Untitled

Nettopp som jeg skulle skrå over Baron
von Storkendorfs plass, rente j eg, forsynemeg,
like på kontorets kvinnelige bokholder,
frflkm Bbm. Hva hun egentlig
gjorde ute på dette tidspunktet, var neimen
ikke så liketil. å skjmrnne, sånn med
det samme.
@Kjære £ok, er det Dem, hem Sakkariassen?$
utbrart hun og ble flammende
rad.
da. Og . . . Dem, fraken bl arme,^
svarte jeg og fikk samme kuløren.
. Wen hva ser jeg!# ropte hun, idet hun
dirret interessert bort på Rosa, som lå
trygt i armen min og glodde fram for seg
med store ieryne.
#En fie kattunge,* bemerkte jeg en
smule forvirret. deg skal gå og drukne
den.#
#Hva er det De sier - skal De. . . .i,
da, absolutt,, avbrart jeg. #Den er
dmrdssjuk, ser De, og jo Ienger tid det går
fm jeg rekker fram til sjarm, jo mer seigpines
dm.9
#De er vittig, herr Sakkariassen,a sa
fr~rken B b e alvorlig. deg er aldeles
overbevist om at Bamse ikke er mer dsdssjuk
enn De og jeg. Men det var jo ordentlig
heldig at De fant deh, så jeg slipper å
g& lenge^ her og leite. . . . . i9