Naturvitenskap og naturfag - Gyldendal Norsk Forlag

3 kapittel 1
I et myrsamfunn er plantenes
produksjon større enn
nedbrytingen.
Vi kan si at plantene «graver sin egen grav» ved at de endrer
miljøforholdene slik at andre planter kan ta over.
Suksesjon etter skoghogst
Når en barskog hogges ned, er det en dramatisk endring av miljøet for
de organsimene som lever der. Mange klarer seg ikke og bukker under.
Dersom en hogstflate får ligge uforstyrret, kan suksesjonen som følger,
deles inn i disse suksesjonstrinnene:
Hogstflaten. Når trærne er borte, når mye mer lys fram til bunnen.
Blåbær og tyttebær er eksempler på planter som drar fordel av lyset, og
de vokser frodig de første årene etter hogsten. Selv om tømmeret er
fjernet, er stubber og store mengder kvister, bark og barnåler igjen. Det
er mye dødt organisk materiale, og mengden av nedbrytere er derfor
stor. Nedbryternes aktivitet fører til at mengden av næringsstoffer i
jorda øker. Etter 3–5 år domineres hogstflaten av hurtigvoksende,
næringskrevende planter som bringebær og geitrams. De skygger for
bærlyngen som gradvis taper terreng.
Løvkratt. Etter 10–15 år har løvkratt med bjørk, rogn, osp og selje tatt
over hogstflaten. Elg og rådyr beiter gjerne på de unge løvtrærne. De
unge løvtrærne bruker mye av næringen, og en del av næringen er blitt
vasket ut. De næringskrevende plantene som bringebær og geitrams
klarer seg ikke lenger.
Løv- og blandingsskog. Løvtrærne som vokser opp, gir etter hvert mer
skygge. Lyskrevende planter forsvinner. I denne fasen kan de første
bartrærne, furu eller gran, gjøre sitt inntog. Løvskogen utvikler seg
gradvis til blandingsskog.
Barskog. Utviklingen av furuskog eller granskog er den siste fasen i