21.08.2013 Views

Casio fx-9860

Casio fx-9860

Casio fx-9860

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Øgrim | Bakken | Pettersen | Skrindo | Dypbukt | Mustaparta | Thorstensen | Thorstensen<br />

Digitalt verktøy for Sigma R1<br />

<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong>


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

Innhold<br />

1 Om <strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> 4<br />

2 Regning 4<br />

2.1 Tallet e . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4<br />

3 Sannsynlighetsregning 4<br />

3.1 Antall kombinasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4<br />

3.2 Antall permutasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />

3.3 Sannsynlighetsfordelinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />

3.3.1 Binomisk fordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5<br />

3.3.2 Hypergeometrisk fordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6<br />

4 Vektorregning 6<br />

4.1 Parameterframstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6<br />

5 Algebra 7<br />

5.1 Løse likninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7<br />

6 Funksjoner 8<br />

6.1 Tabellverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />

6.2 Derivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />

6.3 Toppunkter og bunnpunkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9<br />

7 Geometri 10<br />

2


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

Innledning<br />

Dette heftet er ment som en beskrivelse av lommeregneren <strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> som digitalt<br />

verktøy i undervisningen i faget «Matematikk R1», studieforbedredende utdanningsprogram.<br />

Heftet er tilpasset læreverket Sigma matematikk, Gyldendal Undervisning,<br />

og inneholder referanser til framstillingen der.<br />

Henvisninger fra boka<br />

Følgende er en oversikt over de sidetallene i læreboka som har referanse til digitale<br />

verktøy. Lista gir deg en oversikt over hvilket avsnitt i dette heftet som omhandler<br />

det aktuelle emnet i læreboka. Henvisningene refererer til sidetall i Sigma matematikk<br />

R1, 2. utgave, Gyldendal Undervisning, 2012. I den elektroniske utgaven av<br />

heftet er referansene klikkbare.<br />

Sidetall i læreboka Emne Avsnitt i dette heftet<br />

12 Antall permutasjoner 3.2<br />

14 Antall kombinasjoner 3.1<br />

29 Summere sannsynligheter 3.3.1<br />

98 Tegne parameterframstilling 4.1<br />

98 Finne minimumsverdier 6.3<br />

126 Regne ut tabellverdier 6.1<br />

126 Løse tredjegradslikninger 5.1<br />

136 Regne med tallet e 2.1<br />

162 Derivere 6.2<br />

3


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

1 Om <strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong><br />

Dette heftet omtaler lommeregneren <strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong>. Versjonen som er brukt er <strong>fx</strong>-<br />

<strong>9860</strong>G, men forklaringene her burde passe til de fleste versjoner av lommeregneren.<br />

2 Regning<br />

Du taster inn regnestykker på vanlig måte. Svaret får du når du trykker på EXE.<br />

Det vises for øvrig til instruksjonsheftet for Sigma 1T.<br />

2.1 Tallet e<br />

Tallet e har en egen knapp på lommeregneren merket med e x .<br />

Eksempel: Vi skriver inn e, e 3 og e −0,5 .<br />

e skriver vi inn som e ∧ 1<br />

e 3 skriver vi inn som e ∧ 3<br />

e −0,5 skriver vi inn som e ∧ (−0.5).<br />

3 Sannsynlighetsregning<br />

3.1 Antall kombinasjoner<br />

Vi er i MENU > RUN. For å finne menyen for sannsynlighetsregning trykker vi på<br />

OPTN, går til høyre (▷) med F6 og velger PROB. Da kommer denne menylinja opp<br />

nederst på skjermen:<br />

Antall kombinasjoner av r ut fra n, finner vi med nCr. Skal vi for eksempel regne<br />

<br />

, så taster vi først 5, så nCr og til slutt 3.<br />

ut 5<br />

3<br />

4


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

Altså er 5 = 10.<br />

3<br />

3.2 Antall permutasjoner<br />

Antall permutasjoner av r objekter fra n objekter taster vi nå inn som «n nPr r».<br />

Eksempel: Antall permutasjoner av 2 objekter fra 5 objekter blir da «5 nPr 2»<br />

3.3 Sannsynlighetsfordelinger<br />

3.3.1 Binomisk fordeling<br />

Vi velger MENU > STAT > DIST > BINM > Bpd. Der legger vi inn verdier for x,<br />

«Numtrial» og p. I feltet for «Data» velger vi «Variable».<br />

Eksempel: Vi løser eksempel 18 på side 29 i læreboka. Kenneth tipper fotball og<br />

krysser av ett kryss på hver av 12 kamper tilfeldig. Hvor stor er sannsynligheten for<br />

åtte rette? Hvor stor er sannsynligheten for minst ti rette?<br />

Vi velger «Binomisk fordeling» fra Sannsynlighet-menyen. Vi setter n til 12, p til<br />

1/3 og «Antall treff» til 8.<br />

Når vi trykker på «Execute» får vi dette:<br />

Altså er sannsynligheten for åtte rette 0,01490.<br />

Funksjonen «Bcd» gir oss i stedet den kumulative sannsynligheten. Om vi velger<br />

MENU > STAT > DIST > BINM > Bcd og ellers setter vinduet til de samme verdiene<br />

som over, får vi beregnet sannsynligheten for at antall rette er 8 eller mindre.<br />

5


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

For å finne sannsynligheten for minst ti rette, må vi gå veien om den motsatte sannsynligheten.<br />

Vi finner sannsynligheten for opptil ni rette: Vi velger MENU > STAT<br />

> DIST > BINM > Bcd. Vi setter «Numtrial» til 12, p til 1/3 og x til 9. Når vi<br />

trykker på «Execute», får vi:<br />

Sannsynligheten for minst 10 rette er da 1 − 0,99945619 ≈ 0,00054.<br />

3.3.2 Hypergeometrisk fordeling<br />

Vi velger MENU > STAT > DIST > H.GEO > HPd. Der legger vi inn verdier for n,<br />

M, N og x.<br />

Eksempel: Vi løser eksempel 17 på s. 27 i læreboka. En eske inneholder 100 datakomponenter<br />

der er 10 defekte. Vi velger ut sju komponenter. Hva er sannsynligheten<br />

for at nøyaktig én er defekt? Hva er sannsynligheten for at minst én er defekt?<br />

Vi velger MENU > STAT > DIST > H.GEO > HPd. Der setter vi «Data» til «Variable»,<br />

M til 10, N til 100 − 10 = 90, n til 7 og x til 1. Da får vi at sannsynligheten<br />

for en defekt er 0,389. [Dette må testes på kalkulator for å se syntaksen og betydningen<br />

av M, N og n.]<br />

For å få sannsynligheten for minst én defekt må vi gå veien om motsatt sannsynlighet.Vi<br />

velger MENU > STAT > DIST > H.GEO > HCd. Der setter vi «Data» til<br />

«Variable», M til 10, N til 100 − 10 = 90, n til 7 og x til 0, altså én lavere enn 1. Da<br />

får vi at sannsynligheten for null eller færre defekte er 0,467. Da er sannsynligheten<br />

for minst en defekt 1 − 0,467 = 0,533. [Dette må testes på kalkulator for å se<br />

syntaksen og betydningen av M, N og n.]<br />

4 Vektorregning<br />

En grafisk lommeregner egner seg ikke spesielt godt til vektorregning. Det er mulig<br />

å utføre en rekke vektoroperasjoner ved å regne med matriser, men vi oppfatter det<br />

som lite hensiktsmessig i R1. Imidlertid er den grafiske lommeregneren et godt<br />

hjelpemiddel til å tegne parametriserte kurver.<br />

4.1 Parameterframstilling<br />

Vi tegner som før grafer med valget MENU > GRAPH. For å tegne parametriserte<br />

kurver, trykker vi på «TYPE» og så «Parm». Legg merke til at du kommer tilbake til<br />

6


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

å kunne tegne funksjonsgrafer ved å trykke på «TYPE» og så «Y=». Så legger vi inn<br />

x-koordinaten og y-koordinaten til kurven på for eksempel xt 1 og yt 1 henholdsvis<br />

og tegner kurven på vanlig måte.<br />

Eksempel: Vi skal tegne de to banene A og B fra eksempel 27 på side 98 i læreboka,<br />

altså banene gitt ved<br />

<br />

x = 3t<br />

A :<br />

y = 4t − 0,5t2 <br />

−4t + 21<br />

B :<br />

y = 3t − 0,5t2 Vi skal tegne de to banene for t ∈ [0, 5].<br />

Først legger vi inn x- og y-koordinatene til de to banene. Vi bruker knappen «X, Θ, T»<br />

for å taste inn parameteren t. Da ser det slik ut:<br />

På vanlig måte foretar vi vindusinnstillingene på SHIFT > V-Window. I tillegg til å<br />

stille inn Xmin, Xmaks, Ymin og YMaks som før, bestemmer vi her også intervallet<br />

for t. I vårt eksempel setter vi Tmin til 0 og Tmax til 5. Dersom vi i tillegg setter<br />

Xmin til 0, Xmax til 25, Ymin til 0 og Ymax til 25, får vi tegnet opp kurven:<br />

5 Algebra<br />

En grafisk lommeregner kan ikke brukes til regning med symboler. Dersom du vil<br />

bruke et digitalt verktøy til dette, anbefaler vi at du bruker et CAS-verktøy.<br />

5.1 Løse likninger<br />

Tredjegradslikninger løser vi med den vanlige likningsløseren for polynomlikninger.<br />

Vi velger MENU > EQUA > POLY > 3 og taster inn koeffisientene.<br />

7


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

Eksempel: Vi skal løse tredjegradslikningen i eksempel 7 på side 126 i læreboka,<br />

nemlig<br />

x 3 − 6x 2 + 7x + 4 = 0<br />

Vi velger MENU > EQUA > POLY > 3 og taster inn koeffisientene 1, −6, 7 og 4.<br />

Da ser det slik ut:<br />

Vi trykker på SOLV og får at løsningene er x = 4, x = 2,414 eller x = −0,414.<br />

Løsninger som inneholder konstanten «i» ignorerer vi fordi de inneholder komplekse<br />

tall. Det kan være lurt å slå av visning av disse løsningene, slik at de ikke<br />

forvirrer deg. Gå til MENU > RUN og trykk på (SHIFT) «SET UP». Der setter du<br />

«Complex Mode» til «Real».<br />

Eksempel: Vi skal løse likningen i oppgave 4.17 b på side 127.<br />

x 3 − 6x 2 + 13x − 10 = 0<br />

Vi får løsningen x = 2. Dersom du i tillegg får løsningene x = 2 ± i, kan det være<br />

lurt å endre innstillingene dine som nevnt ovenfor.<br />

6 Funksjoner<br />

Når vi arbeider med funksjoner, legger vi inn funksjonsuttrykket på MENU > GRAPH<br />

eller MENU > TABLE. Funksjonsuttrykkene blir tilgjengelige begge steder.<br />

6.1 Tabellverdier<br />

For å finne funksjonsverdien av et uttrykk i bestemte x-verdier, legger vi inn funksjonsuttrykket<br />

på MENU > TABLE og trykker på «TABL».<br />

Eksempel: Vi har funksjonen f(x) fra side 126 i læreboka, nemlig funksjonen<br />

f(x) = x 3 − 6x 2 + 7x + 4<br />

Vi skal regne ut verdien av funksjonen f for x-verdiene −1, 0, 3 og 5 som bakgrunn<br />

for et fortegnsskjema.<br />

8


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

Vi går til MENU > TABLE og skriver inn funksjonsuttrykket.<br />

Deretter trykker vi på «TABL» og taster inn x-verdiene −1, 0, 3 og 5 under xkolonnen.<br />

Da får vi opp verditabellen:<br />

6.2 Derivasjon<br />

Vi deriverer med kommandoen «d/dx», som vi finner i RUN-menyen ved å trykke<br />

OPTN og så velge «CALC».<br />

Eksempel: Vi skal derivere funksjonen f(x) = −x 2 +2x +3 fra side 162 i læreboka.<br />

Vi legger først inn funksjonsuttrykket på Y1 i MENU > GRAPH. Deretter går vi<br />

til MENU > RUN og trykker på OPTN og velger «CALC». Der velger vi «d/dx».<br />

Deretter trykker vi på VARS og velger «GRPH». Der velger vi «Y». Så skriver vi<br />

inn «1», siden vi la inn funksjonsuttrykket på Y1. Tilslutt skriver vi inn et komma<br />

og x-verdien vi skal finne den deriverte i, her tallet 2.<br />

Når vi trykker på EXE får vi at f ′ (2) = −2.<br />

6.3 Toppunkter og bunnpunkter<br />

Eksempel: Vi skal finne minste verdi av funksjonen f fra side 98 gitt ved<br />

<br />

f(t) = 50t2 − 294t + 441<br />

9


<strong>Casio</strong> <strong>fx</strong>-<strong>9860</strong> Sigma R1<br />

Vi velger MENU > GRAPH, legger inn funksjonen<br />

<br />

i Y1 og tegner grafen. I stedet<br />

for å bruke variabelen t taster vi inn Y1 = 50x2 − 294x + 441. Med x og y fra 0<br />

til 10 får vi denne grafen.<br />

Nå trykker vi på «G-Solv» og velger «MIN». Da får vi opp dette:<br />

Vi ser at laveste verdi av y er 2,970 ≈ 3,0 når x er 2,94. Det betyr at minste avstand<br />

er 3,0 for t = 2,9.<br />

7 Geometri<br />

En grafisk lommeregner er ikke egnet til å arbeide med geometri på. Dersom du<br />

ønsker å bruke et digitalt verktøy til geometri, anbefaler vi at du i stedet bruker et<br />

dynamisk geometriprogram.<br />

10

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!