eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap

More documents

Recommendations

Info

Mot syd mot syd Reiseberetning av T orsar Med "h olken" i opprørt sjø Det nærmet seg midnatt da vi endelig fikk komme ombord i "Jylland", eller "holken", som Marit hadde dopt den. Vinden hadde okt. Til vår tore skuffelse fikk vi ikke køyer slik som vi hadde regnet med, og så m åtte vi innrette oss på annet vis. Vi var ikke høye i hatten. Det tegnet til å bli en trist natt. Båten gikk. og det varte ikke lenge før den begynte å bevege seg uskikkelig. Først en svak rulling, som om den ville albue seg fram, vaggende. Så loftet den nesen i været, for en stund eller å stikke den ned i en bølgedal, som om den lette etter noe - eller kanskje bare av nysgjerrighet. Det er jo så mange som har den uvanen at de skal stikke nesen i all ting. Til å begynne med var dette riktig morsomt, selv om en og annen tok til å vri på seg og smilte anstrengt. Det romsterte nede i magen, som om magesekken var lill lo og ville begynne for seg selv. Den ville likesom bevege eg motatt av båten. år båten hadde utforkjøring nedover i en bølgedal. så trykket magesekken oppover mot mellomgulvet. Når båten ble hevet opp på en bølgekam, ble magesekken trykket nedover (jfr. tyngdeloven). J eg følte meg sant å si ikke helt vel, og jeg var så søvnig at jeg holdt på å glemme mitt motto: "Anden skal seire over materien."-Men nå begynte bjemen min å tukte magen. Hold fred der nede, sa hjernen. Dette er jo akkurat som å kjorc bil, kjenner du det kanskje ikke - det går bakke ned, hakke opp, og i svingene vugges vi fra den ene siden til den andre. Tåler du ikke å kjøre hil? spurte hjernen spotsk. - Og straks var magen i full orden. Jeg KRISTIANSAND-VIBORG Fearnley & Ege rs Befragtningsforret ning A.s Telegr.adr.: «Fearnley» «Fearntank» «Fearntime» «Fearnsale» 324 reiste meg og ble med .Marit og mammaen hennes ned i bilen, hvor vi prøvde å sove. Jeg er dessverre ikke noe flink til å sove i en kald hil. så jeg ga snart opp. Isteden moret jeg meg med å gå omkring blant alle de sjøsyke. J eg forsøkte å sette sj o ben, men det var helt umulig å komme fra et stecl til et annet ved å gå. Selv båtens besetning måtte skli avsted i rette oyehlikk og hugge tak der f ingrene kunne få feste. Det var spennende, og jeg ovde meg, med pa sende mellomrom, for at jeg ikke skulle virke utfordrende på de som led sjøsykens kvaler. De var mange. I salongen kunne man få et godt inntrykk av hvor høyt sjøen gikk. ,.Jylland" gadd ikke klyve til topps på bølgekammene. Isteden kuttet den av bølgetoppene, som skvatt over haugen og klasket mot salong-vinduene til stadighet. Jeg hadde aldri opplevd maken, så jeg sto som en nyfiken guttunge med nesen klemt flat mot ruten og nistirret ut i natten. For sikkerhet sky ld trakk jeg hodet litt tilbake hver gang sjøen sprang ombord. J eg ble ikke helt klar over om "Jylland" lekte undervannsbåt eller baklengs ostehøvel. Men jeg fros. så det var nødvendig å holde seg i bevegelse. Derfor ble det mange spennende turer rundt på båten før det begynte å gry av dag. Sjøsykens kvaler odela alt salg av avgiftsfri sjokolade. tobakk, sigaretter osv., som de reisende pleier å kjøpe i slike mengder at de sukker lettet når de slipper smertefritl forbi tollen. Vi nærmet oss Danmark. Jeg merket det på den tiltakende aktivitet hos besetningen, men selve landet oppdaget jeg ikke før båten gikk inn .i moloen , som sjøen skyllet over. Da nå båten plutselig ble stø som en prest, våknet de hundre forvridde passasjerene t il dåd . .Med klapren de tenner famlet cle om seg, gned liv i sovende muskler, prøvde å samle tankene og sitt pikk-pakk, mens de gjespet så det knal-te. Vi var i Hirtshals. I Frejas sal Etter å ha skyllet ned et par tebrød med en kaffeskvett, gikk vi nedover landgangen. Jeg hadde brettet opp frakkekraven, men angret som en hund på at jeg ikke hadde tatt med skjerf. Det var tett snodrev! Langt nord i Bergen var snøen borte for lenge siden, så det var temmelig overraskende å se Hirtshal ligge som en hvit brud. olende satte jeg mine sommersko i snoen. -Godt at min kone hadde nel:tet meg å skifte til sommenmdertoy (men det sa j eg naturligvis ikke til henne). Tollerne virket uinteresserte, og så satt vi i bilen. Den var også iskald. V.i kjørte et stykke . .Byen var som utdocld, gold og uvirkelig, men det ly ktes å få tak i hil-kart over Jylland, og en kar røpet tilslutt hvordan vi sklllle b ære oss ad for å komme ut av byen og inn på rett vei videre mot syd. Svigerfar h adde hørt at det var nærmere 2 m snø ved grensen til Tyskland, men merkelig nok minket snøen etter om vi kom lenger mot syd. I Hjørring fikk vi tak i noen wienerbrød. Også denne byen va1· hvit, men da vi hadde lagt den bak oss, endret veidekket seg fra snø til snoslaps. og nå måtte vi pent ta imot mye skvett fra andre biler. Biltrafikken i orge er svært for kj ellig fra andre lands. I utlandet dominerer de svære lastebilene med tilhengere så store som gods-jernbanevogner. Jeg har aldri sett maken i Norge. Kanskje dette transportmiddel er forbudt her i landet. Det ville sikkert ta knekken på Iorges Statsbaner. Det var stas mecl den første vindmøllen, men snart ble det så mange vi hadde sett at det hare Telefon 42 08 3 Støtt dø,vesaken! OSLO r
var Marit som fortsatte å peke. Barn er så meget mer utholdende enn voksne på det området. I Ålhorg ville vi ha mat, og vi kjørte langsomt gjennom byen mens fire par øyne holdt skarp utkikk eller en kafe. Forgjeves. Vi fortsatte ut av byen, men fant virkelig et spisested, og så ble det danske smørbrød. som hør hete noe annet, for et dan k .. smørbrød·· består bare av pålegg, omtrent. reste mål Yar Yihorg. hvor 'i skuUe overnatte. Det var li te av interesse på veien. Landskapet var grenseløst kjedelig. Bondegårdene virket som dukkehus og lå flere kilometer fra hverandre. T1·oss de veldige, nærmest endeløse ma1·kene, var det sjelden å se uthus større enn på norske sm åbruk. Hvor var de danske svin og kyr som skaffer landet handel overskudd ? Det lille landet dekker jo behovet for landbruksprodukter til en befolkning langt større enn orges, og dertil eksporteres store mengder kjøtt og flesk, smør, ost, egg etc. DetteskulletilsiatJylland skuJle preges av svære fjøs og låver, men isteden. fikk jeg overalt inntrykk av svært ensidig korndyrking. Bruker man skurtresker, er vanlige låver overflødige. - Det var :.om å kjore gjennom en orken. hvor jeg savnet de rode norske låvene! Det kunne ba skapt liv over landskapet. Isteden var det bare lave murhus. hvitkalkede graver, og det var sjelden vi så tegn til Jiv. Et par ganger så vi en traktor av eldre modell, et par ganger så vi en hestcvogn. I Danmark bruker de vanligvis to digre belgiske bryggehester (som er så tunge at de ikke orker å lope 5 meter) foran vogner som like godt kunne trekkes av en eneste liten og pretten norsk fjording, som gladelig traver en drøy mil godt under halvtimen, med lass. Vi vet at Holland er treskocnes hjemland, men tresko er like alminnelig i Danmark. Overalt, unntall i de større b yene, gikk de fleste b åde barn og voksne i tresko. Derfor var det heller ingen barn som lop. )!an kan ikke Jope med tresko. Jeg liker å se barn som løper. Derfor liker jeg ikke tresko, og det er unaturlig at barn skal bruke slike. En annen ting som slår en nordmann i øynene, er danskenes sykler. Danskene er et syklende folk, og de bar (selv sentralt i Koben- havn) sykkelstier mellom kjørebanen og fortauet i mange gater. Men syklene! r ei. man får det bestemte inntrykk at alle dansker i v uggegave får en utrangerl svart militær-sykkel, som de så må vedlikeholde og bruke hele livet. - Og hvor var ungdommen med sine mopeder og motorsykler ? - ei, den danske ungdom er ikke på langt nær så bortl'kjemt som .l\orges. Småjentene går på ruHe>-kO)ter, alle andre tråkker bare pent og pyntelig frem og tilbake på sine svarte sykler. som likner rihbede trær sammenliknet med norske sykler, uansett me.rke. Det var som om ungdommen helt var blottet for futt. I utkanten av Vihorg begynte bilen å slingre. Vi stoppet og fant at det ene bakhjulet hadde punktert. En hesteskosøm stakk ut av dekket. (Et merkelig tilfeUe. for vi hadde i løpet av en hel dags kjøring passert et eneste hestekjøretøy.) En kar kom straks og hjalp til med skifting av hjulet, og vi kjørte inn i byen , hvor vi tok inn på et hotell, og deretter tok vi strak s en tur for å handle. Det var kvelden før skjærtorsdag, men butikkene var åpne til kl. 20! Og maken til kunde-service! I Jorge er jo de aller fle:,te ekspeditører og -triser omtrent slik som deres russiske kolleger ble skildret etter det norske flåtebesøket i Murmansk: apatiske og likeglade. I Danmark blu: kundene tatt imot med åpne armer. Kundene foler at de e1· velkommen, de blir behandlet så hoflig og elskverdig at en nordmann føler seg rent brydd. - Jeg fikk meg et godt og varmt skjerf. Marit fikk seg en god og varm kyselue. og det viktigste var unnagjort. Til middag ville svigerfar ha fisk. Valget var lett, for det fantes ikke annen fisk enn rodspette. Og så spiste vi rødspette, som ganske visst jeg ville kalle flyndre, på en restaurant. Den var tilberedt på en egen m åte, men jeg kan betro leserne at det ikke er noen grunn til å misunne danskene denne fisken. Den kan ikke ta opp konkurransen med noen av de fiske ortene som er å få i 1 orge. Ikke lenge etter sank jeg ned i en altfor bløt seng, en slik seng som man må bruke alle fline krefter for å komme opp av igjen om morgenen. Fra veggen stirret portrettet av en for hundre åt· siden hensovnet k ammerherre, eller kanskje J1orit og mommoen hennes på inspeksjon ut>d en vindmølle. han var borgermester, ned på meg. Det var en rakrygget herre med markerte trekk, knehelsbart og fadCl·morder. men vi hadde ikke noe usnakkel, så jeg tok Bibelen på nattbordet og leste et par sider før Ole Lukkoye rakk å få slått opp para pl) en !-in. Forts. .MEDDELELSE FRA Trondheim 60 års jubileumsfesten 8. november kl. 18.00. I forbindelse med 60 års jubileet som nevnt i forrige nummer av bladet. vil festkomiteen få tilføye at festen på Hotell Bristol begynner så tidlig som kl. 18.00 (6.00) og ikke som før tenl..."t kl. 19.00. At festens begynnelse er framskutt en time, er etter ønske fra hotellets side, da spisesalen skal nyttes ti'l annet formål senere på kvelden.. Etter middagen disponerer deltakerne de tilstøtende salonger for resten av aftenen. Festkomiteen tør vennligst henstille til deltakerne om å være der i god tid for kl. 18.00 da det tidspunkt vi skal til bords ikke kan utsettes av ovennevnte grunn. Velkommen til De Døves Forenings 60 års jubileum 8. november kl. 18.00 pa H otell Bristol. Festkomiteen. 325
Page 6:
Vi forsøker alltid å skaffe det b
Page 18:
Vi klarte det ikke! Igjen 3. plass
Page 36:
FRA FRAMHALD - SI(OLENE VÅRE Berge
Page 40:
Thor
Page 50:
VI mn i Peterskirkens "kjeller" (Va
Page 66:
Olav Ringdal SK I PS REDE R l OSLO
Page 70:
Fra Møre kr. Døveforening De døv
Page 75 and 76:
Lån til Tegn og Tale. I anledning
Page 79 and 80:
':Dø.,ed IDRETTSVERDEN Redaktør:
Page 82:
De viktigste skytninger innen Oslo
Page 88:
Det var en av mine travleste dager.
Page 96:
I dag er bildet annerledes. Blant d
Page 103 and 104:
Aktieselskapet R l S Ø R T RÆ MAS
Page 105:
:Innhold.: Landslotteriet salle pun
Page 112 and 113:
Torsdag 17. juli: Kl. 0800 Ankomst
Page 114:
Kværnø Skomagasin A.s TRONDIIEDI
Page 118:
Olav Ringdal S KIP S R E D E R! OSL
Page 126:
B. Øvre Olaf Haaland A.s- Haugesun
Page 131 and 132:
Støtt Døvesaken! TEGLE & SØNNER
Page 133 and 134:
3nnhold: E n del av deltagerne f ot
Page 137:
hall og derfra inn i en bred korrid
Page 141 and 142: Gudmund Bratleng: til Bergens Dovef
Page 145: Sveits, og de døve lihanerere har
Page 160 and 161: Koppen, Sverre , ;Fløenui..l:keu 4
Page 164: Gled ede'l· i H e'l··ren allti d
Page 174: O. C. Axelsens Fabrikker A.s FLEKKE
Page 190 and 191: gulv. Den store "gyldne sal" hadde
Page 199: ':Døt:Jed IDRETTSVERDEN Redaktø r
Page 214: Formannen Halvor Greftegreff deltok
Page 225: :lnnholcf.: Unge dot•e gu11er utd
Page 243:
Sandvika Veveri A.s HASLUM La.n.gse
Page 255 and 256:
I år blir det også gitt 3 premier
Page 262:
6 380 l :L 3 4 Gjettekonkurranse 2
Page 268:
KRISTIANSANDS. En riktig god jul og
Page 272 and 273:
Vinterlekene Bli med på turen! Avr
Page 275:
Finn Young A .s Fr. Nansens plass 6
show all

eksisterende nr i ett - Norsk Døvehistorisk Selskap

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?