05.09.2013 Views

Untitled

Untitled

Untitled

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

stimet på dem i stum forferdelse. Herre-<br />

gud, for et syn på sjslve julekvelden!<br />

Men mannspersonene lot, som rimelig<br />

kan være, ikke til å sette symerfig pris<br />

på det blennende lyeet, sa legen klokelig<br />

slukte det og steig ut av vogna.<br />

Hus nummer 57 var - i forhold til de<br />

omkringkgende våninger - temmelig<br />

stort, men jammerlig forfallent. Gjennom<br />

den breie gatedma kom han insi i en mrk<br />

gang, der en kvalm, innestengt luft slo<br />

ham i mmrte. Ut fra et kjskken trengte et<br />

svakt lysskjær, som gjorde det mulig for<br />

ham å orientere seg en smule.<br />

Han gikk bort til kjskkendara. Ikke<br />

et menneske å se. Men det var levende<br />

vesener et steds, for han horte barne-<br />

sang: Her kommer dine arme små,<br />

å, Jesus, i din stall & g&.<br />

Opplys enhver i sjel og a h ,<br />

å finne veien til deg inn!. . .<br />

SeUmann kunne - som leger flest -<br />

ikke sies å vaere sentimental, - men det<br />

slo ham straks, at disse bamermrstene, som<br />

priste julen i denne fattige rsnna, ikke var<br />

aå jublende livsglade som de han kjente<br />

fra sin egen h&. Kannhende fordi her<br />

å en slap uforklarlig tragisk vemod bak.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!