Naturvitenskap og naturfag - Gyldendal Norsk Forlag

!
kapittel 1
utfOrdriNg
Lemengåten – fortsatt en gåte?
Hvorfor har vi ikke lemenår i fjellet hele tiden, hvorfor «krasjer» lemenbestanden med jevne mellomrom,
og hvorfor kommer de i noen år ned til lavlandet i store mengder? Dette er spørsmål folk har undret seg
over i lange tider. O. Nordgård ga i 1923 ut en artikkel med tittelen «Lemenår i Trøndelag», der han har
samlet lemenobservasjoner fra 1601 og fram til 1922. Her blir lemenår sett i sammenheng med regnfulle
somre og godt sildefiske. Flere observasjoner viste at disse fenomenene fant sted samtidig. Nordgård
konkluderer med at vandringer av både lemen og sild kan påvirkes av bestemte værforhold, og at saken
fortjente å bli nøye gransket. Enda eldre skrifter kan fortelle følgende: «År 1578 regnet i hele Bergens egn i
30–40 miles omkrets store, gule mus som når de falt i vannet svømmet i land. De gjorde stor skade på
gresset.»
I filmen «White Wilderness», en naturdokumentar fra 1958, skulle en vise at lemen begikk masseselvmord.
Filmteamet var i ødemarka i en evighet uten å finne noen selvmordslemen. De betalte derfor
lokale inuittbarn 25 cent for hvert lemen de kunne fange, og ved hjelp av aktiv redigering og andre
filmtriks fikk de et dusin lemen til å se ut som tusenvis som trengte seg på. Slik ble myten om selvmordslemen
dokumentert og en etablert sannhet.
I 2003 mente tyske og finske forskere at de hadde funnet svaret på lemengåten. De har studert lemen
på Grønland gjennom 15 somre og funnet ut at bestanden av røyskatt, som nesten utelukkende lever av
lemen, alltid økte i sykluser ett steg eller to etter lemen. Andre rovdyr (fjellrev, snøugle og rovmåke), som
bare spiser lemen når de er svært lett å få tak i, økte samtidig med at lemenbestanden økte. I lemenår
holdes bestanden av lemen i sjakk av disse rovdyrene, samtidig kommer en voksende bestand av
røyskatt etter i stort antall og sluker resten av lemenene.
Spørsmål 1
Hvilken av disse påstandene finner vi støtte for i arbeidet til de tyske og finske forskerne:
a Det er ingen sammenheng mellom værforholdene og lemenår.
b Rovdyr sørger for at antall lemen går kraftig tilbake etter et lemenår.
c I lemenår er det vanlig å se døde lemen på grunn av sviktende næringsgrunnlag.
Spørsmål 2
O. Nordgård avsluttet sin artikkel med: «De folkelige erfaringer er ofte til nytte for videnskaben.» Hva tror
du han mente med det?
a Det folk har sett, er observasjoner som det kan arbeides med i videre forskning.
b Folkelig erfaring er observasjoner som gjør forskerne overflødig.
c Vitenskapens oppgave er å bevise de folkelige erfaringene.