Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og - Gyldendal ...

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide
God kommunikasjon
Bokmål
Vg2 helsearbeiderfag
1

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2007
ISBN: 978-82-05-37377-8
Redaktører: Kari Raustøl / Ida Vibeke Knudsen
Bilderedaktør: Kari Anne Hoen
Design: Hild Mowinckel
Layout: Morten Ravnbø Sætren
Omslagsdesign: Hild Mowinckel
Omslagsbilde:
Printed in Norway by PDC Tangen 2007
Illustratør: Anne Langdalen
Øvrige illustrasjoner:
Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering
inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.
Henvendelser om denne boka rettes til
Gyldendal Undervisning
Postboks 6860 St. Olavs plass
0130 Oslo
E-post: undervisning@gyldendal.no
Til deg som skal bruke boka!
God kommunikasjon er en av fi re bøker som sammen dekker programområdet
for Vg2 helsearbeiderfag. Bøkene i serien er
• God helse 1
• God helse 2
• God kommunikasjon
• God yrkesutøvelse
God kommunikasjon dekker programfaget kommunikasjon og samhandling.
I starten av boka fi nner du læreplanen for Vg2 helsearbeiderfag, og
strukturen i boka følger kompetansemålene. Boka kan også brukes som
oppslagsverk og støtte til Vg3 (opplæring i bedrift).
Hvert kapittel starter med kompetansemål fra læreplanen og praktiske
eksempler fra yrkeslivet. Gjennom kapitlet bruker vi eksempler for å belyse
fagstoffet. Teksten brytes også med små «nøstespørsmål» som skal få deg til
å refl ektere over det du leser. Vanskelige ord forklares underveis i teksten.
Du fi nner også en alfabetisk oversikt over disse ordene bak i boka.
Hvert kapittel avsluttes med
• hovedpunkter, som gir en kort oppsummering av det viktigste stoffet
• Kan jeg?-oppgaver, som er korte faktaspørsmål som du kan fi nne svar
på i teksten
• større oppgaver, som har forskjellig omfang og vanskelighetsgrad, og
som utfordrer og trener deg i basisferdighetene
Helt til slutt i hvert kapittel oppfordrer vi deg til å søke etter mer informasjon
på Internett og gir deg noen søkeord du kan bruke. Vi oppfordrer deg
også til å lage din egen ordbok der du forklarer de ordene som du synes er
vanskelige i dette kapitlet.
Til denne boka har vi hatt fl ere gode hjelpere. Spesielt vil vi nevne musiker og
kulturarbeider Anders Rogg, førstelektor Rolf Thorsen, førstelektor Geir Winje
og ansatte og beboere på Rolvsrudhjemmet, der mange av fotoene er tatt.
Vi ønsker deg lykke til med opplæringen i et spennende og utfordrende yrke!
2 3
Juni 2007
Sandnessjøen
Trude Jægtvik
Moss
Stein Kåre Ulvestad
Oslo
Hilde Eide
Tønsberg
Agnes Brønstad

KAPITTEL 1 Temperaturregulering
Innhold
Til deg som skal bruke boka! . . . . . . . . . . . . . 3
Læreplan med målkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
KAPITTEL 1
Samspill mellom medmennesker
Hva gjør et medmenneske? . . . . . . . . . . . . . 12
Å bli sett og ivaretatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Å fremme god livskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . 13
Forhold til andre mennesker – relasjoner . . 14
Å være profesjonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Snakke med og ikke mot . . . . . . . . . . . . . . . 16
KAPITTEL 2
Flerkulturelt helsearbeid
Respekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Toleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Kultur, tradisjon, livssyn og sosial status . . . 25
Syn på kropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Syn på sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Språk og symboler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
KAPITTEL 3
Empati
Hva er empati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
Å møte pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Hva uttrykker kroppen din? . . . . . . . . . . . . 45
Kroppens sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49
Persepsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Aktiv lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
Vi er ulike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
KAPITTEL 4
Et godt terapeutisk miljø
Hva er et terapeutisk miljø? . . . . . . . . . . . . 57
Rommet – de store og de små tingene . . . . 57
Å møte ham der han er . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Atmosfæren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Kriser og sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65
Forsvarsmekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70
Lidelse, mening og håp . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
KAPITTEL 5
Å kommunisere med ulike mennesker
i ulike situasjoner
Kommunikasjonens formål . . . . . . . . . . . . . 78
Kommunikasjon med mennesker med ulike
forutsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
Kommunikasjon ved sorg og kriser . . . . . . . 90
KAPITTEL 6
Å kartlegge behov – observasjon og
rapport
Grunnleggende behov . . . . . . . . . . . . . . . . . 99
Behov og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Individuelle behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Rapportering og dokumentasjon . . . . . . . . 110
KAPITTEL 7
Helsefagarbeideren – talerør for pasient
og bruker
Helsefagarbeiderens rolle . . . . . . . . . . . . . 121
Talerør for pasienten eller brukeren . . . . . 121
Ivaretakelse av pasientens verdighet . . . . . . 125
Ivaretakelse av taushetsplikten . . . . . . . . . . 125
Andre talerør for pasienten . . . . . . . . . . . 126
KAPITTEL 8
Personvern og taushetsplikt
Personvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131
Taushetsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
KAPITTEL 9
Veiledning
Hva er veiledning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143
Gjennomføring av veiledning . . . . . . . . . . . 145
Å refl ektere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Å gi veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Å motta veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150
KAPITTEL 10
Konfl ikthåndtering
Hva er en konfl ikt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
Hvorfor er det viktig med
konfl ikthåndtering? . . . . . . . . . . . . . . . 156
Strategier for konfl ikthåndtering . . . . . . . . 157
Når det virkelig skjærer seg . . . . . . . . . . . 161
Oppgaver for Vg3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168
Ordforklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170
Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171
PROGRAMOMRÅDE FOR HELSEARBEIDERFAG
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG VG2
Gjelder fra 1. august 2007.
Formål
Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente
helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell
måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester
blir ivaretatt både i kommunal helse- og sosialtjeneste og i spesialisthelsetjenesten.
Programfagene skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som
samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk
helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Gjennom helsefremmende
arbeid skal helsefagarbeideren forebygge isolasjon og legge til
rette for et mer aktivt liv.
Opplæringen i faget skal utvikle evne til å møte mennesker med ulik kulturell
bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for
kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å gjøre helsefagarbeideren
skikket til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader
og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen
eget ansvars- og kompetanseområde. Opplæringen skal bidra til å utvikle
profesjonelle yrkesutøvere med empati og evne til samspill med mennesker
med ulike hjelpebehov. Programfagene skal utvikle helsefagarbeidere som
kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Programfagene utgjør en helhet, og opplæringen skal være tverrfaglig og
praksisnær. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver
som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er
anvendelig i helse- og sosialsektoren.
Beskrivelse av programfagene
Helsefremmende arbeid
Helsefremmende arbeid dreier seg om hva levevaner, fysisk aktivitet og
kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme helse. Faget handler om
profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer helse, trivsel
og livskvalitet. I faget inngår også grunnleggende sykepleie, praktiske hygienetiltak
og forebygging av smitte. Programfaget dreier seg om sammenhengen
mellom kroppens oppbygning, funksjoner og sykdomslæren. Helse, miljø
og sikkerhet og forebygging av belastningslidelser og førstehjelp inngår.
4 5

Kommunikasjon og samhandling
Kommunikasjon og samhandling dreier seg om hva dette betyr for mennesker
med ulike behov for helse- eller sosialhjelp. Empati, respekt og toleranse
som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står
sentralt. I faget inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konfl ikthåndtering.
Objektiv observasjon, korrekt tilbakemelding og relevant
regelverk om taushetsplikt og personvern inngår.
Yrkesutøvelse
Yrkesutøvelse dreier seg om hvordan et helhetlig menneskesyn kan ivaretas.
Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår
i faget. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer.
Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står
sentralt. Programfaget handler om ulike planer som brukes i helse- og sosialsektoren,
dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgs- og sosialtiltak.
Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker
til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I helsearbeiderfaget
forstås grunnleggende ferdigheter slik:
Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsearbeiderfaget innebærer å
rapportere og informere andre på korrekt og hensiktsmessig måte. Det vil
også si å kunne fylle ut skjemaer og utarbeide planer. Videre innebærer det
å kunne kommunisere og legge til rette for dialog i møte med pasienter,
brukere, pårørende og kollegaer.
Å kunne lese i helsearbeiderfaget innebærer å forstå innholdet i ulike tekster
og skjemaer, pasientdokumenter og planer, statistikk og relevant regelverk.
Å kunne lese innebærer også å kunne forstå og sette seg inn i faglitteratur
for å holde seg faglig oppdatert.
Å kunne regne i helsearbeiderfaget innebærer å beregne og vurdere kostnader
knyttet til ulike aktiviteter i boliger og institusjoner. Tallforståelse
innebærer også å kunne vurdere mengde, mål og vekt i måltider.
Å kunne bruke digitale verktøy i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle
dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere
med andre og utføre kontortekniske rutiner.
Kompetansemål
Etter Vg2
Helsefremmende arbeid
Mål med opplæringen er at eleven skal kunne
• gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og
hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene
• gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet
• planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike
brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske
anbefalinger for ernæring
• lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norske
anbefalinger om ernæring
• gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til
allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier,
og foreslå tiltak
• gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie
• drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre
smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk
• beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner
gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og
forebygging av isolasjon
• drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet
• forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på
forebyggende og helsefremmende tiltak
• demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprettholder
funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere
• gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på
institusjoner
• demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren
• gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og
bivirkninger
• gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og
beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og
psykisk helse
6 7

Kommunikasjon og samhandling
Kapittel Mål med opplæringen er at eleven skal kunne
1 • drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom
mennesker kan fremmes
2 • drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner,
livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å
fremme fysisk og psykisk helse
3 • drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale
problemer og fremme psykisk og somatisk helse
4 • gjøre rede for hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan
fremme godt terapeutisk miljø
5 • drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan
kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
6 • forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering
og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og
anonymitet
7 • drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker
8 • gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og
sosialsektoren
9 • drøfte veilederrollen og hva det betyr å kunne motta veiledning
10 • drøfte ulike strategier for konfl ikthåndtering og prøve noen strategier
i praksis
Yrkesutøvelse
Mål med opplæringen er at eleven skal kunne
• drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren
• gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten
og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp
innebærer
• diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på
yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med
• drøfte hva brukermedvirkning innebærer
• gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i
pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer
• gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi
eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et
helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan
• forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant
regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter
• diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og
egen rolle i dette arbeidet
• gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og
helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette
• forklare prinsippene for universell utforming
• gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen
8 9

Kapittel
1
FRA LÆREPLANEN
Samspill mellom
medmennesker
Mål med opplæringen er at eleven skal kunne
• drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill
mellom mennesker kan fremmes
Fred Karlsen er 76 år og har vært på sykehjemmet et halvt år. Han har hjerteproblemer
og har hatt sukkersyke siden han var ung. Han har et stygt leggsår som ikke blir bedre,
selv om det stelles daglig. De to siste ukene har han vært sengeliggende med infl uensa og
høy feber, og han har hatt mye smerter i kroppen. Blodsukkeret hans er altfor høyt, og i
det siste har han hatt veldig dårlig matlyst. Før han ble syk, pleide Karlsen å stelle seg selv.
Han målte blodsukker og satte insulin, og fi kk bare hjelp til å stelle beinet. De siste to
ukene har han måttet få fullt stell, hjelp for å få i seg nok mat og hjelp til å måle blodsukker
og sette insulin. Dere på sykehjemmet skal måle blodsukkeret hans daglig – det har
nemlig hendt at han har fått føling i løpet av dagen. Nå er Karlsen ordentlig lei, og ganske
10 11

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker
Hvordan tror du det
går videre? Hvordan tror
du helsefagarbeideren
som skal hjelpe Karlsen,
har det?
oppgitt og sur når dere skal i gang med morgenstellet. Det står også i
rapporten at Karlsen måtte få litt sukker et par ganger siste døgnet.
Her er en bit av samtalen din med Karlsen da du kom for å stelle
såret på leggen hans.
Karlsen: Kommer du nå igjen! Ha deg ut, nå orker jeg ikke mer av
dette. La meg være i fred i dag.
Du: Ja, men vi må jo skifte på såret ditt. Det var ikke særlig pent i går.
Karlsen: Jeg orker ikke, vi skiftet jo på det i går! Det kan da ikke være
nødvendig med alt dette maset.
Hva gjør et medmenneske?
Vi trenger andre mennesker for å trives og ha det godt. Vi trenger å bli sett
av andre. Det regnes som et av de grunnleggende behovene vi mennesker
har – behovet for sosial kontakt.
Når man er hjelptrengende og ikke kan klare seg selv, for eksempel barn,
syke, mennesker med funksjonshemning eller eldre, vil man også være
avhengig av andre for å få dekket dette grunnleggende behovet. En av dine
oppgaver som helsefagarbeider er å hjelpe andre til å trives og til å ha det så
godt som mulig i den situasjonen de er i.
Å bli sett og ivaretatt
For mange eldre er ensomhet ofte et stort problem. Vi har behov for å bli
ivaretatt når vi ikke klarer det selv. Hvis ingen gir tilbakemelding på at vi
er verdt noe som person, og hvis vi ikke blir sett når vi trenger hjelp, vil de
fl este utvikle en passiv og hjelpeløs holdning.
En av dine oppgaver som helsefagarbeider er å se og anerkjenne de personene
du hjelper. Her er noen enkle tips i hverdagen som gjør at menneskene
rundt deg vil føle seg sett:
• Du kan si hei og nikke når du går forbi.
• Du kan stryke forsiktig på armen eller klappe på skulderen.
• Du kan sette deg ned og slå av en prat.
• Du kan sette en blomst på bordet.
• Du kan sette på litt musikk.
Hvem er det lettest
å hjelpe? Hun som
er sint og motvillig til
å få hjelp, eller hun
som passivt tar imot
hjelp?
relasjon = forhold
til andre mennesker,
å stå i forbindelse
med en annen
Hva forstår du med
begrepet det gode liv?
Hva er livskvalitet for
deg?
Hvordan tror du
livskvaliteten til Fred
Karlsen er? Hva må
du vite mer om for å
kunne si om Karlsen
har en god, middels
eller dårlig
livskvalitet?
For en som har vært vant til å klare seg selv, kan det oppleves ganske
frustrerende å bli avhengig av hjelp. Noen vil føle seg ydmyket og være sint
og motvillig, slik Karlsen i eksemplet. Andre vil kanskje passivt ta imot hjelp
og uttrykke sterk takknemlighet, kanskje nesten litt overdrevet.
Å fremme god livskvalitet
Å være glad er en god følelse. Det er også godt å være sammen med andre
som er glade, og dersom vi selv er glade, er det lettere å være sammen med
andre. Vi snakker om livskvalitet – som er nært knyttet sammen med det å
føle velvære og mening med livet. Vi kan også kalle det livslyst, livsglede,
tilfredshet og lykke.
De som er fornøyd med livet sitt, og som har høy livskvalitet, opplever ofte:
• at de er fornøyde med seg selv
• at de har gode relasjoner til andre personer, det vil si at de har venner
som de setter pris på, og som de liker å være sammen med (det behøver
ikke være mer enn én)
• at de har noe meningsfylt å holde på med
• at de generelt er glade
Når vi er syke, vil vi ofte oppleve at vi er lei og oppgitte av livet. Vi er rett
og slett ikke så fornøyde med livet. En av oppgavene du har som helsefagarbeider,
er å bidra til at den eller dem du hjelper, får så god livskvalitet som
mulig, selv om de er syke eller har andre begrensninger.
Det er fl ere positive følelser som hører med til det å ha god livskvalitet. Det
å være interessert, for eksempel å følge med på det som skjer i verden, eller
være interessert i arbeidet eller hobbyen man har, gir ofte en god følelse.
Har du en venn eller kjæreste som du er glad i, føler du antakelig ømhet og
hengivenhet overfor den personen. Det er en følelse som er god å kjenne på,
og som gjør at du føler at du har tilhørighet og hører sammen med en annen.
Det er også en følelse som gir deg lyst til å gjøre gode ting, slik at den andre
blir glad og fornøyd. Vi har stadig behov for å få bekreftet at en relasjon er
god, og da må vi arbeide aktivt for det. Vi sier ofte pene ting til hverandre og
viser at vi bryr oss om hverandre.
Både interesse og hengivenhet er positive følelser som vi opplever når vi har
god livskvalitet.
12 13
O

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker
Har du fått noen nye
relasjoner det siste
året? Hvordan?
Tenk igjennom
hvem du har som
dine venner. Har du
hatt vennskap som
har gått over? Hvorfor
sluttet dere å være
venner?
Forhold til andre mennesker
– relasjoner
Vi trenger andre mennesker å være sammen med og å være glad i, enten
som venn eller som kjæreste. Har vi ikke det, vil vi lett føle oss ensomme.
Dette forholdet til andre kaller vi å ha en relasjon. En relasjon er ikke noe vi
har for alltid, men vi må stadig bruke tid og energi på å vedlikeholde relasjonen.
Men det er vanlig å endre eller bytte relasjoner. Vi får for eksempel nye
relasjoner når vi kommer ut i jobb, eller når vi får barn.
Vennskap og kjærlighet
Vi trenger venner og kjærlighet. Det betyr også at andre trenger vårt vennskap
og vår kjærlighet. Det er fl ere former for vennskap. Noen er venner
fordi de har fulgt hverandre gjennom mange år og har felles opplevelser.
Kanskje har du noen gode venninner som du ofte går på kafé sammen med,
eller dere møtes hjemme hos en av dere for å prate? Man kan også være venner
fordi man gjør noe sammen. Har du holdt på med en sport eller hatt en
hobby, kan du få gode venner i det miljøet. Men hvis du for eksempel slutter
med håndball, er det ikke sikkert at du vil være like mye sammen med dem
du trente med. Det var interessen for håndball som holdt dere sammen.
Når vi blir gamle, vil vi oppleve at venner dør. Mange opplever også at
ektefellen dør. Det er ikke så lett å fi nne nye venner. Noen eldre er heldige
og har barn og barnebarn som er til glede og støtte i livet, mens andre har
ikke så mye kontakt med familien.
En av oppgavene dine som helsefagarbeider er å være et medmenneske.
Kanskje er du en av de få personer den du pleier, har å være sammen med?
I tillegg til å yte sykepleie er det viktig at du bruker anledningen til å gjøre
det trivelig og hyggelig for personen du pleier, så lenge dere er sammen.
Å være profesjonell
Å være profesjonell betyr blant annet å være dyktig i et yrke eller en jobb.
Du vet hva jobben din innebærer, og du følger visse standarder for hvordan
du gjør den. Du kan begrunne det du gjør, faglig.
Når du kommer ut i jobb etter ferdig utdanning, tjener du penger for å hjelpe
andre. Det betyr at du har et ansvar for å gi noe. Mennesker som trenger hjelp
og omsorg, eller som er syke, har jobbet og betalt for seg gjennom sykepengeordninger
og trygdeordninger. Du må gjøre en god jobb slik at både du selv, dem
du hjelper og arbeidsgiveren din blir fornøyde. Kravene som stilles til deg, står i
de yrkesetiske retningslinjene for helsearbeidere. (Se i boka God yrkesutøvelse.)
Å skille mitt og ditt
Når du er på jobb, har du en profesjonell rolle. Dem du hjelper, har forventninger
til deg. Den relasjonen du har med brukere og pasienter er en annen
en den du har med vennene dine. Når to venner snakker sammen, er det
vanlig at først forteller den ene noe, og så forteller den andre noe:
14 15
E
Trine: Hei, jeg hadde det så gøy på lørdag, først så møttes vi hos Anne, og satt
der og pratet og koste oss før vi dro til Anders – der var det så kult. Og der
traff jeg Christian, han er jo bare så kjekk …
Lise: Jeg hadde den kjedelige kvelden. Vi dro til byen, og så slapp vi ikke inn noe
sted – vi bare gikk rundt, og så dro vi tidlig hjem med taxi …
Her er et eksempel på hvordan to personer deler sin lille fortelling om
hvordan de opplevde lørdagskvelden. Når du snakker med brukere og
pasienter som har hatt en ubehagelig opplevelse, eller som er lei seg for et
eller annet, er det ikke meningen at du skal fortelle om en gang du opplevde
noe ubehagelig, eller en gang du var lei deg.
La oss tenke oss at Trine og Lise ikke er to venninner, men at Lise har store
psykiske problemer og har hatt problemer med rusmisbruk. Hun er 19 år og
bor i en bolig der Trine er helsefagarbeider. Det er mandag formiddag, og
Trine ringer på hos Lise for å høre hvordan hun har det.

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker
E
E
Trine: Hei! Hvordan går det med deg?
Lise: Hei, det går bra – litt trett, men …
Trine: Har du gjort noe hyggelig i helgen da?
Lise: Jeg hadde det så gøy på lørdag, først så møttes vi hos Anne, og satt der
og pratet og koste oss før vi dro til Anders – der var det så kult. Og der traff
jeg Christian, han er jo bare så kjekk …
Trine: Så du var ute på byen og traff en kjekk gutt på lørdag?
Lise: Ja, jeg drakk bare cola light, men det var ganske gøy …
Trine: Så fi nt da at du klarte det!
Her ser vi et eksempel der Trine holder seg til den fortellingen som Lise
forteller, og spør mer om hvordan Lise hadde det. Trine forteller ikke noe
om hva hun selv gjorde på lørdag. Hun er opptatt av å tenke på Lise og det
som er Lises utfordringer i dagliglivet, og styrer samtalen mot det hun vet
Lise strever med. Lise har misbrukt rusmidler, og hvis hun går ut med venner,
er det veldig lett for henne «å havne på kjøret» igjen. Så når Lise svarer
Trine, så vet hun nok også hva Trine lurer på («Ja, jeg drakk bare cola light»)
og beroliger Trine med at hun har klart seg bra. Når Trine får høre det, er det
lett for Trine å rose Lise for å ha klart å motstå fristelser.
Snakke med og ikke mot
Når du møter en person som er oppgitt og lei seg, og som kanskje klager
mye over alt som er galt, er det ikke lett å vite hvordan du skal oppføre deg.
En vanlig måte å møte dette på er å argumentere mot en annens opplevelser
og følelser. Vi kan se på eksemplet med Karlsen igjen.
Karlsen: Det er så meningsløst dette her. Jeg føler meg så dårlig, jeg blir jo bare
verre og verre – jeg har så mange plager, og jeg lurer på om hjertet mitt tåler
mer. Jeg er så lei av alle sprøytene, og beinet mitt blir ikke bra heller. Jeg er så
lei av å ligge i denne sengen og aldri se et menneske. De andre her er jo bare
gamlinger.
Helsefagarbeideren: Du har hatt noen tøffe dager nå. Det er ikke særlig godt å
ha infl uensa i tillegg til alt det andre du har. Da blir det litt mye på en gang.
Karlsen: Det er et slit. Jeg håper jeg blir bedre snart, men jeg synes bare det
går nedover nå.
Helsefagarbeideren: Sånn må du ikke tenke, det går nok snart over, skal du se,
og snart er du på beina igjen!
Det kan godt hende at helsefagarbeideren har rett i det hun sier, at det vil gå
over snart, og at Karlsen snart vil føle seg bedre. Men hvorfor er ikke dette
en god måte å svare på?
Når man føler seg trist og motløs, er det viktig at den som lytter, først viser
at hun har hørt det den andre har sagt. I eksemplet viser helsefagarbeideren
første gangen at hun har hørt hva Karlsen har sagt: (Helsefagarbeider: «Du har
hatt noen tøffe dager nå. Det er ikke særlig godt å ha infl uensa i tillegg til alt det
andre du har. Da blir det litt mye på en gang.»)
Det er viktig å ikke argumentere mot en annens følelser og opplevelser.
Man føler som man føler, og de opplevelsene man har, er ens egne, og det er
viktig at en annen person viser respekt for at det er slik. Men nå vet vi også
at følelser kan forandre seg raskt, og vi kan også ha fl ere følelser samtidig.
Hvis vi lytter godt til Karlsen, så svarte han helsefagarbeideren at han håpet
at han snart skulle bli bedre: (Karlsen: «Det er et slit. Jeg håper jeg blir bedre
snart, men jeg synes bare det går nedover nå.»)
Berøring
Kroppsberøring er en sterk form for nonverbal kommunikasjon. Kroppsberøring
er den første formen for kommunikasjon vi opplever. Ved berøring
kommuniserer vi kontakt, sympati og omsorg. Når du skal berøre andre,
må du vite om den andre liker det eller ikke. Alle mennesker har et privat
område som er deres eget – og kommer en annen innenfor der, vil det
oppleves påtrengende og krenkende.
16 17
Hva ville du ha
svart Karlsen?
Syns du det er greit
å bli tatt på skulderen
når noen snakker
med deg? Hva får
det deg til å føle?

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker
Å vise omsorg
Begrepet «omsorg» betyr «å bry seg om» og «å ta vare på». På engelsk brukes
ordet «care» som betyr nestekjærlighet eller barmhjertighet på latin. Du kjenner
sikkert historien om den barmhjertige samaritan fra Bibelen. Den viser oss at vi
skal hjelpe alle de som trenger hjelp, uansett om de er vennen eller fi enden vår.
Som helsefagarbeider tar du vare på mange. For det første er det den som
mottar hjelp fra deg. Det kan være beboeren på sykehjemmet, pasienten på
sykehuset eller en med funksjonshemning i en bolig. Du skal også hjelpe
beboeren til å gjøre så mye som mulig av det hun eller han kan gjøre selv.
Det kaller vi for pasientens eller brukerens egenomsorg. I tillegg skal du ta
vare på kollegaene dine. Vi trives best i miljøer som er varme og hyggelige
– vi sier det hersker en god atmosfære. Det er dere som jobber sammen, som
bestemmer hvordan atmosfæren skal være på arbeidsplassen.
Du må også ta vare på deg selv. Å ta vare på seg selv kaller vi for vår egenomsorg.
Hvis du kommer på jobb og er sliten og trett fordi du har vært på fest til
klokka fi re på natten, så er du kanskje litt sur og synes at beboerne maser mye.
Da har du ikke tatt nok vare på deg selv slik at du er i stand til å gjøre en god jobb.
Hovedpunkter
• Når man er hjelptrengende og ikke kan klare seg selv, vil man være
avhengig av andre.
• Når man blir avhengig av hjelp, kan det oppleves ganske frustrerende
for en som har vært vant til å klare seg selv.
• Livskvalitet er nært knyttet sammen med det å føle velvære og mening
med livet. Vi kan også kalle det livslyst, livsglede, tilfredshet og lykke.
• En relasjon er ikke noe vi har for alltid, men vi må stadig bruke tid og
energi på å vedlikeholde relasjonen.
• En av oppgavene dine som helsefagarbeider er å være et medmenneske.
I tillegg til å yte sykepleie er det viktig at du bruker anledningen til å
gjøre det trivelig og hyggelig for personen du pleier.
• Å være profesjonell er det samme som å være dyktig. Når du kommer
ut i jobb etter ferdig utdanning, tjener du penger for å hjelpe andre.
Det betyr at du har et ansvar for å gi noe.
• Når du er i jobben din, har du en profesjonell rolle. Dem du hjelper, har
forventninger til deg. Den relasjonen du har med brukere og pasienter,
er en annen enn den du har med vennene dine.
18 19
Kan jeg?
1 Hva vil det si å vise omsorg? Finn eksempler på situasjoner der dere
viser omsorg for andre.
2 Les de yrkesetiske retningslinjene (se i God yrkesutøvelse eller www.
fagforbundet.no). Hvilke ord er vanskelige å forstå? Lag en liste over
disse ordene og prøv å fi nne ut hva de betyr.
3 Hva kjennetegner profesjonell kommunikasjon?
4 Sammenlign de yrkesetiske retningslinjene (se i God yrkesutøvelse eller
www.fagforbundet.no) og de kommunikasjonsoppgaver en helsefagarbeider
har. Har de noe felles?
5 Hva er dine mål når det gjelder kommunikasjon med pasienter og
brukere? Hva trenger du å lære for å nå målene dine?
Oppgaver
1 Gå sammen i grupper på tre eller fi re. Ta et ark og lag en sol. I midten av
sola skriver du «medmenneske». På strålene setter du alle de ordene som
du synes har med det å være medmenneske å gjøre. Når dere har gjort
det, kan hver enkelt vise fram sin sol. Har dere skrevet opp det samme?
Diskuter hva det vil si å være et medmenneske.
2 Del inn i fem grupper. Hver gruppe velger en følelse. Skriv opp så mange
ord som dere kan fi nne som beskriver den følelsen, fra veldig sterkt til
veldig svakt. Deretter presenterer hver gruppe sine følelsesord for de
andre.
3 Intervju familien din og venner. Spør om hva de mener livskvalitet er for
dem nå. Lag en plakat der du skriver opp svarene, og lim på bilder som
beskriver situasjonene. Alle i klassen henger opp sin livskvalitetsplakat
på veggen.

KAPITTEL 1 Samspill mellom medmennesker
WWW
O
4 Hva slags fagkunnskap trenger du som helsefagarbeider? Lag en sol
og skriv «fagkunnskap» i midten. Lag stråler ut fra sola og skriv inn
fagkunnskapskrav. Gå sammen tre–fi re elever og vis hverandre det dere
har skrevet ned. Lag en felles sol til slutt der dere skriver inn alt dere har
kommet på.
5 Lag rollespillet med Lise og Trine (se side 15-16). Spill først situasjonen der
dere er to venninner som snakker med hverandre om lørdagen. Deretter
spiller dere situasjonen der Lise er beboer og Trine er helsefagarbeider.
6 Trygghet og tillit er viktig. Gå sammen syv stykker og dann en ring på
gulvet. Én står i midten og lukker øynene. De som står rundt, tar tak
i personen og sender vedkommende rundt i gruppen. Hold godt fast.
Dette skal være en god og trygg opplevelse for den som står i midten.
Bytt på slik at alle får prøvd hvordan det er å la seg falle og bli tatt imot
og ledet av andre.
7 Intervjuoppgave: Gå sammen to og to. Den ene skal intervjue den andre om
hvorfor hun eller han ønsker å utdanne seg til helsefagarbeider. Deretter
snur dere på rollene, og den andre intervjuer. Etterpå skal dere presentere
hverandre for resten av klassen og fortelle hva som fi kk den andre til å
velge dette yrket, og hva som er fi nt ved å være helsefagarbeider.
yrkesetiske retningslinjer, livskvalitet
Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di?
Kapittel
2
FRA LÆREPLANEN
Flerkulturelt helsearbeid
Mål med opplæringen er at eleven skal kunne
• drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner,
livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å
fremme fysisk og psykisk helse
Said er muslim og kommer fra Gambia. Han har bodd i Norge i
fem år. Ingunn kommer fra Jæren og tilhører Jehovas Vitner, Petter
er kristen og kommer fra Trondheim. De er alle helsefagarbeidere,
som jobber sammen på Solskjær sykehjem og trives godt. De er
forskjellige på mange vis, men har også mange likhetstrekk. Alle har
godt humør og liker å arbeide med mennesker. De er opptatte av
sin tro og religion og har respekt for at andre tilhører ulike trosretninger.
De har likevel mange diskusjoner og blir gjennom disse
bedre kjent med hverandre.
20 21

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
Tenk tilbake på en
situasjon hvor noen
lo av deg, og du ikke
likte det. Hvordan
opplevde du det? Kan
du forklare hvorfor
du opplevde
det slik?
«En må bli behandlet
med verdighet av
andre for å oppleve
seg selv som verdig.»
Hva legger du i dette
utsagnet?
Respekt
Respekt er helt grunnleggende når vi skal utøve pleie og omsorg. Det betyr
at vi har respekt for det enkelte menneskes liv og verdighet, uavhengig
av blant annet utseende, kultur, livssyn og sosial status. Vi skal altså vise
respekt for pasienten som person, hans verdier, meninger og rett til medbestemmelse.
Det betyr ikke at du alltid skal være enig med pasienten, eller ha
samme verdier, men det betyr at du skal ha respekt for at andre ikke mener
eller tror på det samme som deg. Du skal for eksempel ikke latterliggjøre
noen som har andre meninger eller verdier enn deg selv.
Hvordan viser du pasienten respekt i praksis? Det kan gjøres på mange
måter, avhengig av situasjonen og pasienten. Her er noen eksempler:
• Kanskje pasienten vil ta opp noe som er viktig for ham eller henne? Ta
deg god tid til å snakke med pasienten. Da viser du interesse og respekt
for pasientens opplevelser og tar ham eller henne på alvor.
• Respekt kan også vises gjennom vanlig høfl ighet og de «små ting», som for
eksempel å banke på døra, hilse når man kommer inn, og presentere seg.
• I stellesituasjonen kan du vise respekt gjennom håndlaget, stemmen,
ansiktsuttrykket og hvordan du hjelper ham eller henne ut av sengen.
• Huske å spørre hva pasienten selv ønsker: Saft eller vann? Fløte i kaffen?
Hvilken radiokanal skal stå på?
• Sørg for at han eller hun får gjøre noe meningsfylt, noe de selv ønsker,
for eksempel ta en tur ut i fi nværet eller dra på kunstutstilling.
• Hvis pasienten er religiøs, fi nn ut om det er noe du kan tilrettelegge, slik
at vedkommende kan utøve sin tro. For eksempel sørge for at en muslim
kan be på et bønneteppe i retning av Mekka.
Tiltaleform
I dag bruker vi fornavnet på hverandre i mange sammenhenger. Det betyr
ikke at det skal være en selvfølge at vi alltid bruker fornavnet. Noen foretrekker
å bli tiltalt med både fornavn og etternavn, og noen foretrekker bare
etternavnet. For eksempel er det ikke en selvfølge at en dame som heter
Mary Pettersen, kalles Mary, det kan være at hun ønsker å bli tiltalt som
fru Pettersen. Det er viktig at du fi nner ut hvordan pasienten eller brukeren
ønsker å bli tiltalt.
Respekt for følelser
Følelser gir oss informasjon. Noen ganger kan man bli overveldet av følelser, for
eksempel dersom du blir kjempeglad fordi prøveresultatene viser at en pasient er
helt frisk. Eller motsatt: Redsel og angst fordi prøvene har vist alvorlig sykdom.
Noen hevder at
følelser gjør det vanskelig
å ta de riktige avgjørelsene.
Er følelser noe som
hindrer oss i å tenke
rasjonelt?
Hva legger du i ordet
«utilbørlig»?
Når en pasient uttrykker sine følelser, er det viktig at du tar det på alvor. Da
viser du respekt. Uansett hva du som pleier mener, er pasientens følelser
hans eller hennes reelle opplevelser, og det må tas på alvor. Hvis det er slik
at du mener det er riktig å rettlede vedkommende, må du gjøre det på en
slik måte at du samtidig tar pasientens følelser på alvor.
Medbestemmelse
Pasienten skal få være med på å bestemme og ha innfl ytelse over sin egen
situasjon. Du synliggjør på den måten at du har respekt for det han eller hun
mener er viktig. (Les mer om medbestemmelse i God helse 1 og God yrkesutøvelse.)
Å vise respekt når pasienten ikke er til stede
Vi skal også vise respekt for pasienten selv om han ikke er til stede, for eksempel
på vaktrommet når vi gir rapport. Hvordan vi snakker om pasienten,
sier noe om våre holdninger. Og det vi sier, kan påvirke våre holdninger og
oppførsel overfor pasientene. Mange pleiere opplever dette som et problem.
Bladet Sykepleien fi kk i 2006 gjennomført en undersøkelse som viste at 40 % av
sykepleierne sa at det ble snakket utilbørlig om enkeltpasienter på avdelingen.
22 23

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
Hvorfor
reagerte Lotte?
Hvordan kan vi
si at å overholde
meldeplikten også
er en måte å vise
respekt på? Hva har
respekt med helse
å gjøre?
E
E
Lotte er helsefagarbeider ved medisinsk avdeling på Gløttvik sykehus og skal
på ettermiddagsvakt. De får rapport om en ny pasient, Fride von Schaberg på
72 år. Hun er lagt inn for utredning av anemi og kraftig vekttap. Lotte er, som
de fl este andre på vaktrommet, kjent med at Fride von Schaberg hører til de
«fi nfi ne fruene» i byen, og hun har høy sosial status. De «fi nfi ne fruene» er de
damene som møtes på hotellet hver formiddag for å drikke te. De har på fi ne
hatter, pene bluser, går i pels om vinteren og snakker litt penere enn mange
andre i byen. Dette blir ikke sagt på rapporten, men det er noe som alle vet.
Akkurat idet rapporten er ferdig, er det en som sier: «Ja, ja, her er alle like, og
ingen skal få være noen «fi n frue» på denne avdelingen.» Lotte skvetter til.
Hva slags kommentar var det?
Respekt og meldeplikt
Vi skal som tidligere nevnt ha respekt for menneskets absolutte verdi. Men,
du kan havne i dilemmaer hvor det å vise respekt for at andre tenker og
handler annerledes, kan være vanskelig. Hva skal du for eksempel gjøre hvis
du oppdager at noen er blitt mishandlet eller utsatt for lovbrudd? Dersom
du oppdager at noen har vært utsatt for lovbrudd, har du meldeplikt. Det
betyr at du har plikt til å melde fra til avdelingsleder. (Les mer om dette i
kapittel 8.)
Undis har tidligvakt på kirurgisk avdeling. Hun har nettopp vært inne og
snakket med en pasient, Awa, en norsk-afrikansk jente på fem år. Awa har falt
av sykkelen og har et komplisert brudd i en fot. Hun ble operert for to dager
siden. Det som imidlertid bekymrer Undis, er at Awa har fortalt at hun gruer
seg til hun blir utskrevet fra sykehuset, fordi hun tror at hun skal omskjæres
om ikke så lenge. Undis tar kontakt med ansvarlig sykepleier for å informere
om det Awa har fortalt.
Toleranse
Toleranse kommer fra det latinske ordet tolerantia som betyr «det å tåle»
eller «holde ut» noe. Ordet betyr altså både det å for eksempel tåle en
medisin og det å tåle eller å leve med andres meninger og egenskaper, som
er betydningen i denne sammenhengen.
Hvis man er uenig
i noe, er man da
intolerant?
kollektiv = felles
individuell = egen,
uavhengig, selvstyrt
Hvis noen er helt enige om noe, behøver man ikke å vise toleranse. Toleranse
vil derfor bare være noe som oppstår hvis man er uenig i eller avviser
noe. Toleranse innebærer altså en respekt for retten til å ha andre meninger
eller å tenke annerledes.
Franscesko Vittero er norsk-italiensk og har bodd i Norge i 20 år. Han jobber
som samfunnsviter i en offentlig etat, og har mye å fortelle om det å være
innvandrer i Norge. Blant annet er han opptatt av, og ganske irritert på, ordet
toleranse. Han sier at han er lei av å bli tolerert. Han mener at hvis man
tolererer noe, så er det fordi man i utgangspunktet ikke liker det, men på en
måte lærer seg å leve med det, man tolererer det. Han vil bli akseptert og likt
for den han er, han vil ikke bli tolerert, sier han.
Kultur, tradisjon, livssyn
og sosial status
For å vise respekt og toleranse er det viktig å prøve å forstå og bli mer kjent
med ulike kulturer, tradisjoner, livssyn og hva sosial status innebærer. Vi
skal knytte disse temaene opp mot syn på kropp og sykdom. For å drøfte
dette må vi også se på hvilke verdier som er viktige for oss, fordi det påvirker
oss og våre valg hele tiden.
24 25
O
E

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
Hvordan uttrykker
Yasmin her den kollektive
tenkningen og
den individualistiske
tenkningen?
Ulike verdier
Hvilke verdier vi har, henger sammen med kultur, oppvekst og erfaringer.
For å gi en oversikt skal vi se på noen verdier delt opp etter en kollektivistisk
og mer individualistisk tenkning.
• Kollektivisme:
Er opptatt av det kollektive (felles) ansvaret, og legger vekt på å være del
av et vi-samfunn, hvor solidaritet til gruppen er sentralt. Samarbeid og
kontroll av følelser er viktige verdier. Hvert familiemedlem har sin faste
plass og har en egen rolle i fellesskapet. Alle er avhengige av hverandre,
og felles interesser for gruppen går foran interessene til individet.
• Individualisme:
Individualitet, selvstendighet og uavhengighet er viktige verdier. Andre
viktige verdier er konkurranse, selvhevdelse og å uttrykke følelser. I
slike samfunn er jeg-perspektivet vektlagt.
Det er viktig å påpeke at dette er en generell inndeling. I Norge har vi et
samfunn som tydelig er preget av individualistiske trekk, mens mange fra
minoritetsgrupper i Norge er vant med et samfunn preget av kollektivistiske
trekk. Samtidig blir det for enkelt å plassere mennesker i slike «båser». Hvis
vi gjør det, er det med på å opprettholde tanken om at kulturer er noe som
ikke endrer seg.
En norsk forsker, Sissel Østberg, forteller om hvordan norsk-pakistansk
ungdom står i spenningen mellom det kollektive og det individuelle. Hun
gjengir hvordan Yasmin, 19 år, forteller rundt begrepet ære (izzat): «Foreldrenes
ære … det vil jo si at du passer på at du ikke gjør noe galt, da. Med det
pakistanske miljøet så er det sånn at du ikke er en individuell, du er connected med
alle andre i familien. Så det du gjør, går ikke bare ut over deg selv, det går ut over
hele familien. Øldrikking, ute for lenge, ikke nærkontakt med gutter … du har alltid
en grense, en avstand også. Jeg veit hva det er for noe, hva det går ut på, hva jeg bør
gjøre og ikke gjøre. Basic er at du respekterer de grensene foreldrene dine setter for
deg, og at du holder deg innenfor det. Hvis dere er uenige, kan dere sitte og diskutere
og komme til enighet om at OK: Fifty-fi fty.»
(Kilde: Østberg, 2003)
Hvis du som pleier kommer i kontakt med pasienter som legger stor vekt
på fellesskapet og familien som gruppe, kan det bety at familien har et mye
større fokus enn du kanskje er vant med. Det vil være naturlig for pasienten
å motta omsorg fra familien i en slik situasjon. Noen ganger kan det være
praktiske problemer rundt dette, for eksempel på en sykehusavdeling med
fl ere andre pasienter på rommet. Det kan bli mange mennesker og en del uro
Nevn fem verdier
som du mener er
svært viktig for deg.
Nevn så fem verdier
som du tror er
viktige for noen som
du kjenner godt. Spør
vedkommende om
det stemmer.
Hva kan Kims
kollegaer lære av
henne? Kan denne
type idealer mistolkes
i Norge?
på rommet, men avdelingen må i den grad det er mulig, forsøke å tilrettelegge,
slik at behovene til alle pasientene blir ivaretatt.
Dersom du prøver å være åpen og forstå at vi mennesker legger vekt på
mange ulike verdier, kan det bli lettere for deg å forstå hvorfor pasienten reagerer
som han gjør. Og det kan bli lettere for pasienten å fortelle om hvorfor.
Det kan igjen legge grunnlaget for trygghet og tillit mellom deg og pasienten.
Kultur og tradisjoner
Det fi nnes svært mange defi nisjoner på ordet kultur, og vi skal her se på
to defi nisjoner som er nyttige å bruke i denne sammenhengen. Den ene
defi nisjonen legger vekt på at kultur har sammenheng med kommunikasjon:
• «Kultur er at en gruppe mennesker har en del felles holdninger og tanker
som gjør at de forstår hverandre. Det vil si at kultur har sammenheng
med kommunikasjon.»
I den andre defi nisjonen er betydningen av tradisjoner svært tydelig:
• «Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et
menneske overtar fra foregående generasjon, og som man forsøker å
bringe videre – oftest noe forandret – til neste generasjon.»
(Kilde: Arne Martin Klausen, 1992)
Samlet får disse to defi nisjonene fram en del av utfordringene og mulighetene
du som pleier vil møte når du har pasienter med en helt annen kulturbakgrunn
enn din egen. Hvordan skal dere kommunisere best mulig? Kanskje
er det slik at vi tar våre egne tradisjoner og måter å kommunisere på som
en selvfølge? Kanskje er det slik at den andre parten også tar dette som en
selvfølge? Vi kan lett tenke oss at det kan føre til misforståelser. Samtidig kan
det å møte mennesker som tenker helt ulikt, være en spennende opplevelse,
som også gjør at vi ser andre sider av vår egen kultur som vi ikke har sett før.
26 27
E
Kim, 40 år, kommer fra Vietnam og har bodd i Norge i 20 år. Hun er helsefagarbeider
og arbeider på sykehjemmet, det trives hun svært godt med. Men,
Kim reagerer på hvordan etniske nordmenn behandler sine gamle. Hun er vant
med at eldre skal vises stor ærbødighet og respekt, og hun syns det er rart at
familiene til de gamle er så lite på besøk. For henne er storfamilien viktig, og
de yngre har forpliktelser og ansvar overfor familiens eldre. Kim har også stor
respekt for autoriteter, så hun har ikke sagt noe om dette til sjefen sin.
Imidlertid har hun snakket litt med kollegaene sine om dette, og det ser
ut som om de blir litt overrasket når hun sier det.

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
Hvis det ikke hadde
blitt tatt hensyn til
at Ellen-Marit har en
samisk og læstadiansk
tilhørighet, hvilke
konsekvenser kunne
det ha fått for
hennes helse?
Kultur er altså ikke noe som er medfødt, det er noe vi lærer av foreldre,
besteforeldre, oppvekstmiljøet vårt, skole og arbeid. Selv om vi overtar mye
fra generasjonene før oss, så er kultur noe som endrer seg hele tiden. Hva er
for eksempel norsk kultur? Betyr det å spise svineribbe eller pinnekjøtt på
julaften? Betyr det å by på kaffe eller te når man får besøk? I Norge har vi
mange ulike kulturer, og mange regionale tradisjoner.
E
Ellen-Marit er en samisk kvinne på 78 år og innlagt på medisinsk avdeling
ved det lokale sykehuset. Hun snakker en del norsk, men bruker samisk til
daglig. Hun har ikke vært innlagt på sykehus før, og er redd for å ikke bli forstått.
Men, hun hadde ikke behøvd å være urolig. Sykehuset skaffet en tolk
med en gang, og det var hun veldig glad for. Tolken forklarte henne blant
annet hva de mente med «lav blodprosent», det var et fremmed uttrykk
for henne. Ellen-Marit er også læstadianer. Det innebærer blant annet at hun
ikke skal klippe håret, og håret skal være oppsatt. Personalet er klar over det,
og de hjelper henne med å stelle håret og sette det opp på en måte som
Ellen-Marit ønsker.
Livssyn
Livssynet prøver å gi svar på ulike spørsmål om livet. Noen fi nner svar i
en religion, mens andre søker et livssyn. Noen har et aktivt forhold til sitt
livssyn i hverdagen, for andre har det mindre betydning. Felles for de fl este
livssyn og religioner er at de markerer store overganger i livet, som fødsel,
dannelse av samliv og død.
I Norge er de fl este mennesker (ca. 85 %) medlem av Den norske kirke. Den
nest største religionen er islam. Andre livssyn og religioner er for eksempel
Human-Etisk Forbund, Buddhistforbundet og Jehovas Vitner. Les mer i
læreboka for Vg1 eller fi nn oppdaterte tall på Internett.
Det kan være mange hensyn å ta i forhold til ulike livssyn, og som du må
være med på å legge til rette for. Dere som skal gi pleie og omsorg til pasienten,
må sette dere inn i pasientens ønsker og behov i tilknytning til det.
28 29
O
Hvis du har et annet
livssyn enn pasienten,
hvordan forholder du
deg til det?
livssyn = livssynet
vårt handler om
forholdet vårt til virkeligheten,
det synet
vi har på mennesket
og hvilke verdier vi
setter høyest. Livssyn
kan omfatte både
religiøse og ikkereligiøse
livssyn.
religion = livssyn
som er knyttet til
troen på at det
fi nnes høyere makter
eller guder
E
Arul er hindu og kommer fra Sri Lanka, og er innlagt på det lokale sykehuset.
Personalet har sørget for at det er en dusj i tilknytning til rommet hans. De
vet at han foretrekker å vaske seg i rennende vann, fordi stillestående vann
blir betraktet som uhygienisk for hinduer. Rituell renhet er også viktig for en
hindu. Han er vegetarianer, og selv om sykehuskjøkkenet lager vegetarkost, så
er personalet klar over at tilbudet er ganske kjedelig og ensformig. Kona har
tilbudt seg å ta med hjemmelaget mat til ham noen dager, for variasjonens
skyld, og det ser ut til å kunne være en god løsning. Arul er ikke så opptatt
av at maten må tilberedes av en person med riktig kastetilhørighet, men han
kjenner hinduer som legger vekt på det.

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
Per er ikke kristen,
men leser Fader Vår
sammen med Elvira.
Hvorfor?
E
Elvira er 94 år og bor på sykehjemmet. Hun er kristen og setter stor pris på
andaktene som holdes på sykehjemmet. I det siste har hun vært i dårlig form
og har ligget en del i sengen. Per er helsefagarbeider og kjenner Elvira godt.
Han vet at disse stundene er viktige for henne, men hun har ikke vært i form
til å delta på andaktene. Per snakker med Elvira, og de blir enige om at han ber
presten komme innom for en prat med Elvira en dag. Per er selv ikke kristen,
men han leser likevel Fader Vår sammen med Elvira når hun ønsker det.
Mange trossamfunn har en felles plattform. Se bare på «den gylne
regel» eller «gjensidighetsprinsippet»:
• «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem»
(kristendom, fra Matteusevangeliet 7, 12)
• «Ingen av dere er troende før han ønsker sin bror det han ønsker for seg
selv» (islam, fra Koranen, Sunna. 40 Ahadith av Al-Nawawi, 13)
• «Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg»
(humanistisk tradisjon, fra Human-Etisk Forbund)
Sosial status
Vi lever i et land hvor de aller færreste opplever store materielle mangler.
Likevel må vi erkjenne at vi har et lagdelt samfunn, hvor det er de som har best
økonomi, som også har best helse. Helse er altså ulikt fordelt i befolkningen.
Tidligere, for eksempel på 1700-tallet, var den materielle nøden stor i store
deler av befolkningen. Folk bodde trangt, hadde dårlige sanitære forhold,
manglet klær og mat, og hadde elendige arbeidsforhold. At helsen var dårlig
under slike forhold, er ikke rart. Det er imidlertid vanskeligere å forklare
den helseforskjellen vi ser i Norge i dag. Problemene er sammensatte og
krever mange ulike løsninger. I Stortingsmelding nr. 20 (2006–2007):
Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, blir følgende punkter
pekt ut som de viktigste for å uttrykke sosial status:
• Utdanning
• Yrke
• Inntekt
Hvis vi for eksempel deler hele befolkningen inn i grupper etter inntekt eller
utdanningsnivå, viser det at helsen i gruppene gradvis blir bedre i takt med
inntekt eller lengde på utdanningen.
Hva har disse
to eksemplene med
sosial status å gjøre?
Kan bosituasjonen
til Ole Furuvik og
Vesla Røst ha påvirket
helsen deres?
Det er mange måter å forklare sosial status på, og det er vel egentlig det
enkelte menneske som selv kan si noe om hvordan vedkommende opplever
sin sosiale status. Hvis noen for eksempel sier at det er «harry» å dra til
Sverige for å handle mat, så er det slett ikke sikkert at den som drar på en
slik handletur, har den samme oppfatningen. Hvem har da rett?
Bosted og hjem
Noen opplever for eksempel at bosted gir dem en høy sosial status, som det å
bo på vestkanten i en storby. Andre synes hjemmene representerer en livsstil.
Jorunn arbeider i hjemmesykepleien. I dag skal hun først hjem til Ole Furuvik
på 65 år. Han er minstepensjonist og alkoholiker, men har vært tørrlagt de
siste 15 årene. Han har familie i byen, men har lite kontakt med dem. Ole
bor i en liten blokkleilighet midt i byen. Leiligheten er grei nok, og Ole trives
bra med den. Jorunn syns den er litt upraktisk og mørk, badet er svært lite
og kaldt. Det er mange år siden leiligheten har vært malt eller gjort noe med.
Møblene er gamle og svært slitte.
Neste pasient Jorunn besøker, er Vesla Røst på 83 år. Hun bor i en stor leilighet
i byens beste strøk. Den er lys, luftig og lettstelt, og fl ygelet som står i et hjørne
av stuen, bruker Vesla nesten hver dag. Vesla trives godt der hun bor, men
kunne gjerne tenke seg å komme seg mer ut. Tidligere var hun mye på besøk
og fi kk en del besøk selv, men i det siste er det ikke blitt så mye av det. Hun
savner det. Familien bor i nærheten, og de kommer på besøk når de har tid.
30 31
E

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
«Bønder i byen». Hva
ligger i uttrykket?
I en Farrisreklame
er det sagt:
Verdens fi neste
maskineri går best på
naturlig mineralvann.
Diskuter hvilket
kroppssyn som kan
ligge til grunn for
denne reklamen.
Bevegelser og kropp
Det å høre til en bestemt gruppe, en sosial klasse, kan også påvirker måten
vi beveger kroppen på (for eksempel en bestemt type ganglag), måten vi
henvender oss til hverandre på, eller blikkene vi sender hverandre. En
gruppe med ungdommer kan ha en spesiell måte å bevege seg på, for
eksempel at de «sægger» buksen og går med en litt ”hengslete” holdning.
Syn på kropp
Det er mange ulike syn på kroppen. Pasientens oppfatning av egen kropp
påvirker selvbildet og helsen til pasienten. Hvordan en har sett på kroppen,
har vekslet gjennom tidene. Her er noen ulike perspektiver:
• Ifølge Platon (427–347 f.Kr.) var kropp og sjel atskilte deler.
• Den franske matematikeren og fi losofen René Decartes (1596–1650) skilte
skarpt mellom kropp og sjel, og så på kroppen som en slags mekanisk
maskin. Det betydde at deler av kroppen (et organ) gikk an å reparere,
uten å tenke på en sammenheng med sjelen.
• Filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) har fått en sentral plass når det
gjelder teorier om kroppen. Han er opptatt av at vi lever livet og uttrykker
oss gjennom kroppen. Et sentralt begrep hos ham er «Den levde kroppen».
Det innebærer at kroppen bærer på erfaringer vi har gjort oss, det vil si
at den tar med seg fortiden vår slik at vi har den med oss inn i framtidige
hendelser. Våre livserfaringer får altså en slags plass i kroppen vår. I en slik
tenkning skiller en ikke mellom kropp og sjel, det henger sammen.
Når du skal arbeide som helsefagarbeider, vil teorien om kroppen som helhet
være sentral. Du skal ikke bare gi pleie og omsorg i forhold til sykdommen,
men i forhold til hele mennesket, og høre etter om hvordan det enkelte individ
opplever sin situasjon. To pasienter som har samme diagnose, vil ikke oppleve
det likt. Det må du ta hensyn til når du skal utøve pleie og omsorg.
Kroppsidealer
Kroppen er en viktig del av oss, og vi uttrykker oss gjennom den. Det er
gjennom kroppen vi viser hvem vi er, eller hvem vi ønsker å være.
Det er mye som påvirker synet på kroppen vår, og media og reklame gir oss
mange impulser. Det er en mengde oppslag om kroppen, tips om hvordan vi
skal få idealkroppen, bli tynnere, mer sexy og lykkelig med en bestemt type
kropp. Plastisk kirurgi har også gjort det mulig å gjøre fl ere endringer på
kroppen. Hva er så en vakker kropp? Hva er skjønnhetsidealet?
«Kroppen er
på et vis blitt den
vestlige verdens store
oppussingsobjekt.»
(Engelsrud).
Hva legger du i
dette utsagnet?
Venus fra Willendorf er omtrent 11
cm høy fi gur som ble oppdaget under
en utgraving ved byen Willendorf i
Østerrike. Figuren er 22 000 til 24 000 år
gammel. Noen hevder at fi gurens formål
er uklart, mens andre mener at fi gurens
Syn på sykdom
Dersom pleier og pasient har ulikt syn på sykdom, kan det skape en del
problemer og misforståelser. Pasienten kan oppleve å møte et helsevesen
som ikke forstår, og som er ute av stand til å hjelpe på den måten han eller
hun forventer. Behandlingen kan i slike tilfeller være ubegripelig for pasienten,
og det kan bli vanskelig å hjelpe pasienten. Det er derfor viktig at du
som helsefagarbeider prøver å bli kjent med hvilket syn pasienten har på
sykdom, og hvordan han eller hun opplever sin situasjon.
Det fi ns ulike forklaringer på sykdom rundt omkring i verden, der noe er
knyttet til religion og troen på Guds allmakt. Dette gir et annet syn på skjebne,
og derav også forståelse av sykdom. Sykdom kan da forklares som en straff
fra Gud eller gudene. Andre ser på sykdom som et resultat av at noen vil
en vondt, mens andre igjen ser på sykdom som et tegn på at kroppen er i
ubalanse (for eksempel yin og yang). Noen tenker også at sykdom kan oppstå
på grunn av svart magi eller planetenes plassering i forhold til hverandre.
Her i Norge er det kanskje mer vanlig å skille mellom den tradisjonelle
skolemedisinske tilnærming til sykdom og den mer alternative måten å tenke
på. Den skolemedisinske forklaring stiller diagnoser ved hjelp av ting som kan
måles, som for eksempel kjemiske, muskulære og fysiske forandringer. Den
er også opptatt av kroppslige symptomer. Innenfor alternativ medisin er man
mer opptatt av å tenke på mennesket som en helhet. Man ser på kosthold og
livsstil, balanse med naturen og med seg selv, og ser på traumer og mental
tilstand. I de siste tiårene er også skolemedisinen åpen for denne tilnærmingen.
Noen leger og fysioterapeuter har utdanning innenfor begge felt.
32 33

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
O
symbol = gjenstand,
handling eller
liknende som betyr
noe bestemt. For
eksempel er en due
Er piercing et
symbol? I så fall på
hva? Kan du som
helsefagarbeider ha
piercing i ansiktet når
du er på jobb?
Den rosa sløyfen
brukes for å vise
solidaritet med dem
som rammes av
brystkreft.
Språk og symboler
For at vi skal kommunisere godt med hverandre, må vi forstå hverandre
verbalt og non-verbalt (kroppsspråket). Denne kommunikasjonen er helt
avgjørende for samspillet mellom deg og pasienten. Hvis vi ikke snakker
samme språk, eller ikke leser kroppsspråket til hverandre på samme måte,
kan det skape misforståelser.
Symboler
For å kunne forstå hverandre godt er det også viktig å ha «et felles system av
symboler». Det omfatter mer enn å forstå det verbale og nonverbale språket
til hverandre. Det omfatter mange av de symboler som vi omgir oss med, og
som sender ut ulike signaler. For eksempel å gå med et bestemt gult plastarmbånd,
viser at man støtter kreftsaken.
Hva som er symboler og hva symbolene betyr, henger sammen med vår
bakgrunn og kultur. For å kommunisere godt med hverandre vil det altså ha
stor betydning at alle parter har en felles forståelse av symbolene.
Verbal kommunikasjon
Når du skal snakke med noen som har et helt annet språk, kan det oppstå
misforståelser. Kanskje forstår dere hverandre litt, mye eller noe midtimellom.
Men som pleier må du vite hvor mye pasienten eller brukeren
Tenk etter og
fi nn en situasjon hvor
du og den du snakket
med, hadde ulik
forståelse av et ord.
Tok det lang tid
før dere oppdaget
det?
Hvordan blir
taushetsplikten
ivaretatt ved bruk av
tolketjeneste?
forstår av det du sier. Det kan også være slik at vedkommende forstår norsk
tilsynelatende bra, men likevel har problemer med å forstå enkelte begrep og
symboler. For eksempel, et ord som kan ha ulik betydning, er ordet «faste».
Når vi sier at noen skal faste på sykehus i Norge, er det stort sett fra midnatt.
I andre kulturer eller religioner kan faste bety noe annet, for eksempel at
man ikke spiser fra soloppgang til solnedgang.
34 35
E
Else er på vakt ved kirurgisk avdeling. Saima, en muslimsk kvinne på 63 år,
er innlagt og skal gjennomgå operasjon dagen etter. Saima har tidligere på
dagen fått informasjon om inngrepet, og beskjed om at hun skal faste fra
midnatt. Else har god tid og prater en del med Saima denne seinvakten.
Hun blir etter hvert klar over at selv om Saima snakker bra norsk, er det en
del ting hun ikke skjønner så godt, spesielt ord som har mange betydninger.
Hun snakker derfor ekstra godt med henne om hva det vil si å faste, slik at
hun er sikker på at Saima har skjønt det.
Bruk av tolk
Det er viktig å skaffe en kvalifi sert tolk. Det anbefales ikke å bruke familien
til pasienten eller brukeren. Et familiemedlem kan for eksempel ønske å
beskytte pasienten, og kan av den grunn ikke oversette alt som blir sagt.
Man skal heller ikke bruke barn som tolk.
Telefontolk kan i mange sammenhenger være nyttig, fordi det på mange
steder ikke er mulig å ha tilbud om tolk på veldig mange språk. I tillegg kan
det være mye lettere å ivareta anonymiteten til pasienten eller brukeren ved
telefontolking. Det kan imidlertid være situasjoner hvor det ikke er hensiktsmessig
å bruke telefontolk, for eksempel hvis pasienten eller brukeren
er veldig urolig og redd. Vi må også tenke på at det ikke er mulig å lese
kroppsspråket når vi bruker telefontolk.
Non-verbal kommunikasjon
Den non-verbale kommunikasjonen gir mye viktig informasjon, både bevisst
og ikke minst ubevisst. Og hvordan dette uttrykkes, kan variere mellom
ulike kulturer. For eksempel ansiktsuttrykket, her kan vi lese glede, sorg og
fortvilelse. I noen kulturer prøver man å kontrollere ansiktsuttrykket ved ulike
følelser, mens andre er mye friere i sin uttrykksform og mimikk. Øyekontakt
og hva blikket forteller, sier svært mye, og om man har øyekontakt lenge eller
over kort tid, varierer også fra kultur til kultur. For eksempel har ikke en person
fra Japan så mye øyekontakt med den han prater med, mens mennesker fra
Latin-Amerika holder blikket med den man snakker med, mye lenger.

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
Berøring er en sterk form for kontakt, og hva som er naturlig berøring
mellom mennesker, varierer mye. Hva som aksepteres av berøring av det
annet kjønn, kan også variere i ulike kulturer. (Les mer i kapittel 3.)
Hovedpunkter
• Respekt er helt grunnleggende når vi skal utøve pleie og omsorg. Vi skal
ha respekt for det enkelte menneskets liv og verdighet uavhengig av
utseende, kultur, livssyn og sosial status.
• Å ha respekt betyr ikke at du alltid skal være enig med pasienten, men
du skal likevel ha respekt for dem.
• Du skal også ha respekt for pasientens opplevelser og følelser, og selv
om han ikke er til stede, skal du vise pasienten respekt.
• Vi lever i et fl erkulturelt samfunn og må alltid forholde oss til mange ulike
verdier, kulturer, tradisjoner, livssyn og religioner. Når du skal arbeide
som helsefagarbeider, må du ta hensyn til dette på forskjellige vis.
• Sosial status kan uttrykkes på mange måter, for eksempel kan hjem og
bosted for noen si noe om sosial status, for andre kan måten å bevege
kroppen på si noe om dette.
• Det fi nnes ulike forståelser av kroppen, og det er mange ting som
påvirker denne forståelsen. Både vi, pasientene og brukeren har hver
vår oppfatning av kroppen, som sikkert ikke er like, og som påvirker
selvbildet og helsen vår.
• Hvis pasient og pleier har helt ulike syn på sykdom og behandling, kan
dette føre til misforståelser.
• Det er viktig å kartlegge om du og brukeren eller pasienten har et felles
språk og bruker de samme felles symbolene.
36 37
Kan jeg?
1 Hva betyr det å ha respekt for noen?
2 Må du være enig med noen for å ha respekt for dem?
3 Gi eksempler på hvordan du kan vise noen respekt i løpet av din skoledag.
4 Hva menes med at du skal ha respekt for andres følelser? Gi eksempler.
5 Kan du vise respekt for noen som ikke er til stede? Gi eksempler.
6 Forklar hvordan respekt og taushetsplikt henger sammen.
7 Hva betyr toleranse?
8 Forklar hva som ligger i begrepene:
• kultur og tradisjon • livssyn • sosial status
9 a Hva menes med kollektivisme?
b Hva menes med individualisme?
c Forklar hvorfor disse to retningene er en overordnet inndeling.
10 Hva er en verdi? Gi eksempler.
11 Gi eksempler på hvordan du som helsefagarbeider kan ta hensyn til
kultur, livssyn og sosial status når du gir pleie og omsorg.
12 Gjør rede for ulike syn på kroppen.
13 Hva legger du i begrepet kroppsideal?
14 Hva menes med at vi kan ha ulike syn på sykdom? Forklar.
15 Hva har symboler med helsefagarbeiderens hverdag å gjøre? Forklar.
16 Hva er viktig å tenke på når en bruker tolk?
17 Hva menes med telefontolk?
Oppgaver
1 Gi eksempler på ulike kulturer du har «vært innom» i løpet av de to siste
dagene. Hvordan vet du at det var ulike kulturer?
2 Fortell en medelev om en situasjon hvor du var tolerant.
Var det vanskelig?
3 Gå sammen i grupper på tre. Gå igjennom aviser og blader. Finn fram til
ulike symboler, klipp ut, lim dem på at ark og skriv under hva du legger i
det enkelte symbolet. Betyr symbolet det samme for alle i gruppen?
4 Les eksemplet om Lotte på side 24 en gang til. Drøft holdningen som
kom fram på rapporten. Tror dere det får konsekvenser for kvaliteten på
oppholdet pasienten får på sykehuset? Begrunn.

KAPITTEL 2 Flerkulturelt helsearbeid
WWW
O
5 Gå sammen to og to. Hver gruppe velger seg et livssyn eller religion som
de skal få mer kunnskap om:
• Få tak i relevant litteratur, og lag en presentasjon av livssynet eller
religionen.
• Ta også med hvilke hensyn dere bør ta som helsefagarbeidere, hvis
dere har pasienter eller brukere som tilhører det aktuelle livssynet.
• Presenter for medelever.
6 Les følgende utdrag:
«Derfor må vi også stille oss spørsmålet: Hvis jeg hører at et menneske er muslim,
hva vet jeg da om vedkommende? Svaret er: Fint lite. Akkurat like lite som når
vi får vite at en tilhører en annen kultur eller religion. Ingen er sin kultur, man
har sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Det vi tror vi vet om et menneske når vi
presenteres for en merkelapp, er intet annet enn våre egne fordommer.»
(Sitat fra boka «Islam i en moderne verden. Et essay om dialog» av Peter Normann Waage, Cappelen, 2004)
a Forklar hva du tror forfatteren mener.
b Drøft din forklaring med en medelev. Oppfatter dere sitatet likt?
c Gi eksempler på at «ingen er sin kultur, man har sin kulturelle og
religiøse bakgrunn».
d Hva tror du han mener med den siste setningen i sitatet?
7 Hvordan er nestekjærlighetsbudet utformet i ulike tros- og livssynstradisjoner?
8 Noen hevder at kroppen skal være et symbol på vellykkethet. Hvilke
signaler sender dette til alle som ikke er fornøyd med kroppen sin? Drøft.
9 Hva har kollektivisme og individualisme med arbeidet som helsefagarbeider
å gjøre? Føler du tilhørighet til noen av disse retningene?
Forklar og gi eksempler.
10 a Diskuter utsagnet: «Kosten og fellesskapet rundt maten har en
symbolsk betydning.» Hva betyr det i praksis?
b Har dette noen sammenheng med kultur? Forklar.
kultur, symboler, sosial status, livssyn
Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di?
Kapittel
3
FRA LÆREPLANEN
Empati
Mål med opplæringen er at eleven skal kunne
• drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale
problemer og fremme psykisk og somatisk helse
Adam forteller: «Jeg var i sjokk! Hiv-smittet! Legen sa jeg hadde blitt hiv-smittet!
Det var en forferdelig vanskelig situasjon, og jeg hadde mest lyst til å gi meg over.
Jeg kjente at dette nesten ikke var til å bære. Hva ville folk si? Hvordan skulle jeg
leve? Ville jeg dø snart? Jeg ble innlagt på sykehuset for utredning, og er ikke i tvil
om at det som gjorde at jeg ikke ga meg over til håpløsheten, var personalets
evne til empati. De kunne mye om diagnosen og snakket mye med meg. De lyttet
til meg og min opplevelse, og jeg følte jeg var i de beste hender. Det ga meg
trygghet og betydde uendelig mye for meg. Jeg er ikke i tvil om at deres evne til
empati var helsefremmende og hadde avgjørende betydning for meg.»
38 39