Untitled

66 1
fonen utenfor. Stuepika var straks på
pletten: @Vær så god!# Like etter sa hun:
sEt oyeblikk!, og Ia mikrofonen fra seg på I
kurvbordet. l: salongdnrra traff hun frua:
j
runnskyld, det er sjukebud til doktoren. . .o
Frua avbrat med et megetsigende *hyss#
>,
idet hun samtidig satte venstre pekefingeren
foran munnen sin: eDe skal bare
si at doktoren for veblikket er ute, og
hvis. . .r>
Lenger rakk hun ikke farr juleniwca
kom farende ut av kottet med maska i
hånda.
@Hva var det jeg syntes du sa?i, spurte
han nesten streng i målet.
hun kvakk til med det samme, men
gikk hurtig bort og tok mannen varhg i
armen: rDet er sjukebud til deg, men så
vil jeg vi skal si, du ikke er heime. . .B
#Hva for noe?#
#Kjære Kåre!# Grepet om armen ble
sterkere. #Kan vi ikke for en eneste gangs
skyld bruke denne lille nedlagna, - det vil
da ikke vere noen synd i et tilfeile som
dette.. . .B
eTnrv!~ brummet doktoren. #Jeg må da
i det minste vite hva saka gje1der.s
eSå kan du vel la meg ta telefonen?,
Stemmen bennes var n& så barmfallende,
at den kunne mre en stein. ~Skisnner du
I !
I