Microsoft Excel

More documents

Recommendations

Info

Microsoft Excel Sigma 2P 1 Om Excel Dette heftet omtaler dataprogrammet Microsoft Excel. Versjonen som er brukt Microsoft Office 2007, men forklaringene her burde passe til de fleste versjoner av Excel. Excel kan klare mange av oppgavene et digitalt verktøy i matematikk i skolen skal kunne, men hovedstyrken ligger for 2Ps del i statistikk. 2 Regning 2.1 Tallregning For at Excel skal tolke det du skriver som et regnestykke, må du starte med likhetstegn. Så taster du inn regnestykker omtrent som på en vanlig lommeregner, med «⋆» for gange og «/» for dele. Svaret får du når du trykker enter (linjeskift). 2.2 Potenser Programmet bruker cirkumflex (∧) for potenser. På noen datamaskiner må man taste et mellomrom etter «∧». Legg merke til at Excel tolker −1 2 som (−1) 2 = 1, mens de fleste vanlige lommeregnere tolker det som −(1 2 ) = −1. Vi må derfor passe spesielt godt på fortegn i utregninger og angi ønsket regnerekkefølge med parenteser. I utregningen 7·(−4 2 − 5 · (−3)) 2 må vi taste slik: 2.3 Standardform Når et tall har mer enn 10 sifre, skriver Excel tallet på standardform. Tierpotensen skrives med bokstaven «E». Eksempel: Tallet 1,3 · 10 29 skrives som «1,3E+29». Å taste inn tall på standardform gjøres ved å taste potensen inn på vanlig måte: Tallet 1,3 · 10 29 tastes inn som «1,3 ∗ 10 ∧ 29». Det går også an å bruke «E». Da taster du slik: «1,3E29». 4
Microsoft Excel Sigma 2P 2.4 n-terøtter Excel har ikke noen funksjon for n-terøtter. Du må taste dem inn som potenser i stedet. Da bruker vi at n a = a 1 n , altså for eksempel 4 20 = 20 1 4 . Dette taster vi inn med 20 ∧ (1/4) og får 2,11. 3 Funksjoner Program for regneark er lite egnet til å arbeide med funksjoner, som for eksempel å lage verditabell eller å tegne grafer. Vi anbefaler at du i stedet bruker et program som er laget for graftegning. 4 Arbeid med regneark Et regneark kan i mange situasjoner forenkle arbeidet i matematikken. For det første kan du dele opp inntasting og utregning, slik at det blir enklere å feilsøke enn om du regner med papir eller lommeregner. For det andre finnes det effektive metoder for å bygge opp regneark, slik at du sparer inntasting. Som eksempel på hvordan vi bygger opp et regneark, går vi her gjennom regnearket på side 44 i boka. Vi starter med å taste inn kolonneoverskriftene. Så markerer vi rad 1 og velger «Formater celler...» (ctrl–1). Der formaterer vi som tekst og velger «Bryt tekst». Da ser regnearket vårt slik ut: Vi skal taste inn stigende tall fra 1 til 6. Når det er såpass få tall, er det raskest å taste inn manuelt. Når det er mange, lønner det seg å få progammet til å gjøre det. Vi øver på det siste: Vi taster inn 1 og 2 i cellene A2 og A3. Deretter markerer vi de to cellene og flytter pekeren til nederste høyre hjørne av det markerte området. Da blir markøren til et svart kryss. Så tar vi tak i hjørnet og drar det ned til vi har fylt seks rader. 5
Page 1 and 2: Øgrim | Bakken | Pettersen | Skrin
Page 3: Microsoft Excel Sigma 2P Innledning
Page 7 and 8: Microsoft Excel Sigma 2P Neste kolo
Page 9 and 10: Microsoft Excel Sigma 2P - Tast inn
Page 11 and 12: Microsoft Excel Sigma 2P 9 Sprednin
Page 13: Microsoft Excel Sigma 2P Figuren vi

Microsoft Excel

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?