29.07.2013 Views

eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap

eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap

eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Mot syd mot syd<br />

Reiseberetning av T orsar<br />

Med "h olken" i opprørt sjø<br />

Det nærmet seg midnatt da vi<br />

endelig fikk komme ombord i<br />

"Jylland", eller "holken", som Marit<br />

hadde dopt den. Vinden hadde<br />

okt. Til vår tore skuffelse fikk vi<br />

ikke køyer slik som vi hadde regnet<br />

med, og så m åtte vi in<strong>nr</strong><strong>ett</strong>e oss på<br />

annet vis. Vi var ikke høye i hatten.<br />

Det tegnet til å bli en trist<br />

natt.<br />

Båten gikk. og det varte ikke<br />

lenge før den begynte å bevege<br />

seg uskikkelig. Først en svak rulling,<br />

som om den ville albue seg<br />

fram, vaggende. Så loftet den nesen<br />

i været, for en stund eller å<br />

stikke den ned i en bølgedal, som<br />

om den l<strong>ett</strong>e <strong>ett</strong>er noe - eller<br />

kanskje bare av nysgjerrighet. Det<br />

er jo så mange som har den uvanen<br />

at de skal stikke nesen i all ting.<br />

Til å begynne med var d<strong>ett</strong>e riktig<br />

morsomt, selv om en og annen<br />

tok til å vri på seg og smilte anstrengt.<br />

Det romsterte nede i magen,<br />

som om magesekken var lill<br />

lo og ville begynne for seg selv.<br />

Den ville likesom bevege eg motatt<br />

av båten. år båten hadde utforkjøring<br />

nedover i en bølgedal.<br />

så trykket magesekken oppover<br />

mot mellomgulvet. Når båten ble<br />

hevet opp på en bølgekam, ble<br />

magesekken trykket nedover (jfr.<br />

tyngdeloven). J eg følte meg sant<br />

å si ikke helt vel, og jeg var så søvnig<br />

at jeg holdt på å glemme mitt<br />

motto: "Anden skal seire over materien."-Men<br />

nå begynte bjemen<br />

min å tukte magen. Hold fred der<br />

nede, sa hjernen. D<strong>ett</strong>e er jo akkurat<br />

som å kjorc bil, kjenner du det<br />

kanskje ikke - det går bakke<br />

ned, hakke opp, og i svingene vugges<br />

vi fra den ene siden til den andre.<br />

Tåler du ikke å kjøre hil?<br />

spurte hjernen spotsk. - Og<br />

straks var magen i full orden. Jeg<br />

KRISTIANSAND-VIBORG<br />

Fearnley & Ege rs Befragtningsforret ning A.s<br />

Telegr.adr.: «Fearnley»<br />

«Fearntank»<br />

«Fearntime»<br />

«Fearnsale»<br />

324<br />

reiste meg og ble med .Marit og<br />

mammaen hennes ned i bilen, hvor<br />

vi prøvde å sove. Jeg er dessverre<br />

ikke noe flink til å sove i en kald<br />

hil. så jeg ga snart opp. Isteden<br />

moret jeg meg med å gå omkring<br />

blant alle de sjøsyke. J eg forsøkte<br />

å s<strong>ett</strong>e sj o ben, men det var helt<br />

umulig å komme fra et stecl til et<br />

annet ved å gå. Selv båtens besetning<br />

måtte skli avsted i r<strong>ett</strong>e<br />

oyehlikk og hugge tak der f ingrene<br />

kunne få feste. Det var spennende,<br />

og jeg ovde meg, med pa sende<br />

mellomrom, for at jeg ikke skulle<br />

virke utfordrende på de som led<br />

sjøsykens kvaler. De var mange.<br />

I salongen kunne man få et<br />

godt inntrykk av hvor høyt sjøen<br />

gikk. ,.Jylland" gadd ikke klyve<br />

til topps på bølgekammene. Isteden<br />

kuttet den av bølgetoppene,<br />

som skvatt over haugen og klasket<br />

mot salong-vinduene til stadighet.<br />

Jeg hadde aldri opplevd<br />

maken, så jeg sto som en nyfiken<br />

guttunge med nesen klemt flat mot<br />

ruten og nistirret ut i natten. For<br />

sikkerhet sky ld trakk jeg hodet<br />

litt tilbake hver gang sjøen sprang<br />

ombord. J eg ble ikke helt klar<br />

over om "Jylland" lekte undervannsbåt<br />

eller baklengs ostehøvel.<br />

Men jeg fros. så det var nødvendig<br />

å holde seg i bevegelse. Derfor<br />

ble det mange spennende turer<br />

rundt på båten før det begynte å<br />

gry av dag. Sjøsykens kvaler odela<br />

alt salg av avgiftsfri sjokolade.<br />

tobakk, sigar<strong>ett</strong>er osv., som de reisende<br />

pleier å kjøpe i slike mengder<br />

at de sukker l<strong>ett</strong>et når de slipper<br />

smertefritl forbi tollen.<br />

Vi nærmet oss Danmark. Jeg<br />

merket det på den tiltakende aktivitet<br />

hos besetningen, men selve<br />

landet oppdaget jeg ikke før båten<br />

gikk inn .i moloen , som sjøen skyllet<br />

over. Da nå båten plutselig<br />

ble stø som en prest, våknet de<br />

hundre forvridde passasjerene t il<br />

dåd . .Med klapren de tenner famlet<br />

cle om seg, gned liv i sovende muskler,<br />

prøvde å samle tankene og sitt<br />

pikk-pakk, mens de gjespet så det<br />

knal-te.<br />

Vi var i Hirtshals.<br />

I Frejas sal<br />

Etter å ha skyllet ned et par tebrød<br />

med en kaffeskv<strong>ett</strong>, gikk vi<br />

nedover landgangen. Jeg hadde<br />

br<strong>ett</strong>et opp frakkekraven, men<br />

angret som en hund på at jeg ikke<br />

hadde tatt med skjerf. Det var<br />

t<strong>ett</strong> snodrev! Langt nord i Bergen<br />

var snøen borte for lenge siden, så<br />

det var temmelig overraskende å<br />

se Hirtshal ligge som en hvit<br />

brud. olende satte jeg mine sommersko<br />

i snoen. -Godt at min kone<br />

hadde nel:tet meg å skifte til<br />

sommenmdertoy (men det sa j eg<br />

naturligvis ikke til henne).<br />

Tollerne virket uinteresserte, og<br />

så satt vi i bilen. Den var også<br />

iskald. V.i kjørte et stykke . .Byen<br />

var som utdocld, gold og uvirkelig,<br />

men det ly ktes å få tak i<br />

hil-kart over Jylland, og en kar<br />

røpet tilslutt hvordan vi sklllle<br />

b ære oss ad for å komme ut av<br />

byen og inn på r<strong>ett</strong> vei videre mot<br />

syd.<br />

Svigerfar h adde hørt at det var<br />

nærmere 2 m snø ved grensen til<br />

Tyskland, men merkelig nok minket<br />

snøen <strong>ett</strong>er om vi kom lenger<br />

mot syd. I Hjørring fikk vi tak i<br />

noen wienerbrød. Også denne byen<br />

va1· hvit, men da vi hadde lagt den<br />

bak oss, endret veidekket seg fra<br />

snø til snoslaps. og nå måtte vi<br />

pent ta imot mye skv<strong>ett</strong> fra andre<br />

biler. Biltrafikken i orge er<br />

svært for kj ellig fra andre lands.<br />

I utlandet dominerer de svære lastebilene<br />

med tilhengere så store<br />

som gods-jernbanevogner. Jeg har<br />

aldri s<strong>ett</strong> maken i Norge. Kanskje<br />

d<strong>ett</strong>e transportmiddel er forbudt<br />

her i landet. Det ville sikkert ta<br />

knekken på Iorges Statsbaner.<br />

Det var stas mecl den første<br />

vindmøllen, men snart ble det så<br />

mange vi hadde s<strong>ett</strong> at det hare<br />

Telefon 42 08 3 Støtt dø,vesaken!<br />

OSLO<br />

r

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!