eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap
eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap
eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Mot syd mot syd<br />
Reiseberetning av T orsar<br />
Med "h olken" i opprørt sjø<br />
Det nærmet seg midnatt da vi<br />
endelig fikk komme ombord i<br />
"Jylland", eller "holken", som Marit<br />
hadde dopt den. Vinden hadde<br />
okt. Til vår tore skuffelse fikk vi<br />
ikke køyer slik som vi hadde regnet<br />
med, og så m åtte vi in<strong>nr</strong><strong>ett</strong>e oss på<br />
annet vis. Vi var ikke høye i hatten.<br />
Det tegnet til å bli en trist<br />
natt.<br />
Båten gikk. og det varte ikke<br />
lenge før den begynte å bevege<br />
seg uskikkelig. Først en svak rulling,<br />
som om den ville albue seg<br />
fram, vaggende. Så loftet den nesen<br />
i været, for en stund eller å<br />
stikke den ned i en bølgedal, som<br />
om den l<strong>ett</strong>e <strong>ett</strong>er noe - eller<br />
kanskje bare av nysgjerrighet. Det<br />
er jo så mange som har den uvanen<br />
at de skal stikke nesen i all ting.<br />
Til å begynne med var d<strong>ett</strong>e riktig<br />
morsomt, selv om en og annen<br />
tok til å vri på seg og smilte anstrengt.<br />
Det romsterte nede i magen,<br />
som om magesekken var lill<br />
lo og ville begynne for seg selv.<br />
Den ville likesom bevege eg motatt<br />
av båten. år båten hadde utforkjøring<br />
nedover i en bølgedal.<br />
så trykket magesekken oppover<br />
mot mellomgulvet. Når båten ble<br />
hevet opp på en bølgekam, ble<br />
magesekken trykket nedover (jfr.<br />
tyngdeloven). J eg følte meg sant<br />
å si ikke helt vel, og jeg var så søvnig<br />
at jeg holdt på å glemme mitt<br />
motto: "Anden skal seire over materien."-Men<br />
nå begynte bjemen<br />
min å tukte magen. Hold fred der<br />
nede, sa hjernen. D<strong>ett</strong>e er jo akkurat<br />
som å kjorc bil, kjenner du det<br />
kanskje ikke - det går bakke<br />
ned, hakke opp, og i svingene vugges<br />
vi fra den ene siden til den andre.<br />
Tåler du ikke å kjøre hil?<br />
spurte hjernen spotsk. - Og<br />
straks var magen i full orden. Jeg<br />
KRISTIANSAND-VIBORG<br />
Fearnley & Ege rs Befragtningsforret ning A.s<br />
Telegr.adr.: «Fearnley»<br />
«Fearntank»<br />
«Fearntime»<br />
«Fearnsale»<br />
324<br />
reiste meg og ble med .Marit og<br />
mammaen hennes ned i bilen, hvor<br />
vi prøvde å sove. Jeg er dessverre<br />
ikke noe flink til å sove i en kald<br />
hil. så jeg ga snart opp. Isteden<br />
moret jeg meg med å gå omkring<br />
blant alle de sjøsyke. J eg forsøkte<br />
å s<strong>ett</strong>e sj o ben, men det var helt<br />
umulig å komme fra et stecl til et<br />
annet ved å gå. Selv båtens besetning<br />
måtte skli avsted i r<strong>ett</strong>e<br />
oyehlikk og hugge tak der f ingrene<br />
kunne få feste. Det var spennende,<br />
og jeg ovde meg, med pa sende<br />
mellomrom, for at jeg ikke skulle<br />
virke utfordrende på de som led<br />
sjøsykens kvaler. De var mange.<br />
I salongen kunne man få et<br />
godt inntrykk av hvor høyt sjøen<br />
gikk. ,.Jylland" gadd ikke klyve<br />
til topps på bølgekammene. Isteden<br />
kuttet den av bølgetoppene,<br />
som skvatt over haugen og klasket<br />
mot salong-vinduene til stadighet.<br />
Jeg hadde aldri opplevd<br />
maken, så jeg sto som en nyfiken<br />
guttunge med nesen klemt flat mot<br />
ruten og nistirret ut i natten. For<br />
sikkerhet sky ld trakk jeg hodet<br />
litt tilbake hver gang sjøen sprang<br />
ombord. J eg ble ikke helt klar<br />
over om "Jylland" lekte undervannsbåt<br />
eller baklengs ostehøvel.<br />
Men jeg fros. så det var nødvendig<br />
å holde seg i bevegelse. Derfor<br />
ble det mange spennende turer<br />
rundt på båten før det begynte å<br />
gry av dag. Sjøsykens kvaler odela<br />
alt salg av avgiftsfri sjokolade.<br />
tobakk, sigar<strong>ett</strong>er osv., som de reisende<br />
pleier å kjøpe i slike mengder<br />
at de sukker l<strong>ett</strong>et når de slipper<br />
smertefritl forbi tollen.<br />
Vi nærmet oss Danmark. Jeg<br />
merket det på den tiltakende aktivitet<br />
hos besetningen, men selve<br />
landet oppdaget jeg ikke før båten<br />
gikk inn .i moloen , som sjøen skyllet<br />
over. Da nå båten plutselig<br />
ble stø som en prest, våknet de<br />
hundre forvridde passasjerene t il<br />
dåd . .Med klapren de tenner famlet<br />
cle om seg, gned liv i sovende muskler,<br />
prøvde å samle tankene og sitt<br />
pikk-pakk, mens de gjespet så det<br />
knal-te.<br />
Vi var i Hirtshals.<br />
I Frejas sal<br />
Etter å ha skyllet ned et par tebrød<br />
med en kaffeskv<strong>ett</strong>, gikk vi<br />
nedover landgangen. Jeg hadde<br />
br<strong>ett</strong>et opp frakkekraven, men<br />
angret som en hund på at jeg ikke<br />
hadde tatt med skjerf. Det var<br />
t<strong>ett</strong> snodrev! Langt nord i Bergen<br />
var snøen borte for lenge siden, så<br />
det var temmelig overraskende å<br />
se Hirtshal ligge som en hvit<br />
brud. olende satte jeg mine sommersko<br />
i snoen. -Godt at min kone<br />
hadde nel:tet meg å skifte til<br />
sommenmdertoy (men det sa j eg<br />
naturligvis ikke til henne).<br />
Tollerne virket uinteresserte, og<br />
så satt vi i bilen. Den var også<br />
iskald. V.i kjørte et stykke . .Byen<br />
var som utdocld, gold og uvirkelig,<br />
men det ly ktes å få tak i<br />
hil-kart over Jylland, og en kar<br />
røpet tilslutt hvordan vi sklllle<br />
b ære oss ad for å komme ut av<br />
byen og inn på r<strong>ett</strong> vei videre mot<br />
syd.<br />
Svigerfar h adde hørt at det var<br />
nærmere 2 m snø ved grensen til<br />
Tyskland, men merkelig nok minket<br />
snøen <strong>ett</strong>er om vi kom lenger<br />
mot syd. I Hjørring fikk vi tak i<br />
noen wienerbrød. Også denne byen<br />
va1· hvit, men da vi hadde lagt den<br />
bak oss, endret veidekket seg fra<br />
snø til snoslaps. og nå måtte vi<br />
pent ta imot mye skv<strong>ett</strong> fra andre<br />
biler. Biltrafikken i orge er<br />
svært for kj ellig fra andre lands.<br />
I utlandet dominerer de svære lastebilene<br />
med tilhengere så store<br />
som gods-jernbanevogner. Jeg har<br />
aldri s<strong>ett</strong> maken i Norge. Kanskje<br />
d<strong>ett</strong>e transportmiddel er forbudt<br />
her i landet. Det ville sikkert ta<br />
knekken på Iorges Statsbaner.<br />
Det var stas mecl den første<br />
vindmøllen, men snart ble det så<br />
mange vi hadde s<strong>ett</strong> at det hare<br />
Telefon 42 08 3 Støtt dø,vesaken!<br />
OSLO<br />
r