTNU, og at dette i fremtiden kan 

resultere i tettere integrering. 

– Dette er noe som må utvikles på sikt, 

og vil ikke være noe mål for meg i denne 

perioden, sier rektorkandidaten.UD 

Søk stipend og lån på www.lanekassen.no 

Nyheter 

7

Guide til Kvalitetsreformen 

Det er ikke lett å forstå hva 

reformen i høyere utdanning 

betyr i praksis, og informasjonen 

fra de høye herrer og kvinner 

fyller ikke akkurat opp 

postkassene våre. Under Dusken 

gir deg guiden – med teskje. 

AV KAREN MOE MØLLEROP 

mollerop@underdusken.no 

Til høsten er det ingen bønn. Da blir du 

pent nødt til å forholde deg til visjonene 

i stortingsproposisjon 27 – «Kvalitetsreformen». 

Master of disaster? 

• «Cand.mag», «hovedfag» og 

«sivilingeniører» er ut. Fra og med i høst 

innføres bachelorgrad og mastergrad for 

å ha de samme benevnelsene som i 

utlandet. Samtidig blir studieløpene 

kortere. 

• Bachelorgraden er et treårig studieløp. 

Du må ha tre innføringsemner på 

tilsammen 22,5 studiepoeng, og en 

fordypning i ett fag på minimum 80 

poeng. 

• Master får du etter fullført bachelor 

pluss to år. Mastergraden og hovedfaget 

er nesten likt oppbygd, men masteravhandlingen 

er begrenset til maks 60 

8 Nyheter 

studiepoeng, det vil si ett år. 

• På de tidligere «frie» fagene, der du 

kunne sette sammen en cand.mag.-grad 

nærmest av hva som helst, må du nå 

følge et mer eller mindre fastlagt 

studieprogram som du søker deg inn på. 

Du binder deg ikke til mer enn 

innføringsemnet samt å begynne på en 

fordypning. Det finnes også helt fastlagte 

bachelorprogram som er mer yrkesrettet 

enn de friere programmene. 

• I tillegg må du inngå en gjensidig 

forpliktende utdanningsplan, en studiekontrakt 

med lærestedet. Avtalen 

forutsetter ikke at du har kommet inn på 

ønsket studieløp. Du binder deg kun for 

inneværende semester, og har mulighet 

til å forandre fagkombinasjonen underveis 

i utdannelsen din. Den er ingen 

kontrakt i juridisk forstand, men er ment 

som et redskap for å planlegge studiet. 

Tar du kortere enkeltstudier eller er 

deltidsstudent må du likevel inngå en slik 

avtale. De eneste som slipper er 

privatister. 

• Unntak fra nye gradsbestemmelser: 

Medisinstudiet, profesjonsstudiet i 

psykologi, veterinærstudiet, 

teologistudiet og konservatorietutdanningen 

beholder eksisterende 

lengde og grad. Det gjøres også unntak 

for allmennlærerutdanningen, som 

fortsatt skal være fireårig. 

Eksamen og støttekontakter 

Noe av det mest sentrale med reformen 

er at du skal få tettere oppfølging. Du 

skal ikke kunne slippe unna med et to 

ukers skippertak på lesesalen før 

eksamen – «heltidsstudenten» skal ikke 

lenger være en tom frase. 

• Kontinuerlig evaluering blir innført 

som tillegg til eller erstatning for skriftlig 

eksamen ved de fleste fag. Departementet 

har latt det være opp til hvert enkelt 

lærested å finne hensiktsmessige 

vurderingsformer. Mappeevaluering er 

en av disse formene. Men du må finne 

deg i å være forsøkskanin - skolene har 

ennå ikke kommet fram til faste 

ordninger. 

• Det legges opp til mer individuell 

veiledning underveis i studiet. 

Bokstaver gir poeng 

Tall er ut. 

• Vekttall erstattes med studiepoeng. Ett 

vekttall blir til tre studiepoeng, det vil si 

at et emne som tidligere var på fem 

vekttall nå er på femten studiepoeng. 

• Som du kanskje har merket får du ikke 

lenger tallkarakterer, men bokstavene 

A til F. A er best og F er stryk, og det 

gis bare «hele» bokstaver. Tidligere tall- 

UTVEKSLINGSSTUDENTEN: Med kvalitetsreformen blir det lettere å studere i utlandet. 

(Alle illustrasjoner: Vegard Stolpnessæter) 

prestasjoner blir på karakterutskrifter 

og vitnemål konvertert til bokstaver, 

etter tabeller som varierer mellom 

studieretningene, spesielt mellom fag 

på Gløshaugen og Dragvoll. Derfor kan 

man nå si at en B på statsvitenskap er 

like «bra» som en B på Matte 1. 

Ut i verden 

Internasjonalisering er ett av mantraene 

i reformen, men detaljene er ennå uklare. 

Det som er sikkert er at: 

• Studentutvekslingen skal bli mye 

større. «Studenter som ønsker det, skal 

få mulighet til et opphold ved et lærested

STÅKARAKTER=STIPEND: Fra nå av er det ingen bønn: For å få full stipendandel må 

du følge normert studieprogresjon. 

Kortere ferier 

For å kompensere for kortere studieløp 

vil departementet blant annet forlenge 

studieåret. Det betyr at: 

• Studieåret utvides fra 27 til 34 

undervisningsuker. I tillegg kommer 

seks uker eksamenslesning. 

• Studieåret begynner allerede 11. august 

i 2003 og varer til 20. desember, mens 

du må være på plass ved skolebenken 6. 

januar i 2004. 

Overgangsregler 

Er du allerede midt inne i et «gammelt» 

studieløp, kan det være lurt å sjekke 

overgangsreglene. 

• Har du cand.mag. eller tre års studier 

med mellomfag i vår, kan du søke på et 

masterstudium. 

• Har du tre ulike grunnfag denne våren, 

må du bygge ut ett av grunnfagene til 

fordypning for å få en bachelor. 

• Studenter som allerede har begynt på 

i utlandet som en del av sin grad. 

Utdanningsinstitusjonene må legge til 

rette for faglig innpassing, og studentene 

skal vite på forhånd at 

utenlandsoppholdet kan inngå i graden», 

heter det fra departementet. 

• Mer av undervisningen skal foregå på 

engelsk. 

• Du skal få et internasjonalt tillegg til 

vitnemålet, et «Diploma Supplement». 

• Det legges opp til bedre samarbeid med 

utviklingsland. 

• Det skal satses på økt utveksling av 

ansatte. 

Penger 

• Siden høsten 2002 har Lånekassen gitt 

månedlige utbetalinger, rundt den 15. 

i hver måned. (Utenom juni og juli). Slik 

vil det fortsatt være. Du får i gjennomsnitt 

8 000 kroner per måned du studerer 

hvis du får fullt lån og stipend. I praksis 

får du imidlertid minst 16 000 den første 

måneden og minst 6 000 hver måned 

(avhengig av reisestipend) resten av 

semesteret. 

hovedfaget får fullføre dette. 

• For å få de gamle gradene, må du 

enten bli cand.mag. nå i vår eller være i 

gang med hovedfaget. Du kan da mest 

sannsynlig velge mellom gammel eller ny 

grad. 

Kilder: www.kvalitetsreformen.no, 

www.ntnu.no, www.lanekassen.no 

• Men du bør stå på eksamen. Full 

stipendandel er 40 prosent av 

utbetalingene. Når du får pengene på 

konto er 25 prosent stipend. De 

resterende 15 prosent blir konvertert til 

stipend når et «fullt studium» er bestått, 

det vil si 30 studiepoeng (er lik 10 

vekttall) i semesteret. Skulle du være 

uheldig, er det likevel mulig å få fullt 

stipend ved å ta flere studiepoeng i et 

senere semester slik at gjennomsnittet 

blir 60 studiepoeng i året. 

• Konverteringen foretas en gang i 

semesteret etter at Lånekassen mottar 

eksamensresultatene dine. I 2003 vil 

konverteringen for eksamener bestått 

høsten 2002 skje i mai. Da får du brev 

fra Lånekassen som forteller hvor mye 

som har blitt omgjort til stipend. 

• Hvis du jobber ved siden av studiene, 

kan du nå tjene 100 000 i løpet av et 

kalenderår, i motsetning til 4500 kroner 

i måneden i gjennomsnitt. 

Vi har tatt utgangspunkt i flertallet av 

studentene ved NTNU. Unntak og spesielle 

regler kan gjelde for din situasjon. 

Har du synspunkter eller spørsmål 

om Kvalitetsreformen? 

Ta kontakt med Under Dusken på 

meninger@underdusken.no 

Nyheter 

9

student kveld 

live musikk 

tirsdager & onsdager 

T U D E N T R A B A T T 

fotballkamper billjard selskapslokaler S 

20 års leg. plikt studentpriser åpent 21.00 til 02.00 

På jakt etter 

den rette 

jobben? 

Vi kan hjelpe deg. 

Teknisk Ukeblad interaktive Stilling og CV-bank 

10% student rabatt 

Det er ikke alltid like 

lett å finne hullet... 

Velkommen til 

TRONDHEIM 

TANNHELSESENTER 

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00 

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00 

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45 

Ansvarlig tannlege 

Sverre Schjetlein

SKIPPERTAK: –Huff, det er helt forferdelig, forteller Marit Årnes og Anne Røssevold om tilværelsen før 

eksamen. (Foto: Eivind Yggeseth) 

Hvor mange timer er det til du har neste 

eksamen? 

AV KAROLINE FLÅM 

karolif@underdusken.no 

– Angsten tok skikkelig tak i meg i går. Jeg klarte 

ikke å legge meg, måtte bare fortsette å lese, 

gjesper Anne Røssevold (25). Sammen med 

Marit Årnes (19) har hun fire fysikkeksamener 

foran seg. Stressfaktoren er høy på kollokvierommet. 

– Nå gjelder det bare å komme gjennom 

pensum, ler Årnes. 

– Det ble skippertaksmetoden i år igjen. Å 

jobbe jevnt og trutt går bare ikke, jeg er avhengig 

av å bli presset for å lese, fortsetter Røssevold. 

Jentene prøver imidlertid å ikke overdramatisere. 

– For mange tipper det helt over. En kan for 

eksempel få sykdomsreaksjoner etter eksamen. 

I forkant har en ikke tid til å bli syk, sukker Årnes. 

Kurs i eksamensmestring 

17. mars avholdt NTNU gratis kurs i hvordan man 

mestrer eksamensstress. Oppslutningen var større 

enn forventet. 

– Vi antok at cirka ti-tolv stykker ville melde 

interesse, men selv med minimal markedsføring 

mottok vi rundt tretti henvendelser, forteller Reidar 

Angell Hansen som er førstekonsulent ved 

Studieavdelingen. 

– Dessverre ble vi nødt til å si nei til noen av 

dem, beklager han. 

På kurset lærte studentene å vri tankene i positiv 

retning, blant annet ved hjelp av visualiseringsteknikker 

som er velkjente innen behandling av 

flyskrekk eller i forbindelse med idrettsprestasjoner. 

Angell Hansen lover at tilsvarende kurs for 

høstsemesteret er under planlegging. 

Angst! 

– Vi så jo at det var et udekket behov, medgir 

han. 

– Sunn konkurranse 

Moderate mengder stress er imidlertid sunt, skal 

vi tro psykologspesialist Bjørnar Engum ved 

NTNU. 

– Dette har vi mye dokumentasjon på. Hvor 

grensen går før en mister kontrollen er imidlertid 

individuell. 

Ifølge psykologen er eksamenstiden 

høysesong for skremsel og konkurranseteft. 

– Massesuggesjon er vel et sterkt ord, men 

at vi jager hverandre opp, er det ingen tvil om. 

En skal prestere, ikke bare for egen del, men også 

i forhold til medstudenter. For enkelte blir selve 

konkurransen veldig viktig. 

– Unngå fylla 

Hva som er den beste taktikken for å oppnå 

optimale resultater har vært diskutert også i 

forbindelse med eliteidrett. Skal man for eksempel 

avstå fra kontakt med ektefelle før viktige 

konkurranser? 

– Tidligere satset man gjerne på isolasjon og 

totalt prestasjonsfokus, men nå er det vel generell 

konsensus om at avkobling er gunstig, tror 

Engum. 

– Også i forkant av eksamener. Man skal ikke 

sprenglese til siste slutt, men ta et avbrekk og 

gjøre andre ting. Kanskje ikke akkurat gå på fylla, 

men derimot noe som ikke reduserer 

konsentrasjonsevnen. 

Fysikkstudinene har også sine triks. 

– Jeg unngår for eksempel å sette opp leseplan, 

for da blir jeg bare deprimert, forteller Røssevold. 

– Men vi har som regel bedre kontroll enn vi 

tror. Og herregud, vi dør uansett ikke av å stryke, 

trøster Årnes. 

– Jo, det gjør vi, avslutter Røssevold.UD 

75 år siden 

25 år siden 

under dusken for 

Synger som svin 

«Studentersangforeningen vil 

la høre fra sig. 

De som går aftentur på Bratøra 

vil på visse aftener høre ville hyl 

fra slaktehuset. Disse skriver 

sig ikke fra at griseslakterne 

arbeider overtid, men fra at 

gutta – som alltid umiddelbart 

foran opptreden – synger som 

noen svin. 

Opptredenen vil arrangeres i 

nær fremtid som en intim studentersangaften i 

Palmehaven. Hvorvidt og i hvilken utstrekning Ole 

Peder denne gang – som ved fektesoiréen – vil agere 

konferansier forlyder ennu intet.» 

Tilbakeblikk på Dusken 

«På tampen av året er det alltid 

rimelig å ta et tilbakeblikk. Det 

er tidligere gjort over studentpolitikken. 

Dusken står følgelig 

for tur. Det gledeligste først: 

Sos Front vant Dusken for nok 

et år. Og KUL fikk for første 

gang i Samfundets historie 

anledning til å markere seg 

som en virkelig PROGRESIV 

gruppering. Måtte en tilvekst 

på opptil flere hundre prosent være dem forunt. 

De oppgaver vi står overfor i året som kommer er flere 

og mer varierte enn noen gang tidligere i Duskens 

historie. 

(...) At korte setninger med entydige ordvalg ikke alltid 

er best, er dessverre ikke alltid riktig. Skal noe lengre 

resonnementer med mange momenter presenteres vil 

en noe lengre setningsbygning ofte være en fordel. 

Språkbruk bør imidlertid være like presis.» 

10 år siden 

Wired 

«Den vidunderlige nye 

dataverdenen er her allerede, 

og henger du ikke med, 

risikerer du å være like avleggs 

som bestemora di når den 

digitale revolusjonen er 

fullført. Kjappeste måten å bli 

hip på er å lese det nye, 

uavhengige magasinet Wired. 

Digitalverdenen har hittil vært 

nerdenes domene, men nå 

vokser det fram en generasjon streetwise datafriker. En 

slik entusiastgjeng står bak Wired. Her presenteres 

teknologiske nyvinninger satt i perspektiv, og lærde, 

trendbevisste mennesker skriver om hva nyvinningene 

har å si for vært framtidige dagligliv. Presentasjonen er 

en blanding av hyperkjapt småstoff, kjapt småstoff og 

laaange, grundige artikler i beste amerikansk journalistikktradisjon. 

Den mest interessante nyskapningen på magasinfronten 

den senere tid, etter min mening.» 

Nyheter 

11

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 

Hypp på kino? 

Hjelp oss å gjøre Under Dusken bedre! 

Om du svarer på vår leserundersøkelse kan du bli en 

av 15 heldige som får to kinobilletter. 


! 

nyheter reportasje kultur tips oss

– Det beste styret noensinne 

Når Margrethe Assev og resten av 

det nye Samfundet-styret tiltrer 

17. mai har de satt seg store mål. 

AV CHRISTIAN SKARE STENDAL 

skareste@underdusken.no 

Assev er 22 år, studerer statsvitenskap 

mellomfag, og vil som leder av Samfundet 

få ansvar for samfundsmøtene, samt 

være Samfundets ansikt utad. Hun 

overtar som leder etter Håvard 

Hamnaberg. 

Det nye styret vil gjøre 

samfundsmøtene mer engasjerende og 

tilgjengelig for studentmassen. 

– Visjonene er at vi skal skape debatter 

som får folk til å føle at de har vært med 

på noe viktig. Vi vil ha møter som 

engasjerer mange, sier hun, og mener det 

er viktig å få flere til å uttale seg under 

møtene. 

– Talerstolen kan være en barriére for 

mange. Det er ofte de samme personene 

som ytrer noe på hvert møte. Vi kan for 

eksempel tenke oss å ha et studentpanel 

Sæba Bajoghli (21) er valgt til å 

lede Den internasjonale 

studentfestivalen i Trondheim 

(ISFiT) 2005. Hun har valgt 

utdanning som tema for 

festivalen. 



Det var Storsalen i Studentersamfundet 

som mandag 28. april valgte Bajoghli til 

å lede festivalen, med 122 av 200 

stemmer. Tjueenåringen har tidligere 

bakgrunn som redaktør i Under Dusken. 

– Hvorfor ville du bli med i ISFiT? 

– Konseptet til ISFiT appelerer veldig 

som kan debattere på lik linje med 

innlederne. 

Programmet skal være spikret til 

sommeren, og idémyldringen er allerede 

godt i gang. Uten å ville lette for mye på 

sløret bekrefter Assev noen av temaene 

det ville være naturlig å ta opp til debatt 

på Samfundet. 

– Det er vel behørig med et møte som 

omhandler kvalitetsreformen. USA og 

FN er også aktuelle problemstillinger, 

påpeker hun. 

Livlige festmøter 

Det vil imidlertid ikke bare være politiske 

debatter som skal pryde høstprogrammet. 

– Vi har lyst å ha litt flere og bedre 

festmøter. Jeg føler at det forrige styret 

ikke var flinke nok til å skille mellom 

festmøter og vanlige debatter, sier Assev. 

– Det er ønskelig at vi blir flinkere til 

å benytte oss av den kompetansen som 

finnes internt på huset. Ett scenario kan 

være at vi ber Samfundets Interne Teater 

lage et stykke der de involverer de som 

sitter i salen, tror hun. 

Kun drøye fire tusen av Trondheims 

ISFiT 2005: Bajoghli tar roret 

til meg. Festivalen gjør virkelig en 

forskjell, og fører til konkrete resultater. 

En av workshopene fra dette årets ISFiT 

har bestemt seg for å møtes igjen på en 

antikorrupsjonskonferanse i Seoul i mai. 

De går med planer om å starte en egen 

ungdomsorganisasjon som skal arbeide 

mot korrupsjon. Det er bare ett eksempel 

på hva som kan følge i kjølvannet av 

festivalen. 

– Men du har aldri selv vært med på 

ISFiT? 

– Nei. Men jeg har vært flue på veggen 

i årets festival, og «vært med fra utsiden». 

Jeg snakket med deltagere, og det var dét 

som gjorde at jeg bestemte meg for å bli 

med i neste runde. Avgjørelsen om å stille 

til ledervalget kom etter hvert, etter mye 

oppbacking fra venner og kjente. 

27 000 studenter er medlemmer av det 

røde runde, selv om besøkstallene i 

realiteten er mye høyere, særlig når store 

navn har konserter på huset. 

– Det blir en utfordring å få folk til å 

få øynene opp for fordelene ved å være 

medlem. Da får man jo billigere konsertbilletter, 

gratis inngang på huset utenom 

temafestene, samt andre fordeler, sier 

Assev, som både håper og tror at 

medlemskortprosjektet vil bidra til dette. 

– Dessuten er Samfundet Trondheims 

Nye grep 

Den internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim er blitt arrangert seks ganger 

siden oppstarten i 1990. Bajoghli gikk til 

valg blant annet på å skape større 

kontinuitet mellom festivalene, og spre 

budskapet om at festivalen faktisk bidrar 

til mer enn ringdans, tomprat og knall 

og fall i akebakken. 

– To mål for meg er å gjøre festivalen 

bedre kjent, både lokalt blant folk som 

bor i Trondheim, og på internasjonal 

basis. Derfor vil jeg lansere et tidsskrift 

som kan komme ut her i Trondheim før 

man tar opp funksjonærer til neste 

festival, hvor folk kan lese om hva som 

har kommet ut av tidligere festivaler, 

forteller Bajoghli, som tror tidligere ISFiTbragder 

kan virke motiverende for dem 

UTDANNING: Nyvalgt ISFiT-leder Sæba Bajoghli vil ha utdanning som tema for festivalen i 2005. (Foto: Eivind Yggeseth) 

NYTT STYRE: Fra venstre bak: Lars Aasbø, Jens Maseng, Beate Løwald Solberg, Håvard 

Gram, Siri Øyslebø Sørensen. I forkant Runa Myklebust og Margrethe Assev. (Foto: 

Kristian Krog) 

viktigste kulturinstitusjon, hevder hun, 

og legger til grunn mangfoldet i kulturtilbudet 

studentenes eget hus fronter. 

Så gjenstår det å se om det nye styret 

evner å oppnå de målene det har satt seg. 

– Vi skal bli det beste styret noensinne, 

gjentar Margrethe Assev, som i likhet med 

sin forgjenger har bakgrunn som journalist 

i Under Dusken.UD 

som skal i gang med å lage neste festival. 

– I neste omgang kan man så lage et 

engelskspråklig tidsskrift som kan 

distribueres på universiteter verden over. 

Det kan fungere som et bindeledd mellom 

gamle og nye deltagere, og kan vise 

verden potensialet som ligger i samtale 

mellom ulike kulturer. 

Nøkkelord: Utdanning 

Én ting er den påtroppende lederen sikker 

på. I 2005 skal festivalen handle om 

utdanning. 

– Foreldrene mine rakk akkurat å få 

dokumentert utdannelsen sin før 

universitetene måtte stenge etter 

revolusjonen i Iran. For dem betyr 

utdanning alt, og de har alltid vært opptatt 

av at jeg ta utdanningen min på alvor, 

sier Bajoghli. 

Til daglig studerer hun sosialantropologi 

og medievitenskap på Dragvoll. 

– Utdanning er en grunnleggende 

menneskerettighet. Likevel mangler en 

milliard mennesker tilgang på utdanning. 

Av dem er to tredeler kvinner, så dette 

har et element av likestilling i seg, sier 

Bajoghli. 

Hun mener en holdningsendring må 

til, og at ISFiT er et egnet forum for 

nettopp dét. Men mye skal gjøres før den 

tid. Heldigvis har hun ennå to år på seg. 

– Det første jeg skal gjøre nå, er å 

samle tankene. Og så gjelder det å stå på 

eksamen, da. Jeg må jo tenke på min egen 

utdanning også, ler Bajoghli.UD 

Nyheter 

13

14 Nyheter 

transit 

Når utdanning 

blir butikk 

GATS-avtalen er snart 

ferdigforhandlet. Hva betyr det 

for offentlig utdanning? 



– I VIETNAM OG INDONESIA kan du 

utdanne deg gjennom australske 

utdanningsselskaper. De etablerer et 

lærested i en eller annen garasje og kaller 

seg for eksempel «Oxford University of 

Typing». Landene man pleide å kalle 

tigerøkonomiene har omfattende og 

velfungerende systemer for grunnskolering. 

Suget etter høyere utdanning 

er stort, og ungdommer og foreldrene 

deres betaler store penger. Som regel 

sitter de igjen med papirer som ikke er 

verdt blekket de er skrevet med. 

Det er internasjonalt ansvarlig 

Ragnhild Hutchinson i Norsk studentunion 

(NSU) som snakker. NSU er 

bekymret over forholdene i land som 

Vietnam og Indonesia, og vil ha kvalitetssikring 

inn i GATS-avtalen. 

I DISSE DAGER avslutter regjeringer 

verden over forhandlingene om Generalavtalen 

om tjenestehandel. Avtalen er 

bedre kjent som GATS. Skjønt, godt kjent 

er den vel ikke. 

GATT-avtalen, forgjengeren til 

Verdens handelsorganisasjon (WTO), 

regulerte hovedsakelig varehandel. GATSavtalen 

derimot, tar for seg handel med 

tjenester over landegrensene. Dette er den 

delen av verdensøkonomien som vokser 

raskest. I 2001 eksporterte Norge tjenester 

for 165 milliarder kroner – omtrent en 

fjerdedel av oljefondet. 

Avtalen dekker sektorer som telekommunikasjon, 

finans og luftfart. Og 

utdanning. 

CAPE TOWN, 4. MARS 2003: Klokken er 

litt over ni idet Sør-Afrikas utdanningsminister, 

professor Kader Asmal, trår 

opp på talerstolen i det sørafrikanske 

parlamentet. Han taler til komiteen for 

handel og industri. 

– De uforutsette konsekvensene og 

kostnadene ved å åpne opp det sørafrikanske 

utdanningsmarkedet for 

utenlandske aktører, kan ikke undervurderes. 

Det kan få dramatiske konsekvenser 

for Sør-Afrikas forsøk på å bygge 

opp en ikke-diskrimerende høyere 

utdanning, frykter Asmal 

Han forteller om en utenlandsk 

institusjon som slo seg ned i Sør-Afrika 

og «skamløst henvendte seg til studenter 

fra rike deler av samfunnet, særlig hvite 

studenter som ellers ville dratt utenlands 

for å studere». Utdanningsministeren er 

bekymret for at innsatsen Sør-Afrika gjør 

for å gi svarte og hvite – fattige og rike 

– studenter lik tilgang til utdanning, skal 

hemmes. 

– Vi må tenke oss grundig om før vi 

legger utdanningssektoren vår under 

GATS-avtalen, advarer han. 

GATS-forhandlingene foregår ved at 

alle deltagerlandene opplyser hverandre 

om hvilke sektorer de vil ha tilgang til i 

hvilke land. Utdanningsministeren 

forteller at fire land har søkt om tilgang 

til det sør-afrikanske utdanningsmarkedet. 

USA, New Zealand, Kenya. Og 

Norge. 

NESTE DAG, PÅ DEN ANDRE SIDEN AV 

KLODEN: Utviklingsminister Hilde 

Frafjord Johnson (KrF) står på talerstolen 

under Stortingets spørretime. Avisskriverier 

om hemmeligholdet rundt 

GATS-forhandlingene har vekket uro hos 

opposisjonen, og utviklingsministeren 

blir spurt om hvilke krav Norge stiller til 

utviklingsland under de pågående 

forhandlingene. 

– Fremme av handel og næringsutvikling 

er en viktig del av den norske 

utviklingspolitikken. Og flertallet av 

WTOs medlemsland er utviklingsland. 

Men Frafjord Johnson bedyrer at Norge 

ikke har stilt «ordinære forhandlingskrav» 

til noen u-land. Kader Asmals påstander 

stemmer altså ikke. Snarere tvert om. 

– Norge har bare invitert til kontakt 

og samarbeid, hevder Frafjord Johnson. 

Den følgende uken spør et sammensurium 

av norske Attac-medlemmer, 

venstreorienterte medier og akademikere 

det uunngåelige spørsmålet: Hvem lyver? 

– NORGE HAR KOMMET MED KRAV i land 

og sektorer der norske næringsinteresser 

står på spill. For eksempel er Telenor 

sterkt inne i Bangladesh, så der vil Norge 

ha tilgang til telekomsektoren. I Angola 

er Statoil aktive, så der vil Norge ha 

tilgang til energisektoren, forklarer 

Hallgeir Opdal i Attacs lokallag ved NTNU 

og Høgskolen i Sør-Trøndelag. 

Et av Attacs mange mål er å trekke 

utdanningssektoren ut av GATS-avtalen. 

– Norge var tidlig ute med å 

liberalisere utdanningssektoren. Dermed 

har vi lite å tape ved å kreve liberalisering 

også i andre land. For andre land står mer 

på spill, mener Opdal. 

Universitetene i Bergen og Oslo har

UTDANNINGSKUNDER?: Kjell Magne Bondevik og Hilde Frafjord Johnson ønskes velkommen til Sør-Afrika. Lite vet disse barna at den 

norske utviklingsministeren er i forhandlinger om studieframtiden deres. (Foto: Erik Johansen/SCANPIX) 

utvekslingsavtaler med læresteder i Sør- 

Afrika. For norske studenter er Sør-Afrika 

attraktivt for delstudier. Landet er 

engelskspråklig, men samtidig mer 

eksotisk enn Australia eller Canada; 

tidsforskjellen er liten, og prisene lave. 

TILBAKE I SØR-AFRIKA uttaler Kader 

Asmal seg i avisa Business Day. 

– Det ville vært bedre for Sør-Afrika 

å ikke forplikte seg til å liberalisere mer 

på dette stadiet. Vi har allerede sett 

private sørafrikanske og utenlandske 

utdanningstilbydere av tvilsom kvalitet. 

Veksten av private tilbud kan ha store 

virkninger på den høyere utdanningen, 

tror han. 

– Dette er et vanlig problem for land 

uten tilstrekkelig utviklede lovverk som 

regulerer utdanningssektoren. I land som 

Norge har man allerede lovverk på plass 

som fastslår hvilke vilkår som gjelder for 

private utdanningsinstitusjoner. Utenlandske 

tilbydere av utdanning må 

forholde seg til Stortingets vedtak for å 

få støtte, på lik linje med de nasjonale 

tilbyderne, forklarer NSUs Ragnhild 

Hutchinson. 

NSU vedtok i mars i år å ha et 

pragamatisk forhold til GATS-avtalen. 

– GATS-avtalen er ikke noe vi er for 

eller mot, og ikke jobber vi for å trekke 

utdanning ut av avtalen heller. GATSavtalen 

er her for å bli. Nå må vi forholde 

oss til den.UD 

FAKTA GATS 

Navnet GATS står for General Agreement on 

Trade in Services – Generalavtalen om handel i 

tjenester. 

Etablert i 1994 og tatt opp i Verdens 

handelsorganisasjon (WTO) i 1995. 

Avtalen skal regulere handel i tjenester over 

landegrensene. 

Internasjonal tjenestehandel er den raskest 

voksende delen av verdensøkonomien. 

Utdanning på tvers av landegrenser er en 

raskt voksende sektor. 

GATS-avtalen har vært under reforhandling 

det siste året. Forhandlingene skal være ferdige i 

2004, men ser allerede ut til å bli forsinket. 

WTO-landene velger selv hvilke sektorer de 

vil legge under GATS-avtalen. 

Nyheter 

15

16 Debatt 

betenkningstid 

Hege Nordli, dr. polit. Har hovedfag i sosiologi (1998) fra 

NTNU og er høyskolekandidat (1993) fra Økonomisk College. 

Arbeider for tiden som forsker ved NIFU (Norsk institutt for 

studier av forskning og utdanning). 

Nettet er for alle 

– Hvordan har det seg at du ville skrive 

denne avhandlingen? 

– I utgangspunktet hadde jeg en 

fascinasjon for hackere, herunder den 

gruppen dataentusiaster som har en 

genuin interesse for datamaskiner. Jeg 

leste en del av litteraturen omkring 

hacking, om miljøet og fulgte generelt 

med på hva som beveget seg. Det slo meg 

så at kvinner var ikke-eksisterende på det 

området. Derfor bestemte jeg meg for å 

sette «kvinne» foran «hacker» og rett og 

slett se hva jeg kunne finne? 

– Fant du mye? 

– Tja, det kommer an på hvordan en 

ser det. Det jeg aller først gjorde var å gå 

bort fra hackerbegrepet og over til 

betegnelsen «dataentusiast». Media og 

folk flest forbinder hacker med 

kriminalitet; det er et myteomspunnet og 

negatvit ladet ord for de fleste. Selv gikk 

jeg inn i arbeidet med den originale 

betydningen av ordet; en som var svært 

kunnskapsrik innenfor data. For hackere 

er det slett ikke det primære målet å gjøre 

en kriminell handling. 

– Hvor mange er kvinner? 

– I Norge i dag er det omkring 10-15 

prosent. Det er i mine øyne en skev 

fordeling. Avhandlingen er skrevet 

utelukkende på informasjon hentet fra 

landet vårt. Men det er ikke til å unngå å 

nevne at både Nederland og Finland har 

en langt større andel kvinner, og et mye 

mer profesjonelt miljø. Økokrim hadde en 

mørketallsundersøkelse som gikk på de 

mer lyssky miljøene, og der viste det seg 

også at forholdet var det samme; kvinner 

utgjorde rundt 10-15 prosent også der. 

Kvinner er i klart mindretall. 

– Og dette er negativt? 

– Selvsagt. Men likevel er det godt å 

få bekreftet at det finnes kvinner som 

engasjerer seg i disse miljøene. De fleste 

antar at kvinner ikke er der i det hele tatt. 

– Om vi snur problemstillingen, 

hvorfor er det nesten bare menn? 

– Det er vanskelig å si, men jeg tror 

rett og slett det er det vestlige samfunn 

som forventer at mannen skal være 

opptatt av teknologi, og da det å ikke 

beherske dette blir sett på som lite 

maskulint. Det å være kvinne og ikke 

interessert i data derimot, er feminint og 

søtt, og taler ofte til kvinnens fordel. 

– Har det alltid vært slik? 

– Dette er nok noe vi har med oss fra 

gammelt av; de vanlige kjønnsrollene 

bekreftet enda en gang, så å si. Men jeg 

tror det kommer til å skje en utjevning. 

Hjemmedatamaskiner kommer oftere 

som et verktøy for hele familien. Før var 

det mer slik at gutten i huset fikk en 

maskin. Han hadde sitt nettverk med 

spillinteresserte venner, og sammen pleiet 

de interessen for spill og datamaskiner 

generelt. Jenter rundt 30 som jeg har 

snakket med fant ingen likesinnede blant 

sitt eget kjønn da de hadde samme 

interessen i ungdommen. Dermed mistet 

de muligheten til å ta del i et nettverk. 

Det vil si; man hadde alternativet om å 

henge sammen med guttenerdene på 

skolen, men valget ble oftere å la være 

å fortelle at en drev med data. 

– Hva med disse første 

hjemmedatamaskinene som rettet seg 

eksplisitt mot husmødre –et verktøy for 

å holde styr på hva du hadde i 

fryseboksen? 

– Det må vel avskrives som historisk 

ironi. I nyere tid har jo spesielt IMac rettet 

seg mot kvinner. Det var en datamaskin 

som tok liten plass, var estetisk og 

generelt meget brukervennlig. Kunden 

kunne velge i rosa, signalgrønt og det som 

var av pastellfarger. Macintosh gikk ikke 

ut og sa dette bevisst, men analyserer 

man dette, gir dette et klart signal om at 

de ikke rettet seg mot det maskuline 

markedet. De ville selge datamaskiner til 

kvinner. 

– Er dette negativt? 

– Tja, det blir et todelt svar. Som 

feminist må jeg si at det blir feil å innbille 

seg at kvinner vil ha alt i rosa, og alt så 

enkelt som mulig. Slike kampanjer 

forsterker det synet på kvinner som er 

noe av grunnen til den skjeve fordelingen. 

Dette ligner på debatten om å lage egne 

dataspill for jenter. Men det er klart at 

det er positivt at kvinner blir mer bevisste 

på datamaskiner. Om det har en positiv 

effekt, kan jeg ikke prinsipielt være imot 

dette. 

– Målet helliger middelet? 

– Det kan du si; hovedsaken er at man 

oppnår en økt bevissthet. 

– Var du feminist eller teknokrat da 

du skrev oppgaven? 

– Det var teknologien som fascinerte 

meg. Og som jeg sa tidligere var det ikke 

kjønn som egentlig var utgangspunktet. 

Men da jeg ble obs på fraværet av kvinner 

i miljøet, fokuserte jeg mer på den 

kjønnspolitiske problemstillingen. Etter 

hvert ble det vel mer og mer et feministisk 

prosjekt. 

– Feminist eller ikke, selv bruker du 

betegnelsen «Irc-babes». Dette kan da 

ikke bidra til å rette opp skjevheter? 

– Det er ikke mitt begrep, men en 

betegnelse som brukes i miljøet. Det er 

helt klart et negativt og nedsettende ord 

om jenter som bare reiser på lan-party 

for å sjekke gutter og chatte. Paradokset 

er at de er særs datakyndige, men de blir 

likevel sett på som lite kunnskapsrike. De 

har hva man kan kalle «feil» kunnskap. 

De er glimrende på kommunikativt 

verktøy, dessuten lager de avanserte 

hjemmesider for å legge forholdene til 

rette for kontakt med andre på nettet. Ircbabes 

er bereiste i HTML-programmering, 

samt andre programmeringsspråk som er 

kompatible med weben, men dette gir 

null «kred». Et lite paradoks er at det er 

mer takknemlig å være flink til å spille 

spill. Dette ser man direkte i miljøene, 

og dessuten også på store lan-parties er 

hjemmesidekonkurranser neglisjert i 

forholdt til spillkonkurranser.Chatting 

blir dessuten alltid omtalt som en 

jentegreie. 

– Jaha? 

– Ja, du vet; å skravle er en typisk 

feminin egenskap. 

Av Birger Emanuelsen 

og Eir M. Husby (illustrasjon)

leserbrev 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på 

maks 3500 tegn til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder 

oss retten til å forkorte og redigere. Du finner flere innlegg på 


Høyre angriper 

foreldrene 

Utdanningsminister Kristin Clemet har 

på Høyres landsmøte tenkt høyt om 

Høyres nye skolehverdag. Statsråden 

skal ha ros for at hun vil mye, men 

forslaget om å fjerne hjemmelekser bør 

hun glemme fortest mulig. Det er å gå 

fullstendig feil veg. Samarbeidet mellom 

hjem og skole må styrkes kraftig når det 

skal taes nødvendige krafttak for å rette 

opp forfallet i norsk skole. Fjernes 

hjemmeleksene bygges samarbeidet ned. 

Tester viser jo at samarbeid med hjemmet 

gir svært god effekt på læringsresultatet. 

Dessuten gir det feil signal til elevene; 

de må jobbe mer og ikke mindre. Når 

arbeidsinnsatsen økes må det også 

inkludere lekser, og da må det samtidig 

legges til rette for mer og bedre samarbeid 

med elevens foreldre/foresatte. 

Som forventet har høyrestatsrådens 

forslag om leksefri skole fått helhjertet 

støtte fra de to venstrepartiene Sosialistisk 

Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er 

jo disse to partiene som mer enn andre 

har skylden for det læringsmessige 

forfallet som nå preger norsk skole. Det 

bør jo være et urovekkende tydelig signal 

for en utdanningsminister fra Høyre når 

forslag om leksefri får jublende mottagelse 

fra læringssabotørene i Sosialistisk 

Venstreparti og i Arbeiderpartiet. Er det 

sammen med Sosialistisk Venstreparti og 

Arbeiderpartiet at Høyre mener å kunne 

redde norsk skole? 

Norge er på skolebunnen i Europa. 

Vi blir slått av land vi verken pleier eller 

liker å sammenligne oss med når det 

gjelder kunnskapene og læringsresultater. 

Men samtidig har Norge omtrent 

verdensrekord i ressursbruk på skole og 

utdanning. Lekser og kunnskap er blitt 

fy-ord. Elever som vil arbeide og får 

gode resultater mobbes for sin iver og 

sine resultater. For bare noen dager 

siden advarte formannen i Bergen 

lektorlag mot skoler som skryter av at 

de ikke lenger gir elevene lekser. «Det 

merkes godt når vi får disse elevene i 

videregående skole» er lektorlederens 

klare melding. 

Derimot har jeg stor sans for den 

andre hovedtanken til Clemet; nemlig en 

utvidet skoledag. Her følger Høyre etter 

god Frp-politikk. Frp vil redusere skoleløpet 

fra 10 til 9 år i grunnskolen. Vi har 

tre viktige pilarer å bygge en slik endring 

på; ressursene til det 10. året beholdes 

i skolen, skoledagen forlenges, arbeidsinnsatsen 

økes og lærerne må gjennom 

endret arbeidstidsordning bruke det 

meste av tiden sin på skolen og i skolens 

åpnings- og arbeidstid. Men økt arbeidsdag 

og økt innsats på skolen må også 

følges av økt arbeidsinnsats. Her har 

norske elever mye å ta igjen sammenlignet 

med elever i mange andre land. 

Det viser jo også de bedrøvelige 

resultatene i norsk skole tydelig frem. 

Med Clemets og Høyres leksefrie skole 

blir det et nytt skritt på vegen mot en 

læringsfri skole der alle hygger seg enda 

mer og enda flere lærer enda mindre. 

Dette er gal veg å gå. Jeg oppfordrer 

foreldre til å ta kraftig til motmæle mot 

dette angrepet på elever og foreldre. Jeg 

er glad for at også Foreldreutvalget for 

grunnskolen stiller seg avvisende til 

fjerning av hjemmelekser. 

Arne Sortevik 

Stortingsrepresentant for 

Fremskrittspartiet, 

fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og 

forskningskomiteen 

Debatt 

17

En generasjon uten opprørstrang 

I år er det 10 år siden studentopprøret 

høsten 1993. Enkelte av dem som var 

aktive ved dette studentopprøret vil nok 

som jeg ha et behov for å drøfte sider ved 

dette opprøret. For de fleste av dem som 

sto sentralt i opprøret, spesielt i Bergen, 

var dette et idologisk opprør mot den 

politikken som Arbeiderpartiet ved 

Statsråd Gudmund Hærnes førte, men for 

studenter flest var dette et opprør for å 

bedre sin egen situasjon. 

Representanter fra de fleste politiske 

miljø etterlyser behovet for mer 

engasjement fra ungdommen, et nytt 

ungdomsopprør, for samfunnet trenger 

ungdom med det samme engasjement 

som ungdomsgenerasjonen i 1968 viste. 

Behovet for en engasjert ungdomsgenerasjon 

er udiskutabelt, et friskt 

korrektiv til samfunnet generelt og det 

etablerte politiske politiske miljø spesielt 

burde være en forutsetning for et 

samfunn i utvikling. Men kan vi forvente 

oss et nytt ungdomsopprør? 

Vi kan konstatere at hukommelsen 

blant mange er relativt god med tanke 

på opprøret på syttitallet. Knapt noen 

utover de mest sentrale studentaktivistene 

husker studentopprøret i 

1993. I 1993 demonstrerte nærmere 200 

000 unge mot et effektivisert utdanningssystem 

og en kostbar studiefinansiering. 

Mer enn 15 000 elever og studenter 

demonstrerte utenfor Stortinget. 

De sentrale studentpolitikerne i 1993 

hadde et idologisk innhold i opprøret, 

men i ettertid må man innse at de 

politiske undertonene var milevis fra 

opprøret for 30 år siden. Mens opprørerne 

i 1968 var opptatt av urett, krig og 

materialisme var studentene i 1993 

opptatt av egne lommebøker. For mens 

den radikaliserte foreldregenerasjonen 

hadde melket overskuddet av velferdssamfunnet, 

ville 1993 generasjonen sikre 

seg noe av det som måtte være igjen. Etter 

68-opprøret har man ikke vært så nærme 

et nytt ungdomsopprør som man var i 

1993. 

Etter en høst preget av taktfast 

marsjering fikk studentene politisk flertall 

for de fleste av sine krav. Representantene 

fra Stortingets opposisjon stilte villig opp 

på studentenes markeringer, der de 

tilkjennega sin støtte til studentkravene. 

For ungdomsgenerasjonen var dette et 

utvetydig signal på at bredt engasjement 

18 Debatt 

gir politiske resultater. Den videre utvikling 

kunne grovt skissert gått i to retninger: 

1. Studentdemonstrasjonene innebar 

en aktivisert og mer politisk bevisst 

ungdomsgenerasjon som etter hvert også 

ville utvide sitt politiske engasjement. 

2. Etter å ha fått gjennomslag for sine 

krav var det ikke lenger så mye å kjempe 

for, og en kunne rette fokuset mot 

studiene igjen. Det sistnevnte skjedde. 

Hva var årsaken til at de unges 

engasjement i '93 forsvant så snart 

eksamen nærmet seg? Hvorfor virket 

resultatene av opprøret denne høsten 

passiviserende snarere enn som en 

motivasjonsfaktor for å fortsette opprøret? 

Årsakene til dette kan naturligvis 

være mange, men det er vanskelig å se 

bort fra at studentene tilsynelatene ikke 

hadde andre mål enn å bedre sin egen 

situasjon. På denne bakgrunn kan det 

kanskje være usannsynlig å forvente et 

nytt ungdomsopprør? 

Dagens samfunn er langt mer liberalt 

enn det samfunnet som man gjorde 

opprør mot i 1968. I dag er vi vant med 

og aksepterer en rekke forhold som i 1968 

ville blitt karakterisert som et opprør. Et 

opprør blir ofte til fordi det finnes sterke 

interessemotsetninger og fordi man ikke 

blir hørt av de som sitter med makten. 

Det finnes i dag interessemotsetninger 

mellom unge og de som sitter med 

makten. Det finnes også interessemotsetninger 

mellom de eldre og de som 

sitter ved makten. 

Det er nesten mer trolig at de eldre 

vil gjøre opprør enn at de unge vil gjøre 

opprør. De sentrale aktivistene i studentopprøret 

for 30 år siden er nå i ferd med 

å bli pensjonister, de har fått med seg alle 

velferdsgodene og kan dette med å 

aksjonere. Det er lite trolig at denne 

gruppen vil godta å få en dårligere velferd 

som pensjonister enn hva de hadde som 

yrkesaktive. 

Dagens boligmarked er hardt og det 

stenger spesielt unge mennesker ute. 

Man skulle tro at det var grunnlag for et 

boligopprør i Norge. Men det vil vi nok 

ikke få. 

Dagens unge er i stor grad 

konsumenter. I større grad enn tidligere 

har vi funnet oss i rollen som passive 

konsumenter av det samfunnet tilbyr oss 

og vi har blitt slike konsumenter på flere 

plan. På enkelte områder virker velferds- 

samfunnet passiviserende, og uten å 

kritisere velferdssamfunnet generelt, er 

det legitimt å stille seg kritisk til et samfunn 

der borgerne i økende grad hegner om sin 

private sfære og forventer at andre tar seg 

av fellesskapets interesse. Det var blant 

annet dette som fikk tidligere statsminister 

Gro Harlem Brundtland til i sin nyttårstale 

i 1996 å etterlyse «den gode gamle nabokjærringa». 

Det er ikke til å unngå å konkludere 

med at individets rolle som deltakere 

utenfor den private sfære er redusert. I 

økende grad benytter vi oss av tilbud som 

ikke krever gjenytelser, tilbud som er 

uforpilktende og som gir oss den frihet 

vi ønsker. Slikt sett har vi som 

samfunnsborgere i større grad enn 

tidligere funnet oss til rette i rollen som 

passive konsumenter. Den beskrevne 

konsumentrollen er nærmest uforenelig 

med samfunnets behov for et ungt og 

friskt korrektiv, og det er i dette 

perspektivet utfordringene for den nye 

generasjon ungdom virker åpenbar: Mens 

68-generasjonen tok et oppgjør med 

myndighetenes politikk, må 2003generasjonen 

ta et oppgjør med sin egen 

og samfunnets konsumentrolle. 

Avslutningsvis er det viktig å ha med seg 

at ansvaret for et slikt oppgjør ikke ligger 

på ungdomsgenerasjonen alene, men 

også på samfunnet generelt. Og når 

fraværet av et ungdomsopprør diskuteres, 

må en også se nærmere på hvilke 

barrierer som er med på å hindre et 

ungdommelig engasjement. Samfunnet 

må gi rom for å ivareta de unges evne til 

nytenkning, slik at ungdomsgenerasjonen 

kan representere håpet om at vi i 

fremtiden greier å løse de utfordringer 

dagens samfunn ikke makter å løse. Det 

er i dette perspektivet vi kan slå fast at 

mens vi kan overleve uten et ungdomsopprør, 

er vi avhengige av å bevare og 

benytte oss av en frisk og nytenkende 

ungdomsgenerasjon. 

Christian Hellevang var i 1993-1995 

tillitsvalgt i Norsk Studentunion, og i 1993 

medlem av den sentrale aksjonskomiteen 

(Komité i de utdanningssøkendes 

kontaktutvalg). I dag er han blant annet 

styreleder i Leieboerforeningen 

(www.lbf.no). 

Samfundet 

og meining 

Jo Eikeland Roald skriv i UD7 eit 

lesarbrev som tek for seg den manglande 

haldninga Studentersamfundet skal ha hatt 

i høve krigen mot Irak. Det var ei stor glede 

å lese innlegget, avdi det uttrykte klare 

ønskjer om kva Studentersamfundet skal 

vere. Eg er heilt einig med Roald, og håper 

han bruker sitt engasjement for å føre 

Samfundet i rett retning. Spesielt gjeld dette 

mulegheitene for å få vedteke resolusjonar. 

Men rett skal vere rett. Samfundet er, og 

har vore, mot krigen mot Irak. Styret har all 

muleg rett til å meine på vegner av 

Samfundet, og har gjort det i dette 

spørsmålet gjennom si tilslutning til 

Fredsinitiativet. Eg har då også uttalt meg 

til Under Dusken og Student-TV om dette. 

Håvard Hamnaberg, leiar av 

Studentersamfundet i Trondhjem

Tvangsekteskapet 

Våren 2003 glemmer ledelsen et helt fakultet ut av søkerhåndboka. Er NTNU en 

klippe eller et korthus? 

▲

FAKTA ARBEIDSMENGDE 

Fag fra NTNU representert blant de 40 studiene med 

størst arbeidsmengde i Norge 

1. plass: Siv.ing. industrielløkonomi og 

teknologiledelsek 40,8 timer per uke 

3. plass: Sivilarkitekt 40 timer per uke 

12. plass: Siv.ing. produktutvikling og produksjon 37,6 

timer per uke 

18. plass: Siv.ing. geofag og petroleumsteknologi 36,8 

timer per uke 

33.plass: Siv.ing. energi og miljø 35,6 timer per uke 

40.plass: Informatikk 34,9 timer per uke 

FAKTA NTNUS SATSINGSOMRÅDER 

Marin og maritim forskning 

NTNU har et nasjonalt ansvar for å opprettholde 

konkrransedeyktighet innenfor offshore og havbruk 

Medisinsk teknologi 

NTNU vil at metodene for å f innblikk i kroppens tilstand 

uten skalpell skal bli bedre, slik at det er mulig å stille mer 

presise diagnoser og gi den mest optimale behandling og 

medisinering for hver og en av oss 

Energi og miljø 

NTNU ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for 

bærekraftig produksjon og forbruk av energi. De jobber 

med å løse dette gjennom fornybare energikilder og 

energibærere 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

NTNU arbeider i samarbeid med industrien for å oppnå 

gode resultater innenfor avansert og kreativ forskning og 

tverrfaglige produkter 

Materialer 

NTNU har utviklet sterke faggrupper som dekker flere 

typer materialer, også funksjonelle materialer. Disse er 

nødvendig for miljøvennlig energiutnyttelse og 

konvertering av naturgass til elektrisk kraft og kjemikaler 

20 Reportasje 

Kilde: Studentmagasinet mars 2003 

– EN TYPISK GLØS-STUDENT? 

Dragvollstudentene Guro og Kristin smiler. 

– Han har vel fjellsko,vindjakke og briller. 

Guro Busterud (21) og Kristin Eik-Nes (21) studerer 

henholdsvis nordisk grunnfag og geografi mellomfag. 

– De er nok mer fornuftige på Gløshaugen, vindjakke 

er lurt selv om det ikke er så veldig pent, sier Busterud. 

“ 

NTNU ble født i smerte 

Eivind Hiis-Hauge, rektor 

ved NTNU 

På folkemunne karakteriserer utsagnet «Fra Goretex 

til Fretex» forskjellen mellom Dragvoll og Gløshaugen. 

For sju år siden var dette skillet ikke bare kulturelt, men 

også formelt. 

I 1996 ble Den allmennvitenskapelige høgskolen 

(AVH) og Norges tekniske høgskole (NTH) slått sammen 

under ett navn, NTNU. 

– Da jeg hørte om NTNU-planene, var min første 

reaksjon at dette var noe Stortinget hadde funnet på en 

sen nattetime, sier rektor ved NTNU, Eivind Hiis Hauge. 

Men ideen om NTNU var ikke resultatet av en 

DIGGER DRAGVOLL: Petter 

Aaslestad ønsker økt satsing på 

humanoria 

TAR SELKRITIKK: Studiedirektør 

Jon Walstad har jobbet med saken 

og lover at studiehåndboka neste 

år skal inneholde alle NTNUs 

studietilbud. 

langdryg stortingsdag. Allerede i 1990 lanserte 

daværende rektor ved NTH, Karsten Jakobsen, navnet 

NTNU. Uten at noen hoppet i taket av begeistring. Fem 

år senere tok utdanningsminister Gudmun Hernes 

regien. Høgskolenivået skulle fjernes, og et felles navn 

var nødvendig. Igjen dukket NTNU opp. Universitetet 

i Trondheim skulle få en teknisk-naturvitenskapelig 

hovedprofil. 

DET ER 1. MAI, men Dragvoll sover ikke. Litt bortgjemt 

i enden av en gang finner vi en NTNU-fri sone. Inne på 

et kontor sitter en innbitt NTNU-motstander. Syv år etter 

sammenslåingen er Jardar Eggesbø Abrahamsen 

fremdeles like irritert på enkelte politikere. I 1996 var 

han student ved AVH og reagerte på at politikerne påla 

dem en teknisk-naturvitenskaplig profil. Han har vært 

ved NTNU siden, blant annet som stipendiat i lingvistikk. 

– Vi var allerede et universitet, sier Abrahamsen. 

Han mener bestemt at pressedekningen led under at 

det hele foregikk i Trondheim, og at det var derfor 

Gudmund Hernes ikke visste at motstanden var stor. De 

sterkeste røstene i Trondheim rådet. Studentene 

demonstrerte og professorene streiket, men teknologiprofilen 

var udiskutabel. 

Saken har engasjert Abrahamsen så sterkt at han 

skrev boka Dødsmesse over Universitetet i Trondheim. 

I boka forteller han om mislykkede lobbyforsøk på 

Stortinget, og at Arbeiderpartiet og SV ikke visste at 

Universitetet i Trondhem var noe mer enn NTH.

IKKE AKKURAT DRAGVOLLRADDISER: Det er irriterende når gløshaugenstudenter 

påstår at dragvollfag er enklere, slår Guro Busterud og Kristin Eik-Nes fast. 

– NTNU BLE FØDT I SMERTE, sier rektor Eivind Hiis 

Hauge. 

Fra sjefsstolen forteller han at han stilte seg svært 

positiv til sammenslåingen. I Trondheim var det en 

høylytt kompetansestrid mellom de ulike fagmiljøene. 

Man ønsket derfor å styrke fagmiljøet gjennom å samle 

“ 

Vi fant ut at dragvollstudenter 

har større problemer med å 

komme seg opp om morgenen 

Trond Andresen, amanuensis i kybernetikk 

de motstridende partene. Store organisatoriske problemer 

ved læreinstitusjonene i Trondheim trengte en drastisk 

løsning. 

– De fleste både på Dragvoll og Gløshaugen var imot 

NTNU. Vi var kjent som et bikkjeslagsmål. Bestandig i 

strid med oss selv. Men det er ingen tvil om at NTNU 

står sterkere i dag, innrømmer Hiis Hauge. 

Litt lenger bort på haugen, i elektroblokkene, forteller 

Trond Andresen om NTNU med rynkede øyebryn. 

Kybernetikkamanuensen slår fast at fusjonen ble presset 

ned over hodet på de ansatte. 

– Verken NTH eller AVH ønsket å bli en enhet. 

Plakaten på veggen taler et tydelig språk; et bilde av 

NTH-logoen med teksten «If it’s not broke – don’t fix 

it». 

– NTNU var et prosjekt for byråkratene i departementene, 

og politikere som ville bygge et monument over 

seg selv, sier Trond Andresen 

Han er ikke alene om å savne det mange betrakter 

som NTHs glansdager. I dag går et hundretalls personer 

rundt med Andresens t-skjorte. Den viser NTH-logoen 

som en strålende sol over NTNU-logoen, som drukner i 

sjøen. Andresen er ikke i tvil om at fusjonen har skadet 

Gløshaugens posisjon som Norges teknologiske sentrum. 

– NTH var en gammel institusjon som nøt stor respekt. 

Ennå er ikke NTNU innarbeidet som varemerke. Fortsatt 

kan jeg snakke med folk i Oslo som ikke er sikre på hva 

NTNU er. 

Skjortedesigneren mener de gamle motsetningene 

mellom Gløshaugen og Dragvoll fortsatt lever i beste 

velgående. 

– Det ser ut til at konflikten mellom humanistiske og 

teknisk-naturvitenskapelige fag ikke bare er et 

internasjonalt fenomen, men også kronisk og notorisk. 

– STUDENTER PÅ GLØSHAUGEN går til og med fortere 

enn de på Dragvoll, faktisk så mye som 43%, hevder 

Fredrik Arnesen. 

Han og Kristian Rasmussen fra tredje klasse på 

Energi og miljø står hutrende utenfor Elbygget på 

Gløshaugen. De har gått «vitenskapelig» til verks for, 

som de sier, å underbygge alle fordommer som svirrer 

i luften mellom Gløshaugen og Dragvoll. 

– Det er jo noen som har blitt kraftig provosert, fniser 

guttene. 

– Les den med en god porsjon humor da, ber de i det 

ovverrekkelsen av «dokumentet» finner sted. 

Utstyrt med briller og notatblokker utførte guttene i 

fjor høst den uhøytidlige undersøkelsen for Energi og 

miljøs linjeforeningsavis. 

– Vi fant ut at dragvollstudenter har større problemer 

med å komme seg opp om morgenen, sier Arnesen med 

synlig overbærenhet. 

De to glødenede engasjerte gløs-studentene hevder 

at de med forskningsmessig nøyaktighet har kommet fram 

til at studentene på Gløshaugen tar oppgavene sine mer 

alvorlig og at dragvollstudenter bare går rundt og smiler. 

Undersøkelsen viser også at studentene drikker mer 

kaffe på Dragvolls kaffestuer enn i Gløshaugens kantiner. 

Guttene dokumenterte en større bruk av allværsjakker 

på Gløshaugen. I sin konklusjon hevder de at det vitner 

om gløsernes særegne evne til å kle seg etter trønderske 

værforhold og høyere intelligensnivå. 

ET AV HOVEDMÅLENE VED FUSJONEN var tverrfaglig 

samarbeid mellom alle NTNUs fagdisipliner. Dekan 

Petter Aaslestad ved Historisk-filosofisk fakultet, mener 

man ikke har tatt konsekvensen av å være et 

breddeuniversitet 

– Etter sammenslåingen er det «business as usual» 

som har preget dagsorden. Verken styret eller rektoratet 

har gjort nok, sier han. 

Reportasje 

21

NTNU-FRI SONE: – Jeg reagerte på at politikerne påla 

universitetet en teknisk-naturvitenskaplig profil, forteller 

Jardar Eggesbø Abrahamsen. 

Dekanen er en av de som har markert seg i utviklingen 

av NTNU som tverrfaglig breddeuniversitet. Han mener 

sivilingeniørutdanningen ved NTNU er for fastlagt og 

statisk. 

– Den gir ikke rom for deltakelse i et bredere fagfelt 

og følger ikke opp visjonen om tverrfaglighet, begrunner 

han. 

Gløs-studentene Arnesen og Rasmussen er helt enige 

med Aaselstads i dette. De har valgt å ta fag som 

filosofi, samfunnsøkonomi og sosialantropologi ved 

siden av siv.ing.-graden. 

“ 

NTNU vil bli langt mer spennede og 

attraktivt hvis vi har et sterkere 

fokus på humaniora 

– Problemet er at vi må ta et «friår» for å ta slike fag, 

sukker Kristian. 

De mener det er en økende trend at gløs-studenter 

tar fag på Dragvoll. 

– Men informasjonen om hvilke tilbud som eksisterer 

er ikke god nok, sier Kristian. 

De tekniske fagene på Gløshaugen er preget av 

obligatorisk oppmøte og hyppige innleveringer, mens 

dragvollstudentene må gjennom en eller to obligatoriske 

semesteroppgaver i løpet av et semester. 

Undersøkelsen Norsk Gallup og NIFU nylig gjorde 

for landets største regionaviser, viser at blant de førti 

fagene med størst arbeidsbelastning finner vi seks 

NTNU-studier. Alle er profesjonsstudier på de tekniske 

fag. I forhold til den evige debatten rundt forskjellig 

arbeidsmengde har guttene et nyansert syn. 

– Det spørs hvilket fag man tar, der som her på 

Gløshaugen. Noen vekttall er enklere enn andre, mener 

Fredrik. 

22 Reportasje 

Petter Aaslestad, dekan ved 

Historisk-filosofisk fakultet 

Dragvollstudentene Guro Busterud og Kristin Eik-Nes 

er enige om at det er fordommer mellom de ulike 

studiekulturene, men at ingen av dem stikker veldig 

dypt. De synes det er irriterende når de møter siv.ing.studenter 

som påstår at dragvollfag er lettere og krever 

mindre jobbing. 

– Folk mangler forståelse og kunnskap om hva de 

forskjellige utdanningene innebærer. Men det er systemets 

feil, hevder jentene. 

VED NTNU PRØVER MAN Å LEGGE stor vekt på tverrfaglig 

forskning og i den sammenheng vil man kombinere 

prosjekter fra Gløshaugen, medisinstudiet og Dragvoll. Som 

starthjelp har NTNU bevilget midler til forskningen. Hvert 

av NTNUs fem tematiske satsningsområder får 7,5 

millioner hver. Ingen av satsningsområdene inkluderer 

humaniorafag. 

Tverrfaglighetens forkjemper Aaslestad, er ikke helt 

fornøyd med tingenes tilstand. Han forteller om Nokia 

som valgte å flytte virksomheten sin fra Finland til 

Danmark fordi de danske sivilingeniørene har større 

tverrfaglig kompetanse. 

– Hvorfor valgte de ikke å legge den hit til Trondheim? 

spør Aaselstad retorisk. 

– Vi skal være det store tverrfaglige sentrum. Vi har 

all kompetansen samlet i en by med de beste forutsetninger. 

Hvorfor ser ikke resten av Norden og Europa det slik? 

Aaselstads høyeste ønske er at NTNUs styre skal ta 

større ansvar for utviklingen av humaniora. 

– NTNU vil bli langt mer spennede og attraktivt hvis 

vi har et sterkere fokus på humaniora, mener Aaslestad. 

AKKURAT DEN VISJONEN ga Søkerhåndboka 2003 ingen 

grobunn for. Tidligere i vår skulle tusenvis av potensielle 

NTNU-studenter bruke håndboka for å søke seg til høyere 

utdanning. Men størsteparten av de åpne fagene ved SVT 

og HF-fakultet var fraværende. 

– Det var en katastrofe, slår Aaselstad fast. 

Fagene manglet emnekoder og informasjon. Både i 

listen over studier og lærerstedstabellene. Fag som historie, 

psykologi, sosiologi og statsvitenskap var blant studiene 

som hadde falt ut av håndboka. Det tok en hel måned 

før feilen ble oppdaget. De som kritiserte glippen, ble 

beskyldt for å hause opp bagateller og lage stor ståhei 

for ingenting. 

– Det var en stor feil som vil få store konsekvenser. 

De berørte ved fakultetene har tatt denne saken svært 

tungt, presiserer Aaselstad. 

– Spørsmålet er om NTNU sentralt forsto hvor viktig 

denne saken var for de berørte. 

– DET VAR EN GLIPP, sier studiedirektør Jon Walstad 

og lener seg tilbake i stolen. 

– Det er ikke snakk om noe annet. Verken mer eller 

mindre. 

Tidligere i vår var tonen en annen. I årets femte 

utgave av Under Dusken påsto Walstad at feilen ikke 

var stor og at konsekvensene ville bli minimale. 

Utsagnene sto i sterk kontrast til signalene som kom 

fra institutt- og fakultetsnivå. Nå tenker Walstad seg lenge 

omfør han svarer. 

– Det er en lang historie, sier han og trekker pusten. 

“ Studiedirektør 

Det var en glipp 

Jon Walstad om 

Søkerhåndboka 

– Gjennom overgangen til kvalitetsreformen og 

innføringen av nye kategoriseringer og store endringer i 

studieprogrammene, skjedde en feil, innrømmer han. 

Dagen før fristen gikk ut ble avgjørelsen om de nye 

studieprogrammene tatt av styret, NTNUs øverste organ. 

– Vitner dette om dårlig planlegging fra styrets side? 

– Nei. Jeg mener at bildet ikke er så enkelt. Styret 

møtes kun et par ganger i semesteret. Dessuten ble 

vedtak rundt de nye studieprogrammene som ble tatt 

på fakultetsnivå heller ikke ferdig før dette møtet. 

Walstad lover at rutiner nå har blitt gjennomgått og 

at det i samarbeid med fakultetene har blitt gjort 

endringer slik at dette aldri skal kunne skje igjen. I 

etterkant av flausen ble det hvisket rundt hjørnene om 

hvordan glippen reflekterete NTNUs holdninger til de

frie fagene. Walstad mener derimot at dette ikke har 

noen ting med saken å gjøre. 

– Årsakene til at dette ikke skjedde med et teknisk 

fag, er kun at de ikke blir berørt i samme grad av den 

nye reformen. 

TIL TROSS FOR KULTURFORSKJELLER og svært delte 

meninger da NTNU ble opprettet, er det mange som 

mener at man nå er på vei i riktig retning. En ringerunde 

til tilfeldig valgte instituttledere bekrefter dette. 

Professor Anders Johnson, leder ved Institutt for 

fysikk, synes at man har oppnådd mye, men at ikke 

alle visjonene har blitt til virkelighet. 

– Som følge av rasjonaliseringer har aktiviteten 

minsket langt mer enn jeg trodde. Man har oppnådd 

langt mindre bredde enn hva som var målet, utdyper 

Johnson. 

Alle de spurte synes det virker som NTNU-ledelsen 

tar integreringen av fagmiljøene alvorlig, og at NTNU 

har kommet en lang vei i å framstå som en enhet. De 

innrømmer likevel at det gjenstår et stykke, men at det 

ikke bare er opp til adminsitrasjonen å få dette til. 

– Det er opp til de enkelte forskerne å skape 

tverrfagligheten ved NTNU, sier Knut Schrøder, leder 

for Institutt for kjemi. 

Rektor Hiis Hauge synes også man har kommet langt 

i å gjøre NTNU til et enhetlig universitet. Men han 

understreker at et samlet universitet ikke trenger å være 

synonymt med homogenitet. 

– Det et er ikke en feil at vi har kulturforskjeller. 

Derimot blir det feil hvis kulturene isolerer seg, sier 

han. 

Selv har NTNU-rektoren vært på Dragvoll hele fire 

ganger dette semesteret. 

– Det er alt for lite og absolutt noe jeg må skjerpe 

meg på, innrømmer han. Før han legger til: 

– Vi vil oppnå et samspill mellom kulturene. 

gjennom at vi skal lære av hverandre. 

Et riktig skritt i den retningen er kanskje å besøke 

hverandre oftere. 

Av Solveig Knudsen, Lene Bertheussen og 

Rannveig Windingstad, 

Eivind Yggeseth (foto) og Silje K. Frantzen (foto) 

SJEFEN SJØL: - Vi var kjent som et 

bikkjeslagsmål, sier rektor Eivind Hiis- 

Hauge om NTH og AVH før 

sammenslåingen. 

TROND ANDRESEN: Fusjonen var 

noe som ble presset ned over hodet 

på de ansatte, mener amenuensis 

Trond Andresen. 

Reportasje 

23

La humla suse 

Utepilsen er verdens åttende underverk. Og jaggu kom den i år, også. 

– VI HAR GÅTT OG DRØMT om utepils lenge, så nå var 

det sannelig på tide, smiler Lise Bakke og Mari Rian 

Hauger fra sine plasser i solsteiken på Solsiden. 

Hauger er på besøk i hjembyen, og tar seg god tid 

med utepilsen. Nå er tiden for å nyte. Lite er som en 

duggfrisk øl i solen. 

– Iskald pils i 30 grader er himmelen, men dette er 

jammen ikke så aller verst det heller, forteller hun 

overbevisende. 

LANGS HELE SOLSIDEN sitter solunderernærte 

mennesker øyensynlig som sild i tønne. Men det er kun 

ved første øyenkast. For selv om det er folksomt, er her 

langt fra fullt. Her er det plass til enda flere. 

– Det er festlig å se på folkelivet, sier Bakke, og gløtter 

ut mot promenaden. 

Helst skulle jentene sett at de var på stranden, men 

det får vente. Enn så lenge. 

– Utepils er igrunn godt overalt, mener de to. 

NYTELSE: Lise Bakke og Mari Rian Hauger trives i solen. –Dette har vi ventet 

på lenge, smiler de to (foto: Eivind Yggeseth) 

24 Reportasje 

De kan imidlertid ikke dy seg for å gi et lite spark i 

siden til de mange øloasene rundt om i Trondheim som 

har gått bort fra den tradisjonelle halvliteren. 

– 0,4-pilsen blir litt feil på en måte, synes de. 

FØLGER DU NIDELVEN oppover mot Nidarosdomen 

støter du på en lekter med utepilsservering. Den Gode 

Nabo heter det der, og du vil finne våre venner, Humle 

og Malt. 

– Dette er livet. Ja, selve meningen med det, 

filosoferer Malt, og ser seg rundt. 

Det er mange blide ansikter rundt dem, noe som 

indikerer at det er flere som er enige med ham. 

– La oss se hva denne bartebyen har å by på av brygg, 

utbryter Humle. 

– La ølkranene sprute! gliser Malt. 

Og bestiller to pils til. 

Kriteriene 

• Pris 

• Beliggenhet 

• Miljø 

• Soltilfang 

• Halvliter vs. 0,4 liter 

• Klientell og folkeliv 

Sånn ska’re gjøres! 

Ølskum i barten og 

sol i sinnet 

En duggfrisk verdig 

Trivelig i godt selskap 

Om du må reparere, så 

Abstinens er å foretrekke

Den Gode Nabo, Bakklandet 

Pris: 49,- 

(39,- om du har nabokort) 

Man betaler vanligvis for beliggenhet når man skal 

drikke utepils, men så er ikke tilfellet på Naboen. Selv 

med en lekter sentralt plassert midt i smørøyet av både 

solen og Nidelven, bølgeskvulp, fuglekvitter og 

dombjeller, koster ikke pilsen skjorta. 

– Det er viktig å få med at betjeningen er både 

kunnskapsrik og hyggelig, skryter Malt. 

– Dessuten har de tidenes ølutvalg, kommenterer 

Humle, og smiler fårete over 0,7 liter indisk Cobra-øl 

til 70-lappen. 

Pluss for: Beliggenhet. Det nærmeste du kommer 

naturen midtbys. Solrikt. Behagelig og kunnskapsrikt 

personale. Stort ølutvalg. Avslappende miljø. 

Minus for: Gravearbeid ved siden av lekteren. 

Landgangen mellom restauranten og lekteren setter en 

effektiv stopper for dem som er skrøpelig til beins. Risiko 

for måkeangrep. 

Blæst, Solsiden 

Pris: 39,- (0,4 liter) 

Blæst og Solsiden generelt er velegnet til nyfiken 

speiding bak solbrillene. Stedet bader i sol hele dagen, 

og selv om Solsiden er et travelt område, er det godt 

med sitteplasser. 

Pluss for: Haugevis med sol. Travel, men trivelig 

stemning. Smørblidt personale. Ungt og fresht klientell. 

Minus for: Øl i 0,4-format er en uting. Drøy pris 

for en håndfull chilinøtter. 

Ørens Kro, Solsiden 

Pris: 56,- 

Er du bedagelig anlagt og vil komme deg bort fra alt 

stresset, er Ørens Kro en oase for deg. Et lite steinkast 

fra Solsidens hektiske liv finner du et trivelig lite sted 

i umiddelbar nærhet til Nidelven, solen, og en festlig 

liten gressplen med alle mulighetene det innebærer. 

Perfekt for datepils eller en øm tête-à-tête om du vil. 

Pluss for: Trivelig beliggenhet. Et sted for ettertanke. 

Solrikt. 

Minus for: Dyr øl. Nesten litt søvnig atmosfære. 

Lille Skansen, Ila 

Pris: 58,- 

Båter, måker og vind. Alt dette, og mer til, får du hvis 

du tar deg tid til å spankulere ut til Lille Skansen. Og 

sol, masser av sol. Er det sol på himmelen, er det sol 

på Skansen. 

– Dette er noe av det nærmeste jeg kommer 

himmelen, filosoferer Humle mens han ser utover 

Trondheimsfjorden over halvliteren med Hansa. 

– Hvis himmelen er uten snertne damer så, grynter 

Malt mens han lurer på om fruen i hjørnet er over eller 

under 40 år. 

Pluss for: Sol, sommer og sjøliv. Hyggelig personale. 

Minus for: Dyreste pils i testen. Vindutsatt. Foreldet 

klientell. 

Choco Boco, Bakklandet 

Pris: 39,- 

Testens billigste utepils finner du i skyggen hos Choco 

Boco. Her kan du nyte halvliteren mens du ser på 

brostein, husvegger og damer med barnevogn. 

– Hvis vi flytter det bordet helt bort til kanten kan 

i hvert fall én av oss sitte i solen, smiler Malt 

entusiastisk, vel vitende om at det blir han som får 

solplassen. 

Ikke fullt så fornøyd sitter Humle i skyggen, og lurer 

på om han skal spørre personalet, som forøvrig bruker 

lang tid på å rydde de få bordene som finnes, om han 

kan få låne et teppe. 

Pluss for: Billig. Tilbakelent atmosfære. 

Minus for: Lite sol. Få sitteplasser. Kjedelig utsikt. 

Brukbar, Trondheim Torg 

Pris: 39,- (0,4 liter) 

Fra tidlig morgen til sen ettermiddag kan du nyte 

solen hos Brukbar. Malt er fornøyd med det yrende 

folkelivet på fortauet foran dem. Samtidig sitter Humle 

og surmuler nok en gang. 

– Ringnes Pils, og attpåtil i et 0,4-glass er roten til 

alt ondt, snerrer han. 

– Dessuten virker det nesten litt anstrengt hipt her. 

Likevel smelter han litt i dét hans framtidige kone 

går forbi. 

– Telle sneller? spør Malt. 

Humle nikker. 

Pluss for: Solrikt. Masse mennesker. Direktebuss 

til og fra lesesalen. 

Minus for: Tungt trafikkert. Ringnes pils. 0,4 er 

fremdeles Gamle-Eriks verk. 

GOD KOMBINASJON: Sommer, sol og pils i det 

fri.Hva mer trenger man? (foto: Kristian Krog) 

Mormors Stue, Midtbyen 

Pris: 54,-/29,- 

Mormors er et merkelig sted. Selv om det ligger i 

skyggen, og midt mellom masser av hus, risikerer du 

at hatten blåser av på en vindfull dag. 

– Hadde bare pilsen kostet 29 kroner hele dagen, 

kommenterer Malt, og ergrer seg over de to poengene 

Mormors taper på prispolitikken. 

– Ja, men nå er det nå engang sånn at utepilsen 

skal nytes på dagtid, og ikke etter klokken seks, 

kverulerer Humle. 

– Ikke før midtsommers i hvert fall. 

Pluss for: Sentralt. Billig etter 18. 

Minus for: Solfattig. Lite spenstig utsikt. 

Klaustrofobifølelse. Dyrt før 18. 

King's Cross, Nordre 

Pris: 52,- 

– Er det ikke Nemi som sier at fotballpuber er flotte 

for å samle alle neandertalerne på ett sted? spør Malt. 

– Tosk, svarer Humle med et grynt. Han føler seg 

hjemme nå. 

Pluss for: Sentralt. Trivelig personale. Yrende 

folkeliv på dagtid. Fotballsted. 

Minus for: Dyrt. Lite sol. Få plasser. Fotballsted. 

Av Humle og Malt 

Reportasje 

25

4 

5 

2 

A 

MØLLEROP, KAREN 

ansvarlig redaktørA 

AKSNES, LEIF 

kulturjournalist4 

GARVIK, MARIANNE 


KROG, KRISTIAN 

fotograf2 

26 Reportasje 

A 

7 

4 

9 

KLUNGTVEIT, HARALD 

nyhetsredaktørA 

ASSEV, MARGRETHE 

nyhetjournalist7 

HALLGREN, EINAR 

grafisk formgiver4 

NERSVEEN, ESPEN 

fotograf9 

7 

J 

A 

FORBORD, GØRIL 

reportasjeredaktørA 

BERTHEUSSEN, LENE 

nyhetsjournalist og 

7 

internettansvarlig7 

HALVORSEN, TOMMY 


NESSA, RONNIE 

datamedarbeider 

J 

J 

6 

6 

A 

KJESERUD, ANNIKEN 

kulturredaktørA 

BRAATEN, RAGNHILD 

annonsemedarbeider 

HALVORSEN, SIMEN R. 


RAGNES, JANNE 

markedsføring6 

J 

K 

4 

8 

10 

YGGESETH, EIVIND 

fotoansvarligK 

BREKKE, ERLEND 


korrekturansvarlig4 

HAUGER, MARIT 

nyhetsjournalist8 

SALTVIK, INGAR 

datamedarbeider10 

K 

5 

10 

2 

ANDA, PER 

økonomiansvarligK 

BRUCE, INGVILD 


HAUGEN, ERLEND 

korrekturleser 

SOLBERG, BEATE 


TRONDHEIMS MOST WANTED 

10

K 

10 

9 

MENDOZA, NICOLAS 

Q 

maskinansvarligK 

BØE, RANVEIG 

fotografQ 

HAUGLAND, JAN ROALD 

datamedarbeider10 

STEINUNG, NITA 


K 

HANDEGARD, ØYSTEIN 

dataansvarlig 

8 

8 

3 

DALL, VEGARD 

HUSBY, EIR 

K 

sivilarbeider8 

illustratør8 

STENDAL, CHRISTIAN 


J 

FREDHØI, ANDREAS 

webansvarlig 

8 

9 

6 

3 

DOLMEN, SIV 

JENSEN, BIRGER 

J 

fotograf3 

fotograf8 

STOLPNESSÆTER, VEGARD 

illustratør9 

WINDINGSTAD, RANNVEIG 


Q 

2 

5 

3 

10 

TORVIK, RAGNHILD 

grafisk ansvarligQ 

EMANUELSEN, BIRGER 

kulturjournalist og kronikkog 

debattansvarlig2 

JOHANSEN, HEIDI 


STRAND, EIVIND 


ZIA, SAMNA 


✂2 

Q 

4 

6 

5 

FLÅM, KAROLINE 


VASCONCELOS, ERICH 


3 

redaksjonssekretærQ 

FORFANG, INGUNN 

grafisk formgiver og 

annonseteknisk ansvarlig6 

JONES, MICHAEL 


AASBØ, ANDERS 

fotograf3 

Q 

9 

J 

7 

URI, MARTE 

annonseansvarlig 

FRANTZEN, SILJE 

fotograf9 

KNUDSEN, SOLVEIG 

nyhetsjournalistJ 

Reportasje 

Q 

VIST, SOLVEIG 


2 IKKE TIL STEDE 

LIEN, KRISTIN 

DALENG, JOHANNES 

HANSEN, JAN-ARE 

STEINSHEIM, INGVILL 

SVEEN, MAGNAR 

ELGESEM, ANE 

27

28 Portrett 

portrettet 

Erling Paulsen 

24 år 

Europamester i business, diplomstudent og leder 

av Trondheim Høyres valgkamp 

Jakten på storhet 

Hvis janteloven får gjelde, er Erling 

Paulsen den første som blir dømt. 

– DET SYNES JEG ER FAIR Å SI. Og det sier jeg også. 

Erling Paulsen rynker brynene. De isblå øynene 

smalner. 

– Det er fair å si at hvis du har et mål som er viktig 

for deg, er det direkte dumt å ikke gjøre ting slik at du 

kan nå det målet. 

Farlige ord å si for en gutt som har blitt beskyldt 

for CV-rytteri. Men Erling er ikke den som mister 

mæle av motforestillinger. 

– Nei, altså, jeg har aldri tatt på meg noe fordi det 

ville sett bra ut på CVen. Men jeg har heller aldri lagt 

skjul på at en god CV er bra for framtidige muligheter. 

Erling smiler og lar skarre-r-ene strømme. For 

sørlendingen har ikke ligget på latsiden de fem årene 

han har vært student i Trondheim. Etter å ha vært leder 

av studentutvalget for sivilingeniørene, nestleder i 

ISFiT, kollegierepresentant og styreleder i SiT TAPIR, 

“ 

Jeg har aldri lagt skjul på at en god 

CV er bra for fremtidige muligheter. 

skriver han nå diplomoppgaven i Industriell økonomi 

og teknologiledelse. Samtidig skriver han for 

Adresseavisen og leder valgkampen til Trondheim 

Høyre. For to uker siden vant han europamesterskapet 

i business sammen med tre medstudenter. Det er til å 

miste pusten av. 

MEN ERLING PUSTER BARE ut etter dagens siste møte. 

Siden det har gått tre møter siden siste matbit, har han 

satt seg til bords med en brødskive. Mobilen ligger parat 

på stuebordet og laptopen står klar i hjørnet av den 

lille hybelen hans. 

– Jeg liker å være med å påvirke. Det gir meg et 

kick å få til ting, å mestre utfordringer, sier Erling. 

Det glimter litt i det isblå. Et ørlite øyeblikk. Så 

trekker han på skuldrene og gestikulerer tilfeldig med 

høyrehånda. 

– Hvis dere vil ha et eksempel, så er det en spennede 

utfordring å lede valgkampanjen for Trondheim Høyre. 

Erling har vært på Høyres landsmøte i helgen og er 

sprengfull av propaganda. 24-åringen har stått foran 

den erfarne politiske garde og talt om å kommunisere 

med velgerne. Til begeistret applaus fra ringrevene. Etter 

bare et halvannet år i partiet spår nesten hele 

omgangskretsen ham en gnistrende politisk karriere. 

Resten tror han blir næringslivssjef. 

«SJEFSNERD» VAR MERKELAPPEN på ungdomsskolen. 

Erling vokste opp i bibelbeltet i sør. Med en mor som 

var leder av menighetsrådet, ble det en møblert 

oppdragelse med søndagsskole i ti år. Lille Erling var 

en mattefrelst pjokk med briller og høyvannsbukser. 

Skolelyset som spilte fotball når de andre stod på 

hjørnet og røyka. 

– Jeg var nerd uten å vite om det, og levde helt i 

min egen verden. 

Mens de andre hadde fritime regnet han oppgaver, 

stadig på jakt etter ekstraheftet i matte. Og han var 

selvsagt forelsket i klassens peneste. 

– Jeg reddet meg vel fra å bli totalt mobbeoffer ved 

å være kaptein på fotballaget. Klassisk nerdehistorie 

altså. 

Erling rister på hodet og skjenker kaffe til seg selv. 

Nå er det nye kriterier for å være vellykket. 

PÅ VIDEREGÅENDE BLE BRILLENE byttet ut med 

kontaktlinser. Elevrådsrommet ble nerdens borg, og 

selvtilliten økte proposjonalt med oppmerksomheten. 

Siden gikk det bare oppover. Selv om larven måtte 

gjennom pubertale problemer før en sommerfugl kunne 

fly til NTNU. 17 år gammel staset Erling seg opp til sin 

første fest. Treretters middag endte på far og mors hvite 

vegg-til-vegg teppe. Erling selv endte opp døddrukken 

og ble dusjet til live av moren til en av kameratene. 

– Skikkelig kjipt, ja. En skikkelig kjip opplevelse, 

sier Erling og fester blikket på bordbenet. 

Kan man ane litt rødskimmer under det lyse 

kortklipte håret? Rødmer han litt eller er det bare lyset 

fra dataskjermens pauseprogram? Nei, Erling Paulsen 

er slett ikke typen som lar følelsene skinne gjennom. 

Det er kun én eneste ting som vipper denne gutten av 

pinnen. 

– JEG BLIR SÅ RØRT AV FOTBALL. Da Norge slo Brasil 

i 1998, rant virkelig tårene. 

Sørlendingen er en selvskreven Start-fanatiker, og 

dyrkingen av fotballinteressen har sære former. 

Radioopptak fra alle Norges landskamper siden 1988 

står nemlig sirlig merket og oppstilt i hylla på 

gutterommet. 

– Fotball er helt fantastisk. Det er helt herlig at det 

dårligste laget kan vinne, at mirakelet kan skje. 

Merkelige ord fra en gutt som ellers ikke overlater mye 

til tilfeldighetens spill. Men Erling har brukt en uke av 

sin dyrebare tid på å vinne PC-spillet Championship 

Manager. Han bare måtte få tredjedivisjonslaget 

Macclesfield oppover i divisjonene. 

– Må du lykkes i alt du foretar deg? 

– Jeg gjør alt ganske helhjerta. Før var jeg verre. 

Da var det slik at alt jeg gjorde måtte være dritbra. Nå 

har jeg blitt flinkere til å nedprioritere ting. Som skole. 

90 prosent av forelesningene jeg har vært på var i første 

klasse. 

▲

22 AV 24 SEKSERE på vitnemålet vitner om at skole har stått tett inntil Erlings 

hjerte. Lokalavisene gjorde 

han evig kjent som «Gutten med Gullpennen». 

– 22 av 24 seksere? 

– Tja, jo da, det var helt greit det, sier Erling blygt. 

Men så ombestemmer han seg og blir tryggere i stemmen. 

– Ja, jo, det var godt gjort, fastslår han. Jeg er flink til å lære meg teoretiske 

ting. Men karakterer er ikke noe jeg prater om. Folk tar det lett som selvskryt. 

– Har Janteloven hemmet «Gutten med Gullpennen»? 

– Nei, der er jeg ganske unorsk. Jeg er ikke så opptatt av hva folk synes 

om meg. Heller ikke at alle skal være enig i det jeg sier. Sier man det alle er 

enig i, sier man bare det selvsagte. Da oppnår man ingenting. Slik sett har Høyres 

politikk et klarere fokus på å fremme den enkeltes stemme. 

Og med ett blir tiden igjen ofret til fordel for Høyres valgprogram. Erlings 

setninger har ikke punktum. Argumentene kommer fortløpende. Men det er 

faktisk noe denne gutten ikke kan. 

– Jeg er definitivt ingen handyman. Jeg kan så vidt skifte dekk på bilen. 

Også kan jeg ikke danse. Eller synge. Jeg ble bedt om å dempe meg i skolekoret, 

“ 

Jeg var nerd uten å vite om det 

altså. Erling blir ivrig og pøser på med argumenter. 

– Nei, så dere skjønner. Jeg er ikke så flink. Jeg er absolutt ikke så flink. 

MEN ERLING LYVER. Ifølge folk rundt ham er han veltalende, målbevisst, 

strukturert, god til å bygge nettverk og utfordringskåt. Og utrolig flink med 

tid. 

– Jeg sløver nok ganske lite. Skulle noen ganger ønske jeg hadde en dag 

hvor jeg ikke hadde noe å gjøre. Det er vel det største offeret. 

– Er du redd for å gå glipp av mye moro? 

–Absolutt ikke. Alle tror studentpolitikere er så kjedelige. Men det er mye 

festing, mye som skjer. Jeg har fått mange gode venner i studentpolitikken, 

ISFiT og Høyre. Jeg tror det er viktig at folk som jobber sammen også har det 

gøy sammen. Blir litt glade i hverandre. 

Framtidens prioriteringer er verre. Det er litt vanskeligere å skaffe seg familie 

i næringslivet. 

– Man ofrer litt hvis man skal satse fullt på en karriere. Det er umulig å 

rekke alt. Målet mitt er å få en brukbar balanse på alt sammen. 

En kort tankepause utspiller seg før konklusjonen er klar. 

– Karriere, ja akkurat nå er vel karrieren førsteprioritet. 

SKAL MAN OPP OG FRAM kan det også gå på bekostning av andres nedre 

deler. Tærne altså. Erling var en av hovedmennene da NTNU meldte seg ut av 

Norsk Studentunion. En stygg affære. En skitten kamp. Blant annet utga 

utmeldingsforkjemperne seg for å være nysgjerrige studenter og oppholdt NSUs 

promoteringsfolk på Stripa. «Kyniske drittsekker» ropte noen. 

– Jeg er målbevisst og målrettet, men jeg vil ikke si at jeg er direkte stygg. 

Jeg ville ikke likt å såre noen. Det er det ikke verdt, men jeg angrer ikke på 

virkemidlene jeg brukte i NSU-kampen. 

– Synes du det er verdt å bruke så mye tid og krefter på slike saker? 

– Mange av de sakene man kjemper for er fillesaker. Men noen må engasjere 

seg i de små problemene også, sier Erling. 

Det er imidlertid ikke alt som ville fått studentens hjerte til å brenne i dag. 

– En sak om sjenerende plinging i heisen vant kanskje et noe overdrevent 

engasjement, men jeg blir veldig ivrig når jeg først kommer inn i ting, ler Erling. 

– Ambisjoner, men hva med visjoner. Hva er drivkraften i dette karrierejaget? 

– Jeg har vel ingen konkrete, store saker som jeg brenner etter å få gjort 

noe med. Men jeg har ting jeg tror på. For eksempel å fremme individualitet, 

troen på menneskets skaperevne. 

Og med det heller samtalen, monologen om du vil, igjen tilbake til Høyres 

ideologiske grunnlag. Argumentene kommer som perler på en snor. En lang 

snor. 

GUTTEN SOM TAR DE RETTE VEIVALGENE, som målbevisst og strukturert 

hopper på nye utfordringer. Med talegaver som i hvert fall Jan Petersen må 

misunne ham. Gutten som spås en glitrende framtid av alle rundt ham. Hvor 

ønsker han selv å være om et par ti år? 

– Jeg kunne godt tenke meg å bli statsråd, sier Erling. 

– Ikke statsminister? 

– Da må man nok jobbe i partisystemet i flere år. Jeg har lyst til å gjøre 

karriere i næringslivet først. Det blir et veivalg man må ta. 

Erling kikker på klokken. Halv åtte. Han skal snart avgårde igjen. Fra 

nabohybelen lyder kjenningsmelodien fra Hotell Cæsar. 

Statsminister eller næringslivstopp. Det er jo også et dilemma. 

Av Marit Schou Hauger og Ranveig Holden Bøe (foto) 

Legat for studier av industriarbeiderkultur 

Norsk Industriarbeidermuseum vil for år 2002 dele ut inntil 

60.000,- fra nevnte legat. Støtten blir gitt ut i form av ett eller to 

stipend til private personer eller institusjoner. 

Legatet skal støtte forskning i videste forstand av 

industriarbeiderkultur, særlig i Tinn og Telemark, men også 

utenfor fylkets grenser. Forskningen skal være særlig lovende eller 

fremragende. Den kan være av akademisk art eller springe ut av 

andre forskningstradisjoner. 

Alle søknader innenfor legatets område vil bli vurdert. Blant de 

innkomne søknader i 2003 vil imidlertid særlig følgende emner bli 

prioritert: 

1. Oppvekst i industrisamfunn med særlig fokus på ungdomstiden 

og overgangsfasene fra barn til ungdom og fra ungdom til voksen. 

Sentrale momenter: Levekår, verdier og holdninger, sosiale 

skillelinjer, sosiale mønstre, forskjeller mellom gutter og jenter. 

2. Arbeideroppfinnsomhet. Oppfinnelser gjort av arbeidere. 

Sentrale momenter er: Produktivitetsforbedrende oppfinnelser, 

rutiner og arbeidsmåter. Adaptasjon av oppfinnelser og ideer på 

industriarbeidsplassen, bedriftens syn på, bruk av holdninger til 

arbeideroppfinnsomhet. 

Oppfinnsomhet og virksomhet på arbeidsplassen ved siden, og på 

tvers, av arbeidet. Bruk av kompetanse og utstyr for å løse private 

behov. 

3. Oppløsningen av de store industriarbeidsplasser. Forskning 

som tar sikte på å belyse utviklingen i kjølvannet av nedlagt 

industri og industriarbeidsplasser. Sentrale momenter: Politiske, 

sosiale og helsemessige konsekvenser. Hvilken pris har det 

«industrielle hamskiftet» hatt. Hvilke konsekvenser har slike 

endringer hatt for oppvekstvilkåra i byen, bydelen, bygda eller 

lokalsamfunnet. Hvilke endringer kan spores når en oppvoksende 

generasjon opplever denne typen endringer i sitt lokalmiljø? 

Legatstyret vil dele ut legatene innen utgangen av august. 

Søknadsfrist 20. juni 2003. For ytterligere opplysninger kontakt 

Åshild Marie Øverland 35 09 90 10. 

Søknad med beskrivelse av planlagte, 

pågående eller nylig avsluttede arbeider 

innenfor legatets område sendes 

sammen med prosjektbeskrivelse, 

fremdriftsplan og budsjett til Norsk 

Industriarbeidermuseum. Merk 

konvolutten «Legatsøknad» 

Norsk Industriarbeidermuseum

N Y H E T ! 

Europeiske Student 

- trygghet i studietiden 

Europeiske Student er en omfattende forsikring – du er trygg på studiestedet og når du er på 

reiser. Ved sykdom og ulykke er du nå forsikret 24 timer i døgnet. Forsikringen inneholder også 

bl.a. avbestilling, hjemtransport, studieavbrudd og innbo. 

Med Europeiske Student får du tilgang til et unikt nettverk. Vår egen alarmsentral hjelper deg 

hele døgnet og våre egne servicekontorer, Euro-Centers, som finnes over hele verden, yter assistanse 

der du er. I tillegg har vi internasjonale samarbeids-partnere, som for eksempel 

Sjømannskirken, som gir deg aktiv skadehjelp bl.a. gjennom studentprestene. 

Priseksempler - 6 mnd 

Norden Europa Verden 

kr 1.050,- kr 1.290,- kr 1.710,- 

www.europeiske.no tlf. (+47) 815 33 121 Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av

min studietid blekksprut 

Navn: Sigurd Helseth 

Stilling: 57 år 

Alder: Forfatter 

Utdannelse: Diverse studier på 

Universitetet i Oslo. 

– Hvordan var studietiden? 

– Studietiden min var veldig fin. Sånn følelsesmessig 

og eksistensielt kan nok studentlivet være vanskelig. 

Foreldregenerasjonen sa bestandig at studietiden var 

den beste tiden i livet, og jeg har lurt på hvorfor. Men 

nå tenker jeg på studietiden på samme måte som jeg 

tenker på barndommen, utelukkende med positive 

tanker. 

– Var du skoleflink, eller ble det mest fest og tull? 

– Jeg studerte jevnt og trutt og oppnådde helt 

gjennomsnittlige resultater. Mest sosialt aktiv var jeg 

da jeg studerte fransk. Da satt jeg i fagutvalget, og var 

med i en teatergruppe, uten å forsømme studiene. Men 

jeg fikk forresten aldri tatt franskeksamen; jeg avbrøt 

studiene da jeg debuterte som forfatter. 

– Hvorfor valgte du akkurat de fagene? 

– Det skyldtes utelukkende individuelle preferanser 

og lyster. Det er typisk at når man begynner på et fag, 

så tenker man at det ville vært lettere å forstå hvis man 

hadde et annet fag, en frustrasjon over at man kan for 

lite. Jeg har det fortsatt slik som forfatter, på en måte. 

– Var det vanskelig å komme seg ut i arbeidslivet 

etter endt utdanning? 

– Da jeg begynte på universitetet hadde jeg jobbet som 

kontorist i fem år, en tilværelse som var pyton. Jeg 

avbrøt studiene da jeg debuterte som forfatter. Både 

far og mor var da døde, og jeg hadde arvet nok til å 

kjøpe meg en leilighet, og har siden bodd der og vært 

forfatter på heltid. 

– Når visste du hva du ville bli? 

– Jeg gjennomgikk en intellektuell oppvåkning midt i 

gymnastiden. Vi hadde et par lærere som var 

provokativt dårlige, og som ergret meg slik at jeg ble 

aktiv av den grunn. Men det var først da jeg havnet i 

studiesituasjonen senere at skrivingen begynte å gi 

resultater. 

– Tror du det er annerledes å studere i dag? 

– Når jeg ser på hva vi gjorde på gymnaset i forhold 

til hva de gjør på videregående nå, er det nok flinkere 

lærere og flere valgmuligheter. Elevene er dessuten mye 

mer selvstendige. Vi var så beskjedne at vi omtrent sto 

stille når vi kom inn i et rom, og ventet på lov før vi 

snakket. 

– Hva er de beste minnene? 

– Litt kjærlighet, litt det sosiale livet. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Da må du nok ringe igjen om 300 år. Hehe. Nei da. 

Man må være glad for det man får med seg, selv om 

det ikke er så lett å se når man står midt oppe i 

situasjonene. Som når du er forelsket, tenker du jo ikke 

på at du er det, man er bare glad for å være det. Og 

så må studentene sove godt og holde seg friske. 

Av Vegard Eide Dall 

Verden stripper for deg 

Du har smaken av sommer i munnvikene nå. Øynene blendes av en vidunderlig, ny verden. Du er 

yr og vill, og vrenger av deg Ulvang-sokkene. Våren er her, og bjeffer rabiat på hundespråket. 

VÅREN ER SOM ET GIGANTISK VORSPIEL, en naturens 

aperitif – en deilig forsmak på sommerlykken, med alle 

sommerens ingredienser, som gjerne oppleves ekstra 

intense, etter et mørkt halvår i drepende dvale. Våren 

er forventninger. Alt du skal gjøre til sommeren: festivaler, 

sommerjobb, få nye venner og slaraffenliv. Våren er latter, 

gjenfødelse og urban støy. 

Våren er gjørme og vårrengjøring, lusking gatelangs 

og tilbud på reker. Våren er genseren over skulderen, 

milde vindkast og lave rullende skyer. Den er lange dager 

og lyse netter, sene kvelder i parken med musikk og pils 

og tørr grus som knaser under labbene. Våren er verden 

som kler seg naken og stripper for deg. Våren er selve 

bakken under oss, som puster og snøfter med ny giv. 

Våren er et vorspiel og vorspielet er ofte bedre enn selve 

festen. Det gjelder å ikke drikke for mye, du må vise 

måtehold, for ikke å bli lei når sommeren plutselig biter 

deg i skrittet. 

VÅREN ER BEGJÆR, BRUNST OG LIBIDO i et magnetisk 

sug av vårkåthet. Denne velsignede årstiden gjør oss 

ville og gale. På et mystisk vis blir vi penere enn det vi 

er om vinteren: Det er nok noe med luften, denne 

prikkende varmen som får blodet til å koke, som gjør oss 

til vandrende kjønnsorganer. Om våren starter den 

spennende jakten på en sommerkjæreste; en å dele disse 

livsberusende øyeblikkene med. En å kysse, en å holde 

rundt i den varme sommernatten, en som kjøper vannmelon 

til deg og sier du er den beste – helt til høsten kommer 

og magien blåser bort i de regnfulle stormkastene. 

Våren er menneskelig forfengelighet satt i system. Den 

er en nærmest panikkartet show-off-tid, med solbriller, 

rollerblades, kule klær og solsvidd solariums-svor. Våren 

er joggende menn med singlet, hårete brystkasse og 

hodetelefoner. Det er nå vi høster fruktene av iherdig 

innsats på SATS. Vi virvler rundt i sentrum som svimle 

snurrebasser og bader oss i vår egen vellykkethet. Vi er 

som tomme eggeskall med fin påskemaling. Og vi fraktes 

rundt i importerte biler uten tak, med noen svulmende, 

svimlende, stønnende, stormannsgale stereoanlegg. Slik 

buldrer vi taktfullt rundt og rundt, i den samme løypa, 

helt til vi er tomme for bensin og må taues vekk av Falken. 

VÅREN ER OGSÅ DEN STREBERSKE oppløpssiden i det 

akademiske maraton. Den er studenter som burde vært 

inne og lest, men som heller ligger i gresset på et pledd 

som slakteferdige griser og titter solbrisne på dem som 

går forbi. Kanskje blar de i en bok av Kafka, det slår an, 

og kanskje røyker de en sigarett. Men da må de huske å 

slokke den, for gloen kan lett antenne det tørre gresset og 

lage en vanvittig brann, som Trondheims brannkorps 

tradisjon tro ikke greier å slukke. 

VÅREN ER SANSENES TID, og spesielt luktesansen: Du 

slikker i deg lukten av Trondheim, oppdager byen på nytt, 

sanser svake vinddrag som stryker over bakken og bærer 

med seg en regnbue av dufter som treffer neseborene dine, 

og skjenker deg en rivende eim av råtten bæsj. Hundebæsj 

er kanskje denne årstidens fremste varemerke; den dukker 

opp overalt, klistret til asfalten, stygg og brun og slimete. 

Og den lukter aldeles fryktelig. Våren er lykkelige hunder 

med logrende haler; de slippes fra båndene og maser 

hysterisk etter flisete pinner, som hele vinteren har vært 

bolig for termitter og pissmaur, og etterpå kommer de og 

slikker deg i ansiktet. 

Våren er å hente fram sykkelen din, som gjerne er 

punktert på begge hjulene, som mangler alt forskriftsmessig 

utstyr, som har et kjede så rustent og sprøtt at det knekker 

bare du tenker på det. Våren er å banne lenge – si stygge 

og helt upassende ting fordi du ikke er stand til å reparere 

noen ting. 

Våren er gamle koner på alle fire langs husveggen i 

frenetiske forsøk på å redde hageblomstene som drukner 

i villniset av ugress. Våren er to gamle menn som møtes 

på et skyggefullt gatehjørne og mimrer godslig om gamle 

dager, mens vinden rufser dem i håret, og to nyforelskede 

tenåringer rusler forbi, hånd i hånd, helt oppslukt av 

hverandre, mens en sulten bie foretar en kontrollert 

landing i vårens første hestehov ute på Munkholmen. 

VÅREN ER FUGLER som arrangerer tennerskjærende 

gratiskonserter utenfor vinduet ditt klokka seks om 

morgenen. De har jo tross alt vært på lang ferie i Afrika, 

og har mange gode historier å fortelle, men du skjønner 

ingenting, og blir sint og frustrert, og har lyst til å slenge 

en hammer på dem, men det går ikke, for vinduet er i 

mellom, og nye ruter koster det hvite i øyet. Til slutt står 

du bare opp og spiser en boks tunfisk – gjerne med 

potetsalat og sylteagurk. 

Enda verre er det med insektene. Våren er «Return Of 

The Bugs». Store landeplager av sorte skyer, breddfulle 

av flyvende mikroorganismer, velter inn i livene våre som 

blodsugende flodbølger. Våren er mygg som kravler inn 

i øret ditt og legger egg, som blir til larver, og flyr ut igjen 

til høsten. Våren er vimsete edderkopper, slafsende 

spyfluer, flørtende marihøner, balstyrige kamikaze-veps 

med kjemiske stikkvåpen og enorme jordhumler som deiser 

inn i øyet ditt når du sykler ned bratte bakker. 

VÅREN ER TIDEN DA ALLE får et intenst behov for å fylle 

munnen med avkjølende materie. Voksne menn flakser 

rundt med is i skjegget, og de som er glade i øl, tråler byen 

rundt etter ledige bord ved vannhullene. Uteserveringene 

fremstår nesten som livbergende oaser, der grådige kameler 

slukker tørsten og speider etter en make – dog til sviende 

priser. Dette er tiden vi forlanger pent vær, og banner stygt 

hvis de søte værdamer og værmenn melder noe annet. 

Våren er ikke minst tiden framfor noen da livsglade 

poeter og andre askeladder insipireres til å skrive tull som 

dette. 

Av Eivind Biering Strand og 

Vegard Stolpnessæter (illustrasjon)

Kunstmarkedet er sagt å få seg eit løft når aksjemarkednaden 

er nede, og dette er kanskje tida for det 

store kunstkuppet. For mens it-selskap slit, folk vert 

sparka fortare enn du får sagt «rentekutt», kan nettopp 

du no gjere det store kuppet. Eit billeg kunstverk kan 

vere verd eit lite statsbudsjett om nokre år. 

Dorith Schwarzer er intendant ved Trondheim 

Kunstforening (TKF). Ho deler ut tips som kan gjere 

folk til kunstgründarar, eller berre hjelpe dei til å gjere 

eit kjøp som fell i smak. 

– Kva for tips er det du kan gje dei vordande 

kunstsamlarane? 

– At dei fyrst og fremst må ta utgangspunkt i det 

dei sjølv liker. Du må ta med kvifor du kjøper biletet i 

reknestykket, altså om det er ei rein økonomisk 

investering eller om du kjøper det til personleg bruk. 

Sjølvsagt må ein også ta hensyn til økonomien og om 

det er eit bilete ein ønsker å ha i sin heim over lenger 

tid. Ein må også tenke på kvar biletet skal henge, i eit 

stort rom, i eit lite rom, i eit rom ein ønsker å å slappe 

av i og så videre, forklarer Schwarzer. 

Kunst tilpassa den enkelte 

– Korleis plukkar du ut kunst tilpassa ulike menneske? 

– Eg viser fram arbeidet frå forskjellige kunstnarar 

og får ei kjensle av kva kjøperen ønskjer seg. Ut frå 

dette finn eg fram forslag til kunstkjøp. 

– Finnes det då god og dårleg smak? 

– Nei, det eg pleier å seie er at enten så har ein smak, 

eller så har ein ikkje det. Ein kan sjå ved å studere heima 

til folk om dei har eit bevisst forhold til korleis dei har 

det rundt seg. 

Eit tema diskutert i årevis er kva god kunst er. 

Meiningane er mangfoldege, og fasiten usikker. 

– Kva er det som gjer nettopp deg i stand til å seie 

kva som er «god» kunst? 

– Eg er ikkje noko meir egna enn andre, men det 

eg ønska å oppnå med den vesle seansen me hadde på 

TKF var å hjelpe forskjellige menneske med forskjellig 

smak å finne noko som nettopp dei liker. 

– Kva er, i følge deg, god kunst? 

– Kunst er det som engasjerer, stimulerer og berører 

meg, meiner Schwarzer. 

Kunstnar på aksje- og kunstbørsen 

Jon Arne Mogstad er professor, leiar av maleriavdelinga 

og prodekan ved Kunstakademiet i Trondheim (KiT). 

Og han er ikkje ulik i si meining. 

– For å gjere eit godt kjøp meiner eg i hovudsak du 

må kjøpe noko du sjølv liker. 

Men kva som er god kunst vil ikkje Mogstad gå 

nærare inn på; det meiner han vert for komplisert. 

– Men eit god kjøp treng ikkje koste ein formue. 

Det er som ved eit aksjekjøp, der det alltid er ein kalkulert 

risiko. 

Slik fortel også Hans Richard Elgheim i Grev Wedels 

Plass Auksjoner det. I eit intervju med Økonomisk 

Rapport viser han til at ved eit aksjekjøp må du 

bestemme deg for kva du har råd til å tape og ved eit 

kunstkjøp må du vite kva du har råd til å ha på veggen. 

34 Kultur 

KULTUR 

Kunsten å kjøpe kunst 

No kan du lære å skilje kunsten frå kitschen. 

Av store kunstsamlarar er Rolf Stenersen ein av dei 

fremste her i Noreg. Han hadde suksess nettopp i 

aksjebransjen, deretter fekk han råd til å kjøpe kunst 

av leiande samtidskunstnarar. Av dei han kjøpte kunst 

frå, var Edvard Munch blant dei mest kjende. Stenersen 

skreiv óg seinare ein biografi om sin nære venn Munch, 

kalla Edvard Munch: Nærbilete av eit geni. 

Post-mortem berømmelse 

– Finst det eksempel på kunstnarar som har økt veldig 

i verdi? 

– Det klassiske eksempelet er jo Van Gogh, eg trur 

han berre solgte eit einaste bilete mens han levde og 

det var til sin bror. Han vart jo kjent etter sin død. Av 

dei norske kan ein jo nemna Edvard Munch, seier 

Mogstad. 

– Eit kunstkjøp kan bli eit bomkjøp, forklarer 

Mogstad vidare. 

– Kunstnaren treng nødvendigvis ikkje vere så kjent 

om fem år. Det vil berre tida vise. I dei siste åra har 

det og vorte ei større interesse for ung biledkunst 

internasjonalt. KiT har mange flinke, unge kunstnarar 

som er representative for norsk kunst, påpeiker 

professoren. 

Vordande kunstspire 

Frå nettopp KiT kjem den framstormande unge 

kunststudenten Marius Martinussen. 

– Kva syntest du om eit slikt tilbud som TKF har? 

– Det er jo så mange ulike kunstformer så det kan 

nok vere bra å få eit tips om kva ein skal kjøpe. Du 

kan jo få tilbud om eit bilete av Dalí som er blitt trykt 

opp i tusen eksemplar. Då må du jo passe deg litt så 

du ikkje vert lurt, forklarer unge Martinussen. 

– Men eg håper det ikkje er slik at dei frarår kjøp 

av kunst av unge folk. Eg håper folk som kjøper min 

kunst, kjøper den fordi dei liker den og ikkje fordi dei 

ser på den som ein økonomisk investering. Eit 

kunststykke bør ikkje havne nede i ein mørk kjeller, 

seier avgangstudenten. 

Hans bilete er kjøpt blant anna av Trondheim 

kommune, Norsk Kulturråd, ulike privatpersonar og 

sjølvaste kronprinsen. Martinussen håper folk held 

fram med å kjøpe kunst frå unge kunstnarar. 

– Kjøper du eit bilete av ein ukjend kunstnar for tusen 

kroner kan jo prisen stige til ein million eller du kan 

eventuelt tape det heile. 

– Kva meiner du er god kunst? 

– God kunst er det som held i lengda, noko som 

kan vere like aktuelt i dag som om hundre år. Men det 

gjeld jo ikkje for alt, eit kunststykke om Irak-krigen kan 

jo vere gløymt om nokre år. God kunst kan ikkje berre 

bestå av eit lag, det må ha djupne, poengterer 

Martinussen. 

Så slik det ser ut, har kanskje ikkje studenten den 

økonomien som trengs for å gjere det store kuppet, 

hverken på aksje- eller kunsmarknaden. 

Av Leif Haraldson Aksnes 

og Kristian Krog (foto) 

KUNST KAN VÆRE SÅ 

MANGT: Kan hende nokon 

av arbeida ved avgangsutstillinga 

til KiT kan verte 

framtidige investeringar?

kulturleder 

Ny vår for 

Samfundet 

Et semester nærmer seg slutten. Det betyr at byen 

trer inn i vårmodus og studentene inn i lesemodus. 

Og studentenes eget hus går inn i hvilemodus. 

Våren betyr også at det er på tide å oppsummere; 

både semesteret i seg selv, men også styreperioden. 

Under Håvard Hamnabergs ledelse har Styret for 

Studentersamfundet tatt et skritt i politisk retning. Et 

riktig og viktig valg, selv om kanskje ikke alle brukerne 

av Huset stiller seg på samme side av den politiske 

vektskålen som Hamnaberg. Poenget er ikke at Studentersamfundet 

skal fremstå som et helhetlig politisk 

maskineri. Poenget er at Studentersamfundet vil og 

tør vise samfunnsengasjement og meningers mot. 

Samfundsmøtene har, under det avtroppende 

Styrets ledelse, speilet en imponerende bredde og 

dybde hva gjelder temaer og debattvilje. Fra det 

heller lettvinte og trivielle til det mer omfattende og 

dyptpløyende. Fra møte om den kvinnelige orgasme 

til møte om norske partiers politiske visjonen. Dette 

er en trend vi håper og tror det påtroppende Styret 

vil følge. 

I første nummer av Under Dusken dette året skrev 

vi om sviktende salg av medlemskort. Kun rundt 

4200 av Trondheims drøye 27 000 studenter er 

registert som medlemmer av Studentersamfundet. 

Grunnene til det kan være mange, men Medlemskortprosjektet 

bør nok også kikke i egne rekker for å 

finne svarene. Det er fortsatt slik at en del av de som 

kun frekventerer Studentersamfundet som konsertsted, 

anser Huset for å være en intern tumleplass for 

gjengmedlemmer og andre husfolk. Det er et lite 

gunstig stempel å ha på seg. 

Dessverre er det ikke slik at det er Samfundsmøtene 

alene som lokker nye medlemmer og får det 

økonomiske hjulet til å gå rundt. Studentersamfundet 

trenger trekkplastre for å friste folk over Elgseterbrua. 

Å legge til rette for at Studentersamfundet skal bli et 

habilt utested som kan ta opp konkurransen med de 

etablerte tilbudene midtbyen er en ting. Men rusbrus 

og disco alene er ikke nok. Ikke wrock og spritservering 

heller. Det må kraftigere lut til, i form av det folk vil 

ha. Kall det brød og sirkus, kall det det publikumsfrieri. 

Uansett hva man måtte mene om kommersialisme og 

store navn; det er de som trekker folk til Huset. Og 

dermed også sikrer inntekter til videre drift. Og nei; 

det holder ikke å sette opp en dobbeltkonsert med 

Big Bang eller la Kaizers bli husvarme i helsetrøya. Ikke 

over et helt semester. 

Våren har ikke bydd på de største overraskelsene 

konsertmessig. Riktignok har et knippe spennende 

lokale band sluppet til på Husets scener. Det er et 

prisverdig initiativ. Men det har vært langt mellom de 

minneverdige Storsalsopplevelsene. Paradoksalt nok 

er det nettopp de økonomiske rammebetingelsene og 

kapasiteten til Storsalen som setter stopper for de helt 

store bandene. 

Det røde runde hus lever som vanlig av inntektene 

fra hver UKE. Mellom hver festival er det merkbart 

dårligere tider, som igjen innebærer få store satsninger. 

Det er en lite heldig situasjon i lengden. En av 

målsetningene for det nye Styret bør være å gjøre 

Studentersamfundet så attraktivt som mulig, også når 

det ikke er UKE. Bare slik kan den økonomiske 

hemskoen kastes. 

Av Anniken K. Eid Kjeserud

Det finnes regler i krig. Røde Kors sier fra hvis de brytes. Røde Kors arbeider for å begrense 

de menneskelige lidelser i krig. Sivile skal beskyttes. Krigsfanger skal behandles humant. Skadde skal 

få humanitær hjelp. Sivile bygninger skal ikke angripes. Vil du vite mer? www.redcross.no 

NEW DEAL RELASJON / FOTO: NICKI TWANG

Forventningene var skyhøye da PedRock-festivalen 

gikk av stabelen for aller første gang 23.-25. april. Omgivelsene 

på Rotvoll var rene skjærgården: Været var 

strålende, ølet var kaldt og gratisbussene tøffet jevnt 

og trutt til og fra åstedet. Og booking-gjengen hadde 

gjort en formidabel jobb: Ephemera, Popium, Tennis 

og Johndoe er band som normalt ville dratt fulle hus 

på Samfundet. Men til lærerstudentenes egen festival 

kom det nesten ingen. 

- Treige trøndere 

– Så mange bra band hadde fortjent et større publikum. 

Jeg synes litt synd på dem, de som spilte så fint, sukker 

Eirik Strømsø. 

Lederen for PedRock ‘03 er skuffet, det legger han 

ikke skjul på. De hadde ikke publikum i sin hule hånd, 

lærerstudentene. På forhånd var hele 3000 billetter lagt 

ut for salg på Billettservice. 

– Hvor mange solgte dere? 

– Hmm, begynner han. 

– Vel? 

– Bare ett hundre. Men, legger han til, det var 500- 

700 betalende til sammen de to dagene, og de virket 

storfornøyde. Desverre er publikums veier uransakelige, 

det har vi fått erfare denne gangen. 

– Hva skyldes publikumssvikten? 

– Treige trøndere, fleiper han, men vurderer det 

likevel slik at et lignende arrangement i Bergen ville 

solgt ut på null komma niks. 

– Det er litt kjelkete å si dette, men jeg tror det er 

mer flokete å få med seg folk her. Vi erkjenner selvsagt 

at Rotvoll ikke er like sentralt plassert som for eksempel 

Samfundet. Og PedRock kom trolig litt på kollisjonskurs 

med eksamensperioden for mange. Dessuten kunne vi 

garantert jobbet mer med markedsføring av festivalen 

og gjort mer strategisk mediearbeid, innrømmer Strømsø. 

IKKE AKKURAT ROSKILDE: Det var godt med armslag 

under PedRock’03. Men Johndoe gjorde sitt for å holde 

stemningen og varmen oppe. Arrangørene skylder på 

dårlig timing og treige trøndere. 

Folketomt 

paradis 

Bandene var på plass, ølet var på plass. 

Men hvor ble det av publikum? 

Spredte godbiter 

Underveis i festivalen var det flere som reagerte på 

programoppsettet, som til forveksling lignet på resultatet 

av en loddtrekning. Trondheimsbandet Johndoe var i 

forkant markedsført som den store headlineren under 

PedRock. Likevel ble de satt opp så tidlig som nummer 

to på spillelista, det vil si klokken 19 på avslutningsdagen. 

Mens det mer ukjente bandet Raggedy Matt fikk 

æren av å avslutte det hele rundt midnatt, da 

stemningen var størst. 

– Er det ikke vanlig å spare godbitene til slutt? 

– Jo, dette var et temmelig hett tema før festivalen, 

med mange og lange diskusjoner. Jeg vil ikke gå inn 

på interne avgjørelser. Men det var da mange bra band, 

understreker Eirik Strømsø, som tross alt er godt 

fornøyd med gjennomføringen og det endelige 

resultatet. 

– Jeg vil ikke skylde på noe eller noen. Vi suger 

lærdom ut av dette og skaper verdens beste festival 

neste år, erklærer han håpefullt. 

Enormt potensial 

PedRock ble født en foretaksom fagdag i fjor. En fridag 

hvor lærerstudentene jobbet med å knytte til seg 

eksterne foredragsholdere for å skape engasjement og 

debatt, og for å sette lærerutdanningen på kartet. 

Noen engasjerte sjeler lekte med tanken om å gjøre 

dette større, med sang og spill og underholdning på 

kveldstid for alle interesserte. Deretter ballet det på seg; 

man fikk ideer og så muligheter. Det begynte å vokse 

av seg selv. For å si det med leder Strømsøs ord: 

– Rotvoll har et gedigent potensial. Det er jo Edens 

Have her oppe; en perfekt location for festivaler. Vi 

har et fabelaktig produkt i hendene våre. Det gjelder 

å bygge videre på fundamentet som er lagt og 

markedsføre det grundig. PedRock kan bli stort. Det 

har livets rett, det er jeg overbevist om. Gi oss ti år. 

Da har PedRock blitt en merkevare som er på alles 

lepper. 

– Hvor store kan dere bli? 

– Only the sky is the limit, smiler festivalsjefen 

Blide band og en ny vår 

Lite oppmøte og kjølige aprilkvelder til tross, flere av 

bandene som deltok var positive til arrangementet. 

– Det var gøy, det var det. Det var gøy å spille konsert 

på Rotvoll, strålte Jonas Skybakmoen, vokalist i 

Johndoe, etter konserten. 

Johndoe er for tiden et av Trondheims største 

rockehåp. Det ambisiøse bandet kjørte fullt sett denne 

aprilkvelden. Det inkluderte et knippe nye låter, som 

forhåpentligvis blir å finne på den kommende langspilleren. 

– Lyden satt som den skulle, og vi følte det hele 

fløt fint avgårde. Og så virket det som om mange folk 

kjente igjen sangene våre. De var med på notene, og 

skapte liv og røre rundt scenen, forteller Skybakmoen, 

som innrømmer at det var litt kaldt. Det var ikke helt 

sommer, enda. 

– Men det er ikke så lett å spille gitar med votter 

heller, avslutter Johndoe-vokalisten. 

Til neste år slipper kanskje Skybakmoen & co unna 

de verste frostskadene. For i korridorene hviskes det 

om å flytte hele PedRock til sensommeren, til starten 

av semesteret. Da er det fortsatt varmt, du har nettopp 

fått studielånet og det er lenge til eksamen. 

Av Eivind Biering Strand 


Kultur 

37

TrønderBanen 

…hver time 

Steinkjer-Lerkendal 

TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

Lavere studielån? 

Vi tilbyr: Ekstrajobb/vikar som bussjåfør. 

Forpliktet kjøring minimum hver 3. helg fra ca. 20. aug. 

som også gir deg frikort for buss i Trondheim. 

Krav: Førerkort kl. D. 

Kjøreseddel, evt. helse/vandel som tilsier at seddel blir gitt. 

Opplæring: Start 11. juni med ca. 1 mnd. lønnet opplæring. 

Søknadsfrist: 15. mai 2003. 

Ta kontakt: Send søknad m/CV til firmapost@team-trafikk.no 

eller Team Trafikk AS, Postboks 2912 Sluppen, 7438 Trondheim, 

merk «søknad». Du kan også ringe oss på tlf 73 82 22 22. 

www.team-trafikk.no 

Vinn kinobilletter! 

Ny minipille 

Hvis du deltar i Under Duskens store 

markedsundersøkelse, kan du bli blant 1 5 

heldige vinnere som kan ta med deg en venn på 

kino - helt gratis. 

Besøk www.underdusken.no og følg anvisningene. 

Du inviteres til å delta i et internasjonalt forskningsprosjekt for utprøving av en ny minipille. 

Formålet med prosjektet er å utvikle en ny minipille som gir bedre blødningskontroll enn de gamle. 

Studien varer i ca. 6 måneder hvor det inngår 4 kontroller hos lege. Godtgjørelse og merkostnader i form av 

reiseutgifter, tap av arbeidstid, utgifter til bind/tampong etc. vil bli dekket. 

Du kan delta i studien hvis du er i alderen 18-45 år og har regelmessige menstruasjonssykluser mellom 24 og 

35 dager. Du kan også være med på prosjektet hvis du nå bruker p-piller/minipiller, men da må du slutte 

med disse. Du må være villig til å bruke tilleggsprevensjon (kondomer) i studieperioden, 

med mindre du eller din partner er sterilisert. 

Studien er vurdert av Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Øst-Norge. 

Kan du tenke deg å være med på prosjektet kan du kontakte oss på 

tlf. 920 46 036 (send gjerne sms) eller på oddson@hotmail.com. 

Dr. Kristjan Oddson er medisinsk ansvarlig for prosjektet ved Kvinnesenteret, 

Idungården Legesenter i Trondheim.

TAKE OFF: Det blir mildt sagt surrealistisk når Mai Gunnes klipper av tårnene på Nidarosdomen 

og lar dem sveve av sted. Videoinstallasjonen Postcards in orbit er en av godbitene du bør få med 

deg under KiT-studentenes avgangsutstilling på Trondheim Kunstmuseum. 

Sparker fra seg 

Vårens KiT-studenter legger godfoten til i sin avgangsutstilling. 

Og det er publikum de sikter på. 

Tolv studenter, tolv kunstverk – ett lag. Good Foot er 

tittelen på avgangsutstillingen til Kunstakademiet i 

Trondheim (KiT). En av flere fotballreferanser, her til 

Nils Arne Eggens boksuksess Godfoten. Samholdet er 

nemlig sterkt og heftig blant KiTs avgangsstudenter. 

De har funnet støtte i hverandre, og lært hvor viktig 

det er å utnytte det hver enkelt kan best for å heve 

kollektivet. Det har de lært av herr Eggen. Men der 

stopper også flørtingen med fotballen, selv om de har 

invitert fotballgudfaren til utstillingen på Trondheim 

Kunstmuseum. Selvsagt. 

For det er tilskuerne de vil til livs, de unge 

kunstnerne. De vil åpne øynene våre for det å se verden 

i bilder; det å bruke bilder og skape egne bilder. 

Kurator Jennifer Allen forklarer nærmere: 

– Det handler om å aktivisere seg, om å fjerne seg 

fra den passiviserte tilskuerrollen. Fjerne seg fra ukritisk 

og lettvint konsum av populærkultur. Det handler om 

å flytte seg til et punkt hvor du selv aktivt skaper egne 

bilder i en kreativ prosess. Å skape bilder selv kan 

nemlig være en politisk handling. Det er å frigjøre seg. 

Frigjøring 

– Frigjøre seg? 

– Javisst. Akkurat som marxistene frigjorde seg fra 

kapitalismens diktatur eller sufragettenes kamp for 

stemmerett, sier hun. 

Tilskuerrollen har lenge vært et aktuelt tema. I boka 

No Logo tar Naomi Klein et brutalt oppgjør med 

multinasjonale selskaper, og logoene deres som 

okkuperer det offentlige rom. Good Foot kan sees som 

et varsku mot trenden til å se bilder som ren 

informasjon. 

– Bilder fra Hollywood, reklame og nyhetssendinger 

har blitt en slags visuell forurensning. Du kan ikke 

unngå dem, og de er vriene å glemme. Med denne 

utstillingen inviterer vi folk til å se, tenke, komplettere 

og vurdere det kunstneriske uttrykket som noe mer enn 

seg selv, frister kurator Jennifer Allen. 

Tårnkvinnen 

De har laget mye rart, avgangsstudentene som har 

okkupert hele andre etasjen på kunstmuseet. En salig 

cocktail av malerier og fantasifulle videoinstallasjoner. 

Alt fra Nike-logoen i vedkubbe-collage til værmeldingen 

på svensk. Og Marius-genseren malt over et helt rom. 

– Det er spennende ting på denne utsillingen, 

bekrefter Randi Lian, direktør ved Trondheim 

Kunstmuseum. – Og veldig høyt nivå, legger hun til. 

I hvert fall noe utenom det hverdagslige. Presentasjonen 

til Mai Hofstad Gunnes tar bokstavelig talt 

helt av. Videoinstallasjonen Postcards in Orbit er 

svevende saker. Se for deg et gigantisk postkort av 

Nidarosdomen. Men plutselig løsner alle tårnene og 

stiger mot himmelen. De forsvinner praktisk talt i 

skyene. Og tilbake står den engang mektige domen 

ribbet for tårn. Hva i all verden er det hun tenker på, 

Mai Gunnes, den unge kunstneren som tillater seg å 

leke med kirken? 

– Hehe. Det startet med at jeg tenkte på noen tårn. 

Eller egentlig startet det med at jeg har arbeidet med 

arkitektur i forhold til natur, og så fikk jeg bare denne 

merkelige tanken: Tenk om alle tårn en dag bare tok 

av, akkurat som raketter? Jeg fikk en voldsom 

frihetsfølelse bare av å tenke den tanken der. Så ble 

det til at jeg gjennomførte ideen, forklarer hun stolt. 

Potensial for provokasjon 

Og det er ikke bare domen det gjelder. For Tyholttårnet 

forsvinner også. Og stort sett alle tårn det er verdt å 

snakke om i Norges største byer. De blir bare borte. 

– Jeg bruker tårn fra Norge. Ikke Eiffeltårnet, som 

folk bare kjenner igjen fra postkort. Det var mer 

fascinerende å bruke tårn der folk har vært. Slik 

kommer hendelsen nærmere inn på deg. Du kjenner 

deg igjen. Det du tar for gitt blir rart og absurd. Det 

hadde jammen vært litt gøy om folk lot seg provosere, 

gliser Gunnes, som mest av alt ønsker seg at folk skal 

se nytt potensial i byen sin. 

– Installasjonen din er litt skummel. Du er ikke redd 

for å skremme folk vekk fra Tyholttårnet? At de får angst 

for at det skal lette, og fly avgårde på ordentlig? 

– Hehe, nei nei, men det hadde vært kult å se hva 

som hadde skjedd om det virkelig gjorde det, smiler 

Gunnes lurt. 

Av Eivind Biering Strand 

og Ranveig Holden Bøe (foto) 

litt på siden 

Grisunger 

forén eder 

Foreldre er løgnere. Uten skam fôrer de små uvitende 

ører med alskens nonsens, tullprat og bent fram grov 

løgn. «Spis spinaten din, så blir du sterk» og «hvis du 

spiser for mye godteri kan du slutte å vokse». Etter 

hvert som vi blir eldre gjennomskuer vi selvsagt 

mange av foreldregenerasjonens påfunn. 

Men noen forestillinger har blitt så dypt innprentet 

i oss at de er praktisk talt umulige å bli kvitt. En av 

disse er såkalt bordskikk. Velduftende retter skal 

inntas med rakere rygg enn en tinnsoldat, og bestikk 

må behandles med den ypperste presisjon for ikke å 

vekke misnøye. «Ikke skrap med kniven». «Ikke søl på 

duken». Hvem kan vel ikke høre disse ordrene klart i 

sitt indre, skarpe som geværsalver. Og i sær på de slitne 

ettermiddager når man endelig får satt seg ned med 

sin grandiosa eller nuddelsuppe etter lange timer på 

lesesalen. Selv ikke da har vi tillatelse til å la hedonisten 

i oss dukke fram og skape ny livsgnist ved å hive innpå 

pizzaen i to jafs, helst med thousand island på. 

Men en sen lørdagskveld innså jeg sannheten. 

Årevis med indoktrinering rant av meg. Med fettet fra 

pizzaen rennende nedover den ene hånden og ølflaska 

i den andre innså jeg; mat er best når den er grisete. 

Som selveste Woody Allen en gang sa, «Is sex dirty? 

Only if it´s done right». Det samme kan trygt sies om 

mat. Etter denne avsløringen ser jeg det som min plikt 

å oppfordre alle til å bryte lenkene til bestikkskuffen. 

Som selvoppnevnt talskvinne for Matgnafskernes 

Forening presenterer jeg følgende manifest: 

I Du skal slikke din tallerken ren for saus 

I I Du skal kvitte deg med ditt bestikk 

I I I Man kan ikke grise for mye med maten 

I V Du skal aldri spise et måltid med under 5000 

kalorier 

V Du skal hate og forrakte alle gledesdrepere så som 

Grethe Roede og Fedon Lindberg 

V I Du skal aldri bruke serviett 

VII Avlad aldri å legge beina på bordet og snakke med 

mat i munnen 

VIII Du skal aldri slanke deg 

I X Du skal bli mett 

Grisunger i alle land foren eder! Ta spisebordet 

tilbake! 

Butt-on babe

Sommertilbud! 

Sykkelhjelm 95,- 

Samsung Digimax 201 

1.550,- 

Vi har et godt utvalg av sykkelrekvisita 

•2 millioner pixel 

• 2X digital zoom 

• Nærgrense 20 cm 

• 8MB internminne 

• Kan utvides med SD ram (Secure Digital) 

•Veske 

Tlf. 73 59 84 00 Fax. 73 59 84 95 www.tapir.no 

Handle på Internett: gnist.no 

Tapir Uttrykk

Tapir Uttrykk 

Flammeslukere og 

magedans på Bakklandet 

I ekte dugnadsånd arrangeres 

Baklandet Skydsstation-festival 

for tredje år på rad. 

Fra 21. til 25. mai blir det liv i gamle Bakklandsbygninger. 

Da arrangeres Baklandet Skydsstation Festival 

for tredje år på rad. 

Skydsstationen er en liten kafé midt i hjertet av 

Bakklandet. Hver søndag gjennom hele året holdes 

konserter, diktopplesninger eller andre kunstneriske 

innslag. For tre år siden begynte ideen om å utvide det 

hele til en festival å spire blant gjengangerne på 

Skydsstationen. 

– Vi syntes at vi hadde et unikt miljø her, og ønsket 

at flere skulle få smake på det, smiler musiker Jovan 

Pavlovic. 

Gatemarked og opera 

Festivalen trer i gang med operadiva Halldis Berntsen 

akkompagnert av pianist Trygve Brøske onsdag 21. mai. 

Deretter går det slag i slag med kunstutstillinger, teater 

og konserter av ymse slag. 

Går det som arrangørene vil, skal området vrimle 

av liv fra begynnelse til slutt. Gata stenges for biltrafikk 

og åpnes for salgsboder, flammeslukere og magedansere. 

Hovedmannen bak arrangementet, Frank Kjærstad, 

åpner for at alle som vil kan komme med det de har å 

bidra med. 

– Har du en hobby eller noe du ønsker å selge, er 

det bare til å møte opp, oppfordrer Kjærstad. 

Noe for enhver smak 

Tirsdag 6. mai legges det endelige programmet ut for 

publikum, men allerede nå kan Kjærstad og Pavlovic 

røpe kjente navn som skal opptre. Blant annet vil Are 

KLAR FOR FESTIVAL PÅ TREDJE ÅRET: Jovan Pavlovic, Frank Kjærstad og Åsmund Flaten i 

arrangementskomiteen kan by på alt fra opera til Odin under årets Baklandsfestival. 

og Odin fra Petre trimme lattermusklene våre. Grethe 

Nordberg vil gi oss utdrag fra Piaf-forestillingen og 

sigøynerbandet Bengalo vil friste med heftige rytmer. 

– Viser, pop, jazz og folketoner kommer til å prege 

festivalen. Det hele vil ha et akustisk preg, men appellerer 

til alle aldersgrupper, lover Pavlovic og Kjærstad. 

Folkelig teater Pøbelrock 

I forbindelse med utstillingskonseptet «LO i Trondheim 

- en annen verden?» har LO Teater Trupp utviklet manus 

og skapt en perfomanceforestilling under navnet «All 

makt til folket». Forestillingen anvender eksperimentelt 

teaterspråk og trekker veksler mot installasjonene som 

inngår i utstillingskonseptet. 

Per idag kan nok teaterarbeid innen Landsorganisasjonen 

virke noe søkt. Faktum er at LO Teater 

Trupp har latt seg inspirere av en nesten hundre år 

gammel tradisjon i Arbeiderbevegelsen og LOs arbeid. Som 

utgangspunkt for forestillingen står manus og 

billedmateriale fra denne tiden. LO Teater Trupp har 

dessuten hentet inspirasjon fra gamle arbeidersanger og 

historier, samt gamle manuskript i Arbeiderbevegelsens 

arkiv. 

«All makt til folket» spilles på Nordenfjeldske 

Kunstindustrimuseum 3., 24. og 25. mai samt hver onsdag 

i mai måned. Forestillingen begynner klokka ett samtlige 

dager. 

Det er gratis inngang på alle arrangementer, men 

hatten sendes rundt slik at folk kan gi sitt bidrag til at 

festivalen også kan finne sted neste år. 

Av Marianne Garvik 


UFFA-festivalen Pøbelrock går i år av stabelen for nittende 

gang. Årets utgave vil vare tre dager til ende. 

Festivalarrangørene har sørget for stor geografisk 

spredning på sine festivaldeltakende band. Foruten norske 

band deltar musikere fra Sverige, Italia, Brasil og USA. 

Felles for alle er at de beveger seg langs populærmusikkens 

føzzfylte akse. Det ligger kort sagt føringer for en tredagers 

affære med knallhard banging og musikalsk aggressivitet. 

Pøbelrock starter torsdag 15. mai med Los Fastidios 

(Italia), Östermalm (Sverige) og Thunderbolt (Norge). 

Fredag 16. mai fortsetter Os Replicantes (Brasil), Suburban 

Kicks (Norge), The Terrible Mistakes (Sverige) og Upstrokes 

(Norge). Det hele avsluttes i beste nasjonalånd lørdag 17. 

mai med Severed Head of the State (USA), EoIpso (Norge), 

Korrupte Oppkastere (Norge) og Going Under (Norge). 

UFFA åpner dørene klokken åtte samtlige dager. 

Kultur 

41

Verdens lengste orgasme 

Vi er den ironiske generasjonen. Vi drikker øl og tar droger på selve 

påskeaften. Og nå har vi Gaute Bie til å tale vår sak. 

Det er en kjærlighetsroman som leveres fra debutant 

Gaute Bie (24). En gutt forelsker seg i en tysk jente. 

Det spilles inn en plate til hennes ære, eller for å få 

henne tilbake, om du vil. Hele bandet forelsker seg i 

henne, og man diskuterer i ring. Det hele er ispedd en 

søppelsekk dop, fingerpuling i åpen mark og et språk 

som minner mer om SMS-skribbel enn litteratenes tale. 

Resultatet ble Pure Popmusicbaby! som kommer ut på 

Cappelen 13.mai. 

«The new shit» 

– Hvorfor? 

– Dette er «the new shit, the new deal». Dette er 

Abo Rasul (forfatter av The Cocka Hola Company, 

journ.anm) uten det politiske. Jeg skriver utelukkende 

om følelser, og ut i fra følelser. Å veie vendinger og 

formuleringer til det kjedsommelige var ikke slik jeg 

ville skrive boken; derfor ble manuskriptet forfattet på 

tre uker. Jeg reiste mye omkring, satt på barer og 

resturanter, drakk pils og skrev ned mitt liv. For hånd. 

Jeg har ingen utdannelse utover videregående, og 

livet etter skolen har bestått i reising, skriving og 

ymse vikarbyråjobber. Men nå har jeg skrevet mitt liv; 

med autensitet i det absolutte høysete. 

– Så det ligger ikke et intellektuelt fundament i 

bunnen og lurer? 

– Hvor smart er en 24-åring? Hvor reflektert er man 

på et slikt stadium i livet? Det er dette som er tonen i 

boken, og da det hele er selvbiografisk, og med ekte 

personer, ville dette rett og slett ikke være måten å gå 

fram på. Men misforstå meg ikke; det er ikke slik at 

boken er tilfeldig satt sammen. 

«Reaksjonære jævler» 

For bevissthet om sitt eget arbeid, såvel som resten av 

litteratur-Norge, har han. Den mohawk-klippede 

rabulisten. På spørsmål om han med romanen vil 

komme med et bidrag i den nasjonale litteraturdebatten, 

tenker han litt, røyker litt, og spytter litt. Oppover, 

selvsagt. 

– Norge er et land med utelukkende døve litteraturdebatter. 

Sprenglærde mennesker diskuterer unødvendigheter, 

kaster ting fram og tilbake og til slutt legger 

Øystein Rottem det hele dødt i en kronikk i Dagbladet. 

Jeg mener; begreper og historiske tendenser kan du 

kaste på bålet for min del. Litteraturjuntaen er besatt 

av gamle idioter som ikke skjønner at det er noe nytt 

på gang. Min bok, for eksempel, vil nok bli offer for 

denne vitenskaplige litteraturkritikken, men det får 

skure og gå som det vil. Det vil alltid være kommunikasjonsproblemer 

mellom generasjonene. Boken 

min er full av aldersbestemte koder og uttrykk, rett og 

slett måter å uttrykke seg på. 

– Noen vil kanskje reagere på at du velger å benytte 

en stor del engelske uttrykk, samt hva man må kalle 

sms-språk? 

– Jeg bruker også mye symboler, og med det vil 

jeg utfordre rettskrivingen. Det nye «mobilspråket» 

forringer ikke språket vårt, det utvikler det. Mennesker 

som ser med argusøyne på dette, og roper «stopp» når 

noe begynner å bevege seg, vil jeg betegne som 

42 Kultur 

reaksjonære jævler - de gamle fantastene kan med 

enkelhet gi faen. De benytter en retorikk som stopper 

utviklingen. 

– Nasjonal identitet gjennom språk er altså ikke viktig 

for deg? 

– Vi går mot et nytt verdensspråk i symboler. Noe 

i retning de gamle egypterne. Det sirkulære verdensbildet 

skal ikke kimses av, må vite. Dessuten, uten å 

virke pretensiøs, man må se dualiteten med kjærlighet 

som verdensspråk. Det er tross alt den som ligger til 

grunn for hele boken. Det er så enkelt som det: Jeg 

var knust av kjærlighetssorg og skrev en bok. 

Bonustracks og singel-hefter 

Det er slik å forstå. Både Språkrådet og motstandere 

av utenlandsk språkinnflytelse får på pukkelen. Og 

Island, selvsagt. Et land som etter Gaute Bies oppfatning 

har fjernet seg enda lengre fra virkeligheten med sin 

perverse trang til å holde på sitt eget språk. 

Men kritikken er ikke forbeholdt bare dem. Også 

forlagsbransjen skal tildeles lyskespark. 

– Først og fremst; forlagsbransjen er besatt av 

mange idioter. Mitt eget forlag (Cappelen, journ. anm.) 

er vel kanskje det eneste forlaget som tør satse på nye, 

unge forfattere. Når sist oppdaget Aschehoug noen? 

Når våget de sist å satse på et ukjent navn? 

“ 

Litteraturjuntaen er besatt av gamle 

idioter som ikke skjønner at det er 

noe nytt på gang. 

Og popalibiet kommer også til uttrykk i hvordan 

han mener forlagsbransjen kan utvikle seg 

– Man mangler baller og nye tanker, og slikt låser 

diskusjonen. I mine øyne er det nyttig å se til musikk-

ansjen. Hva med å gi ut teasere, små hefter i forkant 

av en bok? Singler, rett og slett. Selv skal jeg ha 

bonustracks i pocket-utgaven av boken min. Kapitler 

som ikke ble med i det første opplaget. Det mases hele 

tiden om at man leser for lite. Da må man forstå at en 

må trigge folk til å lese. Ikke presse på dem Hamsun 

og Ibsen på ungdomsskolen, et tidspunkt hvor de 

fleste ikke er motivert for denslags litteratur. 

– Er ikke også den slags litteratur viktig å lese? 

– Selvsagt! Det er veldig bra å lese Hamsun og Ibsen, 

men du ødelegger leselysten om du tvinger det på 

ungdomsskoleelever. Det er som med alt annet; en må 

lære seg å krabbe før en kan gå, sykle eller danse vals. 

Selv leste jeg Markens Grøde sent. For to år siden, da 

jeg satt fast på grensen til Tyrkia i 40 timer. Men da 

nøt jeg den også i fulle drag. 

Den ironiske generasjonen 

Og det å nyte står høyt oppe på listen til den unge 

forfatteren. Skal man lese boken selvbiografisk, er det 

vel ikke en eneste dag hvor hovedpersonen er edru 

eller nykter. Men det er visst slik det har blitt, det er 

visst slik vi er, ungdomsgenerasjonen. 

– Vi skyver problemene foran oss. Se rundt deg nå; 

for ikke lenge var det selveste påskeaften. Utestedet 

her var fullsatt av svin som drakk, pulte og tok 

narkotika. Håpet er borte. Vi er ødelagt. Dette gjenspeiler 

seg i hvordan vi forholder oss til det kunstneriske i 

verden; vi forbruker og kaster. Derfor vil jeg levere noe 

man kan ha øyeblikkelig glede av. FRESH!LIVE! 

EXCITEMENT! Det virker som om alle er hedonister i 

disse dager. 

– Så du er i likhet med Abo Rasul også misantrop? 

– Jeg er ikke misantropisk, jeg er bare forbannet 

på verden. 

Av Birger Emanuelsen 

og Eivind Yggeseth (foto) 

MELANKOLIENS FRUKTER: – Jeg var 

knust av kjærlighetssorg og skrev en bok, 

sier forfatterdebutant Gaute Bie (24). 

min anbefaling 

Navn: Bjørn Sundquist 

Alder: 55 år 

Er: For tiden ikke med i en eneste 

film 

FILM 

Her er jeg litt sær. Høyest av alle troner Andrej 

Tarkovskijs Ivan Andrej Rublov. Den er vel å finne på 

video om en leter litt. Og deretter har jeg en nyere 

anbefaling, men det står stille i hodet mitt nå. Får ringe 

deg tilbake senere. 

(Pause.) 

– Ja, hei igjen. Filmen var den finske Mannen uten 

minne, en film som traff meg veldig. Jeg vil også 

nevne storproduksjonen The Hours. 

MUSIKK 

Jazz er favorittsjangeren. Må vel trekke frem Under 

Current med Bill Evans og Jim Hall. Herlig plate med 

god piano- og gitarkomposisjon. 

B O K 

Ja, det må være en av de jeg nylig leste: Populærmusikk 

fra Vittula av Mikael Niemi. En bok hvor jeg leser mye 

av min egen oppvekst fra 60-tallet. En stor grad av 

identifisering; det gjør ofte en god bok. 

TEATER 

Den absolutt beste teateropplevelsen går helt tilbake 

til da jeg var 6 år gammel og så Espen Askeladd på 

Hammerfest Kino. Den står som et meget godt minne 

fra barndommen. Dessuten så jeg Kong Lear en gang 

på 70-tallet, og også den står for meg som en av de 

beste teaterminnene. 

BILLEDKUNST 

Her er det uten sammenligning van Gogh. 

– Regner kanskje med du ikke har noen orginaler på 

veggen? 

Du har vel rett i den antakelsen. For tiden er jeg 

såpass blakk at hadde jeg nå engang hatt det, ville jeg 

ikke hatt det lenge. Eller kanskje ikke når det kommer 

til van Gogh. Han treffer meg på et litt uforklarlig plan. 

Det er noe med lys i all fortvilelsen. Men en undergraver 

kunst om en hele tiden skal forklare det. 

TV-PROGRAM 

Nytt på Nytt er favoritten. Liker veldig godt samspillet 

mellom Nærum og Almaas. Det er to meget artige fyrer 

som lager humor med varme. Dessuten er det festlig 

å få oppsummert mange av nyhetene gjennom deres 

komiske brilleglass. 

TEGNESERIE 

Donald Duck, rett og slett. Foran alt annet. Carl Barks 

er glimrende litteratur og god billedkunst. Donald 

Duck, i Barks drakt, er den tegneserien jeg setter over 

alt annet. Likevel er det på sin plass å trekke frem 

Christopher Nielsens To trøtte typer. Den gjorde seg 

godt på TV, og gjør seg godt som tegneserie. 

Av Birger Emanuelsen

Mot slutten av sitt liv ble Samuel Beckett spurt om hva 

han hadde funnet verdifullt ved livet. Svaret han ga 

var «precious little». Det er ikke Winnie, hovedpersonen 

i Deilige dager, enig i. «Det er så meget å være 

takknemlig for. Det er en nådegave», er et av hennes 

sedvanlige omkved. For selv om hun befinner seg i en 

ørken, med sand opp til livet ute av stand til å kunne 

flytte seg, er Winnie såre fornøyd. Hun har jo mannen 

Willie, som holder til i et hull bak sanddynen hennes, 

og som noen ganger kommer ut i solen. Han er 

riktignok ikke pratsom; helst vil han sove eller lese 

avisen, men så lenge Winnie vet at han er der, og hører 

på pratet hennes, kjenner hun seg vel. For skravla går. 

Om alt og ingenting. Mest ingenting. Noe må man jo 

gjøre for å få tiden til å gå. Heldigvis har Winnie til 

dette. Hun har vesken. I den befinner det seg alt en 

44 Anmeldelser 

anmeldelser 

Absurd apati 

Teater/ Deilige dager av Samuel Beckett. 

Regi/scenografi: Eva Jørgensen. Teaterkjelleren på 

Trøndelag Teater. Spilles fra 2. mai og ut måneden. 

Livet går sin vante gang selv 

om man sitter fast i sanden. 

dame kan trenge. Tannbørste, neglefil, leppestift, speil, 

forstørrelsesglass, antidepressiver og en pistol. 

En forandring scenograf Eva Jørgensen har gjort i 

denne oppsetningen er at Winnie ikke blir spilt av én, 

men av fem kvinner. Dette fungerer svært godt og er 

en imponerende prestasjon når man tar i betraktning 

at Becketts dramaer inneholder svært så nitide 

scenebeskrivelser. Ikke et host, ikke en gest er tilfeldig. 

De fem hovedrolleinnehaverne lever sammen i perfekt 

symbiose der de lirer av seg sine monologer. 

Winnies verden er en verden uten liv, uten 

forandring. Ett av temaene hun messer om, er hvordan 

alt er uforanderlig. Og denne dagen er nok en deilig 

dag lik alle de andre. Ingenting forandres. Tilsynelatende. 

Når noe uventet skjer, som at parasollen 

hennes plutselig tar fyr, blir Winnie forvirret. Dette har 

da ikke skjedd før? Eller har det det? Kanskje det har 

skjedd og hun har glemt det? 

For det er ingen tvil om at visse ting forandres. 

Hukommelsen svikter og synet blir dårligere. I annen 

akt har sanden steget opp til halsen hennes. Willie er 

verken å se eller høre. Har han forlatt henne? Er han 

SAND OG ANDRE SANNHETER: Abstrakt 

filosofi og Winnie ganger fem i Samuel 

Becketts Deilige dager. 

død? Eller kan hun bare ikke høre ham? Noen ganger 

mimrer Winnie om deilige dager i fortiden. Men 

hvilken dag var det? Hva var det som egentlig skjedde? 

I Deilige dager går tiden og språket i oppløsning. 

Utover i stykket blir Winnies monolog mer og mer 

hakkete, oppstykket og repeterende. Deilige dager er 

et stykke uten noen ordentlig begynnelse og uten 

noen ordentlig slutt. Tolkningene av Beckett er mange 

og varierende. Noen ser dramaene hans som 

tragikomiske uttrykk for menneskets evne til å 

opprettholde håp og skape seg en mening med livet, 

uansett hvor fortvilet situasjonen er. Andre igjen vil 

se dem som kommentarer til patetiske mennesker 

som desperat klamrer seg til de mest banale ting, i et 

forsøk på å fortrenge meningsløsheten i tilværelsen. 

Uansett er det ingen tvil om at Beckett klarer å bringe 

latteren fram i det absurde og tragiske. Det er en sol 

som skinner på den skravlende Winnie, selv om det 

kanskje er en sort sol. 

Av Rannveig Windingstad 

og Eir M. Husby (illustrasjon)

Sacre bleu, du må dø 

Ingen ny Apocalypse Dudes, 

men who cares? 

Cd/ Scandinavian Leather av 

Turbonegro (Burning Heart) 

Fem år etter utgivelsen av norgeshistoriens feteste 

album, Apocalypse Dudes, er de her igjen. Bassist og 

sjefsideolog Happy-Tom var ute med sin forhåndsomtale 

av Scandinavian Leather kort tid før utgivelsen, 

og slengte likeså godt ut at bare trommesporene på den 

nye plata ville få Apocalypse Dudes til å høres ut som 

en usikker demo. Som om ikke fallhøyden er blitt stor 

nok i løpet av de fem lange årene fansen har ventet 

på noe nytt fra sine helter. 

Men er det noe historien har lært oss, er det nettopp 

at uansett fallhøyde lander Turbonegro alltid på beina. 

Når de ikke lar seg stoppe av tungt heroinmisbruk og 

påfølgende sammenbrudd, blir det å følge opp en 

rockeplate bare barnemat i forhold. Og med Scandinavian 

Leather lander de ikke bare på beina. De lander 

fjellstøtt og framstår som et stolt og selvsikkert band, 

En sosial vampyrs bekjennelser 

Roman/ Pure Popmusicbaby! av 

Gaute Bie (Cappelen forlag, 2003) 

Bies bokdebut fortoner seg rent formmessig som en 

tohundresiders tekstmelding, spekket som den er med 

versaler, kontantkortortografi, verdensspråk og popreferanser. 

Popsosiologer og HF-litterater ville sikkert 

kalt språket «SMS-språk». Bie selv ville sikkert kalt det 

continental. La gå, klemz og ;-) er det sparsommelig 

med, ellers er språket mer inspirert av NRK2-chatten 

enn av De fire store. 

Som seg hør og bør. 

Pure Popmusicbaby! er egentlig en highschoolfilm 

i cellulose. Kamerater i kassebil, et ventende koneemne 

i en fiktiv sørtysk by, en polsk fikser/årner og avsindige 

mengder rusmidler. Bie låner sitt eget såvel som sine 

venners navn til romankarakterene. Biografisk hevder 

han selv, skjønt det er vanskelig å ta sannhetsgestalten 

altfor alvorlig. I så fall har jeg tilbragt somrene mine 

på feil sted de siste åra. Men for all del; man kan da 

skryte på seg litt ekstra i SMS-ene hjem. 

Bie med kompiser våkner etter et par dager på snurr 

og oppdager at de har spilt inn plate. Plata viser seg å 

rocke fullkomment, og gutta vender sine hvitrandede 

neser mot kontinentet for å spille i New Paris – en sorgfri 

studentby et sted mellom Hamburg og himmelen. Bare 

på den måten kan Sofus G., også han presumptivt basert 

på en reell skikkelse – vinne tilbake Kjærligheten, 

En hyllest til piker og popmusikk, druknet i 

oseaner av piller, gress og polske zloty. 

inkarnert i blonde, vakre, uskyldsrene Maximiliana. 

Resten er en road trip; solsteik på autobahn og unge, 

livsbejaende mennesker. Litt sånn som den Vodafonereklamen 

med Dandy Warhols-låta; solbrune mager og 

ingen morgendag. Verre er det igrunn ikke. 

Bandet The International Taste blir dannet, blir en 

latterlig suksess over natta, kjærleiken blomstrer og salen 

jubler. «Men blir ikke det bare en billig, obsternasig 

glamorisering av droger og hedonisme?» bør du spørre 

nå. «En se-hva-vi-driver-med-mens-du-snubler-rundtpå-Roskilde?» 

Men niks, Pure Popmusicbaby! handler 

om ting som bare er så bra. Altfor bra til å være sant. 

For selvsagt går ting til helvete på rulleskøyter. Men 

innen boka kommer så langt er det nettopp det du ønsker 

høyest av alt. Du venter på det; etter den søte kløe er 

den sure svie et velkomment avbrekk. Idyllen slår 

sprekker, og utroskap og løgner pipler ut. Det niende 

bud kjølhales både i sanntid og i stadige tilbakeblikk 

til pubertetens nittitall. 

Så handler det hele altså om hva som skjer når 

vennskap og kjærlighet ikke lenger går hånd i hånd. 

Og det slår deg at du hadde ventet deg noe mer; 

formspråket er kanskje revolusjonerende, men det er 

ikke historien Bie forteller. 

Av Erlend Engh Brekke 

revitaliserte og klare til å ta over verden. 

Plata starter, som forgjengeren, med en instrumental-låt. 

Men det er først med Wipe it ’til it bleeds 

det virkelig starter. Et klassisk deathpunk anthem som 

formelig skriker etter å slippes som singel. Turbonegro 

setter som vanlig standarden tidlig, og denne gangen 

er lista lagt høyt og luftig. Knut Schreiners produksjon 

er glimrende, og hans gitarspill er om mulig enda bedre. 

At mannen er Norges kuleste gitarist har han bevist 

gang på gang, og han gjør det igjen her. Det er bare å 

ta av seg seilerhatten. 

Låtrekkefølgen på Scandinavian Leather er svært 

bra komponert. Innimellom potensielle singelhits, som 

allerede nevnte Wipe it ’til it bleeds, fantastiske Sell 

your body (to the night) og den majestetiske 

førstesingelen Fuck the world, finner man dødsfete 

albumtracks som Drenched in blood og Locked down. 

Bare på et par låter høres det ut som om Turbonegro 

har gått litt tom for de gode allsang-refrengene som 

preger de aller fleste låtene på skiva. Særlig 

avslutningslåta Ride with us er noe slappere i fisken 

enn resten. 

Tekstene er som vanlig glitrende i all sin hedonistiske 

prakt, men særlig åpningslinjen på Le Saboteur fortjener 

heder og ære. Å åpne en sang på en ellers engelskspråklig 

plate med ordene «Sacre bleu, du må dø» er 

rett og slett genialt. Man leter etter enda en seilerhatt 

å ta av seg. 

Scandinavian Leather er ikke en like umiddelbar 

klassiker som Apocalypse Dudes, men hva gjør vel det 

når bandet leverer nok en storslått deathpunk-plate. 

Om et helt ukjent norsk rockeband hadde gitt ut en 

plate av samme kaliber, ville journalistene i Akersgata 

danset nakne i gata og trillet seksere til den store 

gullmedaljen. Så bra er den. 

Turbonegro har for lengst vunnet undergrunnen, 

men forrige gang bandet skulle ta resten av verden falt 

vokalist Hank von Helvete av lasset og inn i 

narkohelvetet. Nå, etter fire års dvale, har hertugens 

alter ego Hans-Erik Husby jaget Hank ut av skapet igjen. 

Og selv om Hans-Erik kanskje er blitt småreligiøs og 

bestis med Dag Frøland, er Hank von Helvete fortsatt 

den samme gamle djevelen. La erobringen begynne. 

Av Michael Jones

Rett og 

slett 

koselig 

Tørrlagt og tørrvittig 

St.Thomas i storform 

St.Thomas, eller Thomas Hansen som han egentlig 

heter, er en mann de aller fleste har en mening om. 

Mens enkelte elsker ham, er det andre som kritiserer 

hans karakteristiske skeive engelskuttale og synes han 

synger surt. Det hadde vært et interessant eksperiment 

å gi ti St.Thomas-tvilere sjansen til å oppleve ham på 

Blæst denne iskalde maikvelden. Jeg tør vedde ganske 

mye på at minst fem av dem hadde gått hjem med et 

endret syn på både mennesket Thomas Hansen og 

artisten St.Thomas. 

Fra å være en uberegnelig sceneartist som kunne 

levere en strålende opptreden den ene kvelden, for så 

å avbryte neste konsert halvveis i rent raseri, framstår 

en tørrlagt St.Thomas anno 2003 bunnløst selvsikker 

og trygg på seg selv. Han har nå tre meget solide 

langspillere bak seg, så låtmaterialet er det ingenting 

å si på. Dette vet vår gode venn Hansen, og han tar 

seg råd til å spille sin aller største hit til nå, «A long, 

long time» så tidlig som låt nummer to. 

Men som sagt, også det øvrige låtmaterialet er 

utrolig sterkt og selv om man kan høre ekko fra Neil 

Young, Will Oldham og Elliot Smith, er låtene uten tvil 

hans egne. For de som bare har et forhold til St.Thomas 

gjennom allerede nevnte «A long, long time», tror 

kanskje at han er en slags tøyseartist som bare lager 

kosepop og danser med kosedyr i videoene sine. De 

mange hjerteskjærende balladene mannen serverer vil 

nok derfor komme som en positiv, og ikke minst 

vakker overraskelse. 

Artister som spiller en slik type singer-songwriter 

musikk pleier ofte å være absolutt best på plate, men 

St.Thomas har også de mer lystige og popete låtene 

som sjarmerende pusterom (for eksempel hans siste 

singel «Heroes making dinner»). I tillegg er han i 

besittelse av en godslig sjarm som kommer fram i hans 

bemerkninger mellom låtene. Han forteller tørrvittige 

historier om forskjellige tema. Et sviende nederlag i 

en fotballkamp mellom hans eget lag og Motorpsychogjengen. 

Selvironiske bemerkninger om at han har 

46 Anmeldelser 

Konsert/ St. Thomas, Blæst 2. mai. 

HELGENAKTIG: Ingen tårer eller knuste gitarer da St. Thomas vitjet Trondheim. 

sluttet å drikke alkohol. Det er de gode låtene kombinert 

med hans unike evne til å skape kontakt med publikum 

som gjør ham til en glimrende liveattraksjon. 

Da han var på Blæst i vinter, var det en mer 

akustisk og nedstrippet utgave av St.Thomas trondheimspublikummet 

fikk se. Og selv om det absolutt 

var en høvelig konsert, var det at han hadde med seg 

fullt band denne gangen selve prikken over i’en. 

Bandet var tett, men likevel kledelig laidback og 

småskranglete. St.Thomas og hans musikalske lekekamerater 

overspilte aldri, og holdt seg til det som passer 

Hansens låter best – det enkle. 

Gutta ble klappet inn til ekstranummer av et etter 

hvert svært entusiastisk og lydhørt publikum. Bandet 

svarte med å spille en helt ny låt som mest sannsynlig 

kommer til å bli singel fra St. Thomas neste plate. Hvis 

denne smakebiten var en indikasjon på neste plates 

standard, ser det nok ut til at eventuelle tvilere vil få 

en ny sjanse til å bli omvendt. Og på neste konsert 

stå smilende sammen med oss som allerede har sett 

lyset. 

Av Michael Jones 

og Ranveig Holden Bøe (foto)

Brød, sex 

og sirkus 

kommentar 

Birger Emanuelsen 

«Jeg er for at kunstnere får Statens kunstnerlønn, slik 

at de kan få fortsette å være kunstnere», skrev Gry 

Jannicke Jarlum på sin private hjemmeside dagen etter 

hun hadde mottatt et kunstnerstipend fra Kirke- og 

kulturdepartementet på 30 000 kroner. Den selvtitulerte 

Motherfucking Diva Queen har altså føyd seg 

inn i rekken av norske kunstnere som blir statlig 

verdsatt og subsidiert. Meningene om denne tildelingen, 

og artisten isolert sett, er mange og sterke. 

Dette er med andre ord en kvinne som pådrar seg en 

hel del oppmerksomhet, for det meste negativ. Og da 

er det kanskje passende med en sammenligning hun 

selv kommer med på sine egne hjemmesider: «Det er 

som med Se og Hør, ingen vil innrømme det, men alle 

må se det.» Vel; alle stopper også opp når de ser en 

bilulykke, eller en elg som har kjørt geviret inn i en 

strømledning, men det er ingen som mener at de 

fortjener statlig kunstnerstøtte av den grunn. 

Å begi seg inn i et kullkast av en «hva er kunst»- 

diskusjon er det ikke plass til. Jeg sitter heller ikke 

med den faglige tyngden til å komme med 

normsettende argument, verken den ene eller andre 

veien. Men det er likevel verdt å stille seg spørsmålet 

om hvorfor en artist som Gry Jannicke Jarlum har 

mottatt 30 000 norske skattekroner i støtte til hennes 

personlige, kunstneriske utfoldelse. Det har lenge vært 

min oppfatning at staten deler ut penger til kunstnere 

for å belønne en produksjon av høy kvalitet, men 

med lav inntjeningsevne. Altså ikke-kommersielle 

produksjoner som favner et marginalt publikum. At 

Norge har en slik ordning applauderer jeg; men 

ovasjon går over i frustrasjon hvis det er slik at 

kommersielle salgsflopper skal belønnes med statlige 

midler. 

J-Diva sine nyeste plater og den mye omtalte 

videoen «Sex me», er i mine øyne klart rettet mot et 

kommersielt marked. Det at produksjonen har gått 

så langt over i masseprostitusjon at de endog sper 

på med en tv-serie (i likhet med blant andre S Club 

7, Idol og Cape), burde også gi varsku om at pengene 

denne gangen er levert i gale hender. Det at J-Diva 

spiller så sterkt på markedsmiddelet sex, her i de fleste 

fasettene som eksisterer i det lovlige Norge, burde også 

sparke tankene i samme retning. 

Det gikk en djevel i meg da jeg måtte iaktta lederen 

for utdelingskomiteen Lars Klevstrand fortelle oss at 

«J-Diva for tiden leverer svært godt komposisjonshåndverk 

med klare røtter i soul og R’n’B». Såvidt meg 

bekjent er fusjonen av disse to, rap inkludert, den 

sjangeren som selger mest på verdensbasis. Det er også 

den musikksjangeren som får udiskutabelt mest 

oppmerksomhet i media. Det at publikum uteblir, samt 

at et samlet pressekorps halshugger skivene offentlig, 

er kanskje også en indikasjon på at komposisjonene 

skranter i forhold til den satte standard. 

Når da «Forskrift om statens stipend og garantiinntekter 

for kunstnere» sier «ved tildeling av stipend 

og garantiinntekt skal det bare legges vekt på 

kunstnerisk aktivitet og kvalitet» mener jeg de har 

STØNAD UTE AV KURS: «Det er verdt å stille spørsmål 

når Gry Jannicke Jarlum mottar 30 000 skattekroner 

i støtte til hennes personlige kunstneriske 

utfoldelse» mener Under Duskens kommentator. 

vanskjøttet sin oppgave. «Kunstnerisk aktivitet» er en 

tom formulering, derfor må «kunstnerisk kvalitet» 

forstås som det virkende vilkåret. 

For all del; det er ikke salgsprosenten som skal 

avvise hennes rett på gullpotten. Et geni måles ikke 

i antall solgte plater. Men det måles heller ikke i antall 

nakne kroppsdeler på mitt fjernsyn.

48 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten Bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener. 

Gudfaren 

Tidenes kanskje viktigste soulartist fylte 70 år 3. mai. 

Dette er hans historie. 

Jubilanten er selveste James Brown. Også kjent som «Soul 

Brother Number One», «the Godfather of Soul», «the 

Hardest Working Man in Show Business» og «Mr. 

Dynamite». En mann av mange navn som vil bli stående 

som en av de viktigste musikerne verden har fostret, 

uavhengig av musikkgenre. 

James Brown har kanskje aldri tilfanget seg den 

samme populariteten og det samme musikalske ryktet 

som Elvis Presley og The Beatles. Det kan kanskje heller 

ikke sies at han har dominert hitlistene like mye som 

Stevie Wonder eller The Rolling Stones. Men når det 

gjelder musikalsk storhet – vedvarenhet, originalitet, 

allsidighet og bred innflytelse – så rager han over dem 

alle. 

Forut for sin tid 

Brown har vært imponerende produktiv som musiker. 

Han har tryllet fram mer enn 85 album. Mange er 

fantastiske og de fleste er verdt å høre. Av de 44 singlene 

som var på Billboards Topp 40, var det dog bare to som 

nådde høyere enn nummer fem. 

Brown har lenge hevdet at hans musikk var forut 

sin tid, og at det er kun historien som har bevist hans 

genialitet som musiker. Hiphop-genren har stjålet flittig 

fra hans katalog, og i hopetall har rappere pyntet sine 

singler med James Brown-beats. Selv Michael Jacksons 

bejublede «moonwalk» var kun en oppdatert utgave av 

en James Brown-detalj han kalte «the camel walk» 

Anne Danielsen har tatt sin doktorgrad i 

musikkvitenskap i emnet funk-groovene til James Brown 

og Parliament fra 1970-tallet. Danielsen har jobbet med 

svart populærmusikk i hele sitt akademiske liv, og 

mener James Brown har spilt en ekstremt viktig rolle. 

– Han ble symbolet på at alle svarte kunne skape 

seg et godt liv selv om man var fattig. Etter mordet på 

Dr. Martin Luther King i 1968 ble han enda større og 

viktigere som rollemodell. Dette til tross for at han var 

politisk konservativ og støttet republikanerne i USA, sier 

Danielsen på telefon fra Universitetet i Oslo. 

Et nytt sound 

James Brown kom med sin første plate i 1956. I perioden 

før 1964 var soundet behagelig og glatt, der melodi og 

lyd var den viktigste kraften. Men med låten «Out Of 

Sight» forandret dette seg. All grynting, stønning, 

skriking, smelling og hyling som før hadde ligget og spiret 

i bakgrunnen, fikk nå slå ut i full blomst. Blues og 

soulskribenten Robert Palmer har beskrevet denne 

transformasjonen slik: 

– Selve sangen ble det rytmiske elementet. Man skiftet 

få, eller ingen akkorder, men hver låt hadde et stort snev 

av rytmiske mellomspill og avbrytelser. 

James Browns flittige bruk av improvisasjon på 

scenen og i studio ble viktig. Slik viste han hvor viktig 

og sentral jazzen var for hans kreativitet. 

Brown fant også ut hvordan han kunne utnytte et 

trommesett til det ytterste, og han ble en ekspert i å få 

hele bandet til å jobbe rundt en spesiell groove, i stedet 

for en melodi. Dette var en musikalsk revolusjon som 

fortsatt har innvirkning på populærmusikken i dag. 

Dr. funk Anne Danielsen utdyper: 

– James Brown er utrolig rytmisk, og han kan bruke 

språket på en spesiell måte. Han har en musikalisert 

måte å bruke tekst på. Det vil si at han er en rytmisk 

sterk og presis sanger, og det er veldig viktig for selve 

grooven. 

Danielsen mener derfor at den mest interessante 

perioden i Browns karriere starter med plata Papa’s Got 

A Brand New Bag fra 1965 og til litt ut på 70-tallet og 

plata The Payback i 1973. For Danielsen er låtene «Cold 

Sweat», «Papa’s Got A Brand New Bag», og «Sex 

Machine» personlige favoritter. 

Svart rollemodell 

Med låta «Say It Loud (I’m Black and I’m Proud)», fikk 

man et vendepunkt for svart musikk. Aldri før hadde 

svart populærmusikk så eksplisitt reflektert den svarte 

manns bitterhet overfor den hvite mann, og her ble det 

gjort med en sint og blodtørstig funk. 

Via James Browns musikk kunne folk endelig komme 

i kontakt med sine primitive følelser. Det er dette som 

alltid har vært formålet med all svart musikk. James ble 

også et symbol på at de svarte kunne gjøre suksess i 

det hvite Amerika, bare de prøvde hardt nok. 

Selv de intellektuelle tok Brown til sitt bryst. 

Sekstitallspoeten og aktivisten Larry Neal var en av dem. 

– Vi begynte å høre på soulmusikk. Den store helten 

for oss svarte poeter var James Brown. Alle mente at 

James var en bra poet, og alle beundret ham og ønket 

at de kunne gjøre akkurat det han gjorde. Hvis poeter 

kunne gjøre det, ville de kunne ta over hele Amerika, 

har Neal fortalt. 

State Of The Art 

James Brown fant opp funken og hans band the JBs 

perfeksjonerte den. På scenen og på plate var Mr Brown 

den udiskutable «Soul Brother Number One». James 

Brown styrte the JBs med jernhånd, nærmest som en 

militærtropp. Ofte ble en gammel sang opprinnelsen til 

en ny. Man forandret bare teksten eller riffet og bandet 

begynte å spille. Kombinasjonen av inspirasjon og 

disiplin var bandets suksessoppskrift, og det unike 

samarbeidet mellom bandmedlemmene resulterte i at 

soundet hørtes like kompakt som en tromme. 

– You had to think quick to keep up, har saksofonist 

Maceo Parker fortalt når han skulle beskrive hvordan 

det var å jobbe sammen med James Brown. 

Bandets innflytelse på musikk verden over har vært 

enorm. Afrikanske musikere som Fela Kuti og Manu 

Dibango forandret sitt musikalske uttrykk etter at de fikk 

høre James Brown på 70-tallet. 

Anne Danielsen beskriver The JBs som «State of the 

Art» og plasserer bandet i samme divisjon som andre 

berømte husband på 60- og 70-tallet. 

– The JBs var uten tvil like bra som The Funkbrothers 

på Motown og Booker T And The MGs på Stax, fastslår 

Danielsen. 

Sviktende platesalg 

Suksessen til storheter som Stevie Wonder, Marvin 

Gaye og andre som brukte James Browns funkoppskrift 

på 70-tallet, gjorde at the Godfather etterhvert mistet 

grepet på publikum. 

Musikalske trender som psykedelia og disco gjorde 

at James Brown måtte være på hugget. Han jobbet derfor 

knallhardt for å være like relevant som før; en 

ukomfortabel situasjon for en som hadde vært selve 

standarden for soulmusikk så lenge. 

I perioden mellom 1971 og 1975 kunne man nesten 

tro at James Brown var umenneskelig. Han avholdt fem 

konserter på The Apollo Theatre, besøkte Afrika fire 

ganger, turnerte i Europa og Japan to ganger hver og 

han entret scenen for første gang i Sør-Amerika. I disse 

årene fortsatte han å utgi den ene hit-singelen etter den 

andre, men hans utstrakte narkotikamisbruk etter 1975 

førte til hans fall som musiker. Det var først med 

singelen «Living in America» fra Rocky IV på 80-tallet 

at folk ble oppmerksom på at James Brown hadde lagd 

musikk non stop fra slutten av 50-tallet. 

På 80- og 90-tallet samplet rappere Brown-beats i 

stort omfang, og ble mangemillionærer. Selv har James 

Brown tatt avstand fra de negative sidene ved denne 

rap-kulturen, og da spesielt tekstene i hiphop. Tekster 

som blant annet er kvinnefiendtlige og som har en 

tendens til å forherlige vold. Han har derfor de siste årene 

nektet rappere å sample fra hans musikk. Brown mener 

at musikkens manglende positive sider har ødelagt 

selvtilliten blant svarte i ghettoen. 

James Brown er ikke lenger så delaktig i den offentlige 

debatt som han en gang var, og det er et stort tap for 

en mann og et afroamerikansk folk som har gitt så mye 

av seg selv. Anne Danielsen mener uansett at han har 

hatt voldsom betydning, og da spesielt innenfor sitt felt 

på 60- og 70-tallet. 

– James beviste at man kunne lykkes i amerikansk 

underholdningsindustri selv om man var svart. Dessuten

STOR INNFLYTELSE: Svart musikk i dag ville aldri vært den samme uten James Brown. 

hadde han full kontroll over sin egen karriere, noe som 

var et svært sjeldent fenomen på den tiden, avslutter 

Danielsen. 

Soul, funk, hiphop og jazz. James Brown har satt 

sitt musikalske merke på de fleste genre. Selv i en alder 

av 70 år er han en kreativ kraft å regne med. En ting er 

sikkert, svart musikk ville aldri blitt den samme uten 

«the Godfather of Soul». 

Av Tommy J. Halvorsen 

og Vegard Stolpnessæter (illustrasjon) 

Kilder: 

William L. Van Deburg: «New Day in Babylon - The 

Black Power Movement and American Culture, 1965- 

1975» 

Gerri Hirshey: «Nowhere to Run - The Story of Soul 

Music» 

Craig Werner: «A Change Is Gonna Come - Music, Race 

and the Soul of America» 

Peter Guralnick: «Sweet Soul Music - Rhythm and Blues 

and the Southern Dream of Freedom» 

Rickey Vincent: «Funk - the Music, the People and the 

Rhythm of the One» 

FAKTA JAMES BROWN 

Født: Barnwell, Sør-Carolina, 1933. Oppvokst blant prostituerte 

og gamblere. 

Første utgivelse: 

«Please, Please, Please», 1956 

Viktige utgivelser: 

«Out Of Sight», 1964 

«Papa’s Got A Brand New Bag», 1965 

«Live At The Apollo», Vol 1, 1963 

«Live At The Apollo». Vol 2 [Deluxe Edition], 2001 [1968] 

«The Payback», 1973 

«James Brown’s Funky People», Pt. 1-2-3, 1986-1988-2000 

«Foundations Of Funk: A Brand New Bag 1964-1969», 1996 

«Make It Funky: The Big Payback 1971-1975», 1996 

«Star Time», 4 cd-boks, 1991 

Kultur 

49

Spitposten 

Nr. 4, 2003 6. årgang 

registrerer 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

...at nå er det russefeiring, for faen. 

...at Under Duskens «journalister» brukte pressekortet som 

skalkeskjul for å s j e k k e s m å r i p s på russefest på 

Samfundet. 

...at ingen av dem fikk napp. Kveldens jakt viste seg som 

en virkelig katastrofe da det viste seg... 

...at nattens store begivenhet, oralsexshowet bak baren, 

også hadde gått den våryre horden hus forbi. 

...at kronikkog kommentartidsskriftet Dagbladet melder 

at russefeiringa egentlig handler om flatfyll og sex. 

Spitposten reagerer med sjokk og vantro. 

...at Spitposten allerede har testet et par russefester, og 

funnet ut at småripset l e t t l a r s e g l o k k e hjem til 

continentale og verdensvante studenter i tjueåra. 

...at de søte og blåøyde jyplingene ikke tar ironien når 

nevnte beleste studenter spør etter russekort. 

...at russeknutene blant annet medfører ting som stort 

alkoholinntak, lange våkeperioder og bading. Spitposten 

regner med at kidza er tøffe nok til å prøve alt på en gang. 

...at sist en gang en kortvokst immigrant ble valgt til ISFiTleder 

gikk hele kalaset lukt på lopphavet, og e n 

trønderpirat måtte ta over skuta. 

...at alle studentene med lederverv i Trondheim i dag 

har bakgrunn fra den feministpamfletten Oinner Koimmnist- 

Doiskn. 

...at Storsalen har det med å ikke lære av sine feil. 

...at den samme gravalvorlige cv-rytter-losjen Under 

Dusken liker å kalle seg «Norges eldste studentavis», men... 

...at Universitetsbiblioteket på sin side utelukkende kaller 

det for «et hefte». Spitposten hyller bibliotekar-Norge. 

...at UNESCO slår fast at publikasjoner på mer enn 47 

sider med rette kan titulere seg «bok». Bolsjevikene i Under 

Snusken feirer ennå. 

...at FpU har et noe finurlig forhold til fred, ifølge 

hjemmesidene: «I tillegg fikk vi markert oss på fredsaksjonen 

med en flott plakat av Saddam Hussein, gjennomhullet av 

piler.» Blodtørsten er ingen bombe, i og med... 

...at norske krigshissere ikke legger skjul på at de er 

nettopp dét. Spitposten sakser fra revolverjournalistene 

bak home.no.net/uspower: «Rundt klokken 03.30, torsdag 

20.03.03, var endelig oppgjøret i gang.» Jiha(d)! 

...at bibelbeltet, eller det mørke fastland, som det står 

i sangen, har et normalt forhold til hunder. Det er 

menighetsbladet Agderposten som melder dette. 

...at ganjagutta bak hasjmarsjen var så travelt opptatt 

med å invitere til møte på Samfundet at de glemte å spørre 

Samfundet-ledelsen først. 

...at Samfundet likevel danset etter b ø n n e b r ø r a s 

vannpiper og tilbød dem å leie Storsalen for 10 000 

kroner. De unge plantasjeeierne sa imidlertid neitusentakk, 

fordi de fryktet at kontantene kunne gå til tobakksindustrien. 

...at puffepappaene imidlertid tilbød seg å betale i form av 

«økologisk dyrkede solsikkefrø og andre godsaker». 

...at det hele uansett var særdeles sløvt tenkt av de unge 

rødøyde, i og med... 

...at det er røykeforbud i Storsalen. 

...at Studenttinget har bestemt seg for å kalle en spade for 

en spade: Under overskriften «Hva gjør Studenttinget?» 

på hjemmesidene deres står det ikke et jævla ord. 

...at Tom Ketil Krogstads iherdige innsats endelig har gjort 

trønderne mer frisinnede når det gjelder sex. Forleden 

dag var «dagens spørsmål» på nettsidene til lokalavisa på 

Heimdal, Adresseavisen, følgende: «Er du interessert i 

Märthas datter?» 

...at sommer og sol, hasj og lynol! For faen. 

Nr. 8, 2003 6. årgang 

Perler fra politiloggen 

Kl. 16.27: Melding om en and på Solsiden som har en fiskekrok 

med snøre i munnen. Politiet henvender seg til Fuglevakta som 

sier at de ikke kan gjøre noe og at anda antagelig vil lide en naturlig 

død. Men politiet drar på andejakt til Solsiden. Men da hadde 

fuglen fløyet – for ikke å si svømt. Borte er anda med fiskesnøret. 

Kl. 18.18: Melding om svart minigris som går på et jorde på 

Spongdal på Byneset. Politiet mottar meldingen, men prioriterer 

ikke bruk av ressurser på minigrisen. 

Kl. 19.28: En nabokrangel oppstår på Hoem. En person begynner 

å fjerne jernbanesvillene naboen har i hagen. Politiet megler. 

Kl. 00.26: Krakilsk dame på Samfundet biter en gjest og en dørvakt 

så de må behandles ved St. Olavs hospital. Saken skal anmeldes. 

Kl. 04.26: Melding om grevling utenfor Statoil i Innherredsveien. 

Politiet rykker ut med hagle. Patruljen melder senere at grevlingen 

er død. 

Kl. 08.56: Melding om at en parkert bil i Ladeveien er påkjørt 

og flyttet fem meter i løpet av natten. Saken skal anmeldes. 

Dæven, sylte, dette er siste 

gang jeg er kåt og galen på 

fotballbanen, neste gang tar 

jeg’a i halen!! 

Spitposten 

kondolerer 

Artege Ali... 

LESERBREV I AGDERPOSTEN 

Tre tette fra de 

uten badehette 

tre i treet 

Det spirer og gror i debatten 

omkring vår alles kjære Maud 

Angelica. Tre utskudd fra 

Spitpoststammen klatret opp 

på den grønne gren for å 

intervjue mennesker med røtter 

i Trondheim om hvordan de 

likte kongehusets siste skudd på 

stammen. Det var bred 

treenighet om at avkommet av 

Behns rogn og Marthas 

eggstokk er en lite verdig 

kandidat til trekronen. 

Anne fra komtek måtte 

medgi at hun synes sneipen var 

søt; ikke akkurat falt ned fra 

styggetreet, liksom. Navnet 

derimot, kan du kaste på 

granskauen. Der har 

fruentimmeret støtte fra den 

selvutnevnte kommunistrepublikaneren 

Sissil. 

Antiroyalisten mener på at navnet til den lille 

knoppen er for internasjonalt. Litt for konstruert 

og pretensiøst, på et vis. Hun gjør dessuten oss gutta 

på skauen osp på at det egentlig ikke bryr henne 

det gran. Men hun føler seg litt mellom barken og 

veden på et vis. Knøttet er da søtt; en kan liksom 

ikke være forbannet på en gåsunge. Selv om hun 

er datterdatter av selveste skogens konge. 

Kjæresteparet Magnus og Bente synes den lille 

er altfor liten. Hun må bli større, er den felles 

dommen. 

Vi fikk det altså bekreftet, det norske folk lar det 

skure og gå med avkommet. Vi tenker at alle gode 

ting er tre, og klatrer ned og inn i virkeligheten. Bak 

busken står det en kar og kaster egg. Femti i tallet. 

Nei til innvandring 

Nå må vi slutte å bruke alle pengene på innvandring. Alle 

er kriminele!! Hvorfor ikke heller bruke pengene på ny 

firefelts E-18 gjennom fylket for oss lovlydige nordmenn? 

Hilsen Ragnar 

Frp-velger og tidligere FMI medlem

le 

y 

? 

ar 

m 

...har teke over Spitposten 

Frå ein telefonbu i Midtbyen melder han følgande 

hammnabergpreken: 

- Det finnast ingen leiar utan Hammnaberget, og eg, Ali, er 

hans profet. 

Til dei fremfusne «journalistane» meldar han at krigen mot 

kommunistane i Den Raude Dusk er vunne, og dei har tatt makta 

i Under Duskeen. 

- Sjølvsagt er Håvard Hammnaberg fortsatt ved makta i den 

store Sal. Ja, faktisk er Margrethe Assev og hennar vantroe flokk 

laushunder i ferd med å teke sine eigne nedrige liv utafor 

Samfundets murar i denne augeblinken. Måtte lika deira brenne 

lik marshmallows i vaffeljernet! 

Og heilt til sist vil Ali fortelje ein (sjø)røvarhistorie: 

- Ar(rgh!)i Behn er ikkje faren! Verda må få vite sanninga! 

Insh'allah! Dessuten vinnar Brann serien i år! Banna behn. 

Robert de Niro 

– gudfar 

Leidal Mide Solbelg 

– ikke den skarpeste 

kniven i skuffen 

lookalikes 

Presserunden 

Per Ivar Maudal 

– stormannsgal 

Tommy Steine 

– ditto 

Satan uønsket i Florida (Dagbladet) 

Cola-mødre får kjempebabyer (NTB) 

– Ikke greit å være feit (Gjengangeren) 

Piloter sparket etter striptease i cockpit (VG) 

Mystisk måsedød i Troms (NRK Nordnytt) 

Ledige revybilleter til salgs på Høylandet (Trønder-Avisa) 

Sannheten om russefeiringa: Flatfyll og sex (Dagbladet) 

Smuk pige stak 1. maj-gæst ned (bt.dk) 

Norsk håndball-trøye på Saddams hode (VG) 

KLM med fylle fly fra Trondheim Lufthavn Værnes (Pressemelding 

fra KLM) 

Ble alene med 500 drektige sauer (Stavanger Aftenblad) 

Pulte i medvind (iMarkedet.no) 

Fengslet fyllefant (Agderposten) 

Muslimer krever at bilde av gris må vekk (Agderposten) 

Ringte nødnummer ved hjelp av føttene (Radio 102) 

Nesten ingen flagger 1. mai ...men vi er best på grill (Asker og Bærums 

budstikke) 

Små skoletyver stakk (Agderposten) 

Spiste smultring – fikk sparken (Nettavisen) 

Horebrud stakk av med bryllupsgave (Nettavisen) 

Jobbet 81 timer i døgnet (Nettavisen) 

Stas med glasmåling! (Fjuken) 

Ynskjer tilskot til vatningsdam (Fjuken) 

Meat Loaf har skrumpet (VG) 

Bordellmutter får kursen op at stå (Berlingske Tidende) 

Klodsmajor i retten igen (Berlingske Tidende) 

Effenberg håner Brian: Jeg har lånt din bil – ikke knaldet din kone 

(bt.dk) 

Vred Viggo smadrer stol (bt.dk) 

Porrinvasion i Bagdad (Aftonbladet) 

Tisser heller i buksa enn å gå på do (Trønder-Avisa) 

Mistenkte massasjeranere pågrepet på pub (NTB) 

Brøt seg inn hos feil mann (Trønder-Avisa) 

Veltet på sykkel (Agderposten) 

Sjåfør ble frarøvet drosjen (Fædrelandsvennen) 

Makrælen æ kommen! (Fædrelandsvennen) 

Baby Behn på byen (Stavanger Aftenblad) 

Kosmonauta* har kommet 

six-pack 

praten 

– Slik setter dere på et kondom, gutter. 

Den unge fristerinnen henvender 

seg mot de to av oss som ser ut til å 

få minst gevinst; musketeren og 

grevlingen. Vi forventer oss en 

oppvisning i erotisk eleganse, en 

forestilling for løpske hormoner og 

kåte, fuktige svarte hull - ja, de innenfor 

irisen. Yppig og yndig ser vi henne, 

opp-ned et eller annet sted i hodet, 

bildet behandles, projiseres på 

netthinnen. Hun skal plassere 

preventivet over flaskehalsen med 

leppene sine, de røde, unge, syndige 

leppene sine. Skammens lepper. Det 

brune glasset skal forsvinne dypt ned 

i halsen hennes, hun skal sluke den, 

skal hun. Men faen. Russen er ikke 

hva de engang var. 

Med to tømmerhuggernever 

tvinger hun gummien nedover det 

kalde glasset. Vi følger lemlestelsen. 

Ordspillet er tilsiktet. 

Men nok om det: Hva driver 

russen med, ville vi vite. 

– Slutt å plag den stakkars 

ølflasken! Vi vil vite hva russen driver 

med, forstår du? 

– Ikke uten videre. Men, jo. Jeg 

er feminist, skjønner du. Forstår en 

hel del. Slik som for eksempel at den 

plakaten de brukte for å trekke russ 

nede på Sørlandet er helt ok. 

LYKKE: Livet er ikke det 

værste man har, om lidt er 

Seksualundervisning og knuteregler. Sex i rundkjøringer. 

Fyll, spetakkel og en rar latter. Dam di dam. 

– Du synes ikke den er 

kvinneundertrykkende? Litt, kanskje? 

Det er da en truse avbildet på anklene 

til en liten, brun gudinne. 

– Den virker jo. Russen kommer. 

Kanskje er den litt teit, jeg er jo 

feminist, vet du, men den funker. 

De ene av de to russejentene 

trekker frem en tåteflaske med spiritus. 

Om vi vil ha? Vi vil ha. Vi skåler og 

hoier. Hoier. 

– Hoi? 

– Hoi! 

– Jeg skal søke Under Dusken til 

neste år. Har dere kontakter der? 

Uten at vi merker det har hun 

snudd intervjusituasjonen. Den ene 

av oss som har vært på journalistseminar, 

eller i det minste meldt seg 

på et en gang, reagerer. Vi andre 

gurgler humle og maler som katter. 

– Klart vi har kontakter. Feminist 

og klatremus? Høhø. (Ikke alle mestrer 

denne litt mandige, gammelgrisaktige 

latteren, og ender opp med en lyd som 

jeg ikke helt klarer å beskrive. Litt som 

livet, liksom. Det er for stort, for 

uangripelig. Men litt som det huletrollet 

i Ringenes Herre. Bare ikke så høyt. 

Eller dypt.) 

– Nei vet du hva, sier den 

spinatluktende frøkenen. Noe slikt 

vil jeg ikke være med på. Jeg er tross 

alt feminist, ja, det sa jeg. Noen 

klatremus er jeg ikke. Men jeg skal 

kuppe redaksjonen til neste år. Mus 

i fjellveggen eller ikke. 

En av oss gjør henne oppmerksom 

på betydningen av ordet klatremus, 

og hun trekker litt på det, nå. Den 

kommende redaktøsen. Men hun er 

fortsatt ingen klatremus. Hun bare 

angrer på det hun sa om fjellveggen. 

TØRRTRENING: – For å få tilgang til 

Spitpostens halvmeter med kjærlighet, 

måtte den ene russen vise hva hun dugde 

til. Det endte i fallosnekt. 

Det ble liksom litt for dumt, nå. 

Og svake for kvinner med 

imaginære autoritetsstillinger som vi 

er, sikler vi litt ned på gulvet. Det får 

noen andre ta seg av. 

– Har dere noen artige ting vi kan 

trykke? 

– Fest er fest, og det er bra. 

– Så riktig, så riktig. 

– Dette minner om en 

hemningwaysk dialog, sier den av 

jentene som prater lite.(Legg merke til 

at det har skjedd noe rart med 

kursiveringen.) 

– Så riktig, så riktig. (Vi har den 

feminine sol i de kritiske øynene.) 

– Kan vi få mer øl? 

– Ta til dere skjems. Det er noen 

andre som betaler. 

– Hvorfor noterer dere ikke? 

– Vi noterer ikke på papiret, det 

er riktig, og temmelig skarpt, observert. 

Men vi noterer her inne, sier vi og 

peker til hodet. 

De to jentene nikker, de forstår. 

Og den ene er feminist. Og den andre 

sier lite. Plutselig faller noen ned 

trappen, og under bordet står det 

femti egg. 

*Ordspillet går på motsetningen 

mellom astronauter (NASAs 

amerikanske bande) og 

kosmonauter (USSR, baby - eller 

russere. Russ, liksom). Dessuten 

antyder vi at russen er noen naut. 

Helt uten ryggdekning, selvsagt. 

Vi snakker bare nedsettende for 

å fremheve oss selv. 

Allan Aal, Harry Kleng, 

Raymond Rasch, Midgard Ormen 

og Eskil Eskobar

eturadresse 

Under Dusken 

postboks 6855, Elgeseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Upussa støvler på beina, karskflekker på skjorta og øresus i tre dager. Med andre ord: 

det er atter duket for Pøbelrock på UFFA. For nittende gang, må vite. 

Tirsdag 6. mai 

Samfundet: Fotballkamp i Daglighallen klokka 2000. Real 

Madrid grisebanker Juventus 

Cinemateket: In The Mood For Love klokka 1830 

Trøndelag Teater: Gjesteforestillingen Nansens Sønn av og 

med Henrik Mestad. Regi: Morten Faldaas. Spilles til og med 

10. mai 

Trondheim Kunstmuseum:Good Foot; avgangsklassen 

ved Kunstakademiet stiller ut frem til og med 1. juni 

Fotoutstilling langs gjerdet ved branntomta i Nordre gate. Kjetil 

Bendiksen stiller ut frem til og med 19. mai 

Onsdag 7. mai 

Samfundet: AC Milan rundspiller byrival Inter i Daglighallen 

klokka 2000 

Posepilten: Konsert med Godiva 

Sake: Musikere fra Trøndertun folkehøyskole knekker til 

klokka 2100 

Trøndelag Teater: Gjesteforestillingen Trost i taklampa 

av Alf Prøysen, fremført av elever fra Peder Morset 

Folkehøgskole. Regi: Eli Sørensen. Spilles også 8. mai 

Torsdag 8. mai 

Sake: Peter Stokstad Band klokka 2100 

Café 3B: Konsert med William Hut klokka 2300 

Galleri KiT: Studentene ved Kunstakademiet viser sine 

arbeid dette semesteret i gruppeutstillinger. Vernissage i 

aften klokka 1900-2100 

Fredag 9. mai 

Kjeller'n: Konsert med Come Shine klokka 2100 

S a m f u n d e t , P u b e n : Cabaret – en forestilling med 

jentetrioen Femmes Fatales klokka 2100 

Galleri Blunk: Vernissage klokka 2000 i forbindelse med 

åpningen av Tomas Nygrens utstilling All The Times... 

Utstillingen vises også lørdag 10. og søndag 11. mai. 

Pia's Café: Chapter 11 spiller klokka 2230 

Lørdag 10. mai 

Samfundet: Vårsemesteret avsluttes med kammerkonsert 

i Sangerhallen klokka 1500 

Sake: Blueshelg 

Blæst: Fatback Soundsystem 

Coffee Annan: Konsert med Erik Jahrl klokka 1500 

Olavshallen: Konsert med Finn Kalvik klokka 2030 

Kjeller'n: Konsert med John Eberson New High Quartet 

Rugby: Trondheim vs Stavanger 

Søndag 11. mai 

Samfundet: Arsenal flesker til og vinner Premier League. 

Liverpool gir Chelsea pryl, deng og fire baklengs, og snapper 

Champions League-plassen. Få med deg serieavslutninga i 

Daglighallen klokka 1600 

Pia's Kafe: Konsert med Chapter 11 

P o s e p i l t e n : Misvær Ska Forening klokka 2200. 

RotRockRanja spiller før og etter konserten 

Mandag 12. mai 

Posepilten: Konsert med The Cats of Tel Aviv og Pawel 

Grabowski klokka 2200. Support: Karl Barx 

Tirsdag 13. mai 

Trøndelag Teater: Stand-Up Trondheim kjører «Endelig 

Tirsdag» klokka 1900 

Trøndelag Teater: Danseforestillingen Untitled Star av og 

med Ella Christina Fiskum, Scenografi: Tomasz B. Ozdowski. 

Spilles også 14. mai 

Onsdag 14. mai 

Posepilten: Reverend Lovejoy klokka 2200 


UFFA: Boots på beina, karskflekker på skjorta og øresus i 

tre dager. Vårens vakreste eventyr, Pøbelrock, sparkes i gang 

og varer i tre dager til ende. Få med deg Los Fastidios (Italia), 

Thunderbolt (Oslo), Severed Head of State (USA), Upstrokes, 

Korrupte oppkastere, Ôstermalm (Sverige), Os Replicanes 

(Brasil), The Terrible Mistakes (Sverige), The Suburban Kicks 

(Oslo) med flere 

Coffee Annan: Konsert med Arabs In Aspics klokka 2000 

Posepilten: Konsert med Jim Stärk klokka 2200 

Fredag 16. mai 

Sake: Konsert med Funk Fiktion klokka 2200 

Blæst: Konsert med Mew klokka 2200 

Kafé Larsen: Buenos Halai, Tuna Laguna og Nopia spiller 

opp til dans 


Samfundet: Såfremt du ikke er spy-klein av for mye is, pølser 

og brus så kan du stikke innom festmøtet i Storsalen klokka 

1900. Festtaler er forfatteren Kjartan Fløgstad. Annbjørg Lien 

Trio klemmer til klokka 2100. Samfundets omnipotente leder, 

Håvard Hamnaberg, tar sin hatt og går. Kulturkalenderen sier 

takk for alt Håvard, og hei, hei til den nye lederen Margrethe 

Assev. Ei grepa jente, har vi blitt fortalt 


Posepilten: Konsert med The Mormones klokka 2200 

Baklandet Skydsstation Festival arrangeres for tredje år på rad, 

og som navnet tilsier i området rundt Baklandet Skydsstation. 

Utstillinger, marked, bilfrie gater og konserter 

Trøndelag Teater: Konsertforestillingen Rosalina med Brazz 

Brothers, Benny Andersen og Povl Dissing. Spilles også 22. mai 



Sake: Konsert med Hot Rod klokka 2200 


Sake: Konsert med The Rooph klokka 2200 

Galleri Blunk: Øystein Tømmerås stiller ut sitt monumentale 

maleri Dekadenstruksjon frem til og med 25. mai 


UFFA: Konsert med Audiopain og Aura Noir 

Blæst: Soultrain 

Kjeller'n: Konsert med Subtrio klokka 2100 

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum: All makt til folket 

med LO Teater Trupp. Spilles også 25. mai. 

Mandag 26. mai 

Kjeller'n: Ex. Jazz 03. Eksamenskonsertene ved jazzlinja ved 

NTNU klokka 2100 


Sake: Konsert med Made In Japan klokka 2200 

Posepilten: Konsert med Miss D klokka 2200 

Trøndelag Teater: Gjesteforestillingen Tilbake til Venus 

med S-M-XL. Regi: Erik Ulfsby. Spilles til og med 14. juni 


Nidarøhallen: Konsert med Hank von Helvete, Happy-Tom 

og de andre lekne homodenimdeathpønkguttene i Nazipenis 

– heldigvis bedre kjent som Turboneger 


Sake: Firedobbelt konsert med Vi Gruer Oss (punk), Chi 

(hardcore), Theo (rock) og Revoleum (punkrock) klokka 

2200 

Blæst: Konsert Richard Thair (Red Snapper) klokka 2200 

Galleri KiT: Utstillingen Fjortisfaen frem til og med 6. juni 

Kulturkalenderen tar en velfortjent/ufortjent pause (stryk det 

som ikke passer) til midten av august. Men forvil ikke – om 

drøye to måneder kommer det en knakende kjekk kar i bil fra 

National Car Rental til en campus nær deg og spør deg på 

klingende Averøy-dialekt om du vil lese den rykende ferske 

utgaven av Under Dusken nummer 9, 2003. Så vet du det. 

God sommer. 

H a r d u n o e p å h j e r t e t s o m d u v i l m e d d e l e 

s t u d e r e n d e o g a n d r e a k a d e m i s k e l i v s f o r m e r i 

Trondheim? 

Send en mail til kulturkal@underdusken.no

Kald fusjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?