Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg

Recommendations

Info

Forurensede jordmasser kartlegges og håndteres i utbyggingssaker. Kommunen stiller krav om tiltak i utbyggingssaker, men har ikke planer for gjennomføring av tiltak utover det. Forurenset jord i barnehager og lekeplasser er kartlagt og utskifting av masser skal skje innen 2010. Kommunen foretar opprydding på gamle deponi. Forurensede masser i sjøen er en utfordring. De mest utsatte områdene er Indre havn, Bangarvågen, Galeivågen, Jadarholm og Hillevågsvatnet. SFT støtter kommuner som gjennomfører tiltak. Utslipp av svoveldioksyd og nitrogendioksyd til luft reduseres jevnlig. Vegtrafikken skaper størst problem både i forhold til luftforurensing og støy. Småpartikler fra asfalt på grunn av piggdekk er betydelig redusert. Ny forurensnings-forskrift om støy ble vedtatt i 2005. Den pålegger både kommunene og eier av støykilder å gjennomføre kartlegging. Kommunen har ikke fulgt opp forskriften. Gjeldende arealdel definerer friområder som skal skjermes aktivt mot støy. Kommunens ”Energi og miljøplan for kommunale bygg” vil resultere i tiltak for bedre inneklima. Erfaringene fra satsing hvor energi og inneklima sees i sammenheng er positive. Utfordringer 1. Redusere Byfjordens innhold av miljøgifter og tilfredsstille Mattilsynets kostholdskrav 2. Utarbeide mål og retningslinjer slik at jord og løsmasser sikrer god helse, sunn mat og hindrer spredning av miljøgifter. 3. Kartlegge antall støyutsatte områder i byen og sammen med Statens vegvesen utvikle en politikk med tilstrekkelige økonomiske ressurser til å gjennomføre en målrettet tiltaksplan. 4. Kartlegge klimaendringenes konsekvenser for forurensing. Utredningsbehov • Kartlegging og vurdering av strategier for å redusere utslipp av miljøgifter i indre havn. • Kartlegging av støynivåer og støyutsatte områder i Stavanger. Det resulterer i støysonekart som kan inngå i kommuneplanens arealdel og gi grunnlag for bestemmelser som oppfyller nasjonale for- skrifter. Øvrige tema inngår i kommunens pågående arbeid om energiløsninger og transport. Det er naturlig at utslipp av klimagasser blir integrert som en del av det nasjonale prosjekt Framtidens byer. Det nasjonale program NORADAPT vil gi mer kunnskaper om klimaendringer. 42 KLIMA OG ENERGI TILKNYTTET BYGG Stavanger kom tidlig i gang med vurdering av alternative energiløsninger og prinsipper for energiløsninger ved utbygging. Prinsipp for vannbåren varme til oppvarming og varmtvann er retningslinje i gjeldende kommuneplanen. Dette blir i hovedsak fulgt opp i alle nye utbyggingsområder og transformasjonsområder. Den nye Plan- og bygningsloven gir kommunen mulighet til å gjennomføre en slik politikk for all utbygging, også private. Energisparing har et stort potensiale i hele bysamfunnet, både i boliger og næringsbygg. Det bør utvikles nye grep som henter dette potensialet. Kommunen har også stort potensiale til energisparing i egne bygg og anlegg. Handlingsprogram med mål om etablering av styringssystem og energieffektivisering for eksisterende bygg er vedtatt. For nye bygg fokuseres det på materialer uten miljøgifter og bruk av regionale materialer foredling. Forbruk av vann må minimaliseres. Avløpsvann kan bli kilde til oppvarming og overløpsvann kan brukes til vanning og andre formål. Med økte nedbørsmengder og mer ekstremnedbør bør avrenning forsinkes. Vegetasjons-/grastak og fordrøyningsbasseng i parker, gårder og uterom er blant tiltak som bør utredes og vurderes. Utfordringer 1. Evaluering av Norwegian Wood og andre prosjekter må brukes til å utvikle en politikk for lavenergi- eller passivenergihus og kommunal standard må vurderes. Retningslinjer/ bestemmelser bør inn i plansystemet slik at utbygger må innarbeide miljø- og klimahensyn sammen med livssyklusbetraktninger og klimagassregn- skap før beslutninger tas. 2. Innarbeide retningslinjer for bygg i kommune- plan og videreutvikle kvalitetskrav som ledd i reguleringsplan og/eller byggesak. 3. Teknologisk utvikling går fort. Samtidig skal byggene leve lenger og være mer robuste og fleksible. Eksempel kan være utvikling av bygg som lever i “energisymbiose” med framtidens transportmidler. Det bør være felles utviklings- tema for kommunen, næringsliv, UiS og IRIS. 4. Oppfylle målene i Energi og miljøplan for kommunale bygg og anlegg. Utredningsbehov Prinsipper for energiløsninger i forhold til passivenergihus og bruk av fjernvarme er tema i Fylkesdelplan for klima- og energi. Utredningsbehov avklares når den foreligger.
Det lages et notat som beskriver problemstillinger og mulighetsrom ang. ”energisymbiose” mellom bygg og bil. Det utredes konsekvenser av økt nedbør og ekstremnedbør for framtidens bygg og aktuelle tiltak. Fokus rettes på materialbruk, vannbehandling og bruk av vann, sammenfattet til ”økologisk byggeri”. Husbankens nye veileder søkes prøvd ut i Stavanger. REISEVANER Transport står for ca 65 % av CO2 utslippene i Stavanger. I tillegg kommer biltrafikkens ulemper med støy, arealforbruk og ulykker. Det har vært jobbet med tiltak for å redusere privatbilbruken gjennom mange år, men reisevanene er ikke endret. I tillegg til at det nå gjøres betydelig innsats for å bygge infrastruktur for miljøvennlig transport, trengs det tilbud som utfordrer bedrifter og den 43 enkelte innbygger til å gjøre noe med reisevanene. Det må utvikles et serviceorgan som bistår med dette, samt nye transporttilbud, verktøy og virkemidler som stimulerer og hjelper til å endre på reisevaner. I et slik opplegg inngår alle typer vurderinger, alt fra parkeringsrestriksjoner, til tilskudd til G/S, busskort, gode parkeringstilbud for syklister, dusjanlegg, m.m. Stavanger kommune blir en pilot for utvikling av verktøyet. Utredningsbehov Det utvikles verktøy for kartlegging av reisevaner og utvikling av reisevanepolicy i bedrifter. Det lages opplegg for etablering av mobilitetskontor i regionen som tilbyr veiledning til bedrifter og organisasjoner. Egentransport i Stavanger kommune må gjennomgås for å vurdere tiltak som oppmuntrer ansatte til å reise miljøvennlig til/fra jobb og i arbeidstiden. KLIMATILPASSING Klimaendringer er i ferd med å skje, og det får konsekvenser for natur, mennesker og samfunnsliv. Stavanger kommune deltar i et nasjonalt prosjekt om klimatilpassing, NORADAPT, finansiert av staten, men drevet av forskningsinstitusjonene CICERO, Vestlandsforsking, Høyskolen i Lillehammer/ Østlandsforskning og Meteorologisk institutt. Prosjektet skal analysere hvordan klimaendringer kan påvirke kommuner, og hvordan kommunene kan tilpasse seg endringene. En skal også få fram hvilke forhold som legge til rette for eller hindre tilpasningsprosesser i kommunene. I planarbeidet skal følgende tema fokuseres: 1. Bebyggelse og infrastruktur i forhold til havets stigning og springflo, ekstremnedbør, sterk vind, fuktighet, skred og flom. 2. Hvilke konsekvenser klimaendringene har i forhold til endring i biologisk mangfold og nye arter. 3. Hvilke konsekvenser klimaendringene får for flyktninger i verden, Europa og Norge. (Forskerne anmerker at dette er et krevende tema, men det tas med for å belyse mulige problemstillinger i framtida). Nødvendige utredninger hentes fra NORADAPTprosjektet.
Page 1: STAVANGER KOMMUNE Stavanger kommune
Page 5: FORORD Bystyret skal vurdere kommun
Page 9: INNLEDNING FORMÅL MED REVISJONEN H
Page 12 and 13: ! " #$$ % & % % ' ( ) * + * , - . %
Page 15 and 16: BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER ERFARING
Page 19 and 20: VISJON, VERDIER OG MÅL VISJON OG V
Page 23 and 24: SAMFUNNSDELEN Sitat fra Plan og byg
Page 25 and 26: Kultur Den nye kulturloven slår fa
Page 28: Kommunens verdifundament beskriver
Page 32 and 33: Storbyenes rolle i forhold til regi
Page 35 and 36: AREALDELEN Arealdelen inngår i kom
Page 37 and 38: for nye byggeområder til boliger o
Page 39: LNF OMRÅDER OG FRILUFTSLIV Turomr
Page 44 and 45: OPPSUMMERING # ! " Forklaring til f
Page 46 and 47: VEDLEGG OVERSIKT OVER GJELDENDE PLA

Stavanger kommune - Medvirkningsopplegg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?