You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
stimet på dem i stum forferdelse. Herre-<br />
gud, for et syn på sjslve julekvelden!<br />
Men mannspersonene lot, som rimelig<br />
kan være, ikke til å sette symerfig pris<br />
på det blennende lyeet, sa legen klokelig<br />
slukte det og steig ut av vogna.<br />
Hus nummer 57 var - i forhold til de<br />
omkringkgende våninger - temmelig<br />
stort, men jammerlig forfallent. Gjennom<br />
den breie gatedma kom han insi i en mrk<br />
gang, der en kvalm, innestengt luft slo<br />
ham i mmrte. Ut fra et kjskken trengte et<br />
svakt lysskjær, som gjorde det mulig for<br />
ham å orientere seg en smule.<br />
Han gikk bort til kjskkendara. Ikke<br />
et menneske å se. Men det var levende<br />
vesener et steds, for han horte barne-<br />
sang: Her kommer dine arme små,<br />
å, Jesus, i din stall & g&.<br />
Opplys enhver i sjel og a h ,<br />
å finne veien til deg inn!. . .<br />
SeUmann kunne - som leger flest -<br />
ikke sies å vaere sentimental, - men det<br />
slo ham straks, at disse bamermrstene, som<br />
priste julen i denne fattige rsnna, ikke var<br />
aå jublende livsglade som de han kjente<br />
fra sin egen h&. Kannhende fordi her<br />
å en slap uforklarlig tragisk vemod bak.