Lek, spill og idrett

Kapittel 1
Lek, spill og idrett
På en gressplen møtes to barn, en gutt og ei jente. Jenta har med seg en stor ball. De setter seg
ned og begynner å trille ballen til hverandre. Gutten reiser seg opp og sparker ballen. Jenta synes
det ser morsomt ut, og gjør det samme. Etter hvert kommer flere unger til. De finner ut at det kan
være spennende å se hvor lenge de kan holde ballen i lufta uten at de bruker hendene. Barna blir
stadig ivrigere. Til latter og ivrige rop blir en høy ball stusset videre på hodet. En lav ball blir reddet
opp fra bakken med et langt sprang. Etter en stund går barna hver til sitt. Ballsparkingen har
tatt på, men jubelen underveis er ikke til å ta feil av. Her har ungene hatt det moro.
Dreier begge disse aktivitetene seg virkelig om «leken med ballen»?
10 Idrett og samfunn
La oss flytte oss langt av sted, til en av verdens store fotballarenaer.
Det er finale i fotball-VM. På gressmatta står to lag oppstilt. Alle de 22
spillerne er profesjonelle og innstilt på én ting, å forsøke å score flere mål
enn konkurrentene. Spillerne vet at det er en av de viktigste kampene i
deres karriere. Å bli verdensmester i fotball betyr ære, berømmelse, høyere
lønninger og større markedsverdi for hver enkelt. Spillerne vil sikre
seg en plass i fotballhistorien. Verdensmestertittelen er også viktig for
nasjonalfølelsen og for internasjonal anerkjennelse.
De fleste kan være enige om at barna på gresset leker. Barna bruker
fantasien og finner stadig på artige variasjoner med ballen. Deltakerne i
et fotball-VM har en noe annen innstilling. Her er alle reglene bestemt
på forhånd, og alvoret er stort. Alle er konsentrert om dette ene:
Kampen må vinnes. Nå kaller vi også fotball «leken med ballen», og vi
sier at fotball er et spill. Men har egentlig to så forskjellige aktiviteter noe
med hverandre å gjøre?
I dette kapitlet skal vi forsøke å gi svar ved å se nærmere på hvordan
vi kan definere lek, spill og idrett, og vi skal diskutere forholdet mellom
de tre begrepene.
Lek
En av pionerene når det gjelder teorier om lek, er den nederlandske
kulturhistorikeren Johan Huizinga. I 1938 gav han ut boka Homo
ludens. Tittelen er på latin og betyr «Det lekende mennesket». Hvordan
karakteriserer Huizinga lek?
Huizinga sier at lek først og fremst er preget av frivillighet. Ingen kan
tvinge oss til å leke. Barnet som mot sin vilje blir plassert i sandkassa
med ordren «lek!», krabber bort så fort som mulig. Jenta som blir presset
til å spille håndball av ambisiøse foreldre, slutter gjerne med idretten
så snart hun kan bestemme selv. Forutsetningen for at vi leker, er at vi
har hatt et fritt valg mellom å delta eller ikke delta i leken.
Hvorfor velger vi å leke? Lekforskere peker på at leken er et mål i seg
selv. I leken opplever vi glede, spenning, utfordring og fellesskap med
andre. Et barn som på eget initiativ krabber opp i sandkassa, kan leke
tålmodig med spade og spann. Tenåringen som elsker håndballen, søker
til aktiviteten så snart det byr seg en mulighet. Kort sagt velger vi å leke
fordi leken gir oss verdifulle opplevelser. Derfor sier vi at leken først og
fremst har egenverdi.
Slik skiller leken seg fra mange andre av våre daglige gjøremål. For
eksempel er det ikke alltid like morsomt å lese lekser. Kanskje leser vi
fordi vi ønsker å gjøre det godt til neste eksamen og for å få gode karakterer.
På lengre sikt tenker vi på å komme inn på den utdanningen vi
frivillighet
egenverdi
Kapittel 1 • Lek, spill og idrett 11

lek og alvor
regler
I leken finner vi et alvor som er
rettet mot de opplevelsene
aktiviteten i seg selv gir.
12 Idrett og samfunn
ønsker oss. Mange mennesker føler arbeidet sitt som en tung plikt. De
går på jobb først og fremst fordi de trenger penger for å betale mat, klær
og bolig. Har vi et slikt forhold til lekser og arbeid, får disse aktivitetene
bare nytteverdi. De tjener som middel for å nå mål som ligger utenfor
aktivitetene selv.
Fordi leken har egenverdi og ikke tjener noe bestemt utenforliggende
mål, blir den ofte sett på som lite viktig og lite alvorlig. Arbeid blir
betraktet som viktigere enn fritid og lek. Aktiviteter som er nyttige, er
viktigere enn aktiviteter som er mål i seg selv. Tenk bare på ordtaket
«lediggang er roten til alt ondt». Derfor begrunner vi ofte idrett med å
vise til nytteverdier. Idrett er et middel til å nå andre og viktigere mål.
Blir idretten drevet på fornuftig vis, kan den fremme helse og sunnhet,
vi kan lære samhold og moral, og idretten kan forberede oss på konkurranse
og på å takle seirer og tap på andre felter senere i livet.
Men samtidig er leken viktig for dem som leker. De lekende er preget
av konsentrasjon og alvor. Barn som leker far og mor eller doktor og
pasient, lever seg helt inn i rollene. Fantasi og virkelighet glir over i hverandre.
Driver vi idrett, går vi ofte helt opp i aktiviteten. Orienteringsløperen
retter all konsentrasjon mot kart, kompass og terreng.
Alpinisten er intenst engasjert i å kjøre gjennom den oppsatte løypa fortest
mulig. Leken kan med andre ord være alvorlig nok. Barn som bryter
skuespillet i rolleleken, blir lett upopulære. I idrett blir mange skuffet
over utøvere som ikke spiller med og gjør sitt beste.
Huizinga sier videre at et kjennetegn ved lek er at den
trekker klare grenser mellom leken og livet utenfor. For
leken gjelder bestemte regler, og disse reglene kan synes
meningsløse i hverdagslige sammenhenger. Barn som leker
sisten, har gjerne et avgrenset område som de må bevege
seg innenfor. Den som trår utenfor, er ute av leken. En
håndballkamp er avgrenset av håndballbanen, og av to
omganger på tretti minutter. Når ballen havner utenfor
banen, sier vi at den er «død». Når tiden er ute, er kampen
slutt.
Vi kan oppsummere: Lek er kjennetegnet av at den er
frivillig. De lekende velger å leke på grunn av de opplevelsesverdiene
leken kan gi. Slik er lek et mål i seg selv. Leken
har egenverdi. Selve aktiviteten er gjerne avgrenset i tid og
rom, og den følger bestemte regler.
Denne definisjonen av lek er svært vid. Vi har brukt
eksempler både fra den frie leken som vi finner blant barn,
og fra organisert toppidrett. Blant annet har vi snakket om
ulike ballspill. Hva er så forholdet mellom lek og spill?
Oppgave
Bruk Internett og let etter definisjoner på ordet «lek» eller «play»! Stemmer
definisjonene med Huizingas syn? Dersom de ikke gjør det, er det noe du
synes vi bør legge til i definisjonen av lek?
Spill
Ifølge flere historikere har idretten røtter i leken. Vi kan tenke oss at
spydkast som idrett tok form da fortidens jegere konkurrerte om hvem
som kunne kaste lengst, og hvem som var mest treffsikker. Ishockey har
historiske røtter tilbake til nordamerikanske indianere som lekte med å
slå stein med treklubber på de frosne innsjøene om vinteren. Disse formene
for lek er spontane og preget av tilfeldige regler, som kan endre seg
fra gang til gang.
Etter hvert blir noen former for lek mer organisert. Deltakerne
finner ut at noen regler er bedre enn andre og lar de samme reglene gjelde
fra gang til gang. For å unngå langvarige og kjedelige spydkastkonkurranser
kan noen spydkastere ha kommet på å begrense antallet forsøk.
Og ishockeyspillere har funnet at med seks spillere på hvert lag og
med mål som lagene skal forsøke å putte pucken i, blir leken artigere.
Den samme leken blir gjentatt og får en historie. Idrettshistorien tar
blant annet opp utviklingen av de moderne idrettene og forteller om
når de første faste reglene ble vedtatt, når ulike regler og regelendringer
trådte i kraft, og hva som var bakgrunnen for endringene. Når leken får
klare regler som går igjen fra gang til gang, kaller vi den gjerne spill.
Det finnes mange former for spill: konkurransespill, samarbeidsspill
og sjansespill. Sentralt i konkurransespill står ønsket om å måle, sammenlikne
og rangere spillerne etter bestemte ferdigheter. Vi måler for eksempel
ferdighetene til sjakkspillere i logisk tenkning og konsentrasjon, og vi
måler ferdigheten til langrennsløpere i å gå raskest mulig på ski. Vi
sammenlikner sjakkspillere og langrennsløpere med én eller flere konkurrenter
underveis i konkurransen. Vi sier gjerne at en sjakkspiller har
overtaket, eller at en langrennsløper leder. Når konkurransen er over, setter
vi opp en endelig rangering etter hva hver deltaker har prestert.
I samarbeidsspill er vi mindre opptatt av å måle, sammenlikne og
rangere deltakerne etter prestasjoner. I eksemplet med barns lek som vi
brukte i innledningen, stod samarbeid i sentrum. Spenningen var knyttet
til hvor lenge barna kunne holde en ball i lufta uten å bruke hendene.
Dersom en slik lek får faste regler og blir gjentatt med jevne mellomrom,
kan vi kalle den et samarbeidsspill.
I sjansespill er vi opptatt av å nå et resultat med vinnere og tapere, men
faste regler
historie
konkurranse
samarbeid
sjansespill
Kapittel 1 • Lek, spill og idrett 13

Spillet shinny var
populært i det nordøstlige
USA i 1880- og
90-årene. Det dannet
noe av grunnlaget for
utviklingen av moderne
ishockey.
14 Idrett og samfunn
vi måler ikke prestasjoner. Resultatet blir i stor grad avgjort av tilfeldigheter.
Et klassisk eksempel er spillet ludo (av latin ludus, som faktisk
betyr «lek»). Det er hellet med terningen som avgjør hvem som vinner.
All kategorisering av spill blir forenklinger. Mange spill inneholder
elementer av både konkurranse, samarbeid og tilfeldighet. Fotballkampen
skal avgjøre hvilket lag som presterer best i fotball. Samtidig er
samarbeidet innenfor hvert lag avgjørende. Og vi vet alle at tilfeldighetene
kan spille inn. På en heldig dag kan et dårlig lag slå et godt lag med
en heldig scoring, samtidig som det gode laget kontrollerer spillet og har
to stolpeskudd. Og det går også an å snakke om taktikk i sjansespillet
ludo. Det er om å gjøre å flytte den rette brikken i forhold til resultatet
av terningkastet. I ni av ti kamper vinner likevel det beste fotballaget. Og
i ni av ti ludospill er det ikke taktikk, men heldige terningkast som avgjør.
Kategoriseringen vår er ikke vanntett, men den kan gi en nyttig ramme
for diskusjon og forståelse av likheter og ulikheter i spill.
Lek og spill er aktiviteter som er i slekt. Vi har sett at de fleste spill
framstår som lek med vekt på egenverdi. Spillereglene i ludo og fotball
innbyr til en lekende holdning. De fleste som engasjerer seg, gjør det på
grunn av verdifulle opplevelser i selve aktivitetene. Likevel er det en viktig
forskjell mellom aktivitetene. Vi kan også oppleve spill uten den
lekende holdningen. En tenniskamp mot en rival kan bli viktig å vinne
for enhver pris. En VM-finale i fotball kan for mange av spillerne framstå
som en dramatisk kamp om penger og prestisje, der det eneste målet
er å vinne. Selv om spillere ikke har en lekende holdning, sier vi fortsatt
at de spiller tennis eller fotball. I motsetning til leken, som krever en
spesiell holdning hos deltakerne, kan vi altså definere spillet ut fra ytre
kjennetegn, uavhengig av slike holdninger. Et spill er den aktiviteten
som blir definert av spillereglene. Samtidig er det et kjennetegn på spill
at de innbyr til en lekende holdning.
Oppgave
Bruk Internett og let etter definisjoner på ordet «spill» eller «game»! Stemmer
definisjonene med våre definisjoner? Er det noe du synes vi bør legge til i
definisjonen av spill?
Oversikt over ulike former for lek og spill
Kapittel 1 • Lek, spill og idrett 15

kroppsstillinger og
bevegelser
Toppbokserne Ruiz
og Holyfield omfavner
hverandre etter
en hard kamp.
Kanskje kan vi finne
en lekende holdning
til og med her?
16 Idrett og samfunn
Idrett
I diskusjonen om lek og spill ovenfor brukte vi mange eksempler fra
idrett. Men idrett er bare én form for lek og spill. Hvordan skal vi kunne
skille ut idrett fra andre leker og spill, for eksempel ludo og sjakk?
I idrett står kroppsstillinger og kroppsbevegelser sentralt. Derfor
definerer Norges Idrettsforbund idrett som «fritids- eller hobbypreget
aktivitet der kroppsstillinger eller kroppsbevegelser er det sentrale element,
og der utøverens egeninnsats er avgjørende for resultatet».
At «egeninnsats er avgjørende for resultatet» kan tyde på at idrett
dreier seg om konkurranser av ulike slag. Og konkurransen er noe av
kjernen i det vi forstår med idrett. Ved et sprintløp over hundre meter
blir deltakerne målt, sammenliknet og rangert etter hvor fort de løper.
Etter en volleyballkamp er vinnerlaget det laget som har vunnet flest
sett. Idrett har med andre ord ofte form av konkurransespill.
Samtidig finnes det en rekke aktiviteter med sterke innslag av lek og
kroppsbevegelse uten sterk konkurranseorientering. Barneidrett foregår
gjerne uten vekt på nøyaktige målinger og sammenlikning av prestasjoner.
Det samme gjelder mosjonsaktiviteter som aerobic, jogging, svøm-
ming og styrketrening i et treningssenter. Nå har vi ikke å gjøre med spill
med faste regler og en historie. Aktivitetene kan forandre seg fra gang til
gang og er i den forstand mer åpne. Disse aktivitetene blir ofte omtalt
som idrett, og de er i denne boka en del av det vi forstår med idrett.
La oss konkludere: Med idrett forstår vi aktiviteter med vekt på
kroppsstillinger og kroppsbevegelser i form av konkurransespill, samarbeidsspill
eller åpne aktiviteter som trim, trening og mosjon.
Definisjonen er svært vid. Idrett kan være alt fra fjellskiløping og
jogging til banesykling og profesjonell tennis. Samtidig gir den en klar
retning. Her sier vi jo at idrett har et preg av lek, eller i alle fall at idrett
innbyr til en lekende holdning. For de fleste av oss er fjellskiløpning,
jogging, banesykling og tennis aktiviteter som gir mening og har sterke
verdier i seg selv.
Nå kan vi vende tilbake til de to bildene i
innledningen til kapitlet. Kan vi virkelig
kalle både barnas lek på plenen og VM-finalen
i fotball idrett?
Det er liten tvil om at barna har en
lekende holdning. Leken er morsom, spennende
og utfordrende. Barna deltar i leken
med ballen på grunn av de opplevelsesverdiene
leken kan gi. Leken legger vekt på
kroppsbevegelse og kroppsstillinger. Vi må
kunne si at leken ligger nær opp til det vi kaller
idrettsaktivitet.
VM-finalen i fotball er enklere å bestemme.
Selvfølgelig er dette idrett. Finalen er jo
et konkurransespill med vekt på bevegelsesferdigheter.
Med bakgrunn i diskusjonen om
lek og spill kan likevel diskusjonen om VMfinalen
føres videre. I motsetning til mange
andre former for idrett kan en VM-finale i
fotball mangle et lekende preg. Her finner vi
spillere, trenere og ledere som er villige til å
ofre svært mye for en seier. For en del av de
involverte blir finalekampen en jobb, et mid-
med og uten konkurranse
Oppsummering
del til økonomisk og prestisjemessig gevinst.
Her ligger noe av forklaringen på at
Huizinga allerede i 1930-årene var kritisk til
den moderne konkurranseidretten. Alvoret
ødela leken, mente han. Og når idretten mister
kontakt med leken, mister den verdi.
Ifølge Huizinga har all menneskelig kultur
oppstått gjennom lek. Både kunsten, musikken,
vitenskapen, teknologien og idretten
har utviklet seg gjennom frivillig og utforskende
aktivitet som ikke var strengt tatt
nødvendig. I leken finner vi det ikke-alvorlige
alvoret, der vi kan gå fullt opp i en aktivitet
og glemme både tid og sted. I det
lekende samspillet med andre mennesker
opplever vi utvikling og vekst.
Huizingas idrettskritikk er fortsatt gyldig.
En idrett som bare tjener utenforliggende
interesser, er sårbar. En idrett som
åpner for og dyrker den lekende holdningen,
kan bli en form for bevegelseskultur der vi
prøver ut oss selv i et åpent samspill med
andre mennesker.
Kapittel 1 • Lek, spill og idrett 17

18 Idrett og samfunn
Oppsummeringsspørsmål
1 Hva kjennetegner lek?
2 Hva kjennetegner spill?
3 Bruk forklaringene på lek og spill og gi en definisjon av begrepet idrett.
Arbeidsoppgave
4 Bruk Internett og søk etter definisjoner på ordene «idrett» og «sport».
Stemmer de definisjonene av «idrett» du finner der, med vår definisjon?
Hvordan defineres «sport»? Drøft om «idrett» og «sport» kan brukes om
hverandre, eller om begrepene har ulikt innhold.
Diskusjonsoppgaver
5 Driver du selv idrett med en lekende holdning?
6 Har leken verdi? I tilfelle ja, hvilke verdier kan det dreie seg om?
7 Les diktet «Nummer 59» av Ingvar Moe. Hvem av konkurrentene synes du
er mest preget av den lekende holdningen? Hvorfor?
Nummer 59
kjære Jarle!
tykte du så synd i
snøtunge smågraner
langs løypa
lurte du deg til
å banke av dei
med skistaven
når det ikkje skreik einkvan
bakom deg
smilte du litt kvar gong
ei til rista på akslene
og rette seg opp?
skar det brått
eit spennande dyrespor
tvers over løypa
måtte du følgja med dirrande lår
ut i mjuk laussnø
kjende du varm pust
oppunder nasen
mens du venta
framføre holet?
deg
vil eg følgja, Jarle
me skal forsiktig rista snøen
av unge tre
følgja utydelege spor
som kryssar løypa
eg går ikkje ifrå deg
om så alle dei Bjørn Egil’ane
som i verda er
fyk krafsande forbi.
3. klasse gutter
1 Bjørn Egil Grude, Gard 4.24
2 Tore W. Jacobsen, Solvang 4.38
3 Atle Nesheim, Gard 4.55
4 Roger Smistad, Solvang 4.57
5 Inge Austad, Gard 5.01
6 Bent Ove Enge, Hauge 5.03
7 Sigurd Westerlund, Gard 5.04
8 Jarle Haakonseth, Rossabø 5.05
9 Jostein Dalland, Solvang 5.18
10 Knut Bjørgen, Gard 5.19
11 Rolf Hindal, Rossabø 5.25
12 Roar Tøgersen, Solvang 5.26
13 Roar Eskild Jacobsen, Solvang 5.27
13 Øyvind Sande jr., Hauge 5.27
13 Ole Chr. Endresen, Gard 5.27
16 Geir Auestad, Gard 5.32
17 Hans Petter Bjørnson, Gard 5.33
18 Lars Bjarne Røvang, Solvang 5.35
19 Bernt Reinertsen, Solvang 5.38
19 Bjørn Trygve Thordal, Gard 5.38
21 Åge Sørhus, Hauge 5.40
22 Svein Magne Kallevik, Solvang 5.43
23 Tor Åge Aune, Rossabø 5.48
24 Terje Tveit, Gard 5.49
24 Rolf Helge Hjelmtvedt, Hauge 5.49
26 Rune Vikse, Saltveit 5.50
27 Arne Synnevåg, Solvang 5.51
28 Reidar Alsaker, Solvang 5.52
29 Erling Haukås, Solvang 5.52
30 Per Eirik Heimdal, Solvang 5.53
30 Frode Quale, Gard 5.55
30 Georg Wastian, Solvang 5.55
30 Ronny Lundø, Rossabø 5.55
35 Bjørn Gunnar Vågen, Gard 6.01
35 Jon Harald Log, Breidablik 6.01
37 Jan Knutsen, Hauge 6.03
37 Tor Sverre Theodorsen, Solvang 6.03
37 Eirik Hope, Rossabø 6.03
40 Svein Olav Herstad, Hauge 6.05
41 Øyvind Vormedal, Hauge 6.07
42 Jostein Sørhus, Hauge 6.10
43 Kai Trygve Simonsen, Solvang 6.14
44 Trygve Heitmann, Solvang 6.15
44 Øyvind Elan, Rossabø 6.15
46 Per Birkeland, Hauge 6.20
47 Jan Egil Caspersen, Gard 6.21
48 Tore Hugdahl, Solvang 6.23
49 Tore Haugen, Gard 6.26
50 Geir Olav Indbjo, Gard 6.28
51 Jan Erik Skarholm, Gard 6.30
52 Øyvind Knutsen, Rossabø 6.42
53 Tore Auestad, Lillesund 6.48
54 Frank Arne Marcelius, Hauge 6.57
55 Tor-Vidar Hjelmervik 7.16
56 Geir Ståle Nordstrøm, Lillesund 7.22
57 Tor Egil Waagen, Lillesund 7.52
58 Ole Andreas Meling, Rossabø 8.25
59 Jarle Sandvik, Solvang 8.58
(Klipp frå Haugesunds Avis)
Fra Himabrent av Ingvar Moe, Samlaget
1979
Kapittel 1 • Lek, spill og idrett 19