eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap

gulv. Den store "gyldne sal" hadde
sitt navn etter veggene. Di e var
nemlig fra gulv til tak (og det var
hoyt til taket) innsatt med 19
millioner bitte små mosaikhiter i
,.gull" -farve. De var omtrent så
store som en tommellollnegl. De
var lagt i mønster, så del fremkom
hilder av forskjellig art. I festsalen
kunne der spise 750 gjester på en
gang. Der var ogbå et orgel med
10.000 piper.
I en av salene var alle vegger
dekket med eldgamle gobeliner
hvis verdi var umulig a ha noen
formening om. Tårnet var 106 m.
P å toppen av dette var der 3 stenger
og på hver en kongekrone av
23 kara·ts gull. Det var også klokkespill
fra tårnet. På vår tur kom
vi også forbi slottet og den kgl.
opera, og vi kjørte over mange
broer. Stockholm skal være bygget
på mange oyer. så byen har ca.
50 broer. Den lengste bro var ca.
1600 meter lang og den forbandt
byen med en av øyene som hadde
300.000 innbyggere, og når Stockholm
har ca. 1.100.000 så har hele
byen ca. 1,4 millioner mennesker.
Da vi kom til en utsiktsplass
over byen stoppet vi der en stund
og fikk da se et meget høy t hus,
sikkert 14- 15 etasjer, som var
under bygging. Det var byens rikeste
herre som bygget dette,
n emlig .. skattevesenet'·.
Vi så et moderne sykehus med
plass tillOOO pasienter og Serafiner
lasarettet hvor dr. Olivekrona foretar
sine berømte hjerneoperasjoner,
og litt lenger ute en stor skole,
som ble oppgitt å være døvstumskole.
Den lå i nærheten av prins
Eugens slott og maleratclier. Som
dere vet. var han en stor kunstmaler.
Hagen utenfor var meget
vakker.
Onsdag benyttet endel til å gå
på innkjøpstur i de store varamagasin.er,
og endel ville være med på
en sjøtlll" under endel av broene.
Vi var .med på denne tur, og vi
hadde guide med som fortalte at
turen gikk under lO broer. En av
dem het Sukkenes bro. Hvis vi en
dag gikk over denne bro, kunne
det ta opptil lO år før man gikk
tilbake (hvis man i mellomtiden
hadde sittet i det feng el som var
ved enden av broen.) - P å en
stor fjellknaus var på den ene side
av elven b ygget flere store boligblokker,
og midt mellom disse så
vi Greta Garbos hus, men. det
var, såvidt jeg husker, bare el par
320
etasjer høyt. Før v i reiste ble vi
fotografert, og da vi kom tilbake
var det bare å betale l sv. krone,
og vi fikk fotografiet ferdig.
Ja. så var vårt opphold i Stockholm
slutt, for kl. 18.00 skulle vi
være på bryggen for å reise over
til Ah o (Turku på finsk) i Finnland.
Det var en finsk båt .,Velamo'·
vi skulle reise med.
Det var fullpakket av folk ombord,
men køyer til oss var bestilt,
så vi hadde bare å gå ned t il det
nr. vi fikk oppgitt, men det var
mange som lA i liggestolet· på dekket
og sov hele natten. Det var
sommertid i Finnland. så vi måtte
sette klokken vår fram l time. Vi
reiste kl. 18.30 og var i Åho kl.
8.00 neste morgen. Det var et
yrende liv ombord, og det sto
lang kø h ele kvelden utover ved
serveringsdisken på turistklasse
for å få kjøpt mal, sjokolade, sigaretter
m. m. Bl. a. var prisen på
sjokolade lav ombord, for avgift
til staten ble ikke b eregnet.
Bilturen fra O tnes til Helsingfors
tok 3 timer. Vi skulle bo i Otnes,
l mil utenfor Helsingfors. Den
kalles Teknologbyen. l\Ied økonomisk
stotte fra staten, industrien
og handelsstanden. bygger den
tekniske skoles studenter selv dette
sentrum hvor de kan bo under studietiden.
Hittil er der bygget 3
store boligblokker på 5 etasjer.
En praktfull restaurant (med selvbetjening),
hvor vi også spiste,
er bygget for seg selv p å en liten
bakketopp. Over inngangen til
denne sto på et tre kilt: .,Servin
l\Iokki" hvilket betyr servering -
stue. Et lite stykke fra denne inne
i skogen var der bygget en "kirke"
eller nærmest el Rkogkapell, og vi
tror ikke at der finnes maken til
dette andre steder i norden. Bakveggen
v/inngangen er nederst av
Noen av deltakerne på båltltr i S1ockholm.
mur, overst av gjennomsiktig glast;
- men når man kommer inn ser
man tvers igjennom fondveggen
og ut i storskogen. Denne vegg er
nemlig bare av glass, og utenfor i
skogen står altertavlen: et stort
kors av jern som er hvitmalt.
Alterbordet, døpefonten og prekestolen
er forelopig av spinkle
stålrør og lite iøynefallende, kirkerommet
er uten dekorasjoner, høyloftet
og luftig. Når presten sto ved
px·ekestolcu (ikke på) så vendte
han ryggen til glassveggen, og nåx
tilhørerne satt på benkene så de
rett ut i skogen hvor fuglene floy
fra gren til gren. Det virket meget
vakkert.
Ute i den delvis lukkede forgård
er det plasert en klokkestabel med
sprinkelverk av smekre ungtrær.
En arkitekt som så denne kirke,
sa at et og an11et kunne nok kritiseres,
men. bare ikke "altertavlen"
Den er nemlig skapt av den store
mester selv, av Gud den allmektige.
Vi var 4 dager i Otues og hver
dag var det møter i denne kirke.
T orsdag 28/8 talte bl. a. biskopen
i Tammersfors. E. G. Gulin, og da
innbod han hele den norske flokk
til å besoke seg når vi kom til Tammersfors
p å tilbakeveien til Åho.
Talene var på norsk , svensk og
fi nsk. E n prest oversatte fra svensk
til finsk og fra finsk til svensk.
- Pappa, hvis jeg gifter meg
når j eg blir stor, får jeg en sånn
kone som mamma?
- Ja, noe i likhet, gutten min.
- Og hvis jeg ikke gifter meg,
blir jeg da en. sånn gammel vemmelig
ungkar som onkel Fredrik?
- Det kan nok hende.
- Åh , pappa, vi mannfolk har
det sannelig ikke lett!